En visjonær universitetscampus

Harald N. Røstvik, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger, skriver i et debattinnlegg i Teknisk ukeblad om campusutviklingen ved norske universiteter og høyskoler. Røstvik mener denne utviklingen har vært lite fremtidsrettet på energi- og miljøsiden, og sammenligner dette med utviklingen ved flere universiteter i utlandet. Campuser blir grønne, selvforsynte med energi, fornybarbaserte miljøfyrtårn – fullskala fremtidslaboratorier.

Et spennende eksempel er Cyprus International University (CiU) hvor et nytt bygg, The Science and Technology Center, sto ferdig i 2017.

• Les også: Harvard House Zero renovert av Snøhetta

Kjølebehovet er stort på Kypros, og målet var å redusere energibehovet fra byggets 8 500 m2 som vi med normal teknologi, state of the art i 2010, ville være 900.000 kWh. Tiltakene brakte energibehovet ned til 120.000 kWh. Den største reduksjonen skyldtes jordkjøling («Earth duct»). Uteluft med opptil 40 grader C passerer gjennom store nedgravde rør og kjøles til cirka 20 C av den kjølige, underjordiske massen. 

Røstvik nevner også flere andre tiltak:

• Arealeffektivitet ved planjustering fra 8500 til 7000 m2.
• Dagslys fra skyggefulle, trerike lysgårder reduserte behovet for dype rom. Smale og høye vinduer slapp inn mest mulig dagslys i forhold til glassareal.
• Naturlig ventilasjon med «solar chimneys», svarte vertikale kanaler som stikker opp over taket (se bildene). Når solen skinner på dem, varmes avtrekksluften inne i kanalen opp, blir lettere og stiger. Vifter blir overflødige. Små spalter i vinduene kan åpnes i ekstreme tilfeller.
• Night flushing. Med en nattetemperatur 15 grader lavere enn dagtemperaturen, er ventilering av bygget om natten effektivt.
• Solceller (PV), bygningsintegrert (978 m2 – 122 kWh/m2/år), leverer 120.000 kwh.
• Anlegget leverer 80 prosent av energibehovet

• Les også: Fra Passivhus til sunne hus

De sorte utstikkerne på taket driver den naturlige ventilasjonen. Foto: Presentasjonsvideo

• Les også: Miljøpris til Frederica Miller

En visjonær universitetscampus må bestå av:

• Visjonær universitetsledelse med satsingsvilje.
• Visjonære ansatte med omstillingsevne.
• Visjonære myndigheter som pådriver – ikke bremsekloss.

Røstvik  mener en ambisjon om selvforsynt eller plussenergi universitetscampus krever at alle parter går lenger enn de etter hvert nokså forsiktige bærekraftmålene fra FN og BREAAM, som begge er konsensuspregete. De er et minste felles multiplum og kommer for sent og makter neppe å løse de formidable økologiske utfordringer vi mennesker står overfor i vår tid.

Les hele debattinnlegget hos Teknisk ukeblad.