1X Neo - Humanoid robot

Norske 1X, med Bernt Børnich i spissen, har bygget roboter i 10 år. Nå begynner det virkelig å bli fart i sakene. Neo er en robot som selskapet bygger for hjemmemarkedet:

1X Neo - Humanoid robot

21:40 Automatisering , Roboter

SitePrint tegner plantegninger på betongen

Denne roboten vakte min interesse i dag, ikke minst fordi jeg til tider har holdt på med roboter som tegner. På et helt annet presisjonsnivå og med et helt annet formål, men like fullt svært vellykkete prosjekter – Auditolocomotiver.

Denne roboten, HP SitePrint, ble demonstrert av Skanska Survey. Den kommuniserer med en totalstasjon som sørger for at den posisjonerer seg med millimeterpresisjon. Samtidig tegner den ut plantegninger i 1:1.

Min første skikkelige jobb var i Selmer Furholmen, som senere ble en del av nettopp Skanska. Mye av det jeg holdt på med var å rive og/eller flikke på ting som var bygget feil. Mye av dette ville aldri skjedd dersom plasseringer av vegger, utsparinger, gjennomføringer, døråpninger mm som av ulike grunner var bygget på feil sted. Ofte mindre feil, men som uansett måtte rettes fordi følgefeilene ble omfattende. Mye av dette blir trolig historie med teknologi som dette.

Min spådom er at neste fase blir inspeksjonsroboter, so hver eneste dag går gjennom byggeplassen, skanner den og sammenholder en 3D-modell med BIM-modellen det bygges på grunnlag av.

SitePrint tegner plantegninger på betongen

22:41 Roboter

Robot overvåker anleggsarbeidet

Foto: BuildingPoint

Robothunden Spot kan både se og høre. Den kan ta bilder med et 360 graders kamera, gjøre analoge sensormålinger og ta detaljerte bilder med PTZ-kamera (Pan, Tilt, Zoom). I tillegg kan den bruke infrarødt kamera for å avdekke varmgang og akustisk kamera for å lete etter ulyder.

Marius Fidje Hope er ansvarlig for bygningsinformasjonsmodellering (BIM) forteller at det er risikabelt å jobbe om man skal gjøre målinger langs E18 i Bærum.

– Vi kommer nok aldri til å stille krav om at man må bruke denne typen roboter i anbudene våre, men vi kan nok stille funksjonskrav som gjør at de egner seg godt i en del prosjekter. Særlig i prosjekter som enten krever arbeid i utfordrende terreng eller er tett på annen trafikk, sier Hope til TU.no.

Robot overvåker anleggsarbeidet

13:26 Roboter

Hverdagsroboter

Everyday Robots, eid av Alphabet (moderselskapet til Google), jobber med  å utvikle science fiction-aktive teknologier. Men nylig har Everyday Robots blitt en mer selvstendig enhet, ledet av amerikansk-norske Hans Peter Brøndmo.

Hverdagsroboter

02:06 Roboter

Sysselsettingsvirkningene av ny teknologi

Perspektivmeldingen har noen avsnitt om robotisering, dog uten å ta skikkelig tak i hva et mer robotisert arbeidsliv faktisk vil kreve i forhold til arbeidsplasser og skattlegging.

Fremover må vi regne med at befolkningsutviklingen vil fortsette å trekke den underliggende veksten i økonomien og i skattene ned. I løpet av 2020-tallet anslås den årlige veksten i både sysselsetting og arbeidsstyrke å gå ned fra rundt 1 til ½ pst. Det er da lagt til grunn at pensjonsreformen og antatt flere friske leveår isolert sett har positiv innvirkning på yrkesdeltakelsen. Med en videreføring av dagens skatte- og avgiftspolitikk anslås den årlige underliggende veksten i statens skatteinntekter å gradvis avta fra rundt 13 mrd. kroner i 2019 til rundt 10 mrd. kroner i gjennomsnitt i perioden frem til 2030.

I dette bildet finner jeg foreløpig kun Miljøpartiet De grønne som aktivt har tatt til orde for å skattlegge roboter. Tor W. Andreassen, innovasjonsprofessor ved NHH, har tidligere tatt til orde for at det er klare utfordringer knyttet til arbeidsledigheten roboter skaper.

– Det nye og interessante, som jeg tror Bill Gates og Rasmus Hansson glemmer, er at vi i økende grad vil merke at roboter overtar i nedstrømssiden av bedriftene. Tidligere har det vært oppstrømssiden – arbeiderne på samlebåndet – som har vært truet. Nå ser vi tendenser til at algoritmer og kunstig intelligens fører til at bedriftenes kontakt med kundene endres. Resultatet er en nedbemanning av kundebehandlere, ordremottakere, og salgspersoner i de administrative delene av virksomheten, samt en kunnskapsmessig oppskalering av dem som blir igjen i bedriftene, sa Andreassen til k7bulletin tilbake i 2017.

Mekanisering og ulike teknologiske fremskritt har historisk gitt effektivisering av ulike arbeidsoppgaver og produksjonsmetoder, og dermed frigjort arbeidskraft til andre oppgaver, gjennom flere hundre år. Det har endret arbeidslivet betydelig. For eksempel arbeidet 38 pst. av de sysselsatte i jordbruket på begynnelsen av 1900-tallet, mens denne næringen i dag sysselsetter under 2 pst. Næringen produserer likevel mer mat enn den gang som følge av en sterk produktivitetsøkning. Ser vi bakover i historien, er det tydelig at mekanisering og teknologiske endringer har gitt økt spesialisering, men ikke samlet sett færre jobber. 

Økonomisk teori gir imidlertid  ikke et klart svar på hva nettoeffekten av fremtidig teknologisk utvikling på sysselsetting vil bli. Ifølge Acemoglu og Restrepo (Automation and New Tasks: How Technology Displaces and Reinstates Labor) finnes det to former for teknologisk utvikling med ulik effekt på arbeidsmarkedet. Den første formen for teknologi setter mennesker i stand til å utføre ulike oppgaver raskere og/eller bedre. Eksempler på dette er ulike typer programvare og verktøy (enabling technology). Den andre formen teknologi erstatter mennesker i utførelsen av oppgaver (replacing technology), for eksempel industriroboter. 

Den første typen teknologi øker produktiviteten til arbeidstakerne som bruker teknologien. Den økte produktiviteten bedrer inntektsmulighetene og gir rom for kostnads- og prisreduksjoner. Dermed stiger etterspørselen rettet mot både den bransjen som har innført teknologien, og mot andre bransjer. Denne typen teknologi har utelukkende positive effekter på sysselsettingen. 

Teknologi som erstatter menneskelig arbeidskraft, virker i første runde negativt inn på sysselsettingen. På den annen side øker også denne teknologien produktiviteten, noe som kan bidra til økt samlet etterspørsel og økt sysselsetting. I tillegg vil ny teknologi generelt endre produksjonsprosesser og -metoder og gi opphav til nye produkter og tjenester, slik at det skapes nye jobber. 

Totaleffekten på sysselsettingen avhenger dermed av hvilken effekt som er sterkest – erstatningseffekten eller virkningene via produktivitetsforbedring, etterspørselsvekst og fremveksten av nye jobber. Acemoglu og Restrepo finner at erstatningseffekten av ny teknologi har tiltatt i betydning i USA i løpet av de siste tre tiårene, og dermed gått sammen med svak vekst i sysselsettingen. OECD finner derimot at digitalisering og automatisering så langt har gått sammen med høyere sysselsetting i OECD-landene, heller enn lavere (OECD Employment Outlook). 

Forskere har gitt svært ulike anslag på sysselsettingsvirkningene av digitalisering og automatisering. For eksempel anslo Frey og Osborne i 2013 (med senere oppdatering i 2017) i en mye sitert studie at nesten halvparten av jobbene i det amerikanske arbeidsmarkedet kunne erstattes av digitalisering eller automatisering i løpet av 10 til 20 år (The future of employment: How susceptible are jobs to computerisation?). Med samme metode ble det anslått at om lag en tredjedel av jobbene i Norge kunne erstattes (Computerization threatens one-third of Finnish and Norwegianemployment). Disse studiene har blitt kritisert for å overdrive antallet jobber som kan erstattes, ved at de tar utgangspunkt i at hele yrkesgrupper vil forsvinne som følge av automatisering. Arntz m.fl. argumenter for at en slik tilnærming overser at selv yrker med høy risiko for automatisering inneholder oppgaver som vanskelig kan automatiseres (Revisiting the risk of automation). Nedelkoska og Quintini anslår for eksempel at fremover har kun om lag 14 pst. av eksisterende jobber i OECD-land høy risiko for å forsvinne som følge av ny teknologi, og at om lag en tredjedel av eksisterende jobber vil endres med nye arbeidsoppgaver og arbeidsformer (Automation, skills use and training). Ifølge Nedelkoska og Quintini er andelen av jobber som kan forsvinne som følge av automatisering lavest i Norge ved at kun 6 pst. av jobbene har høy risiko for å bli erstattet av teknologi. Anslagene for hvor stor andel av jobbene som kan forsvinne sier likevel ingenting om hvor mange jobber som vil bli skapt fremover. De kan derfor ikke brukes til å anslå den samlede sysselsettingseffekten av ny teknologi.

Sysselsettingsvirkningene av ny teknologi

19:13 Automatisering , Fremtidsscenarier , Roboter

Roboter både tar og skaper jobber

Foto: Maud Lervik / Norden.org

For 12 år siden tok roboter over oppgavene til portørene på Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog. Mer enn tyve roboter tar seg av frakt av mat, tøy og varer, henting og levering av avfall. Sykepleier Lars Ingar Sundes video av Ahus-robotene.

Ingenting tyder på at digitaliseringen reduserer antall jobber. Fafo-forsker Jon Erik Dølvik skisserer opp to hypoteser:

• Pengene investeres i nye bedrifter og brukes på nye tjenester. Det gir nye jobber og økt etterspørsel.
• Pengene investeres i eiendom, skatteparadis, aksjer og lignende. Det øker forskjellene i befolkningen. Det skaper ikke nye jobber.

En rapport bestilt av Nordisk ministerråd har samlet data fra undersøkelser fra tidlig på 1990-tallet og frem til i dag. Det viser seg at roboter øker produktiviteten, og dermed inntektene.

Roboter både tar og skaper jobber

00:35 Automatisering , Roboter

Mer til teknologi enn personale om 15 år

Foto: Robert Couse-Baker

Knut Alnæs, daglig leder i Citrix Norge, presenterer en undersøkelse knyttet til Work 2035 har spurt 1000 ansatte og 500 ledere i europeiske og amerikanske bedrifter om hvordan de ser for seg arbeidshverdagen om 15 år. 91 prosent tror at virksomheten de jobber i vil bruke mer penger på teknologi sammenlignet med det de bruker på personale.

Banksektoren ligger allerede langt fremme i forhold til digitaliseringen av virksomheten. I denne sektoren bruker bedriftene i dag omtrent 30 prosent av lønnskostnadene på IT og teknologi. Dersom disse bankene skal bruke mer på IT enn ansatte i 2035, så kan det innebære at de vil komme til å doble IT-investeringene og samtidig halvere antall ansatte.

Er dette realistisk? Jeg vet ikke, men det jeg vet er at teknologi kommer til å spille en avgjørende rolle for bedrifter som vil lykkes i fremtiden. Jeg tror ikke teknologi og kunstig intelligens kommer til å erstatte mennesker i fremtiden, men at teknologien vil gjøre oss i stand til å gjøre en enda bedre jobb.

I kombinasjon med kunstig intelligens vil mennesker bli mer produktive. Det blir imidlertid viktig for ledere å skape et arbeidsmiljø der teknologi ikke blir det  som «tar jobbene fra oss», men i stedet en positiv faktor som hjelper hver enkelt medarbeidet til å gjøre en bedre jobb.

Mer til teknologi enn personale om 15 år

21:53 Automatisering , Roboter

Robot blir oljearbeider

Se Adam Savage sin test av Boston Dynamics Spot, nederst i saken.

Aker BP og Cognite skal sammen gjennomføre en rekke tester med roboter og droner på Aker BP-opererte Skarv-feltet i Norskehavet i løpet av 2020.

Robotene skal blant annet testes for sin evne til å gjennomføre autonome inspeksjoner, innsamling av høykvalitetsdata og automatiske rapporteringer. Andre oppgaver vil være inspeksjoner fra luften og under vann, å respondere på lekkasjer, gjennomføre oppgaver som kan fjerne mennesker fra farlige omgivelser, og gi operatører på land video og VR-bilder fra plattformen.

Det er et mål at datene som robotene samler inn skal kunne brukes til å forutsi behov for vedlikehold og reparasjoner. Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring dette spare selskapet for store summer, dersom man greier å forutse og forhindre dyre driftsavbrudd.

Blant robotene som skal testes er «Spot», den firbeinte roboten til Boston Dynamics. Robotens mobile evner på plattformen gjennom simuleringer av olje og gass-miljø:

Robot blir oljearbeider

21:19 Autonomi , Roboter

Hva skjer når robotene blir en del av arbeidsstyrken?

Illustrasjon: U.S. Army photo illustration – Peggy Frierson

Svenskene ser for seg at halvparten av alle eksisterende jobber automatiseres, spesielt finansnæringen står ovenfor store endringer. Det samme gjelder innen ulike former for varehandel og serviceyrker, Robotene oppstår imidlertid ikke i et vakuum, de er verktøy vi skal bruke. Men hva er det vi vil ha, egentlig? Stadig flere etterlyser at vi bestemmer oss for en retning og lager kjøreregler for vår nye hverdag.

– Ofte får vi inntrykk av at robotene kommer, og så må vi tilpasse oss og forholde oss til dem. Vi prøver å gjette oss til hva de skal levere og hva de kommer til å endre. Men, hvor er diskusjonen om hva vi ønsker å bruke dem til? Hvorfor bygger vi ikke kompetanse i stedet for å spekulere i hva teknologien skal eller ikke skal gjøre? Teknologien vil ha få begrensninger, det vi må bestemme oss for er hvilket samfunn vi ønsker oss, sier Sigrun Aasland, fagsjef i tankesmien Agenda.

– Det urovekkende er at politikere som skal regulere teknologien ikke forstår den, mens teknologene ikke nødvendigvis forstår politikk. Det ligger for eksempel mange etiske vurderinger i algoritmene som teknologien bruker. Vi må akseptere at ikke alle kan være teknologer, men flere må skjønne dynamikken godt nok til å regulere den. Ellers blir politikerne løpende etter teknologien. Facebook er et godt eksempel på at vi plutselig oppdager at teknologien må reguleres, sier Aasland.

Den kanskje største faren ved digitaliseringen, er at mye eller all makt blir samlet på få hender. At gevinsten ikke tilfaller flertallet, men havner hos noen få. Det vil bli stadig mer lønnsomt å sitte på løsningene og eie teknologien. Globalt risikerer vi, som også Morten Goodwin frykter, at noen få aktører løper av gårde med både teknologi, informasjon og makt.

Presidenten i Polyteknisk forening, Silvija Seres, formulerer det slik i Aftenposten:

– Vi begynner å skjønne den grusomme makten selskaper som Facebook, Amazon og Google har fått. Når du begynner å vokse i den farten, og samtidig har nettverk der dette sprer seg, skjer en polarisering. Det er en ekstrem omfordeling av makt, kapital og kunnskap. Egentlig betyr det dette: At vinneren tar alt.

Roger Schjerva, sjeføkonom ved IKT-Norge, kaller skattlegging av roboter en usedvanlig dårlig idé. Han tar til orde for økt skattlegging av styrtrike teknologi-eiere a la Bill Gates, heller enn en robotskatt. Sør-Korea var først ute med å innføre skatt på roboter i fjor, ifølge Korea Times. Her hjemme ønsker Miljøpartiet De Grønne det samme. EU jobber med å utvikle en felles robotlov som skal regulere etiske utfordringer ved blant annet selvkjørende biler, men avviser en robotskatt.

Inntektsskatten blir presset hvis et stort antall jobber forsvinner. Klarer vi å møte digitaliseringen med ny kompetanse og nye jobber i tide, vil ikke dette bli et problem. Flere tar uansett til orde for å tenke nytt rundt omfordeling, for å møte de økende ulikhetene teknologien skaper. Noen få vil tjene mye på det digitale skiftet. Skatt på kapital får du ved gevinst på økonomiske investeringer, for eksempel utbytte fra overskudd i bedriften, aksjeutbytte, realiserte fond eller inntjening på valutahandel.

– Avkastning på kapital øker allerede mer enn avkastning på arbeid, som betyr at stadig mer penger går til noen få. Kanskje burde vi alt nå vri beskatningen mer mot kapital og mindre på arbeid? spør Aasland.

Kilde: Ingeniørenes stemme via Skolerobot.eu

Hva skjer når robotene blir en del av arbeidsstyrken?

23:57 Roboter

Robot gjør snekkerens jobb

Japanske forskere jobber med en robot som skal utføre noen av de hardeste arbeidsoppgavene på byggeplassen. Roboten HRP-5P er i stand til på egen hånd å sette opp gipsvegger hjelp fra en operatør. Det forteller forskerne bak prototypen i en pressemelding.

Robotens etterligner en menneskekropp med mange ledd med høy fleksibilitet og frihetsgrader. Den er 182 centimeter høye roboten veier 101 kilo. Roboten ble vist frem på den store, internasjonal konferanse om robotteknologi, IROS 2018, International Conference on Intelligent Robots and Systems.

I pressemeldingen beskrives det hvordan roboten er i stand til å kartlegge omgivelsene og detekterer ulike objekter ved hjelp av sensorer. Platen i videoen under veier cirka 11 kilo og roboten er i stand til å løfte denne, plassere den riktig og velge riktig festemidler. Forskerne håper at roboten skal kunne bistå til å løse Japans problem med stadig større mangel på arbeidskraft, blant annet grunnet en aldrende befolkning.

Robot gjør snekkerens jobb

21:00 Roboter

Robotisert postombringing

Illustrasjon: Buddy Mobility / Posten

Posten og Buddy Mobility har inngått en avtale om å utvikle en robot, som kan bli verdens første selvkjørende brev- og pakkerobot.

Konseptet går ut på at roboten lastes med brevpost og pakker i løpet av natten, og deretter tar runden til inntil 100 husstander for å levere post. Roboten skal kunne bevege seg i en hastighet på seks kilometer i timen, dvs som en fotgjenger i god fart. Ifølge pressemeldingen gjør imidlertid dette at teknologien kan tas  i bruk. Lav fart sammen med en rekke sensorer vil føre til lav risiko for omgivelsene.

Utviklingsansvarlig i Buddy Mobility, Per Ivar Selvaag, sier at det er positivt at Posten bidrar til utvikling av autonome løsninger.

– Potensielt kan dette brøyte vei også for en internasjonal satsing, fordi brev- og pakkeleveranser har mange likhetstrekk rundt i verden, sier Selvaag.

Kilde: TU.no via Skolerobot.eu

Robotisert postombringing

21:13 Autonomi , Roboter

Arbeidsfolk i Norge er minst truet av roboter

Originalbilde: mohamed hassan

I 2013 kom en gruppe forskere fram til at 47 prosent av alle jobber i USA er svært utsatt for å bli borte, som et resultat av automatisering og robotisering. Bak resultatene lå det antagelser om hva maskiner vil bli i stand til og hva mennesker ikke behøves til. Nye studier anslår imidlertid at 9 prosent av arbeidsplassene i USA vil gå tapt.

Mye handler om at maskiner kan lære seg å utføre en rekke mer eller mindre rutinepregede jobber, men ifølge studien er kun 6 prosent av alle jobber i Norge er svært automatiserbare. Grunnen er at vi har mange arbeidsplasser som stiller krav om både kognitiv og sosial intelligens.

Mest utsatt for automatisering og robotisering er ansatte i industribedrifter, landbruk, matproduksjon og transport. Minst utsatt for automatisering er jobber som krever høyere utdanning og yrkesfaglig utdanning.

Jobber vil ikke bare forsvinne. Mange nye jobber vil også bli skapt, spesielt servicejobber.

Arbeidsfolk i Norge er minst truet av roboter

00:24 Fremtidsscenarier , Roboter

360-video av opplevelsen i en selvkjørende bil

360-video av opplevelsen i en selvkjørende bil

18:42 Automatisering , Roboter

Robotene kommer og erstatter tradisjonelle arbeidsplasser

Original illustrasjon: geralt

En en ny rapport fra MIT konkluderer med at flere roboter ikke fører til bedre jobber og høyere lønn for industriarbeiderne. Funnene i rapporten tyder på at introduksjonen av roboter ikke vil øke antallet jobber i andre sektorer, og på den måten kompensere for de jobbene som forsvinner.

Rapporten bygger på data fra industrien selv, og viser at for hver robot som er installert per 1000 industriarbeidere, forsvinner det seks jobber.  Det er heller ikke særlig oppløftende at gjennomsnittslønnen faktisk blir lavere, for de arbeiderne som blir igjen. Dette kan være en delforklaring på at roboter har større effekt på menn enn kvinner. Forskerne peker på at en sannsynlig forklaring er at kvinner er mer villige til å ta alternative jobber med lavere lønn og status enn hva tilfellet er for menn.

Forskerne understreker at det naturligvis blir dannet et antall nye jobber i forbindelse med introduksjonen av roboter i industrien, men at det i noen lokalområder vil være store effekter, og da spesielt for ufaglærte arbeidere som ikke kan omskoles.

– Den amerikanske middelklassen ble bygd opp på rutinearbeid. Mange av de jobbene har allerede blitt automatiserte, og nå kommer kunstig intelligens til å overta resten, sier MIT-forsker Andrew McAfee til Wired.

Bildet er imidlertid sammensatt. I vår del av verden, med høye lønninger, kan roboter være den eneste muligheten dersom en vil beholde industri. Et eksempel er Adidas  som i fjor åpnet en ny fabrikk i Tyskland. Her er det nettopp roboter og 3D-teknologi som har gjort det mulig å flytte deler av skoproduksjonen tilbake fra Asia, og for første gang på mer enn 20 år kunne bedriften produserte et produkt i hjemlandet.

Kilde: Tu.no

Robotene kommer og erstatter tradisjonelle arbeidsplasser

00:10 Roboter

Artist Spends a Decade Tweaking Robot That Draws Beautifully

Patrick Tresset, who is an artist, have worked with robots for a decade, and ended up like this:





Artist Spends a Decade Tweaking Robot That Draws Beautifully Organic Portraits

Artist Spends a Decade Tweaking Robot That Draws Beautifully

12:33 Roboter

Teknologiske endringer gir muligheter

Teknologirådets rapport "Made in Norway", fra 2013

Robotisering, nanoteknologi og «big data» er noen av nøkkelteknologiene som vil endre arbeidslivet radikalt de neste årene, ifølge en rapport som Sintef har laget for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

– Nye teknologier har allerede gjort inntog i flere sektorer, og fremover vil vi se endringer over hele linjen, Alexandra Bech Gjørv, ny konsernsjef for Sintef, til Aftenposten.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at «digitalisering av varer og tjenester fører til nye og disruptive forretningsmodeller, som vil ha stor påvirkning på og transformere nesten alle sektorer i nærings- og arbeidslivet».

• Les også: Frykter en permanent underklasse

Selv om jobber vil gå tapt, mener Bech Gjørv at Norge ikke ligger så dårlig an. Hun mener at teknologiske endringer gir Norge store muligheter til å hente tilbake produksjon som er blitt flyttet ut av Norge.

– Vi har få ansatte i industrien og store muligheter til å skape positive verdier og vekst i sysselsettingen. Roboter er blitt billigere, lettere og fleksible den siste tiden. Alt digitaliseres, og det kan være like økonomisk å legge industriproduksjonen til Norge som til Kina. Og selv om mye av en produksjon kan drives av roboter, må vi ha mennesker som utvikler produktene, forbedrer produksjonsprosesser og utvikler verdifulle tjenester rundt dem, sier Bech Gjørv.

Kilde: Aftenposten

Teknologiske endringer gir muligheter

22:44 Roboter

Frykter en permanent underklasse

Det er de med kapital å investere som vil tjene på at roboter overtar flere arbeidsoppgaver, ifølge en artikkel i MIT Technology Review

Hver gang teknologi har overtatt arbeidsoppgaver mennesker har utført før, har vi funnet nye arbeidsoppgaver.

– Spørsmålet er om det er annerledes nå. Går det nå så fort at vi ikke klarer å skape arbeidsplasser i samme takt? Det vet ikke jeg, men det er mange som hevder det, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i NHO

En analyse bestilt av Kunnskapsdepartementet viser at etterspørselen etter sivilingeniører og andre med høyere utdannelse i realfag vokser frem mot 2030. Samtidig faller stadig flere unge menn fra fattige familier utenfor arbeidslivet. Skogen Lund setter dette i sammenheng med at det stilles nye og høyere kompetansekrav til fremtidens arbeidstagere.

– Vi risikerer å få en permanent underklasse i Norge, sier Skogen Lund.

Utviklingen i sysselsetting i Norge 1972-2014 (kilde: SSB Arbeidskraftsundersøkelsen)

Det er nesten 80 år siden robotene først begynte å bli en del av industrien, men NHO mener vi nå kan stå midt i en ny industriell revolusjon hvor robotene beveger seg i full fart fra industrien og over i kontorjobbene.

Samtidig, om vi ser tilbake har utsiktene ofte fortont seg som mørke. Den 24. Februar 1961 kunne man lese følgende i TIME Magazine sin artikkel "The Automation Jobless" :

"The number of jobs lost to more efficient machines is only part of the problem. What worries many job experts more is that automation may prevent the economy from creating enough new jobs. . . Today’s new industries have comparatively few jobs for the unskilled or semiskilled, just the class of workers whose jobs are being eliminated by automation." 

Utdraget fra TIME Magazine er slående på den måten at det er svært likt de scenariene mange kommer med idag. I artikkelen «Why are there still so many jobs?» forsøker en av verdens fremste forskere på teknologi og arbeidsmarked, David Autor (2015) ved MIT, å forklare hvorfor slike dommedagsprofetier til nå har tatt feil.

Autors forklaring er at både kommentatorer og eksperter har en tendens til kun å vektlegge alle jobbene som erstattes av teknologi, men glemme at de jobbene som ikke kan erstattes av maskiner ofte blir mer produktive som følge av teknologien – og at disse derfor vil sysselsette flere, skriver Simen Markussen, forsker ved Frisch-senteret, i rapporten "Hvordan sikre jobb til alle i fremtiden? (2015)" (pdf)

Kilde: NHO.no

Frykter en permanent underklasse

20:30 Fremtidsscenarier , Roboter

Hjemmerobotene kommer

Aisoy, en rimelig "sosial" robot.

Om 4-5 år vil hvert 10. amerikanske hjem ha en forbruker-robot, ifølge en ny prognose fra Juniper Research. Allerede nå antas det at hvert 25. hjem i USA har en robot i drift. Det er foreløpig snakk om roboter som gjør enkle oppgaver som å slå plenen eller å støvsuge.

• Les også: Konsekvenser av automatisering i fremtiden

NHO-direktør Kristin Skogen Lund snakker også om robotisering i et intervju med Aftenposten, men fortrinnsvis i næringslivet:

 – Automatisering har vi hatt mye av allerede. Det har vært ekstra lønnsomt i Norge, fordi vi har høye lønninger her. Men den digitaliseringen vi møter nå, kommer til å treffe høyere opp i verdikjeden. Tidligere ble rutinearbeid og manuelt arbeid erstattet av roboter, nå vil flere tenkende og kognitive arbeidsoppgaver også kunne erstattes. Meteorologisk institutt er et eksempel på en høykompetent arbeidsplass, der datamaskiner nå kan gjøre jobben bedre enn mennesker. 

Advokater, revisorer og snart også leger vil bli utsatt. Det er mye vi ikke kan tenke oss ennå, men det finnes sikkert snart en maskin der du kan stikke fingeren inn og få en diagnose, som er langt mer presis enn den du får hos fastlegen. Logistikk og transport er andre eksempler. Selvkjørende systemer, tog uten fører. Det kommer, og vil gi en kjempemessig effektivitet. Det er mer miljøvennlig, og vil gi færre ulykker. Altså er det en klar, samfunnsmessig gevinst, men ikke så kult for dem som er sjåfører.

– Status for roboter i hjemmene ligner på det vi så når det gjaldt PC-er på slutten av 1970-tallet, sier analytiker Steffen Sorrell hos Juniper Research. En litt historieløs uttalelse kanskje, gitt at IBM introduserte PCen i 1981. Før den tid var hjemmemarkedet ganske perifert, men det får så være.

Ifølge Juniper Research vil mer avanserte roboter i hjemmene kreve både en betydelig teknologisk utvikling og en kraftig reduksjon i prisene. At det komer til å skje er rimelig sikkert, men viktigere er trolig at folk flest stoler på at robotene er trygge.

Roboten Pepper ble straks utsolgt i Japan, men jeg er ikke sikker på om jeg vil stå i køen av kjøpere etter å ha sett denne videoen:

Hjemmerobotene kommer

01:56 Fremtidsscenarier , Roboter

Konsekvenser av automatisering i fremtiden

Sjakkspillende robot ved Høgskolen i Bergen.

Den første industrielle revolusjon tok i bruk vann og damp for å mekanisere produksjonen. Den andre revolusjonen tok i bruk elektrisk kraft og åpnet ytterligere for masseproduksjon. Tredje fase tok i bruk elektronikk og informasjonsteknologi og gjorde det mulig å automatisere produksjonen. Nå er vi inne i en fjerde industriell revolusjon, den digitale revolusjonen som har foregått siden midten av forrige århundre. Denne fasen er preget av en blanding av teknologier som visker ut grensene mellom det fysiske, digitale og biologiske.

Bransjer kommer til å slukne som døende stjerner og folk vil få panikk når robotene kommer inn i arbeidsliv, skrev Dagens Næringsliv tidligere i år. De viser til spådommer fremsatt av en robotekspert fra Stanford, Vivek Wadhwa. Skrekkscenariet er at datamaskinbasert automatisering kan gjøre at mange samfunn alt om 15-20 år kan gå inn i en tid uten jobber for mennesker. Aldri har mennesker blitt erstattet av maskiner så raskt som nå,ifølge Stanford-forskeren.

Rapporten Computerization and the Future of Jobs in Norway analyserer hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiårene som kommer. Bruk av roboter og andre former for automatisering får først og størst konsekvenser for lavtlønns- og lavkompetanseyrker. Tjenesteyrker og yrker i offentlig sektor er i denne sammenhengen noe mer skjermet enn industri og andre yrker i privat sektor. Men digitalisering og datamaskinell automatisering vil komme til å påvirke praktisk talt alle yrker, og vi vil komme til å se forholdsvis store endringer i den framtidige yrkesstrukturen.

På kort sikt vil det trolig resultere i tilpasningsproblemer, fordi jobber blir automatisert raskere enn økonomien klarer å skape nye jobber som tilfredsstiller nye behov – eller gamle behov på en ny måte. Massearbeidsløshet er imidlertid ikke sannsynlig, på litt lengre sikt. Her hjelper det å se på historien, der over to hundre år med økt arbeidsdeling og mekanisering alltid har først til at den arbeidskraften som blir frigjort blir overført til andre økonomiske aktiviteter. Den digitale transformasjonen av samfunnet skaper i seg selv nye behov og en god måte å være i forkant av denne utviklingen på er å bedre arbeidskraftens kompetanse og endringsevne gjennom relevant utdanning og opplæring.

Når er det ikke generelle roboter som i første omgang vil drive utviklingen, men Hondas Asimo gir et inntrykk av hvor langt en har kommet. For spesialiserte enkeltoppgaver er det derimot få grenser for hva som kan gjøres med roboter:

Konsekvenser av automatisering i fremtiden

16:25 Fremtidsscenarier , Roboter

Murer-robot gjør jobben mye raskere enn fagfolk

En australsk oppfinner har lansert murer-roboten Hadrian. Selskapet Fastbrick Robotics har planer om å kommersialisere teknologien - først i Australia, og så globalt. Australia har nemlig en stor mangel på murere - større enn i noen andre håndverksyrker.



Hadrian trenger en CAD-tegning av huset, og beregner dertter hvor hver enkelt murstein skal ligge.
Roboten kutter og legger mursteinene på plass fra én og samme posisjon - selvfølgelig med åpninger for kabler og rør.

Selve roboten har en 28 meter lang teleskop-bom med et fleksibelt hode og en dyse som påfører mørtel. Kapasiteten er 1000 mursteiner i timen. I teorien skal dermed en enkelt robot sette opp over 150 hus i året.

Ideen er imidlertid ikke ny. Her er roboten SAM i aksjon:





Fastbrick Robotics ser for sin del for seg å ha den første kommersielle roboten klar tidlig i 2017.

Kilde: tu.no/bygg

Murer-robot gjør jobben mye raskere enn fagfolk

20:22 Roboter