Y-blokka ofres uten vilje til vern

Sikkerhetsargumentene virker ganske hule, for å si det forsiktig, gitt at det i dag jobber mange statsansatte i Y-blokka, men det er full trafikk i tunnellen under.

Ola Fjeldheim og Siri Hoem skriver om svært mangelfullt miljøregnskap og andre unnlatelsessynder knyttet til den varslede rivingen av Y-blokka:

Argumentene for riving [av Y-blokka] har variert, fra en tvilsom påstand om merkostnader til dårlige byrom, klimabelastning mv. Tilbake står sikkerhetsutfordringer i en rapport unntatt offentlighet. Når statsansatte stadig sitter i kontorene over Ring 1, er argumentet syltynt. I planforslaget framheves nå at Y-blokka må rives ved bygging av en ny og forsterket kulvert over veien. «Selv med disse tiltakene vil ikke bygg kunne oppføres rett over tunnelen, da verken fundamenter eller bæresystem vil ha kapasitet til å motstå belastninger fra en eksplosjonshendelse i tunnelen under.» Ingeniører – dette klarer dere!

Hensikten med en KU [konsekvensutredning] er å utrede alternativer og innhente kunnskap for å kunne treffe den beste beslutningen. Nå er dette gjort i feil rekkefølge. Hva om en vernevennlig KU hadde konkludert med at Y-blokka er mulig å bevare over en ny Ring 1, at bevaring er grønnest, og at det kan skapes flotte parkrom innenfor Y-blokkas krumme armer?

KU «skal redegjøre for virkningen av planforslaget med sikte på å nå et mål om lave klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv». Det redegjøres kort for klimagevinst ved redusert energibruk i driftsfasen, ved transport i en samlet kontra spredt lokalisering av regjeringsfunksjonene, og ved bruk av klimaeffektive materialer, målt mot referansealternativet (dagens situasjon). «Samler vi klimagassbudsjettene fra de tre hovedkildene energibruk, transport og materialer, og sammenligner planforslaget med referansealternativet, så reduseres klimagassutslippet med mellom 45 prosent og 55 prosent.» Anleggsfasen er ikke inkludert i beregningen. De hopper også bukk over rivebelastningen. Dette er med andre ord ikke et livsløpsperspektiv. Dette er grønnvasking – å framstille noe som klimavennlig, selv om det ikke er det.


Regjeringen vil rive en velholdt bygning av naturbetong, tettpakket med elvegrus, med areal 21.905 m², og i stedet oppføre en bygning i felt A på 12 100 m² – uten å gjøre et realistisk klimaregnskap først. Regnestykket unndras KU på fiffig vis.

Riksantikvaren/Rambøll redegjorde i 2013 for hvordan betongkonstruksjonen kan oppgraderes til passivhusstandard. Fortidsminneforeningen har lenge påpekt at bevaring av Y-blokka er det grønneste alternativet. Dette støttes av Rasmus Hansson (MDG) i kronikken «Verdens grønneste regjeringskvartal» i Dagsavisen 26. mai: «Staten og kommunen bør gå fremst i å vise at gjenbruk av bygningsmasse er en riktig strategi for bærekraftig arkitektur- og byutvikling. Y-blokka er bygget i stål-betong. Det er to kilder til høye CO2-utslipp fra produksjon av sement. Et fullstendig klimagassregnskap for et nytt bygg som erstatning for Y-blokka bør således ta med seg utslippene fra byggingen av Y-blokka, rivningen, samt det nye bygget. Da skal det mye til for at klimaregnskapet går opp.»

Riving av Y-blokka er kulturell vandalisme, det er ikke grønt, og planprosessen er ikke uttrykk for mer demokrati. Det er regjeringens privilegium å legge premisser for en statlig regulering, men det forutsetter at beslutningen er påkrevd og basert på fakta. De fleste har erfart at prinsipper kan stå i veien for fornuft og gylne muligheter. Her trengs en snuoperasjon, slik at vi unngår en skandaløs riving fulgt av lenkegjenger og internasjonal pressedekning.

Kilde: nyemeninger