Enighet om ny kommuneplan i Oslo

Foto: Wasielgallery

Riksantikvaren og Oslo kommune er blitt enige om ny kommuneplan. Den nye planen sikrer viktige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo, og gir samtidig god forutsigbarhet for byutviklingen. Kommuneplanen legger bl.a. opp til fortetting i indre by for å møte en stor befolkningsvekst i hovedstaden de kommende tiårene.

Enighet etter innsigelse
Riksantikvaren fremmet sommeren 2014 innsigelse til ny kommuneplan for Oslo, fordi kulturminner og kulturmiljøer i Oslo ikke var tilstrekkelig sikret i planen. Etter et meklingsmøte i januar, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ble partene enige på en rekke punkter.

Oslo kommune ønsker en mer effektiv saksbehandling for nye byggesaker. Forslaget til ny kommuneplan åpnet for å gå direkte til byggesak uten forutgående planprosess ut fra nærmere angitte kriterier. Riksantikvaren mente at dette kunne få uheldige konsekvenser i en rekke av Oslos kulturhistorisk viktige områder.

I meklingen hos fylkesmannen ble partene enige om bestemmelser i planen som både sikrer effektiv saksbehandling, samtidig som viktige kulturminneinteresser blir ivaretatt. Bestemmelsene om hvilke tiltak som kan gjennomføres uten krav om reguleringsplan er nå skjerpet. I praksis betyr det at tiltak ikke skal ha vesentlig negativ virkning for viktige kulturminner i utvalgte områder med nasjonale interesser.

21 områder med nasjonale kulturminneinteresser
Gjennom forhandlingene har Riksantikvaren fått gjennomslag for at 21 konkrete områder med nasjonale kulturminneinteresser skal vies særskilt oppmerksomhet i planen. Eksempler på slike områder er Kvadraturen, Grünerløkka, St. Hanshaugen, Karl Johans-aksen fra Jernbanen til og med Slottet, Homansbyen, trehusbebyggelsen på Vålerenga og Kampen. I disse områdene vil det bli stilt krav reguleringsplan dersom foreslått utbygging kommer i vesentlig konflikt med viktige kulturminneinteresser. Oslo kommune har kommet Riksantikvaren i møte for disse 21 områdene hva byggehøyder angår. Nå blir utviklingsområder som åpner for økte høyder trukket ut av områdene med nasjonale interesser. Disse områdene vil, sammen med alle fredete og bevaringsregulerte eiendommer, vises i planen i et eget temakart for kulturminner.

I motsetning til tidligere kommuneplaner, skiller den nye planen nå tydelig mellom områder hvor utbygging og transformasjon skal gis forrang, og områder hvor vernehensyn prioriteres. En slik tydelig sonedeling gir god oversikt over områdenes utviklingspotensial og gir forutsigbarhet for alle aktører i byutviklingen, fra eiendomsutviklere til vernemyndigheter.

Kilde: Riksantikvaren