Varsler fredning av Wenche Selmers hjem ~ Arkitektur & Miljøteknologi

Trosterudstien 1 . Foto: Andreas Wiig/Inviso

– Dette er et prisbelønnet bygg med kjent verneverdi. Huset er tegnet av en av våre mest kjente kvinnelige arkitekter Wenche Selmer, i samarbeid med hennes ektemann Jens Selmer, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Forslaget om fredning omfatter hele huset, både utendørs og innendørs, samt garasje/ carport og tilhørende hageanlegg. Bygget har i årevis stått på Oslos gule liste, og Byantikvaren har erklært at «Bolig og hage er inkludert i Oslos fredningsstrategi. Huset er godt bevart, med mye av det originale preget. Det er nå lagt ut til salg, og i forbindelse med dette ble Riksantikvaren kontaktet av fagmiljøer og Byantikvaren for å vurdere fredning.

– Grunnen til at vi varsler fredning midt i en salgsprosess, er at det er en viss risiko for at kulturminneverdier kan gå tapt uten et formelt vern. Vi mener det er riktig å gi potensielle kjøpere en forutsigbar prosess ved å varsle før et salg er gjennomført, sier Geiran

Wenche Selmer og modernismen i Norge

I tiden etter andre verdenskrig underviste Knut Knutsen og Arne Korsmo ved ‘Statens kurs for kriserammede arkitekter’. Mens Korsmo jobbet med en internasjonalt orientert modernisme, var Knut Knutsen i flere prosjekter orientert mot en mer regionalt inspirert funksjonalisme. Wenche Selmer var også blant initiativtakerne til ‘Kurs for krigsramte arkitektstuderende’ i 1945, som student. I løpet av kurset hadde Knut Knutsen vært til stor inspirasjon for Selmer, det ble han også videre i arbeidet hennes. Wenche Selmers syn på arkitektur var påvirket av Knutsen: Enkelhet i materialbruk, synlig konstruksjon og forsiktig ressursbruk. Etterkrigstidens måtehold, både i material- og arealbruk, skulle senere prege både Selmers syn på arkitektur og hennes egne arbeider.

Wenche Selmer jobbet mye med trehus, hun jobbet ofte ut fra norsk trehustradisjon, men med variasjoner. I hennes møte med modernismen ser vi hvordan hun mestrer en kombinasjon av det enkle norske trehuset og det modernistiske uttrykket. Denne kombinasjonen gjentok- og mestret hun til det fulle mange ganger i sin karriere, eksempelvis i Trosterudstien.

Fra 1976 var Wenche Selmer ansatt ved AHO, som førsteamanuensis fra 1978 til 1989. Ved AHO ble hun en viktig fagperson, men ble også et forbilde for unge, kvinnelige arkitekter.

Beskrivelse av bygningen

Trosterudstien 1 består av en avlang bygningskropp i én etasje med stående trepanel og et svakt skrånende, platekledd tak med to «vipper», eller sidestykker med endret takvinkel, i hver ende. Boligen har store vindusflater og åpne, lyse rom, bundet sammen i en gjennomarbeidet planløsning. Det er store åpninger med minimal nivåforskjell ut mot hage og terrasse. Sammen med kontinuiteten i materialbruk, keramiske fliser inne og på terrassen, skapes en sterk sammenheng mellom boligens inne- og uterom.

Riksantikvaren vurderer at eiendommen har svært høy kulturminneverdi, arkitektonisk verdi og arkitekturhistorisk verdi. Trosterudstien 1 er et svært godt og velbevart eksempel på en enebolig i modernistisk stil fra etterkrigstiden. Boligen er også et viktig verk i Wenche Selmers arkitektskap, og har høy kulturhistorisk verdi som kunstnerbolig - arkitektparet Selmers egen bolig.

Eiendommen vant Sundts premie for god arkitektur 1963. Ekteparet Wenche og Jens Selmer vant også Treprisen i 1969.

Planløsningen er fleksibel; skyvedører gjør at man kan ha hele boligens fellesarealer åpne i lengderetning eller dele opp i seksjoner. Interiøret er preget av en gjennomgående og enkel materialpalett; tre i tak og vegger og keramiske fliser på gulv. Konstruksjonen er synlig i himling, og gulvet er lagt trinnløst gjennom boligens fellesarealer.

I eksteriøret har bygningen et paviljongpreg med store, åpne glassflater og et enkelt, minimalistisk formspråk. Fasadene er kledd med tradisjonelt trepanel, men har variasjoner i form av ulikt utformete vindusåpninger og veksling mellom innhuk og utfylte deler i bygningen under takflaten. Boligen ser ut til å være godt bevart, både i fasader, interiør, planløsning og overflater.