1X Neo - Humanoid robot

Norske 1X, med Bernt Børnich i spissen, har bygget roboter i 10 år. Nå begynner det virkelig å bli fart i sakene. Neo er en robot som selskapet bygger for hjemmemarkedet:

1X Neo - Humanoid robot

21:40 Automatisering , Roboter

Sysselsettingsvirkningene av ny teknologi

Perspektivmeldingen har noen avsnitt om robotisering, dog uten å ta skikkelig tak i hva et mer robotisert arbeidsliv faktisk vil kreve i forhold til arbeidsplasser og skattlegging.

Fremover må vi regne med at befolkningsutviklingen vil fortsette å trekke den underliggende veksten i økonomien og i skattene ned. I løpet av 2020-tallet anslås den årlige veksten i både sysselsetting og arbeidsstyrke å gå ned fra rundt 1 til ½ pst. Det er da lagt til grunn at pensjonsreformen og antatt flere friske leveår isolert sett har positiv innvirkning på yrkesdeltakelsen. Med en videreføring av dagens skatte- og avgiftspolitikk anslås den årlige underliggende veksten i statens skatteinntekter å gradvis avta fra rundt 13 mrd. kroner i 2019 til rundt 10 mrd. kroner i gjennomsnitt i perioden frem til 2030.

I dette bildet finner jeg foreløpig kun Miljøpartiet De grønne som aktivt har tatt til orde for å skattlegge roboter. Tor W. Andreassen, innovasjonsprofessor ved NHH, har tidligere tatt til orde for at det er klare utfordringer knyttet til arbeidsledigheten roboter skaper.

– Det nye og interessante, som jeg tror Bill Gates og Rasmus Hansson glemmer, er at vi i økende grad vil merke at roboter overtar i nedstrømssiden av bedriftene. Tidligere har det vært oppstrømssiden – arbeiderne på samlebåndet – som har vært truet. Nå ser vi tendenser til at algoritmer og kunstig intelligens fører til at bedriftenes kontakt med kundene endres. Resultatet er en nedbemanning av kundebehandlere, ordremottakere, og salgspersoner i de administrative delene av virksomheten, samt en kunnskapsmessig oppskalering av dem som blir igjen i bedriftene, sa Andreassen til k7bulletin tilbake i 2017.

Mekanisering og ulike teknologiske fremskritt har historisk gitt effektivisering av ulike arbeidsoppgaver og produksjonsmetoder, og dermed frigjort arbeidskraft til andre oppgaver, gjennom flere hundre år. Det har endret arbeidslivet betydelig. For eksempel arbeidet 38 pst. av de sysselsatte i jordbruket på begynnelsen av 1900-tallet, mens denne næringen i dag sysselsetter under 2 pst. Næringen produserer likevel mer mat enn den gang som følge av en sterk produktivitetsøkning. Ser vi bakover i historien, er det tydelig at mekanisering og teknologiske endringer har gitt økt spesialisering, men ikke samlet sett færre jobber. 

Økonomisk teori gir imidlertid  ikke et klart svar på hva nettoeffekten av fremtidig teknologisk utvikling på sysselsetting vil bli. Ifølge Acemoglu og Restrepo (Automation and New Tasks: How Technology Displaces and Reinstates Labor) finnes det to former for teknologisk utvikling med ulik effekt på arbeidsmarkedet. Den første formen for teknologi setter mennesker i stand til å utføre ulike oppgaver raskere og/eller bedre. Eksempler på dette er ulike typer programvare og verktøy (enabling technology). Den andre formen teknologi erstatter mennesker i utførelsen av oppgaver (replacing technology), for eksempel industriroboter. 

Den første typen teknologi øker produktiviteten til arbeidstakerne som bruker teknologien. Den økte produktiviteten bedrer inntektsmulighetene og gir rom for kostnads- og prisreduksjoner. Dermed stiger etterspørselen rettet mot både den bransjen som har innført teknologien, og mot andre bransjer. Denne typen teknologi har utelukkende positive effekter på sysselsettingen. 

Teknologi som erstatter menneskelig arbeidskraft, virker i første runde negativt inn på sysselsettingen. På den annen side øker også denne teknologien produktiviteten, noe som kan bidra til økt samlet etterspørsel og økt sysselsetting. I tillegg vil ny teknologi generelt endre produksjonsprosesser og -metoder og gi opphav til nye produkter og tjenester, slik at det skapes nye jobber. 

Totaleffekten på sysselsettingen avhenger dermed av hvilken effekt som er sterkest – erstatningseffekten eller virkningene via produktivitetsforbedring, etterspørselsvekst og fremveksten av nye jobber. Acemoglu og Restrepo finner at erstatningseffekten av ny teknologi har tiltatt i betydning i USA i løpet av de siste tre tiårene, og dermed gått sammen med svak vekst i sysselsettingen. OECD finner derimot at digitalisering og automatisering så langt har gått sammen med høyere sysselsetting i OECD-landene, heller enn lavere (OECD Employment Outlook). 

Forskere har gitt svært ulike anslag på sysselsettingsvirkningene av digitalisering og automatisering. For eksempel anslo Frey og Osborne i 2013 (med senere oppdatering i 2017) i en mye sitert studie at nesten halvparten av jobbene i det amerikanske arbeidsmarkedet kunne erstattes av digitalisering eller automatisering i løpet av 10 til 20 år (The future of employment: How susceptible are jobs to computerisation?). Med samme metode ble det anslått at om lag en tredjedel av jobbene i Norge kunne erstattes (Computerization threatens one-third of Finnish and Norwegianemployment). Disse studiene har blitt kritisert for å overdrive antallet jobber som kan erstattes, ved at de tar utgangspunkt i at hele yrkesgrupper vil forsvinne som følge av automatisering. Arntz m.fl. argumenter for at en slik tilnærming overser at selv yrker med høy risiko for automatisering inneholder oppgaver som vanskelig kan automatiseres (Revisiting the risk of automation). Nedelkoska og Quintini anslår for eksempel at fremover har kun om lag 14 pst. av eksisterende jobber i OECD-land høy risiko for å forsvinne som følge av ny teknologi, og at om lag en tredjedel av eksisterende jobber vil endres med nye arbeidsoppgaver og arbeidsformer (Automation, skills use and training). Ifølge Nedelkoska og Quintini er andelen av jobber som kan forsvinne som følge av automatisering lavest i Norge ved at kun 6 pst. av jobbene har høy risiko for å bli erstattet av teknologi. Anslagene for hvor stor andel av jobbene som kan forsvinne sier likevel ingenting om hvor mange jobber som vil bli skapt fremover. De kan derfor ikke brukes til å anslå den samlede sysselsettingseffekten av ny teknologi.

Sysselsettingsvirkningene av ny teknologi

19:13 Automatisering , Fremtidsscenarier , Roboter

Roboter både tar og skaper jobber

Foto: Maud Lervik / Norden.org

For 12 år siden tok roboter over oppgavene til portørene på Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog. Mer enn tyve roboter tar seg av frakt av mat, tøy og varer, henting og levering av avfall. Sykepleier Lars Ingar Sundes video av Ahus-robotene.

Ingenting tyder på at digitaliseringen reduserer antall jobber. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik skisserer opp to hypoteser:

• Pengene investeres i nye bedrifter og brukes på nye tjenester. Det gir nye jobber og økt etterspørsel.
• Pengene investeres i eiendom, skatteparadis, aksjer og lignende. Det øker forskjellene i befolkningen. Det skaper ikke nye jobber.

En rapport bestilt av Nordisk ministerråd har samlet data fra undersøkelser fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. Det viser seg at roboter øker produktiviteten, og dermed inntektene.

Roboter både tar og skaper jobber

00:35 Automatisering , Roboter

Mer til teknologi enn personale om 15 år

Foto: Robert Couse-Baker

Knut Alnæs, daglig leder i Citrix Norge, presenterer en undersøkelse knyttet til Work 2035 har spurt 1000 ansatte og 500 ledere i europeiske og amerikanske bedrifter om hvordan de ser for seg arbeidshverdagen om 15 år. 91 prosent tror at virksomheten de jobber i vil bruke mer penger på teknologi sammenlignet med det de bruker på personale.

Banksektoren ligger allerede langt fremme i forhold til digitaliseringen av virksomheten. I denne sektoren bruker bedriftene i dag omtrent 30 prosent av lønnskostnadene på IT og teknologi. Dersom disse bankene skal bruke mer på IT enn ansatte i 2035, så kan det innebære at de vil komme til å doble IT-investeringene og samtidig halvere antall ansatte.

Er dette realistisk? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at teknologi kommer til å spille en avgjørende rolle for bedrifter som vil lykkes i fremtiden. Jeg tror ikke teknologi og kunstig intelligens kommer til å erstatte mennesker i fremtiden, men at teknologien vil gjøre oss i stand til å gjøre en enda bedre jobb.

I kombinasjon med kunstig intelligens vil mennesker bli mer produktive. Det blir imidlertid viktig for ledere å skape et arbeidsmiljø der teknologi ikke blir det  som «tar jobbene fra oss», men i stedet en positiv faktor som hjelper hver enkelt medarbeidet til å gjøre en bedre jobb.

Mer til teknologi enn personale om 15 år

21:53 Automatisering , Roboter

Ansiktsgjenkjenning er blitt så bra at det bør forbys

Et tydelig bilde fra Hong Kong. En gruppe demonstranter med oppslåtte paraplyer og skjerf foran ansiktet.
Foto: Studio Incendo

Ansiktsgjenkjenning skaper problemer som er større enn dem det kan løse. Norge bør gjøre som San Francisco: forby det på offentlige steder, skriver Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Kunstig intelligens gir oss ikke bare førerløse biler og sikrere diagnoser, men også presis, billig og automatisert ansiktsgjenkjenning. Maskiner er nå faktisk bedre enn mennesker til å kjenne igjen ansikter. Feilraten er på bare 0,2 prosent, og det kan gjøres på millioner av ansikter.

I tillegg til algoritmer som kan kjenne igjen mønstre i ansikter, trengs det en stor digital bildedatabase med navn, og det er akkurat det internett har gitt oss. Nesten alle nordmenn og tre milliarder andre er for eksempel på et sosialt medium som betegnende nok heter Facebook.

Det virkelige problemet oppstår når ansiktet brukes til identifisering, for å plukke ut hvem akkurat du er i en folkemengde. Da blir fordelene en del av problemet: Vi kan ikke legge igjen ansiktet hjemme når vi skal ut. Det kan ikke slås av for å motvirke sporing, slik som mobilen. Dessuten kan ansiktsavlesning gjøres på avstand, uten at vi vet det, eller får mulighet til å si nei.

Ansiktsgjenkjenning med kunstig intelligens er med andre ord en perfekt teknologi for masseovervåkning og kontroll. For personvern, anonymitet og demonstranter er teknologien som plutonium, der skadevirkningene er langt mer alvorlig enn det problemet man forsøker å løse.

Ansiktsgjenkjenning er blitt så bra at det bør forbys

00:54 Automatisering

360-video av opplevelsen i en selvkjørende bil

360-video av opplevelsen i en selvkjørende bil

18:42 Automatisering , Roboter

California vil tillate førerløse biler

Chevrolet Bolt EV, utstyrt for autonom kjøring. Foto: Dllu 

Fra 2. april vil den amerikanske delstaten California begynne å gi tillatelser for testing av biler uten en menneskelig sjåfør, ifølge Marketwatch. Teknologien har vært testet i flere år, men til nå har det vært krav om en sjåfør bak rattet for sikkerhets skyld. Bilgiganter som General Motors, Ford og Volvo og teknologiselskaper som Google, Apple, Uber, Samsung og Huawei er allerede godt i gang med å teste ut førerløse biler.

De nye reglene gjelder kun personkjøretøy og det kommer et spesielt krav til en kommunikasjonslink med en fjernoperatør. det skal også være mulighet for direkte kommunikasjon med politiet samt en sertifisering av at kjøretøyet har en høy grad av autonomitet.

General Motors har allerede søkt amerikanske myndigheter om godkjenning av den første produksjonsklare bilen som skal kunne kjøre på egen hånd. Allerede neste år kan bilen være på veien som en del av selskapets planlagte bildelingsflåte.

Kilde: E24

California vil tillate førerløse biler

22:56 Automatisering

Folk frykter robotene

Illustrasjon: geralt

For tyve år siden skapte tapte regjerende verdensmester i sjakk, Gary Kasparov, da jan spile mot IBMs datamaskin Deep Blue.

Siden den gang har maskinene for lengst blitt bedre enn menneskene. Sjakk er imidlertid et forholdsvis enkelt spill for en maskin å mestre. Det skulle nesten ta et tiår før boter klarte å mestre brettspillet Go. Kompleksiteten i disse spillene er igjen bare småtterier sammenlignet med dataspillet Defense of the Ancients (DotA) (se video nederst i saken) .

Dette gir en viss bakgrunn for Årets arbeidslivsbarometer, som forteller oss at til sammen 39 prosent av de spurte sier de tror roboter kan ta over hele eller deler av jobben deres. 57 prosent sier de ikke ser for seg at deres nåværende arbeidsoppgaver kan utføres av en maskin. Til sammenlikning var tilsvarende tall i fjor 68 prosent.

– Bevisstheten og refleksjonsnivået rundt dette øker. Arbeidslivet er selvsagt i endring, men det er ikke sånn at robotene kommer og snur opp ned på arbeidslivet over natta. Det norske arbeidslivet har vært preget av automatisering gjennom mange tiår. Men det er noen nye dimensjoner ved dette nå fordi flere yrkesgrupper berøres, sier Arild Henrik Steen fra Arbeidsforsknningsinstituttet, som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra YS.

– For de fleste vil digitale hjelpemidler og automatiserte prosesser føre til at de kan frigjøre arbeidstid til andre oppgaver: I helsevesenet vil bedre digitale systemer og roboter frigjøre tid til mer og bedre omsorg for pasientene. I NAV vil de ansatte får bedre tid til å følge opp brukerne. Private tjenesteytende næringer kan gi oss bedre tilbud og bedre service, sier YS-leder Jorunn Berland. Hun mener tallene viser at norske arbeidstakere nå merker at digitaliseringen og automatiseringen er på full fart inn i det norske arbeidslivet.

Av de spurte svarer 32 prosent at de tror roboter kan gjøre litt av deres arbeid som de gjør i dag. Fem prosent tror robotene kan gjøre halve jobben, mens to prosent tror robotene kan gjøre mesteparten av jobben. Steen ved AFI tror det først og fremst skyldes at folk er blitt mer bevisste, ikke at utviklingen har skutt voldsomt fart det siste året.

Folk frykter robotene

22:11 Automatisering

Vil selvkjørende biler endre samfunnet?

I Aftenposten kan vi blant annet lese følgende scenario:

Jeg skal til Trondheim i morgen. Der hadde det vært fint å ha en bil. Jeg har overhodet ikke tid til å kjøre selv. Når jeg legger meg kvelden før, sender jeg bilen i forveien. Akkurat idet jeg når utgangen på Værnes neste morgen, triller bilen frem og plukker meg opp. Å sende en elektrisk bil 500 kilometer koster omtrent en hundrelapp i strøm.

Dette kan bli realitet i nær fremtid, noe som understrekes av Teslas melding her om dagen om at alle Teslaer fra nå av vil bli utstyrt med all maskinvare som trengs til full selvkjøring. Det radikale med full selvkjøring er at du ikke lenger trenger være i bilen.

Vareombringing, taxiturer, parkeringsløsninger osv – svært mye vil se veldig annerledes ut, dersom mange kan be om å bli hentet av sin egen bil.

Kanskje er et vel så sannsynlig scenario, som det sitert ovenfor, at vi slettes ikke tar flyet. I stedet har vi løsninger for å sove skikkelig i bilen. så sørger den for å kjøre oss Oslo - Trondheim i løpet av natta.

Dette er langt fra science fiction. Da Tesla slapp nyheten viste de en video med en ansatt som allerede i dag setter seg i bilen hjemme og blir kjørt helt til jobben – uten å røre gass, brems eller ratt. Rett utenfor hovedinngangen hopper han av. Bilen kjører deretter av sted uten noen inni, og finner seg en parkeringsplass. Når han skal dra, er det bare å trykke på mobilappen. Bilen kjører tilbake opp foran hovedinngangen. Sjåføren trenger ikke engang å vite hvor bilen hadde parkert seg selv:

Vil selvkjørende biler endre samfunnet?

00:44 Automatisering , Transport

Uber legger pensjonsplaner i påvente av selvkjørende biler

Ubers testbil. Sensorene skal ha en rekkevidde på rundt 100 meter, og være i stand til å fange opp hindringer i veien, fotgjengere, syklister, hull i asfalten mm.

Selvkjørende bilder kommer nok raskere enn vi helt tar inn over oss. Et svært tydelig signal er Uber, som allerede tilbyr sine sjåfører pensjonsplanlegging i påvente av at roboter vil ta over jobbene deres. Dette melder nettstedet The Verge. Nyheten ble annonsert på Ubers egne pressesider.

Google har lenge jobbet med selvkjørende biler. Ingen grunn til å la seg lure av det barnslige utseendet: her utvikles det teknologi som vil slå sterkt inn i mange bransjer. Foto: Grendelkhan

Uber annonserte nylig at Pittsburgh vil bli stedet for Ubers første tester med selvkjørende biler. Testprogrammet begynner allerede denne måneden, ifølge Bloomberg.

Foreløpig vil det være reservesjåfør i bilene, men Volvo jobber med Uber med sikte på å utvikle fullstendig selvkjørende biler innen 2021.

Kilde: DN.no

Uber legger pensjonsplaner i påvente av selvkjørende biler

18:03 Automatisering , Transport

Teknologi i yrkesfagene

Komplekst snekkerarbeid, her løst på gamlemåten: Kunsten er i dag å finne ut av det optimale samspillet mellom gamle og nye teknikker.
Foto: Decupeur

I Norge, hvor det koster mye å ha folk i arbeid, ender vinnerne opp blant de som evner å automatisere mange av de prosessene som en tidligere gjøre med mer manuelle metoder. Det betyr i praksis at enkelte ferdigheter forsvinner fra yrkene, men krav til nye ferdigheter kommer til.

Teknologi i yrkesfagene

14:14 Automatisering , Håndverk

Vil møte robotrevolusjonen med borgerlønn

Professor Andrew McAfee ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) snakker om revolusjonen som nå drives frem av eksponentiell vekst i datakraft og gjennombrudd i automatisering og kunstig intelligens.

– Teknologien forskyver store arbeidsgrupper til lavproduktive yrker. Den hypotesen lar meg i alle fall forstå hvordan produktiviteten ikke går opp og lønningene stagnerer. Vi ser store skifter fra sysselsetting i høyproduktive produksjonsyrker til lavproduktive serviceyrker, sier McAfee.

Selv om det fortsatt vil finnes jobber for oss i robotene og superdatamaskinenes tidsalder, kan det altså bli lengre mellom dem og et større skille mellom høykompetanse- og lavkompetanseyrker om McAfee får rett. Hab foreslår derfor et system med pengeutbetalinger til lavtlønnede.

– Jeg skulle ønske maskineriet fungerte så godt at det ikke var nødvendig, men jeg ser stadig nye beviser på at det ikke er tilfelle i fremtidens økonomi, sier McAfee.

McAfee får ha oss unnskyldt, men medforfatter Erik Brynjolfsson snakker om samme tema:



I tillegg må skattesystemet reformeres. Neasa MacErlean er en som har latt seg inspirere av romernes skattlegging av slaver, og foreslo i Financial Times å bevege seg fra skattlegging av profitt og lønn til skattlegging av eiendeler og teknologi – derunder robotene, eller «slavene».

Vil møte robotrevolusjonen med borgerlønn

22:03 Automatisering , Fremtidsscenarier