Riksantikvaren skal utrede Høyblokka

Før terroranslaget 22. juli 2011 samarbeidet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med Statsbygg og Riksantikvaren om en verneplan for Regjeringskvartalet. Her skulle blant annet Høyblokka og Y-blokken fredes med alle betongutsmykningene. Forsvinner Høyblokka og Y-blokken, forsvinner også de viktigste avtrykkene fra etterkrigstidens velferdssamfunn. "Konseptvalgsutredning for fremtidig regjeringskvartal", som ble lagt frem 27. juni i år står seg svært dårlig som beslutningsgrunnlag for Høyblokka og Y-blokkens skjebne. 

Et omforent forslag til vern og fredning av Regjeringskvartalet var klart i juni 2011. Den videre behandlingen ble utsatt etter bombeangrepet 22. juli 2011.Høyblokken verneverdi og symbolverdi er ikke mindre i dag. 

”Konseptvalgsutredning for fremtidig regjeringskvartal” ble lagt frem av en konsulentgruppe bestående av Metier, Opak og LPO arkitekter. Vurdering av kulturminneverdier og verneverdi var ikke i mandatet til utvalget, men de har allikevel gjort en enkel vernevurdering. Den mangler en klar analyse og drøfting av de kulturhistoriske forholdene, både i historisk, arkitektonisk og kunstnerisk perspektiv. Riksantikvaren er grunnleggende uenig i en slik tilnærming til spørsmålet og vil understreke at en vurdering av verneverdier i Regjeringskvartalet nettopp er et faglig spørsmål.

I konseptvalgsutredningen foreslår man å bevare kunsten fra Høyblokka, ved å flytte den. Riksantikvaren ser ikke denne løsningen som noe reelt alternativ. Kunstens uttrykk henger uløselig sammen med plasseringen i bygningen og materialbruken. Opplevelsen av kunsten vil på ingen måte bli den samme om den skulle flyttes ut.

Konseptvalgsutredningen anbefaler å rive Høyblokka og Y-blokken på bakgrunn av et regnestykke utvalget selv innrømmer at det hefter stor usikkerhet ved. I utredningen forutsettes det at nye og/eller gjenbrukte bygg oppfyller relevante miljøkrav. Både norske og europeiske energidirektiv gir adgang til å lempe på disse kravene for å sikre historiske verdier. Det nevnes ikke i rapporten.

Andre eksempler på modernisering av tilsvarende betongbygg fra samme periode, har vist seg lønnsomme. Aspelin Ramms rehabilitering av Viksjøs bygg «Standard Telefon- og kabelfabrikk» fra 1968 er et utmerket eksempel. Bygget på Økern i Oslo er nå det moderne Hotel 33.

Riksantikvaren ønsker at Høyblokka og Y-blokken også i fremtiden skal utgjøre en viktig del av hovedstadens og Norges identitet. Derfor ønsker vi å lage en supplerende utredning, som tar hensyn til Regjeringskvartalets kulturhistoriske verdier. Vi vil sørge for innspill fra fagmiljøer innen arkitektur, kunst og historie. Vi vil gjøre vårt ytterste for at en fremtidig avgjørelse om Regjeringskvartalet ikke kan overse etterkrigstidens viktigste bygningsmiljø i Norge.

Kilde: Aftenposten