Selvkjørende biler «kommuniserer» med fotgjengere

I motsetning til vanlige bilister har ikke selvkjørende biler mulighet til å kommunisere med medtrafikanter. Ford tester derfor lyssignaler som skal indikere hva det førerløse kjøretøyet er i ferd med å foreta seg. Dette er en del av selskapets undersøkelse av hvordan den selvkjørende bilen skal fungere problemfritt i møte med andre bilister, fotgjengere og syklister.

Kledde seg ut som et bilsete
De første testene er gjennomført med en sjåfør bak rattet, utkledd som et bilsete, og lys på bilens tak som signaliserer om bilen er i ferd med å stoppe eller kjøre videre. Sjåførene som kledde seg ut som et bilsete gikk gjennom et treningsprogram og kunne holde øynene på veien gjennom en falsk hodestøtte i «setedrakten». De fikk også hjelp av en assistent gjemt i baksetet for å holde oversikt over veien foran dem.

– For at andre trafikanter skal kunne stole på selvkjørende kjøretøy er det viktig å utvikle en universell kommunikasjonsmåte. Vi kledde ut en sjåfør som et bilsete fordi det er den beste og mest effektive måten å undersøke medtrafikantenes reaksjoner på en selvkjørende bil, sier lederen for Core Lightning i Ford Europa, Thorsten Warwel.

I samarbeid med Chemnitz University of Technology i Tyskland har forskerne undersøkt hvor effektivt tre farger på bilens tak kommuniserer med medtrafikanter. Lysene kan sees på hele 500 meters avstand.

Undersøkelsene viste at hele 60 % av de 173 personene, som møtte en spesialutstyrt bil med lys på taket og med sjåføren som var utkledd som et bilsete, trodde det var et selvkjørende kjøretøy.

Ytterligere 1600 personer ble spurt om hvilke farger som ble lagt mest merke til, og da svarte et flertall turkis.

Undersøkelsen viste også at lyssignaler var noe mange av de spurte stolte på. Dette gir forskerne grunnlag for å studere ytterligere hvordan de visuelle signalene skal kommunisere enda bedre.

Viktig å vite hva en selvkjørende bil ønsker å foreta seg

– Å oppnå øyekontakt med en sjåfør er en viktig form for kommunikasjon. Samtidig viste vår studie at trafikanter først og fremst forholder seg til hva en bil gjør. Det neste trinnet for oss blir derfor å se på hvordan vi kan videreutvikle lyssignalene slik at de skal være enkle og intuitive å forstå for alle, sier Dr. Matthias Beggiato ved Chemnitz University of Technology.

Ford jobber sammen med universitetet i det såkalte «InMotion-prosjektet». Her har tyske transportmyndigheter investert en million euro som et ledd i Research Programme on Automation and Connectivity in Road Transport.

Samarbeider for å utvikle en bransjestandard
Fords mål er å utvikle en egen selvkjørende bilmodell som skal lanseres i Nord-Amerika i løpet av 2021. Målet er at folk skal ha tillit til selvkjørende biler. For å klare det er det avgjørende med en industristandard for å kommunisere klart hva den førerløse bilen har tenkt til å foreta seg.

Selskapet samarbeider med en rekke industriorganisasjoner, inkludert Organisation for Standardisation (ISO) og Society of Automotive Engineers (SAE), og oppfordrer andre bilprodusenter og teknologiselskaper om å jobbe sammen med dem for å komme frem til en slik standard.

Selvkjørende biler «kommuniserer» med fotgjengere

21:30 Autonomi , Samferdsel

Selvkjørende biler kan erstatte flyreiser

For et par år siden skrev vi at et sannsynlig scenario, dersom vi får reelt selvkjørende biler, er at disse vil transportere oss mens vi sover. Når har Volvo lansert konseptbilen 360c, der de ser for seg akkurat dette. 360c kan konfigureres for ulik bruk, og Volvo tenker foreløpig på fire muligheter; en sovekupé, et mobilt kontor, underholdningsrom og en stue.

Volvo ser for seg en fremtid der du kan reise lange avstander ved å gå rett ut av døra hjemme, slappe av i en selvkjørende bil før du ankommer destinasjonen. Dette kan selvsagt ikke erstatte lange flyreiser, men Volvo ser det for seg at innenriksflyvninger på rundt 30 mil kan være spesielt egnet. Vi tror for vår del at strekningen Trondheim - Oslo, altså rundt 50 mil, vil være ideell for en overnattingstur.

Selvkjørende biler kan erstatte flyreiser

00:24 Autonomi , Samferdsel

Selvkjørende busser i Oslo fra 2018

Foto: Rama

Ruter og Bymiljøetaten I Oslo skal teste selvkjørende busser fra mars neste år. I første omgang dreier det seg om et prøveprosjekt, med 10–20 selvkjørende busser innenfor et avgrenset område. Dersom du skal ha en buss, bestiller du den gjennom Ruters app. Ruter ser for seg en ventetid på fem til ti minutter. Brukerne bestemmer selv hvor bussen skal kjøre, så lenge det er innenfor testområdet. På veien plukker bussen opp andre passasjerer.

Forsøket skal etter den foreløpige planen starte i mars til neste år, og avsluttes i januar 2019. En lovendring er sendt på høring fra Samferdselsdepartementet, som vil åpne for at selskaper og kommuner kan søke om tillatelse til å teste selvkjørende kjøretøy.

Hvis tilbudet med selvkjørende busser blir en suksess, kan det føre til at man kan bygge boliger i områder man frem til nå har ment er for langt unna kollektivknutepunkt. Problemet er hvordan menneskene som skal bo og jobbe der skal reise. Ingen ønsker å bygge en ny bydel hvor folk er avhengige av bil. T-bane er foreslått, men er fryktelig dyrt. Det vil også ta lang tid før det bor nok mennesker der til at den blir lønnsom, og reisetiden til sentrum vil bli lang.

Kilde: Aftenposten

Selvkjørende busser i Oslo fra 2018

12:44 Samferdsel

Stad skipstunnel: Forprosjektet settes i gang

- På bakgrunn av tidligere forundersøkelser går vi nå videre med det største tunnelalternativet i forprosjektfasen. Det betyr at hurtigruteskipet MS Midnatsol og tilsvarende fartøy skal kunne seile gjennom tunnelen, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen..

Stad skipstunnel er omtalt i Nasjonal transportplan 2014-2023 og er et viktig prosjekt på Vestlandskysten. Skipstunnelen vil ha betydning for den kystgående delen av skipsfarten og næringslivet regionalt. Den vil også redusere ulykkesrisikoen for sjøtrafikken i området.

Bakgrunnen for prosjektet er de spesielle seilingsforholdene ved Stad. En kombinasjon av havstrømmer og undersjøisk topografi skaper krevende seilingsforhold med høye bølger, som kommer fra ulike kanter samtidig. Dette fører blant annet til at fartøy venter i stedet for å passere Stad under dårlige værforhold. Ulykkesrisikoen er også høyere enn på andre kyststrekninger.

Kystverket leverte i 2011 en konseptvalgutredning med to ulike alternativer for Stad skipstunnel, liten og stor tunnel. Konseptvalgutredningen var gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1) som ble ferdigi 2012, og som gir anbefalinger og føringer for en forprosjektfase.

I budsjettet for 2014 ble det bevilget 5 millioner kroner til forundersøkelser om Stad skipstunnel, som grunnlag for å gå videre med prosessen i et forprosjekt. På bakgrunn av forundersøkelsene er det nå besluttet å gå videre med det store tunnelalternativet i forprosjektfasen. Dette alternativet er dimensjonert for at Hurtigrutas skip MS Midnatsol og fartøy av tilsvarende størrelse skal kunne seile gjennom tunnelen.

Forprosjektet skal gjennom ekstern kvalitetssikring fase 2. Når kvalitetssikringen foreligger, kan det legges fram en beslutningssak for Stortinget.

Prosjektet ligger an til tidligst å kunne starte opp i neste stortingsperiode.

