 |
| Budskap som gir melk er en pilar i norsk landbruk, men såkalte ammekyr utgjør ca 1,5 prosent av matproduksjonen, målt i energi, men bidrar med hele 14 prosent av klimagassutslippene. Foto: Gilbert LE MOIGNE |
Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport, landbruk, oppvarming i bygg, avfall og bruk av fluorholdige gasser. Disse utslippene ikke er inkludert i EUs marked for handel med utslippskvoter.
Utredningen skal brukes som underlag for å utarbeide en plan for hvordan vi skal oppfylle Norges klimaforpliktelser i 2030 når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass. Gjennom denne avtalen får Norge et utslippsbudsjett for perioden 2021 – 2030 for ikke-kvotepliktig utslipp, samt et mål om større opptak enn utslipp i sektoren skog og arealbruk.
Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Enova, Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet og Norges vassdrag- og energidirektorat er bedt om å levere sin utredning innen den 15.desember 2019. Andre berørte etater vil involveres på sine områder
Oppdraget omfatter utslipp fra transport, jordbruk, avfall, oppvarming og fluorholdige utslipp fra produkter, samt noen utslippskilder fra industri og petroleum som ikke er dekket av kvotehandelssystemet i EU. Disse utslippskildene omfatter omtrent halvparten av Norges samlede utslipp. I tillegg skal også tiltak og virkemidler for skog og arealbruk inngå i utredningen. Dette er en viktig sektor for utslipp og opptak av klimagasser hvor Norge vil få en forpliktelse i den nye avtalen med EU.
Arbeidet med "Klimakur 2030" vil omfatte en oppdatering av eksisterende tiltak og en utredning av nye tiltak i alle sektorer. De totale utslippsreduksjonene skal summerer seg til minst 50 prosent slik at det utredes flere tiltak enn det som må til for å nå målet om 45 prosent reduksjon.
Arbeidet skal tydeliggjøre hva som gjør det vanskelig å oppnå utslippsreduksjoner gjennom en barriereanalyse. Det skal også gjennomføres en virkemiddelanalyses for å se på hvordan eksisterende virkemidler kan forsterkes eller videreutvikles, samt utrede nye virkemidler.
Statistisk sentralbyrå bes om å gjennomføre en makroøkonomisk analyse for å utrede de samlede kostnadene knyttet til 50 prosent utslippskutt.
Utredningen skal brukes som underlag for å utarbeide en plan for hvordan vi skal oppfylle Norges klimaforpliktelser i 2030 når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass. Gjennom denne avtalen får Norge et utslippsbudsjett for perioden 2021 – 2030 for ikke-kvotepliktig utslipp, samt et mål om større opptak enn utslipp i sektoren skog og arealbruk.
Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Enova, Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet og Norges vassdrag- og energidirektorat er bedt om å levere sin utredning innen den 15.desember 2019. Andre berørte etater vil involveres på sine områder
Oppdraget omfatter utslipp fra transport, jordbruk, avfall, oppvarming og fluorholdige utslipp fra produkter, samt noen utslippskilder fra industri og petroleum som ikke er dekket av kvotehandelssystemet i EU. Disse utslippskildene omfatter omtrent halvparten av Norges samlede utslipp. I tillegg skal også tiltak og virkemidler for skog og arealbruk inngå i utredningen. Dette er en viktig sektor for utslipp og opptak av klimagasser hvor Norge vil få en forpliktelse i den nye avtalen med EU.
Arbeidet med "Klimakur 2030" vil omfatte en oppdatering av eksisterende tiltak og en utredning av nye tiltak i alle sektorer. De totale utslippsreduksjonene skal summerer seg til minst 50 prosent slik at det utredes flere tiltak enn det som må til for å nå målet om 45 prosent reduksjon.
Arbeidet skal tydeliggjøre hva som gjør det vanskelig å oppnå utslippsreduksjoner gjennom en barriereanalyse. Det skal også gjennomføres en virkemiddelanalyses for å se på hvordan eksisterende virkemidler kan forsterkes eller videreutvikles, samt utrede nye virkemidler.
Statistisk sentralbyrå bes om å gjennomføre en makroøkonomisk analyse for å utrede de samlede kostnadene knyttet til 50 prosent utslippskutt.
Innlegg
Legg inn en kommentar