Det må bli slutt på subsidier av energi til produksjon av kryptovaluta

Design: Lynn Tucker, Graphic art: Astrid Erasmuson

Dagens næringsliv har hatt flere artikler som trekker frem det triste faktum at selskaper som utvinner kryptovaluta ved hjelp av gigantiske datasentre får betydelige statlige subsidier over skatteseddelen. Avisen har blant annet intervjuet Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj  som reagerer sterkt på opplysninger om at det norske datasenterselskapet Kryptovault skal bygge anlegg i Glomfjord og Sauda for produksjon av bitcoin. Bare dette selskapet vi til sammen kunne trekke like mye strøm som hele Stavanger.

Hvorfor dette er et problem som treffer Obos-sjefen? Jo, han poeng er at "blir nærmest umulig å argumentere for energisparing på andre områder i samfunnet, samtidig som det brennes av tusenvis av megawatt på kryptovalutaer med tvilsom miljøgevinst."

Journalist Arne O. Holm skriver i High North News som dette undelige fenomenet. Holm spisser problemstillingen under overskriften: "Skal narkopenger løfte Nord-Norge inn i framtida?" Nå skal ikke nødvendigvis de som fremstiller kryptovaluta lastes for hva dette senere kan brukes til, men det virker uansett tullete å subsidiere denne virksomheten.

Holm linker til en rekke forhold som gir grunn til bekymring:

• I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim fram utstrakt bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet. 
• Finanstilsynet advarer forbrukere mot å kjøpe kryptovaluta.
• Bitcoin kan rasere velferdsstaten, skrev Finans Norge for et knapt år siden.
• Beregninger viser at strømforbruket ved å grave fram denne valutaen, i løpet av halvannet år spås å ville overstige hele det amerikanske strømforbruket.
• I Norge er kryptomining definert som kraftkrevende industri, og derfor fritatt for elavgift i Norge. Staten subsidierer med andre ord virksomheten, mens regninga veltes over på oss forbrukere.

Jeg forstår problemet. Det er ikke åpenbart logisk at papirindustri eller smelteverk skal ha fritak eller redusert elavgift og ikke datasentre. Det kan videre bli vanskelig å skille en type datasenter, som f eks tar vare på eposten din, bildene dine, videoer  etc, eller foretar transaksjoner for en bank, gjør stordataanalyser for forskning, osv. Men dette er kanskje nettopp kjernen. Det gir egentlig lite mening å legge datasentre til fjerntliggende deler av Norge. Hvorfor? Fordi vi ikke har noe fornuftig å bruke overskuddsvarmen til. Det meste av energien som datasentre bruker ender opp som varme. Danskene har sett på dette og kommet til at i 2040 kan halvparten av det danske varmebehovet kan dekkes av overskuddsvarme fra datasentre. Datasentrene legges i dag på steder som Glomfjord fordi det her er tilgang til elektrisitet samtidig som en kan kjøle med vann. Det er kanskje bedre enn om all kjølingen også ble gjort ved hjelp av elektrisitet, men er like fullt en sløsing med energi.

Dette betyr at en bør bygge datasentre på steder der disse kan knyttes til fjernvarmeanlegg eller ulike former for industriell utnytting av spillvarmen. Heldigvis finnes det eksempler også i Norge.

I et bærekraftsperspektiv må gjenbruk av overskuddsvarme være en selvsagt forutsetning dersom et datasenter skal få fritak fra elavgiften. Det bør gjelde alle, men spesielt de som holder på med kryptovaluta.

Her burde det være mulig å komme frem til kontrollrutiner knyttet til hva datasenterene i hovedsak driver med og påfølgende differensierte avgifter.