Stad skipstunnel: Forprosjektet settes i gang

20:40 Samferdsel , Sjøfart

Statsbudsjettet 2015: Sykkelpenger forsvinner

Et viktig miljøtiltak er å legge til rette for transportsyklister, slik at sykkel kan erstatte bruk av bil.
Foto: KF

På samferdselsbudsjett er syklistene de eneste taperne. Bare totalt 531 millioner kroner er avsatt til bygging av gang- og sykkelveier. Dette er en rell nedgang fra budsjett 2014 som satte av 591 millioner. Regjeringen legger opp til å bygge 37 kilometer sykkelveier neste år.

Dette betyr en dramatisk svekkelse av innholdet og framdriften for sykkel i Nasjonal transportplan 2014-2023. Ekstra sterk blir effekten, da alle andre samferdselsområder blir styrket. Det betyr også en ytterligere svekkelse av sykkel som transportform.

Statsbudsjettet 2015: Sykkelpenger forsvinner

20:54 Politikk , Samferdsel , Sykling

Vil la staten betale halvparten av kollektivutbygging

Høyre-leder Erna Solberg begynner valgkampen med en bussturné på Vestlandet, og lover 50 prosent statlig støtte til utbyggingen av kollektivprosjekter i de store byene. 

Dette gjelder kollektivløsninger av "nasjonal betydning", som bybane eller såkalt bussway i Stavanger-regionen, Fornebubanen til Bærum og T-banetunnel i Oslo, samt videre utbygging av bybanen i Bergen og kollektivløsninger i Trondheim. 

Ikke noe nytt forsåvidt, siden dette ble foreslått i Høyres alternativ til Nasjonal transportplan, i april.

Kilde: DN.no

Vil la staten betale halvparten av kollektivutbygging

21:54 Samferdsel

Verdens første batteriferge er norsk

Vi snakker ikke om "Beffen" i Bergen, men større saker, beregnet på å krysse Sognefjorden. Fra 1. januar 2015 settes verdens første batteriferge i drift mellom Lavik og Oppedal. Et årsforbruk på 1 million liter diesel blir erstattet med strøm. Fergen er under bygging ved Fjellstrand verft og blir ferdig høsten 2014.

- Det er utrolig spennende å få en helt utslippsfri ferge, sier administrerende direktør Ivan Fossan i rederiet Norled.

Siemens Norge har utviklet teknologien som skal drive fergen fremover. Selve ladingen av fergebatteriene tar bare ti minutter.

-  Dette er omtrent de samme batteriene som sitter i elbilen Nissan Leaf. Fergen skal ha omtrent 50 ganger så stor batterikapasitet som denne elbilen, sier prosjektleder Edmund Tolo ved Fjellstrand verft.

Strømforbruket på én tur over fjorden er 150-200 kilowattimer (kWh). På ett år vil forbruket være 3 millioner kWh, eller like mye som årsforbruket i omtrent 150 husholdninger.

Kilde: Aftenposten

Verdens første batteriferge er norsk

00:16 Samferdsel , Transport

Få Haukelibanen på skinner igjen

Illustrasjon av flytrafikken, tall fra 1998. I dag er det mye å legge til trafikkgrunnlaget.
Ill: Norsk Bane AS

Eirik Glambek Bøe, Anders Waage Nilsen og Endre Tvinnereim skriver om høyhastighetsbane over Haukeli, i Bergens Tidende:

Avstanden mellom Norges tre største byområder, Oslo, Bergen og Stavanger er ikke større enn at man til en overkommelig kostnad kan bygge en toglinje som vil betjene millioner av passasjerer allerede det første året banen står ferdig. 4,29 millioner passasjerer reiser årlig med fly på disse strekningene. Dette gjør rutene til noen av Europas mest trafikkerte. Kun 20 prosent reiser i dag med tog mellom Bergen og Oslo. Med reisetider ned mot 2 timer, vil derimot 80 prosent eller flere sannsynligvis velge toget.

/../
Haukelibanen vil forbedre næringslivets rammebetingelser, redusere miljøbelastningen og styrke grunnlaget for samfunnsutvikling i store deler av Sør-Norge. Likevel er det pr. dags dato bred enighet om at denne banen ikke skal bygges. En av skeptikerne er samferdselsminister Marit Arnstad: Det er for dyrt sier hun, og støtter seg på konklusjonene i Høyhastighetsutredningen til Jernbaneverket fra 2011. Her regnet man seg på finurlig vis frem til at Haukelibanen var verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig.

