Viser innlegg med etiketten Nyvinninger. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Nyvinninger. Vis alle innlegg

25 november 2020

Oceanbird er et stort, vinddrevet fartøy under utvikling av svenske Wallenius Marine. Skipets design har som mål å redusere utslippene med opptil 90 prosent og er utviklet i samarbeid med Kungliga Tekniska Högskuen (KTH) og det svenske maritime teknologiselskapet SSPA. 

Skipet vil være utstyrt med fem uttrekkbare, teleskopiske vingeseil som kan rotere 360 ​​grader. Mastene måler 80 meter og gir en total høyde over vannlinjen på mellom 45 og 105 meter. Seilene er formet som en flyvinge og vil være laget av stål og komposittmaterialer. En hjelpemotor vil bli brukt til å navigere i havner og gi nødkraft.

Designet er ment for forskjellige skipstyper, men den første versjonenen er planlagt å være et 200 meter langt RoRo-skip (roll-on/roll-off) med en kapasitet på opptil 7000 biler. Slike skip vil bli brukt på transatlantiske ruter og forventes å utføre reisen i løpet av 12 dager, noe som dermed er 50% lenger enn dagens gjennomsnitt på åtte.

Forsøk i åpent hav med en 7 meter lang prototype ble gjennomført sommeren 2020 og er planlagt å fortsette i løpet av høsten. Kommersielle bestillinger forventes å starte i 2021, med oppstart i slutten av 2024.

Fremtidens seilskip

09 juni 2019


Illustrasjon: NCE Maritime CleanTech
Hans K. Mjelva skriver om fremtidens seilskip etter å ha besøke årets Nor-Shipping:

Seglskipa på Sørlandet har gjeve oss ein av dei mest kjente lærdomane i norsk økonomisk historie. Frå midten av 1800-talet, då dampskip framleis var ny og kostbar teknologi, satsa sørlandsreiarane tungt på seglskip. /../ I 1880 var Arendal landets største skipsfartsby, målt i tonnasje. Men seks år seinare markerte Arendalskrakket byrjinga på slutten. Dampskipa utkonkurrerte gradvis seglskipa på fart og pålitelegheit. 
/../
Utfordringa skipsfartsnæringa står framfor no, er både teknologisk og regulatorisk. Klimakrisa driv fram stadige nye reguleringar, for å bremse klimautsleppa. Samstundes driv reguleringar og subsidiar fram eit ras av teknologiske nyvinningar, som i seg sjølv vil endre spelereglane.

Endringer er på tide. TU.no skriver at ifølge den europeiske organisasjonen Transport&Environment (T&E) er utslippene av svoveldioksid fra cruisetrafikken i Norge er fem ganger så høye som fra all annen skipstrafikk her til lands.

110 cruiseskip som trafikkerte norske farvann i 2017 slapp ut 5.100 tonn SO2. Til sammenlikning er utslippene fra resten av innenriksflåten rundt 1.000 tonn i året, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Mjelva skriver imidlertid om teknologi som kan gi håp:

I messa på Lillestrøm var det flust med grøn skipsteknologi. Artig nok er seglskip igjen blitt eit alternativ. Det vil seie fleire moderne variantar som kombinerer motor med store loddrette blad, som kan fange vinden.

På ein annan stand stod NCE Maritime CleanTech, Vestlandets eiga grøne næringsklyngje for skipsfart, med hovudkontor på Stord. Noreg er allereie i front internasjonalt i grøne løysingar for skipsfarten, noko som lovar svært godt for framtida til norsk maritim næring.

Fremtidens seilskip

02 mai 2017


Tesla- og SpaceX-sjef Elon Musk har lansert The Boring Company, som navnet sier skal selskapet bore tunneler. I et intervju med Wired forklarer Musk at planen var å bygge en tunnelboremaskin som skal kunne grave raskere enn noen annen løsning på markedet. Målet er å bygge ut nye veinett under bakken i store byer.

Konseptet baserer seg på at biler plasseres i sleder som så sendes i 200 kilometer i timen i tunnel. Musk ser for seg et nettverk av tunnelen i ulik dybde, der tunnelenes inn- og utgang kan integreres sømløst i byene.

The Boring Company har begynt å grave ved SpaceX-hovedkvarteret i Los Angeles. Ifølge Wired skal en 9,1 meter bred, 15 meter lang og 4,5 meter dyp tunnel være gravd ut allerede.

Teslas Elon Musk vil bygge tunneler

01 desember 2015

Foto: ECORIBOR

Rimelig energilager i trykkballonger under vann

28 mai 2015

Vanlige vindmøller skaper energi gjennom de roterende bevegelsene i bladene, og en generator som konverterer dette til elektrisitet. En langt mer eksperimentell metode går ut på å fange energien som oppstår når vanndråper beveges av vinden. Metoden kalles Electrostatic wind energy converter (Ewicon) og planlegges brukt i prosjektet Dutch windwheel.

Dutch Windwheel

15 juli 2014

Du ser trolig for deg 3D-printere som små maskiner som kan skrive ut små, tredimensjonale plastdingser. Dette er en teknologi som er på full fart inn i folks hjem, og som kan endre mye i forhold til hvordan vi tenker omkring (serie)produksjon.

Det kinesiske byggefirmaet Yingchuang New Materials Inc. tar imidlertid dette noen hakk videre. Selskapet hevder de allerede i dag kan bygge ti hus per dag ved hjelp av 3D-printere.



Byggfirmaet disponerer fire 3D-printere, hver av dem er seks meter høye, ti meter brede og 40 meter lange. Disse benytter en blanding av avfallsstoff fra andre byggeprosjekter, som sand, betong og glassfiber. Metoden skal være både timelig og miljøvennlig, og selskapet hevder at husene de bygger er like stabile som ved tradisjonelle byggemetoder



Å skrive ut et firkantet ett-roms-hus koster rundt 5000 dollar. Ikke rare gereiene, men den samme teknologien benyttes til stadig større bygninger.

Bygger hus med 3D-printere

30 november 2011

´Philips har laget et konsept som bør glede de som er glade i honning og/eller synes bier er spennende. De har nemlig laget en bikube som enkelt kan festes til en vegg. Selve kuben blir en del av interiøret.

Når du har lyst på honning trekker du ganske enkelt i strengen bunnen av kuben, så sendes røyk inn i kuben og roer biene. Så er det bare å løfte glasset i kapselen, slik at honningen kan skrapes av.

Om konseptet faktisk fungerer vites ikke, men kanskje kan det være med på å hjelpe truede bier til å overleve, samtidig som du blir selvforsynt med honning.

Philips - Urban beehive

Philips med bikube for urbant miljø

12 august 2008

Arkitektstudenter gir deg gratis råd om byggeprosjektet ditt. Ønsker du deg råd og tips på et prosjekt du har lyst til å bygge? Har du en god idè du gjerne vil diskutere med noen? Eller er du bare interessert i og vil prate om arkitektur?

For første gang i Trondheim vil arkitektstudentene fra NTNU møte deg til en uforpliktende prat, og gi gratis rådgivning på Bytorget i Trondheim. Studenter i Arkitekthjelpen deler gjerne tanker om kreative og friske løsninger på byggeprosjektet ditt!

Utover høsten holder tjenesten åpent på fredager fra 10.00 - 13.30. Tilbudet vil bestå av råd knyttet til byggesaksbehandling, samt estetiske, funksjonelle og miljømessige vurderinger og anbefalinger, og vil begrenses til én time per prosjekt. Det vil også være anledning til å oppsøke oss dersom man bare ønsker innspill på en god idè. Ta med eventuelle tegninger, samt kartgrunnlag som man kan finne på nett eller hos kommunen.

