Vil ha Makerspaces ved vitensentrene

3D-printere av forskjellig slag er typisk noe en forventer å finne i et makerspace. Samtidig er det viktig å holde på sløydmetaforen. Her formidler nemlig kunnskaper som vil bli mer hverdagslige om noen år.

I USA og Europa etableres det nå en rekke verksteder for digitale sløyd, såkalte «makerspaces» ved skoler, vitensentre, museer og biblioteker for å bidra til å styrke innovasjon og entreprenørskap så vel som rekrutteringen til realfagene. I samarbeid med de regionale vitensentrene i Norge etablerer vi i 2015 og 2016 opptil 10 offentlig tilgjengelige makerspaces.

Et makerspace er en digital sløyd fordi det er et rom fylt av verktøy som for eksempel 3D-printere, laserskjærere, loddebolter, symaskiner og roboter. Dette er verktøy som lar oss skape nye ting på nye måter. Makerspacet kan brukes til lengre undervisningsopplegg på hverdagene (2–6 timer) og til åpne drop-in-aktiviteter i helger og ferier. Tilbudet vil strekker seg fra lavterskel aktiviteter, som å bygge konstruksjoner med sugerør, til mer avanserte langvarige undervisningstilbud, for å lære laserskjæring og 3d-printing.

– I fremtiden trenger man nye møteplasser hvor barn lærer seg å kode eller koble noe fysisk, man trenger et lavterskeltilbud til byens befolkning inn til realfagene. Derfor mener jeg at store teknologibedrifter som Det Norske Veritas, Kongsberggruppen og Statoil bør putte samfunnsansvarspengene sine inn makerspaces, for å bidra til kunnskapsformilding i et moderne bibliotek, sier Ida Faldbakken, daglig leder av Norway Makers.

Medialab Prado i Madrid. Flotte lokaler, men de viser seg vanskelig å fylle. Det tar tid å bygge opp et miljø av faste brukere, og her kan utdanningsinstitusjonene spille en rolle.

Bibliotekutdanningen ved høgskolen i Oslo og Akershus, med sine 700 studenter, er blitt nevnt i forbindelse med et eventuelt makerspace ved Nye Deichmanske bibliotek.

– Vi har sagt at vi er interessert i å diskutere dette videre. En viktig del av bibliotekutdanningen handler om praksis, og da er det nesten utenkelig at det ikke bør være et samarbeid med Deichman, sier rektor Curt Rice til Aftenposten.

Koblingen til utdanningsintsitusjoner er trolig nødvendig. En trenger å ha trykk på å bringe folk inn til disse stedene, ellers blir det lett flotte tilbud, men som blir lite brukt. Fremdeles er det få kompetente brukere, og mange må derfor få en grunnleggende innføring for at miljøer skal kunne vokse fram med tilstrekkelig mange interesserte.