Jernbaneverket konkluderte isteden med at 130 milliarder kroner bør brukes på å bygge et nytt tognett rundt Oslo kalt Intercity-Triangelet. Vi som tviler på disse konklusjonene er ikke bare vestlendinger som daglig ser den store flytrafikken som går mellom landets tre største byområder. Tvilerne inkluderer også eksperter fra Deutsche Bahn som selv har finregnet på hva et lyntognett i Sør-Norge vil kunne bety. 8,1 milliarder kroner i årlig overskudd har de kommet frem til for Haukelibanens del – dersom man baserer seg på dagens NSB-priser. I Høyhastighetsutredningen la man derimot inn billettpriser som lå på ca. halvparten av dagens togbilletter (!).
/../

Franske TGV. Vi er vant med å tenke at forholdene er større ute i Europa. Når det gjelder persontransport er vi imidlertid store i Norge også.
Foto: extranoise

Haukelibanens store utfordring er at ideen representerer et brudd med vante tankebaner. Det er ikke mer av det vi kjenner, men noe nytt. Prosjektet er ikke forankret i eksisterende og sterke fagmiljøer som Statens vegvesen eller Jernbaneverket, men lansert av et lite, privat firma ved navn Norsk Bane AS. Det er en respons på det som skjer i Europa og et uttrykk for store ambisjoner på Vestlandets vegne. Men om det noen gang skal realiseres trengs modige politikere med forestillingsevne og handlekraft. 

De styrende i Oslo-området kommer ikke til å stå på barrikadene for dette. Det er Rogaland og Hordaland som må få prosessen på skinner igjen.

Les hele innlegget i Bergens Tidende

Få Haukelibanen på skinner igjen

00:43 Høyhastighetsbane , Samferdsel , Transport

Fergefritt vestland om 20 år

Regjeringens løfter gjelder totalt åtte fjordkrysninger, de håndfaste pengene i første rekke til ett. Senest i 2015 starter arbeidet tunnel under Boknafjorden. Fire felt. To tunnelløp. 25 kilometer. 390 meter under havoverflaten. Det blir verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel.

Deretter følger ytterligere syv fjordkrysninger mellom Stavanger og Trondheim. De andre prosjektene får kun mindre planleggingsbevilgninger.

Illustrasjon: Aas-Jakobsen

Totalprosjektet er estimert til å koste 150 milliarder kroner.

• Boknafjorden (Rogfast 10 mrd. kroner)
• Bjørnafjorden (Hordfast 21 mrd. kroner)
• Sognefjorden (ikke er utredet. Byggeperioden kan bli 2030-2035. Pris: 14 mrd. kroner)
• Nordfjorden+Storfjorden (16 mrd. kroner)
• Møreaksen (13 mrd. kroner)
• Halsafjorden (11 mrd. kroner)
• Ryfast-sambandet er allerede under bygging (prislapp 5,5 mrd 2012-kroner).

Om og hvordan disse skal bygges ut vil først bli klart når neste transportplan legges frem om fire år. Det kan som kjent være med en helt annen regjering og stortingssammensetning som da får ansvaret for å følge opp løftene som nå gis.

Regjeringen tar et forbehold om at det er praktisk mulig å få til en realistisk krysning av Sognefjorden med bro og/eller tunnel. Et slikt prosjekt vil medføre betydelig ingeniørmessig nybrottsarbeid.

Kilde: NRK Nyheter

Fergefritt vestland om 20 år

22:43 Samferdsel

- Slutt å sykle, kjør heller bil

General Motors (Opel, Chevrolet, Cadillac, GMC og flere merker), forsøkte å gjøre suksess hos studenter med en nasjonal annonsekampanje i USA.



«Virkeligheten suger» fortalte GM, og viste en syklist som blir forbikjørt av en lykkelig student bak rattet. Videre fortalte annonsen «stop pedaling, start driving».

Nå innser General Motors at annonsen var totalt skivebom, og beklager både annonse og budskap, og forsøker til og med å fjerne bannere og gigantiske annonseboards langs veien for å legge kampanjen død.

Skjønt på kampanjens nettsted synes budskapet å leve videre. Her er det imidlertid fotgjengere som får gjennomgå:

- Slutt å sykle, kjør heller bil

23:11 Biler , Samferdsel

Færre sykler, tross nasjonale mål om dobling

  by  spDuchamp 

Et samlet storting ønsker å doble antall syklende, men i stedet blir det stadig færre som sykler her i landet. I 1992 ble sju prosent av reisene foretatt på sykkel. I 2005 fem prosent og de siste tallene (2009) viser at kun fire prosent av oss velger sykkelen. Det viser tall fra Den nasjonale reisevaneundersøkelsen (pdf). Svenskene bruker sykkelen tre ganger så ofte som oss.

I Nasjonal transportplan 2010-2019 slås det fast at målet er å doble antall syklende. I Klimaforliket (pdf) ble sykkelmålet satt til ti prosent.

– Vi har sett at det er store forskjeller innad i partiene. Det kan svinge fra toppkarakter til stryk. Høyre i Rogaland er for eksempel det eneste fylkespartiet som får toppkarakter, mens Høyre i Hordaland er nærmere stryk fordi de har få konkrete tiltak i sitt program, sier generalsekretær Rune Njøs i Syklistenes Landsforening.

Syklistenes Landsforening ber syklister være kritiske før valget og sjekke nøye ut hva partiene står for når det gjelder sykkel.

– Etter forvaltningsreformen har fylkene fått ansvar for en betydelig større del av veiene, og derav også ansvar for tilrettelegging for sykkel. Fylkesting og fylkespartier må bli gjort oppmerksom på at de har store muligheter til å påvirke sykkelforholdene i sitt fylke, sier Gjøs.

Færre sykler, tross nasjonale mål om dobling

18:05 Samferdsel , Sykling , Transport

Bruk sykkelen mer!

  by  Amsterdamize 

De fleste i Norge har sykkel. Og mange av reisene våre i hverdagen er korte, så vi kunne brukt sykkelen på disse. Politikerne ønsker at flere skal sykle. Likevel er det færre som sykler nå enn før. I aldersgruppen 13-17 år har ni av ti tilgang på sykkel. Likevel er det så få som en av ti, som sykler til skolen.

I Nasjonal Transportplan er målet at 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen. Vi må innse at vi er veldig langt fra målet. Vi vet at det er viktig å etablere gode vaner tidlig. Hvis foreldre lærer barna å bruke sykkelen til skolen, kan dette bli en god vane de tar med seg videre i livet. Med tanke på klimautfordringene vi står overfor, er det trist lesning at andelen som sykler til skolen går ned.

Bruk sykkelen mer!

12:49 Samferdsel , Sykling , Transport

Skipstunell nå!

Kysten utenfor Stad er Norges farligste kyststrekning. I vikingetiden foretrakk man å dra båtene over eidet på land, fremfor å seile over Stad. Ideen om en tunnel for båter går 130 år tilbake, og på 1980-tallet fikk planene nytt liv. Og dermed startet utredningene, hele 17 i tallet. Foreløpig.

Kystverket konkluderte nylig med at tunellen ikke bør bygges, fordi sikkerheten på havet er blitt bedre. I 2008 konkluderte Det norske Veritas stikk motsatt. De mente risiko, miljø og transportpålitelighet ville gjøre tunellen samfunnsøkonomisk lønnsom.

Tunellen vil koste om lag to milliarder. Det er en region som bidrar med store eksportinntekter som ber om en slik sum.
/../
Verdens første skipstunell er viktig for flere enn vestlendingene. Den er selve symbolet på landet vårt, med ville kyster, høye fjell og dype fjorder.

Operaen, denne bleke etterlikningen av sentraleuropeeisk kutlur, kostet mellom fire og fem milliarder kroner å bygge, og koster hvert år 470 millioner bare å drifte.

Kilde: E24

Sintef-forskere har radbrukket Kystverkets siste utredning om Stad skipstunnel. Tunnelen går i pluss, sier Håkon Raabe til Sunnmørsposten.

De nye tallene er mye bedre for tunnelen enn Kystverkets analyse, som for eksempel ikke regner med laksetransporten rundt Stad. Kystverket var ellers ikke til stede på konferansen.

Knut Arild Hareide i KrF mener Finansdepartementet ikke har gode nok økonomiske modeller, og at det er politikernes oppgave å få dem på rett kurs.

– Sintef har gitt oss en knallgod dokumentasjon. Jeg er tilhenger av å bygge allianser. Spørsmålet er hvordan vi skal få med oss flere tilhengere, sa Hareide som leder Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité.

– Det store slaget om Stad skipstunnel vil stå våren 2013. Da skal vi rullere Nasjonal transportplan 2014–2024. Det er helt avgjørende å få tunnelen på plass i den første fireårsperioden, sa Hareide.

Kilde Byggeindustrien

Skipstunell nå!

00:23 Politikk , Samferdsel

Modernisering av jernbanelinjen Oslo–Bergen

Mens Norge diskuterer argumenter for og i mot bygging av høyhastighetsbaner, får landet en påminnelse om at en modernisering av den eksisterende jernbanelinjen Oslo–Bergen kan gi en reisetid mellom endepunktene på fire timer – ned fra seks–syv timer i dag.

En virkeliggjøring av en gammel tanke om å bygge Ringeriksbanen, som vil kutte en stor sving i terrenget, er en forutsetning for den reduserte reisetiden.

  by  abbilder 

Persontransporttilbudet på Bergensbanen har over mange år vært tilnærmet uendret med hensyn til reisetid og antall avganger. På opp­drag fra interesseorganisasjonen Forum Nye Bergensbanen, har TØI vurdert befolknings­utvikling og pendlingsmønster for byer og tettsteder knyttet til banen og beregnet mulige effekter av alternative transporttilbud på banen (Holden Hoff, Vingan og Dybedal 2010).

Som en del av arbeidet har vi sett på hvordan tre alternative scenarioer for togtilbudet kan påvirke reiseomfanget i 2020, målt mot en vide­reføring av dagens situasjon:

1. et scenario som innebærer redusert reisetid (2–3 timer raskere enn i dag mellom Oslo og Bergen) og høyere frekvens
2. et scenario som innebærer svært redusert rei­setid og betydelig høyere frekvens, men redu­sert stoppmønster underveis og sannsynligvis en annen linjeføring enn i dag (i praksis en høyhastighetsbane)
3. et scenario der fjerntogtilbudet mellom Oslo og Bergen bortfaller og det kun kjøres regio­nal og lokal trafikk i banens ytterender.

Modernisering av jernbanelinjen Oslo–Bergen

21:10 Samferdsel , Transport

Sykling til jobben svært positivt for helsa

Foto: ItzaFineDay

Helsegevinstene av fysisk aktivitet er 10 ganger høyere enn tidligere beregninger har vist. De som sykler til jobben får 8 år lenger med god livskvalitet enn de som er inaktive. Det kommer frem i en rapport som i dag blir presentert av Helsedirektoratet under Nasjonal Sykkelkonferanse i Bergen.

Kjartan Sælesminde, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, mener rapporten som presenteres mandag bør få konsekvenser for utbyggingen av gang- og sykkelveger.

Sykling til jobben svært positivt for helsa

23:33 Samferdsel , Transport

- Livsviktig sykkeltunnel

På en dag som denne, er det på sin plass å minne om at et av de mest åpenbare miljøtiltakene i storbyene er å legge til rette for syklister. Det betyr selvsagt ikke at syklistene skal leke Thor Hushovd i gatene, men sportslige prestasjoner kan motivere vanlige transportsyklister også.

Bergen, som dessverre er en eledig sykkelby, ligger sørgelig etter når det gjelder å legge til rette for nettopp transportsyklister. Mange av innfartsårene er svært lite egnet for syklister, og i sentrum er det knapt gjort noe for å legge til rette for sykler. Som syklist har man stort sett valget mellom å risikere livet i veibanen, eller å pådra seg forgjengernes vrede på fortauet.

- Vi er blitt en pariakaste som ingen vil ha, samtidig som politikere vil at vi skal sette bilene fra oss og benytte sykler i stedet. Problemet er også blitt større etter at det er flere som har begynt å sykle, sier lokallagslederen for Syklistenes Landsforening, Åse Simonsen.

Høsten 2014 flytter Høgskolen i Bergen til en tomt sør i byen. høhskolen har i dag 6700 stuendter og rundt 700 ansatte, tall som vil øke når studentkullene blir større, fram mot 2020. Nærmere ti tusen mennesker kan dermed komme til å skulle bevege seg til og fra dette området. Den nye Bybanen avhjelper noe, men denne er allerede overbelastet av trafikk fra andre deler av byen.

Studenter bruker dessuten sykkel mer enn andre grupper i samfunnet, vaner som det er samfunnsmessig gunstig å sørge for at de tar med segg videre i livet. Det kan en oppnå ved å legge særlig til rette for bruk av sykkel. til og fra studiestedene.



Det finnes imidlertid en løsning som kan løse noen av problemene som skapes av økt trafikk fra Bergen sentrum til Kronstad, samt trafikk sørfra, inn til sentrum. Det krever imidlertid at aktører, som har liten tradisjon for å snakke godt sammen, finner hverandre.

Kartet nedenfor viser traseen for den såkalte Kronstadtunellen, bygget som en del av Bergensbanen, men faset ut da man fikk tunell gjennom Ulriken til Arna. Dersom denne åpens for syklister kan mye av trafikken ledes på østsiden av Store Lungegårdsvann, og man unngår konflikter med biltrafikken til og fra sentrum.



En glimrende løsning, hadde det ikke vært for at jernbanen skal frakte biler på denne strekningen, et par ganger i uka. Her må noen ta grep, og sørge for at bilene viker...

Kilde: bt.no

- Livsviktig sykkeltunnel

15:10 Samferdsel , Sykling

Raskere og smartere utbygging

NHO ønsker en raskere og smartere utbygging av norsk samferdsel, og har fått utarbeidet en rapport som presenterer nye finansierings- og gjennomføringsformer for prioriterte vei- og jernbaneprosjekter. For å skaffe nødvendig forutsigbarhet mener NHO at prosjektene må være fullfinansiert ved oppstart. En slik forutsigbarhet vil gi en mer rasjonell og effektiv utbygging. NHOs forslag i denne rapporten vil være næringslivets innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023.

Rapporten ”Raskere og smartere samferdselsutbygging” ble overlevert til samferdselsministeren, som kvitterte ville være et viktig bidrag inn i de vurderinger departementet skal gjøre før neste nasjonal transportplan skal legges frem våren 2013.

Raskere og smartere utbygging

22:46 Rapporter , Samferdsel

Skal utrede høyhastighetsbaner

TGV har i en år-rekke sørget for raske togforbindelser i Frankrike.
Foto: extranoise

Samferdselsdepartementet har nå gitt Jernbaneverket i oppdrag å utrede høyhastighetsbaner i Norge. Mandatet ble presentert på en egen pressekonferanse 19.februar.

Les også: Høyhastighetsbane kan bli lønnsomt

Utredningen skal basere seg på fire ulike alternativer, fra å videreføre dagens nett til å foreslå strekningsvise utbygginger. De siste skal omfatte strekningene Oslo-Kristiansand-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Gøteborg, Oslo Stockholm og Bergen-Haugesund-Stavanger. Utredningsarbeidet vil bli utlyst som en internasjonal anbudskonkurranse, og budsjettet er på 50 millioner kroner.

Les også: Tog 10 ganger bedre for klimaet enn fly

Høyfartsutredningen skal danne en del av grunnlaget for neste rullering av Nasjonal transportplan.

• Brev av 19. februar 2010 frå Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket (pdf)
• Mandat for videre utredning av høyhastighetsjernbane i Norge (pdf)

Jernbaneverket

Skal utrede høyhastighetsbaner

20:38 Høyhastighetsbane , Samferdsel

Bergensbanen 100 år

Foto: Wikimedia Commons

27. november 1909 åpnet Bergensbanen og med det en av Europas mest spektakulære jernbanestrekninger åpnet for trafikk. Bergensbanen er fremdeles en av verdens mest berømte jernbaner, og ble så sent som våren 2009 kåret som en av de 20 beste jernbanereisene i verden.

Kart over traseen, anno 1924:



Allerede i 1870 ble det lagt frem et forslag om å anlegge en jernbane mellom Bergen og Oslo. Vossebanen åpnet som en smalsporet jernbane 10.07.1883 og strekningen Voss til Taugevatn ble vedtatt i 1894. Resten av Bergensbanen ble vedtatt bygget i 1898, samtidig ble det vedtatt at banen skulle bygges bredsporet samtidig at Vossebanen skulle ombygges til også bredt spor. Sammenkopling av sporene ved Ustaoset i 1907.

Finse stasjon - bergensbanens høyeste stoppested:


Vis større kart

Det var på det meste 2.200 mann som arbeidet på det meste under anlegget av bygging av Bergensbanen og det var i alt over 15.000 mann innom anlegget.

Bergensbanen over høyfjellet ble av Kong Haakon VII karakterisert som "vår tids storverk" da han åpnet banen i november 1909. Landets to største byer og landsdelene var knyttet sammen med en jernbane som mange mente det ville være umulig å bygge og drive.

Bergensbanen er fremdeles en av verdens mest berømte jernbaner, og ble så sent som våren 2009 kåret som en av de 20 beste jernbanereisene i verden. 100-årsjubileet blir markert gjennom flere arrangementer utover året.

Bergensbanen 100 år

20:30 Samferdsel

Trondheim, en kommende sykkelby

Foto: Tony the Misfit

Stein Arne Sæther gjør seg noen betraktninger om sykling i Adressavisen: Hvorfor velger så mange å frakte på ett tonn stål for å komme seg noen kilometer til og fra jobben når sykkelen er et mye billigere, sunnere og mer miljøvennlig alternativ? Et naivt spørsmål, men likevel; det som er vanlig og normalt i dag, kan være en merkverdighet i morgen.

I går ble første del av Miljøpakken i Trondheim vedtatt av regjeringen. Den innebærer en sykkelsatsing på i første omgang 600 millioner kroner. Skal Trondheim endelig bli selve sykkelbyen?
/../
Forskning viser at den samfunnsøkonomiske nytten av sykkelveier er tre til fem ganger større enn kostnaden ved å bygge dem. Det er mer enn man kan si om mange ordinære veiprosjekter. Til tross for nytteverdi har det i de siste årene gått tregt med utbygging av sykkelveier, både i Trondheim og ellers i landet.
/../
At sykling er en god ting, er det lett å bli enige om. Helsegevinst, samfunnsgevinst, miljøgevinst. Jeg er klar over at et ikke ubetydelig antall bilførere ser på syklistene som hår i suppa, og jeg er klar over at noen på to hjul fortjener betegnelsen råsyklister. I begge tilfeller handler det mest om mangel på folkeskikk og sviktende respekt for trafikkregler. Sykkel som transportmiddel er fornuftig.

Men vil det virkelig bli dobbelt så mange syklister når og hvis alle de flotte planene realiseres? Eller er makeligheten og vanens makt så stor at de fleste fortsatt foretrekker å reise sammen med matpakka og et tonn stål? Det vil vise seg. Forbløffende mange med en reisevei på mindre enn sju-åtte kilometer, under 25 minutter med sykkel, foretrekker i dag å kjøre bil. Det er disse som nå skal fristes til isteden å nøye seg med 12 kilo stål og egen muskelkraft.
/../
Når det skal bygges sykkelveier for hundrevis av millioner, må det ofte skje på bekostning av bilens plass i gatebildet. Her ligger det nok til rette for mange politiske konflikter, men med slik føringene er i dag, er det meningen at det skal bli mindre attraktivt å kjøre i sentrale strøk.

Når Trondheim blir sykkelby - adressa.no - Adresseavisen mener

Trondheim, en kommende sykkelby

21:19 Samferdsel