Formålet med tiltaket er blant annet å øke profesjonaliteten på mindre bygg og anlegg ved at disse blir gjenstand for arkitektonisk bearbeidelse og design, samt å senke terskelen for å bruke profesjonell bistand. I tillegg ønsker vi å ansvarliggjøre og profesjonalisere arkitektstudenter, med kyndig bistand fra profesjonelle.

Tiltaket finansieres og støttes av Trondheim kommune, NTNU, fakultetet for arkitektur og billedkunst, ved Dekan Tore Haugen, samt gjennom Forbrukerrådets prosjekt Forbrukerportalen.no/bolig.Arkitekthjelpen har også en prosjekteringsgruppe i etableringsfasen. Denne vil skille seg fra rådgivningstjenesten ved å ta på seg betalte oppdrag.

østen 2008 vil vi gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med Den Norske Turistforeningen. Oppdraget går ut på å lage idè-prosjekter til foreningens fremtidige hytteutbygginger. Her vil vi utfordre gjeldende hyttetypologi og implementere miljøriktige løsninger i prosjektene. Prosjektet vil bli løpende dokumentert og oppdatert på www.arkitekthjelpen.no.

Arkitekthjelpen

17 mars 2008

Arkitektstudenter ved NTNU vil snart tilby prosjektering på mindre bygg og anlegg. Lærere og studenter ved Fakultet for arkitektur og billedkunst arbeider i disse dager detaljene rundt tjenesten Arkitekthjelpen. Studenter i 3. – 5. klasse og nyutdannede studenter skal med kyndig bistand fra NTNU, offentlige myndigheter og arkitektstanden tilby prosjektering på små tiltak og idé-prosjekter.

Arkitektkontorene har i dag stor etterspørsel og må sende mange kunder på dør. Samtidig tegner arkitektstudenter ved NTNU i dag en rekke små prosjekter på privat basis uten faglig veiledning eller kontroll. Det er i dette gapet Arkitekthjelpen skal oppstå.

- Arkitektprosjekter tar lang tid og vi kommer bare 20 prosent på veien i en studiesituasjon. De andre 80 prosentene får vi ikke simulert. Det er her Arkitekthjelpen kommer inn, forteller Steffen Wellinger, førsteamanuensis ved AB-fakultetet, til Universitetsavisa.

Modellen er inspirert av det tyske Die Baupiloten i Berlin, som er en arkitekttjeneste for studenter i 4. og 5.klasse. Studentene kan her yte arkitekttjenester med veiledning og overvåkning fra faglig kyndige. Die Baupiloten har har vært tilknyttet institutt for arkitektur ved Technische Universität Berlin siden 2003.

- Vår største utfordring er å finne ressurser. Vi har stort engasjement blant studenter og ansatte, nå mangler vi bare ressursene. /../ Fakultetet har et vanskelig budsjettår, så lokalt er heller ikke midlene tilstede. Trondheim kommune ville stille arealer til disposisjon, men vi trenger også bidrag til utstyr. Vårt problem er at vi ikke har et produkt, men bare en god idé. Samtidig har ikke vår bransje historie for å støtte slike tiltak, sier Steffen Wellinger.

Arkitekthjelpen skal ikke konkurrere ut de etablerte arkitektkontorene med billig prosjektering, men heller være et bidrag til et marked med stor etterspørsel.

- Vi skal prøve å få et aksjeselskap på beina i overskuelig fremtid. Til sommeren starter vi et prøveprosjekt med studenter, konkrete prosjekter og oppdragsgivere. Vi har snust på muligheten til å videreføre prosjektet via NTNU til høsten. Denne tjenesten skal likevel løsrives fra undervisningen og være en selvstendig del, og ikke fullt integrert i NTNU, avslutter Solvår Nyhavn.

Arkitekturhjelpen.no
Universitas

Arkitekthjelpen.no

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism