Viser innlegg med etiketten 3D-printing. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten 3D-printing. Vis alle innlegg

11 mars 2025

Foto: Team Circa House

Statsbygg har kåret vinneren av studentkonkurransen der nye design- og produksjonsmetoder skal testes ut under norske forhold. Nå er målet å sette opp «The Circa House» ved NTNU i Trondheim i løpet av året.

– Jeg er utrolig imponert! Vi fikk inn virkelig gjennomarbeidede og kreative forslag, som har overgått det vi på forhånd turte å håpe på. Studentene har på forbilledlig vis klart å overføre det de har lært i utdanningen inn i konkurransen som konkrete konsepter, sier Statsbyggs direktør for digitalisering og utvikling, Cathrine Mørch.

For en drøy måned siden inviterte hun sammen med digitaliseringsminister Karianne Tung til en unik idékonkurranse ved NTNU i Trondheim. Studentene fikk fritt designe et bygg som skal kunne brukes til studentformål.

13 forslag kom inn. En fagjury plukket ut tre finalister før en finaljury kåret vinneren: The Circa House, som er designet av Marita Førde, Ingrid Marie Moxnes Engelsen, Maksymilian Wisniowski og Marta Gaweł.

– Vinnerforslaget skilte seg ut med et spennende design, som fremhever 3D-printeres unike produksjonsegenskaper, og et konsept som tilrettelegger for studentaktiviteter i flere former, sier Mørch.

Store gevinster i designfasen
Forsknings- og utviklingsarbeid i Norge viser at nye design- og produksjonsmåter kan gi store reduksjoner i både materialbruk og CO2-utslipp, og også gjøre byggeprosjekter mer effektive.

– De aller største gevinstene kan vi hente ved å optimalisere design med bruk av ny teknologi i prosjekteringsfasen designfasen. Når dette designet sømløst kan flyte inn i ny produksjonsteknologi i byggefase, eliminerer vi flere manuelle steg, men samtidig utfordrer det vaner, standarder og kontraktstrukturer. Dette må vi forstå mer om, og nå gleder vi oss til den videre læringen i dette prosjektet. Det vil gi oss bedre forståelse av hva som kreves for virkelig å skalere potensialet av ny teknologi gjennom flere deler av verdikjeden, sier Mørch.

Lyser ut anbudskonkurranse i vår
Samtidig som konkurransen har pågått, har Statsbygg gjennomført markedsdialog.

– Her har vi fått bedre oversikt over selskapene, som har vært tidlig på ballen når det kommer til 3D-print i betong. Det er gledelig å se at det finnes flere leverandører enn vi trodde, både nasjonale og internasjonale. Blant annet har 3DConstruction i Larvik laget et «testhus», for å se hvordan deres eget utstyr og materialmiks fungerer, sier Terje Aasmoe Gulowsen, som leder prosjektet i egenskap av også å være prosjektleder for Statsbyggs utviklingskonsept ByggBOKS.

Statsbygg vil nå lyse ut anbudskonkurransen i løpet av våren. Den ferdige bygningen skal etter planen stå ferdig ved Statsarkivet bak Samfundet i Trondheim i løpet av året.

– Når bygget er ferdig, vil vi opprette et konsortium for forskning på det slik at alle involverte får innsikt i hvordan materialene presterer over tid.

Kilde: Statsbygg

"The Circa House" blir Norges første 3D-printede bygg

28 februar 2022

Additiv tilvirkning, også kjent som 3D-printing, har allerede skapt revolusjoner innen mote-, mat- og medisinsk industri. Brukt på riktig måte kan 3D-printing gjøre byggenæringen mer miljøvennlig og mer lønnsom, i tillegg kan man få bedre kvalitet på byggene.

Det er også spennende hvordan 3D-printing kan endre designprosessen og materialbruken.

Teknologier for additiv tilvirkning gjør det mulig å bygge konstruksjoner i utilgjengelige omgivelser, og man kan konstruere arkitektonisk spesielle bygninger med uregelmessige former og komplekse forbindelser. Men teknologien har først og fremst et fantastisk potensial til å skape bedre boliger for folk flest. Additiv tilvirkning gjør det nemlig mulig å skreddersy bygninger til lokalt klima og brukernes ønsker og behov, uten ekstra kostnader. Banebrytende teknologier som 3D-printing og robotisering vil imidlertid kreve ny kompetanse hos myndigheter og byggherrer, i prosjekteringsteamet, i fabrikkhallen og på byggeplassen.

3D-printede bygninger

Additiv produksjon, også kjent som 3D-printing, er en betegnelse på produksjonsmåter der man tilsetter materiale i flytende- eller pulverform til en printer som former materialet etter en digital 3D-modell. 

En rapport fra World Economic Forum (WEF) spår utbredt masseproduksjon av 3D-printede industrielle deler i løpet av det kommende tiåret. Rapporten med tittelen “An Additive Manufacturing Breakthrough: A How-to Guide for Scaling and Overcoming Key Challenges” retter seg mot ledende industriledere i produksjonsbedrifter og gir en realistisk forståelse av hva additiv produksjon kan levere i dag og hvorfor noen ser dette potensialet mens andre ikke gjør det.

Rapporten, som er utviklet i samarbeid med ETH Zürich og tre Fraunhofer-forskningsinstitutter (IGCV, IPT og IAPT), fremhever fire “beste praksiser” og tre eksempler fra virkeligheten for å vise hvordan man kan overvinne de viktigste nåværende utfordringene med additiv produksjon. 

En av de største akseleratorene for å ta i bruk additiv produksjonsteknologiene er samarbeid som kan hjelpe et selskap med å fylle kompetansehull eller mangel på ekspertferdigheter og kunnskap. WEF fremhever gjennom hele rapporten at partnerskap bør styrkes for å redusere kostnadene langs hele prosesskjeden. Et av målene med rapporten er å hjelpe toppledere i industrien med å inngå nye samarbeid og partnerskap ved å mobilisere det globale produksjonssamfunnet.

WEF oppfordrer virksomheter til å lage en strategi for additiv produksjon tidlig og tilpasse spesifikke implementeringsprosjekter med dette for øye samtidig som de støtter implementeringen for å lykkes.

For å komme til det punktet, undersøkte avisens forfattere tre spesifikke tilfeller som viser hvordan AM-utfordringer kan overvinnes. Eksemplene som er valgt avslører at nåværende nøkkelmulighetsdrivere kan finnes i den digitale prosesskjeden, i nye AM-materialer, i sertifiserte forsyningskjeder og anvendelsen av nye forretningsmodeller. For å vise hvordan den digitale tråden kan utnyttes til å forbedre AM-applikasjoner, valgte WEF en automatisert designplattform for 3D-printede ortoser utviklet av programvareutvikleren for 3D-printing Trinckle og helseselskapet Aqtor!

Rapporten diskuterer den fremtidige industrialiseringen av additiv produksjon i forhold til potensielle produksjons-scenarier, viktige muliggjørere og løsninger. En samlet analyse viser at et felles skritt mot industrialiseringen av AM-prosesskjeden er nødvendig for å fremme vedvarende og bærekraftig vekst i industrien. Rapporten setter også søkelyset på syv overordnede temaer i en oppfordring til handling, og tar for seg detaljerte uttalelser til interessenter i AM-økosystemet for å lette denne prosessen.

Les rapporten An Additive Manufacturing Breakthrough: A How-to Guide for Scaling and Overcoming Key Challenges (PDF).

Kilde: 3DPnorge

Spår 3D masseprinting innen 10 år

27 oktober 2019

DFAB House er bygget som et forsøk og en del av NEST (Next Evolution in Sustainable Building Technologies), i Dübendorf, utenfor Zurich.

DFAB House et bygget for å vise hva som er mulig innen høyteknologisk bygging. De benytter blant annet et lett og -isolerende aerogelmateriale i fasaden, som slipper gjennom naturlig lys og har en U-verdi på 0,165. Videre er det brukt en fleksibel glidestøpteknikk, som gjør det mulig å skreddersy betongsøyler i ulike formater. 

Datamaskiner har utformet en bølgeformet betongvegg som er plassbygd av multifunksjonsroboten In situ Fabricator. Videre er betongdekkene 3D-printet, noe som gjør at en kan optimalisere utformingen og redusere materialbruken til én tredjedel av et tradisjonelt betongdekke. 

Det omtrent 200 kvadratmeter store huset har kostet litt over 20 millioner norske kroner. Dette er imidlertid et pionerarbeid, og en forventer at kostnadene vil falle betydelig.

DFAB House – digital fabrikasjon av bygninger

11 juni 2018


Ifølge planene skal fem printede hus av betong stå ferdig innen utgangen av 2019 i en skog ved byen Eindhoven. Boligene skal leies ut, og spesielt det minste huset - en to-roms-bolig - har allerede vært stor.

Veggene i huset lages ved hjelp av en stor datastyrt arm, som gjør det lett å lage kurvede og buede vegger. Husene kan dermed tilpasses til omgivelsen på helt andre måter enn hva som er parkstisk mulig med tradisjonelle byggemetoder. Byggefirmaet tror imidlertid ikke at dette kommer til å ta over for de tradisjonelle byggemetodene, men heller være et tredje alternativ, som kan ta fem prosent av markedet om fem år.



Selve 3D-printingen skjer på et eget område, og moduler fraktes deretter til den endelige tomten. Det skal likevel være flere grunner til at 3D-skrevne hus kan få et fortrinn sammenlignet med mer tradisjonelle tre- eller mursteinshus:

– Vi mangler både murere og folk som jobber utendørs, og dette kan være en løsning. Etterhvert vil 3D-printing også være billigere enn tradisjonelle metoder, samtidig som det blir stadig dyrere å mure, sier van Gurp.

Kilde: Cobouw.nl

Betongutskrift av hus mer enn en gimmick

23 april 2017

En gruppe studenter ved det tekniske universitetet i Delft i Nederland brukte tre måneder på å designe og produsere den fullt fungerende Arc Bicycle. Sykkelen er konstruert med en 3D-printet ramme i rustfritt stål. Målet med prosjektet var å demonstrere potensialet for hva som kan lages ved hjelp av 3D-printet metall.

Studentene jobbet med det Amsterdam-baserte firmaet MX3D for å printe rammen gjennom en form for sveiseprosess.  Dette er den samme teknikken som firmaet tidligere har demonstrert for å lage en bro i Amsterdam.

3D-printet sykkel i rustfritt stål

03 januar 2017

Støping i metall, gjørtling, er ikke for amatører og definitivt ikke uten en viss risiko.

Paul Braddock viser hvordan dette kan gjøres ved hjelp av 3D-printer, silikonform, harpiks og jernpulver:




Kaldstøping i "metall"

16 september 2016

En ny type filament for 3D-printere, utviklet av amerikanske Virtual Foundry, gjør det mulig å skrive ut gjenstander som inneholder nesten 90 prosent metall. Gjenstandene kan sderetterå varmebehandles i en keramikkovn, noe som fører til at plasten fordamper og en sitter igjen med 99 prosent rent metall.

Filamentet kalles Filamet, og det kan brukes med helt vanlige 3D-skrivere på skrivebordet hjemme. Materialet skal være like enkelt å skrive ut med som standard PLA. PLA kan skrives ut med temperaturer fra litt i underkant av 200 grader og oppover.

Tek.no har vært i kontakt med Bradley Woods hos produsenten Virtual Foundry. Woods forteller at utfordringen med å utvikle filamentet ligger i å balansere metallinnholdet opp mot praktisk bruk. Så langt inneholder Filamet omlag 88 prosent metall.

– Som du sikkert vil gjette, dess mer metall produktet inneholder dess større er sjansen for at det går i stykker under produksjon. I laboratoriet har vi klart å lage filament med 92 prosent metallinnhold, men det er ikke praktisk brukbart ennå. Men vi kommer dit, sier Woods.

– Vi regner med å ha både messing og nikkel-sølv tilgjengelig på forbrukermarkedet i løpet av et par måneder. Vi motiveres til dels av å kunne lage forbrukerprodukter med en pris som er overkommelig, sier Woods.

Kilde: Tek.no

Skriv ut rent metall 3D-skriver hjemme

17 mai 2016

HP er store på skrivere og det er derfor ingen overraskelse at selskapet lenge har  jobbet med 3D-printing. Selskapet har satt seg fore å endre måten vi produserer komponenter og produkter på.  visse tilfellet er dette den eneste teknologien som kan fremstille produktene, men hastigheten er et problem. Det er først og fremst den HP nå mener de har fått orden på.

– Den teknologien vi nå lanserer i MultiJet Fusion 3D kan bety mye for land som Norge. Nå handler det ikke lenger bare om å fremstille prototyper. Dette er en teknologi som egner seg for produksjon og det gjøre at det er like billig å produsere uansett hvor du er i verden, sier adm. direktør i HP Norge, Verner Hølleland.

HPs løsning er å skille selve printmekanismen og byggekammeret. Dermed kan man ha flere byggekamre, og rulle et tomt et inn i skriveren straks selve printingen er ferdig. Dette øker produktiviteten betydelig siden skriveren kan gå nesten kontinuerlig. Volumet i byggekammeret som kan fylles med produkter er på 12 ganger 16 ganger 12 tommer. Det er et av de største i markedet for 3D-printere.


Den nye 3D-printteknologien minner om såkalt pagewide teknologi, dvs et skrivehodet like bredt som arbeidsfeltet. Det er mulig å operere med så høy oppløsning at pulveret oppfører seg nesten som en væske. Etter at et lag med pulver er lagt ut kommer en vogn som beveger seg 90 grader på pulvervognen. Den legger på en av flere ulike væsker som bidrar til å herde, eller modifisere pulveret. Etter hvert som lagene blir ferdige, synker «gulvet» i byggekammeret 15 µm og så gjentas prosessen lag etter lag.

3D-printere for serieproduksjon

16 februar 2016

En av verdens største leketøysprodusenter Mattel lanserer en egen 3D-printer for barn med det talende navnet Thingmaker. 3D-printeren ble vist frem på en lektøysmesse i New York nylig, og som skal la barn printe sine egne leker, skriver teknologinettstedet techcrunch.

Et av ankepunktene mot 3D-printerene har vært brukervennligheten, eller snarere mangel på sådan. Spesielt programvaren som brukes for å designe i 3D, har krevd sitt.

Mattel som har samarbeidet med Autodesk om å utvikle en egen 3D-design-app til Ios og Android, hevder ikke overraskende at appen skal være både enkel og intuitiv å bruke. Thingmaker-appen skal også fungere med andre 3D-printere.

Kilde: Aftenposten

Mattel lanserer 3D-printer for barn

03 februar 2016

Markedsanalyseselskapet IDC peker ut 3D-printing som et område med kraftig vekst. 3D-printing kommer i snitt til å vokse med rundt 30% i året i perioden 2015 til 2019 . Det er markedssegmentet fremstilling av hele produkter, i motsetning til produksjon av råvarer eller deler, som leder utviklingen for 3D-printing i Vest-Europa. De største markedene innenfor diskret produksjon er fly- og bilfabrikantene.



«3D-printing har potensialet til å utvide produksjonsindustrien, flytte distribusjonen mer lokalt, realisere produksjon etter behov, noe som reduserer unødvendige lagre og transportkostnader», sa Julio Vial i IDC.

Han la til at denne teknologien åpner for masse-spesialbygging av produkter, der forskjellige produkter printes samtidig som kostnaden reduseres og overskuddsmateriell resirkuleres. Vekten på produktene kan reduseres og færre verktøy blir nødvendige, fordi 3D-printere kan erstatte noen av dem, mener Vial.

Kilde: Computerworld

3D-printing i kraftig vekst

02 januar 2016

3D-printere av forskjellig slag er typisk noe en forventer å finne i et makerspace. Samtidig er det viktig å holde på sløydmetaforen. Her formidler nemlig kunnskaper som vil bli mer hverdagslige om noen år.
I USA og Europa etableres det nå en rekke verksteder for digitale sløyd, såkalte «makerspaces» ved skoler, vitensentre, museer og biblioteker for å bidra til å styrke innovasjon og entreprenørskap så vel som rekrutteringen til realfagene. I samarbeid med de regionale vitensentrene i Norge etablerer vi i 2015 og 2016 opptil 10 offentlig tilgjengelige makerspaces.

Et makerspace er en digital sløyd fordi det er et rom fylt av verktøy som for eksempel 3D-printere, laserskjærere, loddebolter, symaskiner og roboter. Dette er verktøy som lar oss skape nye ting på nye måter. Makerspacet kan brukes til lengre undervisningsopplegg på hverdagene (2–6 timer) og til åpne drop-in-aktiviteter i helger og ferier. Tilbudet vil strekker seg fra lavterskel aktiviteter, som å bygge konstruksjoner med sugerør, til mer avanserte langvarige undervisningstilbud, for å lære laserskjæring og 3d-printing.

– I fremtiden trenger man nye møteplasser hvor barn lærer seg å kode eller koble noe fysisk, man trenger et lavterskeltilbud til byens befolkning inn til realfagene. Derfor mener jeg at store teknologibedrifter som Det Norske Veritas, Kongsberggruppen og Statoil bør putte samfunnsansvarspengene sine inn makerspaces, for å bidra til kunnskapsformilding i et moderne bibliotek, sier Ida Faldbakken, daglig leder av Norway Makers.

Medialab Prado i Madrid. Flotte lokaler, men de viser seg vanskelig å fylle. Det tar tid å bygge opp et miljø av faste brukere, og her kan utdanningsinstitusjonene spille en rolle.
Bibliotekutdanningen ved høgskolen i Oslo og Akershus, med sine 700 studenter, er blitt nevnt i forbindelse med et eventuelt makerspace ved Nye Deichmanske bibliotek.

– Vi har sagt at vi er interessert i å diskutere dette videre. En viktig del av bibliotekutdanningen handler om praksis, og da er det nesten utenkelig at det ikke bør være et samarbeid med Deichman, sier rektor Curt Rice til Aftenposten.

Koblingen til utdanningsintsitusjoner er trolig nødvendig. En trenger å ha trykk på å bringe folk inn til disse stedene, ellers blir det lett flotte tilbud, men som blir lite brukt. Fremdeles er det få kompetente brukere, og mange må derfor få en grunnleggende innføring for at miljøer skal kunne vokse fram med tilstrekkelig mange interesserte.

Vil ha Makerspaces ved vitensentrene

03 oktober 2015

BigDelta skiller seg fra andre 3D-skrivere ved at den bruker jord og leire som byggemateriale. Meningen er å hente materialene fra nærområdene, og skriveren skal selv være i stand til å fylle på med materiale etter behov.

Skriveren benytter en spesiell dyse som også fungerer som materialblander, og ut kommer altså et leire-materiale som skal være solid nok til å bygge boliger.

Skriveren skal også være svært energieffektivt og dermed kunne bygge rimelige boliger på kort tid.

Bak prosjektet står organisasjonen «World's Advanced Saving Project». Ifølge organisasjonen har FN beregnet at det innen år 2030 vil oppstå en kraftig økning i behovet for boliger for fire milliarder mennesker i verden som har en årlig inntekt på under 3000 dollar.

12 meter høy 3D-skriver

30 juni 2015

Joris Laarman er en nederlandsk artist og designer som de senere årene gjort seg bemerket som en av de fremste kunstnerne som fokuserer på 3D-printing. Det siste året har Joris jobbet med et spesielt prosjekt satt sammen av en ABB-robotarm og et sveiseapparat.

3D-printer bro i Amsterdam

07 mai 2015


Til venstre: En komponent slik den ser ut rett fra printeren.

I midten: Komponenten delvis maskinert.

Til høyre: Ferdigmaskinert, og lik den komponenten som produseres med konvensjonell teknologi. En slik del vil til vanlig bli produsert basert på en plate som er minst like tykk som den høyeste delen av komponenten. Majoriteten av materialet (75–90 prosent) vil da være overflødig og må maskineres bort, noe som gir høyt forbruk av både råstoff og energi.
Norsk Titanium (NTi), som skal produsere titandeler til flyindustrien med egenutviklet 3D-print-teknologi. Den nye produksjonsmetoden kan mer enn halvere svinnet i produksjonen.

Titan er metallet med høyest styrke i forhold til vekt, og anvendes derfor til å bygge lettere fly som forbruker mindre drivstoff. Dagens produksjon av titankomponenter er imidlertid energikrevende, og svært mye metall går til spille: I dag kjøpes fem ganger mer titan til flykomponenter enn det som faktisk kommer seg opp i luften, og omtrent 40 prosent av det opprinnelige materialet ender som skrapmetall.

Med 3D-printer-teknologien kan NTi redusere svinnet fra dagens 80 prosent ned til 30–40 prosent i snitt – og enda mer for de komponentene som egner seg best for 3D-printing. I vanlig produksjon tar man en hel barre eller plate av titan, og maskinerer ut den strukturen man ønsker. Også hos oss ender prosessen med maskinering, men vi starter med at en 3D-printer lag for lag bygger en struktur som ligner den endelige komponenten. Det gjør at vi trenger mye mindre titan til å lage samme komponent.

Prosjektet er beregnet å gi en årlig energibesparelse på 747 000 kWh sammenlignet med konvensjonell produksjonsteknologi. Besparelsen vil øke etter hvert som produksjonsvolumet stiger.

3D-printingen reduserer behovet for maskinering til et minimum, noe som igjen begrenser energibehovet. 3D-printingen muliggjør i tillegg lokal produksjon med få prosesstrinn, hvor man slipper å måtte transportere materiale og deler over store avstander mellom de ulike prosessene, slik tilfellet ofte er i dag. Også dette begrenser energibehovet.

Etter et langt utbyggingsløp med betydelige investeringer, har NTi siden 2008 bygget to prototyper og en pilotmaskin. Nå står de klare for å demonstrere at teknologien også evner å masseprodusere med like høy kvalitet. Med støtte fra Enova og Innovasjon Norge vil de utvikle, bygge og teste en kommersiell demonstrasjonsmaskin som skal bringe teknologien videre til fullskala volumproduksjon av titankomponenter for flyindustrien.

Bygger flydeler med 3D-printer

29 april 2015

Dette virker mildt sagt spennende, dersom dette kan gjøres i større skala. 3D-printing av mindre objekter i trekompositter er allerede mulig, men det er først i større skala dette virkelig blir interessant, ikke minst dersom en kan printe ulike materialer på hverandre. Ski er noe som jeg umiddelbart  tenker på, men potensialet er stort med tanke på møbler, sykkelrammer etc, spesiallaget interiør osv

I tvil? Sjekk denne høytaleren, der chassiet er printet. Skulle den vært produsert på mer tradisjonelt vis måtte denne freses i to deler og deretter sammenføyes.

Finner imidlertid ingen fersk informasjon om dette, ut over printmateriale av tre for mindre skala, og ditto høy pris. Tips gjerne i kommentarfeltet om du kjenner til løsninger der tre printes i større skala.



Her presenteres et konkret produkt, der spesialtilpasning av deler av tre er hovedpoenget:



Kilde: 4 AXYZ

3D-printing av treverk

11 april 2015

3D-printere er allerede lett tilgjengelig for bedrifter og spesielt interesserte privatpersoner, men prisene varierer voldsomt. Avanserte modeller koster hundretusener, mens de minste fås for noen tusenlapper. På sikt kommer kanskje prisene ned mot de en ser i markedet for fotoprintere, kanskje med en tilsvarende modell: der utsalgsprisen sponses, mens inntjeningen ligger i blekk/toner/printmasse.

Tiko, lagt ut for finansiering på Kickstarter til 179 dollar, er et eksempel på slike rimelige 3D-printere. Den får et unibody-design, som beskytter mot trekk og fjerner behovet for flere separate deler som kan bevege seg og føre til stadig kalibrering av maskinen. Tre armer styrer printerdysen. Disse er festet til skinner oppe i chassiet hvor anordningen glir opp og ned, og dermed tar seg av den vertikale aksen i printingen.

Rimelige 3D-printere på vei

31 januar 2015

Deichmanske bibliotek hiver seg på «maker space»-bølgen og åpner «Folkeverkstedet», som skal være en arena for kreativitet og skapelse. Makerspace-bevegelsen som oppsto på midten av 2000-tallet baserer seg på tanken om å lage ting selv, i stedet for å kjøpe ting. Spesielt 3D-printing er blitt populært nå som det er blitt både enklere og billigere for folk flest å ta det i bruk enn hva det var før.

Makespace i Cambridge. Foto: LaurieJ 

- Vil senke terskelen for å ta denne teknologien i bruk, også for de minste, sier prosjektleder Magnus Klafstad til Aftenposten.

Det finnes allerede flere slike arenaer i Oslo, men Folkeverkstedet skiller seg ut som et gratis lavterskeltilbud.

3D-printing på biblioteket

16 november 2014


ESA vil utnytte ny teknologi og billige månematerialer til å bygge boliger og tekniske moduler til en fremtidig månebase. I 2013 innledet ESA et samarbeid med blant annet Foster + Partners for å utvikle en metode for å 3D-printe månemodulene på Månen. Planene går ut på å benytte en selvgående printer, som har med seg et oppblåsbart skall og en kjemisk væske for å binde komponenter fra månegrunnen under prosessen.


Vil 3D-printe base på Månen

15 juli 2014

Du ser trolig for deg 3D-printere som små maskiner som kan skrive ut små, tredimensjonale plastdingser. Dette er en teknologi som er på full fart inn i folks hjem, og som kan endre mye i forhold til hvordan vi tenker omkring (serie)produksjon.

Det kinesiske byggefirmaet Yingchuang New Materials Inc. tar imidlertid dette noen hakk videre. Selskapet hevder de allerede i dag kan bygge ti hus per dag ved hjelp av 3D-printere.



Byggfirmaet disponerer fire 3D-printere, hver av dem er seks meter høye, ti meter brede og 40 meter lange. Disse benytter en blanding av avfallsstoff fra andre byggeprosjekter, som sand, betong og glassfiber. Metoden skal være både timelig og miljøvennlig, og selskapet hevder at husene de bygger er like stabile som ved tradisjonelle byggemetoder



Å skrive ut et firkantet ett-roms-hus koster rundt 5000 dollar. Ikke rare gereiene, men den samme teknologien benyttes til stadig større bygninger.

Bygger hus med 3D-printere

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism