Modellbasert prosjektering

Planlegging og bygging av vei er komplekse oppgaver, og metodene som benyttes endrer seg etter hvert som teknologiske nyvinninger blir tilgjengelige. Håndtegnede planer på folie ble på 1980- og 90-tallet erstattet med data-assistert konstruksjon (DAK), der tegningene ble digitale. På 2000-tallet ble skannerteknologien tatt i bruk til kartlegging av terreng og innmåling av bygg og konstruksjoner. Omtrent samtidig startet man å prosjektere digital 3D-geometri istedenfor 2D-tegninger. Nøyaktige geometrimodeller av eksisterende terreng og planlagt terreng muliggjorde styring av anleggsmaskiner.

Informasjonsmodellering er et nytt teknologisk sprang. Objekter modelleres i konseptuelle, digitale modeller, og sammenhenger og avhengigheter mellom objektene defineres. De konseptuelle modellene kan inneholde all informasjon om objekter som tidligere har vanlig å skrive i dokumenter, f. eks krav til dimensjonering, beregninger eller utførelse. Tilsvarende kan krav til et system av objekter, f. eks et VA-nettverk eller veinettverk spesifiseres. 

Et eksempel er nyåpnede Randselva bru på E16 Eggemoen-Åsbygda. 634 meter bru med 900 meter firefeltsvei. Hovedentreprenør er PNC Norge.

Med utgangspunkt i informasjonsmodeller kan ulike tekniske løsninger, plangrep eller dimensjoner simuleres og analyseres i prosjekteringsprogramvare. Manuelle arbeidsprosesser kan automatiseres ved bruk av algoritmer og kunstig intelligens.

Foto: Statens vegvesen

Modellbaserte veiprosjekter er i dag i et skjæringspunkt mellom 3D-modeller og informasjonsmodeller. Noen fag har programvare og standarder som støtter informasjonsmodellering i noen grad, mens andre fag har lite støtte utover 3D-geometri.

Modellbaserte veiprosjekter