Strid om tak i Hemsedal

Hemsedal kommunes krav til tradisjonell byggeskikk - nærmere bestemt saltak - kan sammenlignes med å kreve at turistene ifører seg vadmel og treski, ifølge arkitekt Henriette Salvesen til Dagens Næringsliv. Hun tar til orde for at norske fjellkommuner i større grad må tillate samtidsarkitektur i fjellet.

Hennes poeng er at takform bør være underordnet såfremt en hytte er godt terrengtilpasset og vegetasjonen er bevart. Hun ser på sin egen sak som prinsipelt viktig, og mener den er av arktitektfaglig og nasjonal interesse.

- Det er av nasjonal interesse at vi også på fjellet kan få lov til å bedrive samtidsarkitektur. Man får lov ved sjøen, eksempelvis de flotte hyttene til Lund Hagem. Det er en rekke flotte eksempler som tar stedets kvaliteter på alvor. Med dagens teknikker, tilgjengelige glasstørrelser er arkitekturen litt annerledes en den kunne være i gamle dager, sier Salvesen.

Kommentarene til artikkelen i Dagens Næringsliv er også interessante, ikke minst fordi mitt generelle inntrykk er at arkitekter i langt større grad risikerer å bli "fanget" av byggherrens økonomiske avveininger snarere enn det motsatte. Det ser ikke ut til å være DNs leseres mening :

Det er forståelig at kommunene prøver å ta vare på stedets egenart. Vi ser hvordan det gikk med norske bygder på 50- 60 og 70-tallet da det ble bygget "samtidsarkitektur". Disse bygdene er nå skamfulle over arkitekturen og bruker store ressurser på å "dekke over" dette med mere tradisjonell arkitektur.
----
Manipulatoriske arkitekter får byggherrer til å gi etter for påvirkning. Særlig gjelder dette for offentlige bygg, hvor "byggherren" ikke er konge, men ryggradløse og lettpåvirkelige kommiteer.
----
Tilfeldige arkitektoniske innfall forsøpler landskapet. Ingenting er så foreldet i morgen som det som er moderne idag!
----
Salvesen har helt rett. Hemsedal er i ferd med å utvikle seg til en fullskala orgie i vadmel, nikkers, og alt som er gammeldags. De lokale politikerne lever med et fast blikk rettet mot fortiden, og ser ikke muligheten i det nye. Hvorfor har vi ikke et feriested u Norge som alpine Vals i Sveits? Der har samtidsarkitektur trukket tusenvis av turister hele året, og da ikke bare i påsken.
----
Hva er pent med ubehandlet forskalet betong i yttervegg? Hva er flott og nyskapende med rektangulære kasser? Legg jord over og beplant, eller bygg det inn i en kasse med saltak så det dekker råbetongen. Smakløst, ikke utfordrende, uferdig, ikke kunstnerisk. Dårlig arkitekthåndtverk!

Nå skal det sies at div.A så absolutt kan tegne saltak, om enn av det litt mindre markante slaget. det er hytten tegnet for Jebsen på Kvitfjell i alle fall et eksempel på. Dette har jo også sine praktiske sider, flate tak i snøsmeltinga med vekslende varme og kuldegrader er jo ikke akkurat en ideell kombinasjon med flate tak.



dn.no - Kriger om hyttetak i Hemsedal

Oppdatering 28.09.06:
I Arkitekturnytt skriver Bente Sand blant annet dette:

Strengt tatt er vel alt som til en-hver tid bygges, samtidsarkitektur, uansett hvilken form det måtte anta. Retrobyggeri og hermende referanser til tidligere tiders byggeløsninger sier også sitt om vår kulturelle nåtilstand. Men det er ikke vanskelig å være enig med Salvesen i at absolutte saltakskrav oppleves som meningsløse. Og bedre ville det ikke vært om det var omvendt, at alle måtte bygge flatt.

Det sentrale poenget er at dersom politikere og planmyndigheter tror de kan sikre gode løsninger på dagens hyttefelt-utbygginger gjennom å stille detaljerte utformingskrav til det enkelte bygg, så tar de feil. Det er forståelig at det er fristende å gripe til kjente formbilder når utbyggingspresset er stort og landskapet endres raskt, men det hjelper lite. En trenger ikke dra lenger enn til Salvesens nabotomt for å skjønne det.

Der har Stormoen Invest og eier Einar Hagen oppført en forskriftsmessig saltakshytte, men rensket samtidig tomten for opprinnelig vegetasjon og etterlot seg en meget ureglementær utfylling, så ille at den utløste et uanmeldt inspeksjonstilsyn i oktober 2005.