Viser innlegg med etiketten Sjøfart. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sjøfart. Vis alle innlegg

01 mars 2021

Bastø Electric i fast rute mellom Moss og Horten fra klokken 08:00 mandag 1.mars. Bastø Fosens nye elektriske bilferge, Bastø Electric, settes inn i ordinær rutetrafikk mellom Moss og Horten mandag 1. mars. I løpet av 2022 vil utslippene på Norges travleste fergesamband reduseres med 75 prosent – tilsvarende om lag 10.000 nye bensinbiler.

Bastø Electric er den første av til sammen tre batterielektriske ferger som skal betjene Norges mest trafikkerte fergestrekning. Fergene mellom Moss og Horten frakter hvert år 3,8 millioner passasjerer og 1,8 millioner kjøretøy, og fergen er den største i verden i sitt slag med helelektrisk drift.

– Det er viktig for oss å ta vårt samfunnsansvar på alvor og vi vil gjerne bidra med det vi kan for det grønne skiftet. Oppstarten av Bastø Electric er en milepæl, ikke bare for oss, men for utviklingen av utslippsfri fergeteknologi både i Norge og internasjonalt, sier administrerende direktør i Bastø Fosen, Øyvind Lund.

Foto: The Norwegian Ship Design Company
 






Norsk batteri- og ladeteknologi
Fergen er bygget i Tyrkia, og både batteri- og ladesystemer for hurtiglading er levert fra Siemens Energys batterifabrikk i Trondheim. Batteriene ombord har en kapasitet på 4.300 kWh, eller om lag like mye som batteriene til 107 Nissan Leaf-biler. Ladesystemet som pøser ut opp til 9.000kW gjør likevel at fergen lades lynraskt ved hvert anløp til kai.

– Elektrifisering av skipstrafikk er noe av de mest effektive tiltakene vi som samfunn kan gjøre for å bidra til å redusere utslipp av klimagasser. Norge er verdensledende i utviklingen av denne type teknologi og i løpet av året vil vi ha hele 70 elektriske ferger i Norge, sier administrerende direktør i Siemens Energy, Bjørn Einar Brath.

Sparer inn CO2-utslipp etter kort tid
Siemens Energy har gjort en såkalt livsløpsanalyse på tilsvarende elektriske ferger som viser at det ligger store besparelser i utslipp av CO2 ved å gå over til batteridrift. 

– Studien viser at CO2regnskapet går i pluss sammenlignet med en tilsvarende dieselferge allerede etter sju måneders drift, inkludert utslipp forbundet med produksjon av både båt og batterier, sier Brath.

Bastø Electric – verdens største elektriske ferge

10 januar 2021

Sea-Cargo installerer to rotorseil og batteripakke på det 20 år gamle ro-ro skipet SC Connector og kan dermed redusere utslippene med inntil 25 %. Under gode vindforhold vil skipet kunne seile uten bruk av hovedmotor.

– Ved å sette rotorseil på SC Connector tar vi i bruk tilgjengelig fornybar energi. Vindkreftene benyttes direkte til fremdrift, uten omformingstapene som er forbundet med andre energibærere, sier Johan Christian Hvide, CTO i Seatrans i en pressemelding. 

Med en total høyde på 56 meter blir SC Connector Norges største seilskip og kan under gode vindforhold holde rutefart med seil alene. Skipet har også batteripakke om bord som betyr at man unngår bruk av hjelpemotorer og vil være 100% utslippsfritt under seil og ved landligge.

Høye seil har hittil vært umulig for skip som seiler under broer, men dette problemet har Sea-Cargo løst ved å utvikle ny teknologi som gjør at seilene kan vippes ned. Denne tiltefunksjonen er designet med tanke på ekstreme forhold i Nordsjøen, og gjør at skipet kan komme under broer, luftspenn og inn til havn. Skipet blir også tilpasset et fremtidig smart grid og klargjort for ladestrøm når skipet ligger til kai.

Norges Rederiforbunds har vedtatt en klimastrategi. Denne innebærer at medlemmene skal kutte sine klimautslipp med 50% per transportert enhet innen 2030, målt mot 2008. Fra 2030 skal norske rederier kun bestille skip basert på nullutslippsteknologi og fra 2050 skal den norske flåten være karbonnøytral. Strategien innebærer også et internasjonalt forbud mot drivstoff-typer som ikke er karbonnøytrale, fra 2050.

Rotorseil for fremtidens sjøtransport

15 juli 2019

Foto: sandid
Nå snakker vi ikke nødvendigvis om snekker, som tøffer rundt i noen få knop. Der er både distanse og forbruk rimelig lavt. Jo større fart, desto verre ser miljøregnskapet ut. Aller verst blir det i og for seg for hurtigbåtene. Disse kan dessverre skilte med de aller høyeste utslippene per personkilometer. Hurtigbåtene for kollektivtransport overgås trolig av enkelte fritidsbåter, da disse er store og frakter få personer.

En moderne planende (hurtiggående) båt mellom 24 og 28 fot – som det selges mye av – med for eksempel 250 eller 300 hestekrefter – som heller ikke lenger er uvanlig – bruker fort 10 til 15 ganger mer drivstoff på samme milen (ca. fem nautiske mil). Det skal faktisk godt gjøres å komme under et par liter pr. sjømil i marsjfart med en slik båt med (moderne) bensinmotor. Diesel vil ligge litt under, og i så måte være «snillere», skriver Jan Moberg i TU.no.

Det er vel ren fysikk dette: F=m*a – når mye vann skal flyttes (høy masse) og farten er stor (dvs akselerasjonen for vannet som skal skuffes vekk blir høy) ender en opp med å måtte bruke mye krefter. To tiltak er mulige: 1. redusere farten – noe jeg gjerne ser flere gjør på sjøen, eller 2. redusere massen. Sistnevnte kan selvsagt gjøres med et mindre skrog, men det er mye mer moro å se på løsninger som flytter skroget ut av vannet.

Motorbåten, en miljøversting

12 mars 2015

- På bakgrunn av tidligere forundersøkelser går vi nå videre med det største tunnelalternativet i forprosjektfasen. Det betyr at hurtigruteskipet MS Midnatsol og tilsvarende fartøy skal kunne seile gjennom tunnelen, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen..

Stad skipstunnel er omtalt i Nasjonal transportplan 2014-2023 og er et viktig prosjekt på Vestlandskysten. Skipstunnelen vil ha betydning for den kystgående delen av skipsfarten og næringslivet regionalt. Den vil også redusere ulykkesrisikoen for sjøtrafikken i området.

Bakgrunnen for prosjektet er de spesielle seilingsforholdene ved Stad. En kombinasjon av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper krevende seilingsforhold med høye bølger, som kommer fra ulike kanter samtidig. Dette fører blant annet til at fartøy venter i stedet for å passere Stad under dårlige værforhold. Ulykkesrisikoen er også høyere enn på andre kyststrekninger.

Kystverket leverte i 2011 en konseptvalgutredning med to ulike alternativer for Stad skipstunnel, liten og stor tunnel. Konseptvalgutredningen var gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1) som ble ferdigi 2012, og som gir anbefalinger og føringer for en forprosjektfase.

I budsjettet for 2014 ble det bevilget 5 millioner kroner til forundersøkelser om Stad skipstunnel, som grunnlag for å gå videre med prosessen i et forprosjekt. På bakgrunn av forundersøkelsene er det nå besluttet å gå videre med det store tunnelalternativet i forprosjektfasen. Dette alternativet er dimensjonert for at Hurtigrutas skip MS Midnatsol og fartøy av tilsvarende størrelse skal kunne seile gjennom tunnelen.

Forprosjektet skal gjennom ekstern kvalitetssikring fase 2. Når kvalitetssikringen foreligger, kan det legges fram en beslutningssak for Stortinget.

Prosjektet ligger an til tidligst å kunne starte opp i neste stortingsperiode.

Stad skipstunnel: Forprosjektet settes i gang

12 februar 2015

Hver dag durer trailere og lastebiler på kryss og tvers gjennom Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det snakk om nesten 20 000 milliarder tonnkilometer hvert år, med alt det fører med seg av trafikkfortetning, utslipp og ulykker. Men snart kan vogntogene utkonkurreres av effektive, miljøvennlige modulskip.

Fartøykonseptet «Short Sea Pioneer» er resultat av et designdrevet innovasjonsprosjekt utført av NCE Maritime CleanTech. Bak selskapet står 35 maritime aktører på Vestlandet, deriblant rederier, verft og utstyrsleverandører. Også forskningsmiljøer og offentlige instanser har deltatt i klyngesamarbeidet.



Nytt skipskonsept skal parkere vogntogene

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism