Det begynte en dag da mamma Herdis Sletmo leste fra den danske barneboka «Lille kunsthistorie for børn og barnlige sjæle». Historien kom til Picasso, som sa at ethvert barn er en kunstner.
Da han var barn, tegnet Picasso bedre enn de fleste voksne kunstnere. Men da han ble voksen, tegnet han som et barn.
Han utviklet sin barnlige stil og lærte nye ting. Dette var så spennende at Sophie ba sin mamma lese teksten flere ganger. Da hun ble fortalt at vi har et kunstverk av Picasso på en bygning midt i Oslo, ville hun straks inn til byen for å se selv.
Moren forklarte at da måtte de skynde seg, for noen har bestemt at bygningen skal rives. «Men JEG har jo ikke sett den!» utbrøt Sophie indignert.
Selveste Picasso, midt iblant oss
De tok båten inn til hovedstaden og gikk til Regjeringskvartalet. Der beundret de «Fiskerne», der tre menn trekker et garn med sprelske fisker under en munter sol. «Barnetegningen» til den verdensberømte mannen, gitt som gave til det norske folk.
Jenta likte tegningen så godt at de stadig må gjenta seansen når de er i Oslo. Hun synes det er veldig gøy å ha noe i byen som er laget av en så berømt kunstner. Kanskje føler hun magien ved å stå foran noe betydningsfullt. Kanskje aner hun at opplevelsen er sjelden, og at hun kan miste den.
Kilde: Aftenposten
Urban planning and the long legacy of brutalism
-
Readers respond to Simon Jenkins’ analysis of shifting architectural trends
Simon Jenkins provides a timely account of how, from the 1960s onwards,
plan...
Legg inn en kommentar