Antibiotikabruk i landbruket

For tiden settes antibiotikabruken i landbruket i sammenheng med antibiotikaresistente sykdommer, som av noen knyttes til høyere dødelighet ved koronavirussykdommen covid-19.

Norge bruker relativt lite antibiotika til matproduksjon, noe vi skal være glade for. Kanskje kommer det også noe godt ut av dette - det er i alle fall lov å håpe på et mer dyrevennlig landbruk og ditto fiskebruk, samt at en også i utlandet reduserer bruken av vekstfremmende antibiotika.

Allerede på 1940-tallet viste studier i USA at det var mulig å halvere tiden kyllinger brukte på å vokse seg store – hvis de fikk lave doser antibiotika i maten. Da jobber bakteriene i dyretarmen mer effektivt. Siden den gang har enorme mengder antibiotika blitt brukt for at okser, griser og kyllinger skal utnytte foret bedre, vokse raskere og gi økt fortjeneste.

Noe å huske på i diskusjonen omkring priser på mat, og dette er noe av grunnen til kjøttforbruket faktisk må ned for å hindre den alarmerende spredningen av resistente bakterier, sier Ernst Kristian Rødland i et intervju med forskningsmagasinet Apollon.

Årlige rapporter fra European Medicines Agency over antibiotikaforbruket i europeiske land viser gang på gang at Norge er blant landene som bruker minst antibiotika i husdyrproduksjonen.

Oppdrettsfisk utgjør imidlertid en stor andel av den norske matproduksjonen. Ifølge SSBs akvakulturstatistikk 1,3 milliner tonn norsk matfisk i 2017. Til sammenligning ble til sammen 351.287 tonn kjøtt fra landbruket godkjent for slakt til menneskemat samme år, ifølge SSB. Oppdrettsnæringen bruker små mengder antimikrobielle midler. Ifølge rapporten NORM-VET 2018 var mengden slike stoffer per kilo oppdrettsfisk på 0,48 mg.

Dette er idealet, men dessverre et godt stykke fra hvordan de fleste kyllinger vokser opp.

Foto: fabe-lau 

Siden det produseres så mye fisk tilsier dette at bruken av antimikrobielle stoffer i det norske landbruket er høyere enn det som fremgår av de totale tallene. Dersom man kun ser på storfe, svin, kylling, sau, geit og fjørfe, ble det brukt 7,7 mg slike stoffer per kg dyr, ifølge NORM-VET-rapporten.

– Antibiotikabruken er svært mye lavere i Norge enn i de fleste andre europeiske land, sier professor Gunnar Skov Simonsen i en artikkel fra Bioteknologirådet, som leder Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM). Allikevel øker antibiotikabruken og resistensproblemene også i Norge. Økende turisme og matimport gjør at det er vanskelig å holde resistente bakterier ute av landet. Det er allikevel viktig å beholde den restriktive nasjonale antibiotikapolitikken.

– Selv i en globalisert verden har lokale tiltak stor effekt, påpeker Skov Simonsen. Han viser til at antallet tilfeller av MRSA-bakterier i Norge fortsatt bare er en brøkdel av i Sør-Europa.

Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens
Regjeringen lanserte en nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015-2020) i 2015. Målet med strategien er å redusere antibiotikabruken, opprettholde et riktig antibiotikabruk til dyr og mennesker, øke kunnskapen på feltet og at Norge skal være en internasjonal pådriver i kampen mot antibiotikaresistens

Handlingsplan mot antibiotikaresistens
I 2016 ble det utarbeidet en handlingsplan mot antibiotikaresistens innenfor landbruket som vektlegger seks sektorspesifikke hovedmål for landbruks- og matsektoren, og viktige tiltak under disse målene. Hvert halvår oppdateres status for arbeidet med handlingsplanen.
Les mer om dette i denne artikkelen fra Faktisk.no