Tomtefesteloven må endres

- Tomtefesteloven er en ganske politisert lov. Det gikk fire år med nye diskusjoner fra dagens lov var vedtatt til den trådte i kraft. Det er sterke følelser og krefter inne her som gjør at dette kan bli en tung prosess politisk, sier advokat Erling Høyte til DN.no.

Stortinget vedtok i 2004 endringer i loven som ga tomtefestere, de som leier tomten, rett til å forlenge festekontraktene uten at festeavgiften økes, jf. tomtefesteloven § 33. Paragrafen skal beskytte fester som ikke har råd til å løse inn festet etter tomtefestelovens 37. Fester kan i mange tilfeller kreve innløsning for 25 ganger festavgiften, eller 40 prosent av råtomtverdien på innløsningstidspunktet.
I 2007 gikk seks grunneiere til sak mot den norske stat. De mente at tomtefestelovens § 33 var i strid med vernet av eiendomsrett. Da de ikke fikk medhold i Høyesterett, ble saken anket til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Der fikk de medhold, og anken fra den norske regjering ikke tillates fremmet for det såkalte Storkammeret i Strasbourg.

Tomtefesterforbundet har siden dommen ble kjent fryktet at boligeiere kan bli nødt til å selge eiendommene som følge av en kraftig økning i den årlige festeavgiften. I dag er det omlag 350.000 tomtefesteavtaler i Norge - og mange venter på et svar på hva som skjer med kontraktene deres videre.

- Saken er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Dette er et komplekst rettsområde som krever grundige vurderinger og det er for tidlig å si noe om hvilke løsninger man ser for seg, skriver departementets kommunikasjonsrådgiver Marit Hofsmarken Haugen i en e-post til DN.no.

Kilde: DN.no