Viser innlegg med etiketten Bevaring. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bevaring. Vis alle innlegg

14 november 2021

Kvart år blir Riksantikvaren sin kulturminnepris delt ut til personar, organisasjonar eller miljø som har gjort ein særleg innsats for kulturminne. 

Kulturminneprisen i 2021 går til eigarane av Mølltunet. Det er Annette Synneva Møll og Willy Fredheim, Per Otto Solhaug og Lia Ørjasæter Solhaug, Jan Ottar Møll og Solveig Loe Woldseth.


Juryen si grunngjeving:

I Mølltunet held dei liv i det gamle freda tunet. Eigarane inviterer deg inn på tunet, formidlar og fortel med engasjement om historia til plassen. Tunet har over mange år vore eigd og busett av personar som har vore opptekne av å ta vare på det gamle kulturlandskapet og bygningsmiljøet. Framleis er det to fastbuande her, noko som skapar liv i tunet heile året. Mølltunet har fleire freda bygningar og er eit bygnings- og kulturhistorisk viktig døme på eit tettbygd klyngetun i eit bratt vestlandslandskap. Bygningane er frå midten av 1700-talet og fram til 1905. Klyngetunet på Møll fortel oss i dag om landbruk, byggeskikk og landskap i tida før industrialiseringa av landbruket. Tunet ligg midt i verdsarven, og er eit framifrå eksempel på vern gjennom bruk, på at fortida gir framtida verdi.

Riksantikvaren sin kulturminnepris blir delt ut til personar, organisasjonar eller miljø som har gjort ein særleg innsats for:

- bevaring og/eller restaurering av kulturminne

- formidling av kulturminne, nasjonalt eller regionalt

- bruk/gjenbruk og vedlikehald av kulturminne

Kulturminneprisen 2021 - Eigarane av Mølltunet

13 juli 2019

Foto: Mahlum
Plan- og bygningsetaten i Oslo har nå gitt Statsbygg klarsignal til å rive hele Y-blokka. Det betyr at riving av bygget vil starte i oktober.

– Det er mange ord som dukker opp, som jeg kunne brukt i den anledning, men jeg er et dannet menneske så jeg nøyer meg med å si at det er uforståelig, sier riksantikvar Hanna Geir til NRK.
Riksantikvaren mener det er uforståelig at en bygning med en høy nasjonal og internasjonal verdi med Picasso-kunst og som er fullt brukbar nå ser ut til å bli revet.

– Dette kommer ettertiden til å dømme oss for, sier Geiran.
Hverken Statsbygg eller kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland hadde anledning til å stille til intervju i saken, men Mæland, skriver følgende i en kommentar til NRK:

«Departementet tar tillatelsen til etterretning. Det er bra at arbeidet med å realisere et nytt regjeringskvartal kan fortsette»
At kunsten blir flytta til et nytt sted holder ikke for riksantikvaren.

– Bygningen og Picasso-kunsten er skapt i sammenheng, både fysisk og kunstnerisk. Y-blokka og kunsten er planlagt sammen og utført sammen. Det er kunst i verdensklasse. Det fins bare et tilsvarende verk og det er i Barcelona, og nå går det altså mot riving og flytting av denne kunsten i Oslo. Det er veldig spesielt, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Kilde: NRK

– Ettertiden kommer til å dømme oss

08 januar 2019

Denne saken skulle egentlig handle om skulpturen Bird in Space (se nedenfor) av Knut Henrik Henriksen. Ifølge pressemeldingen er Bird in Space ment som en replikk av et fasadeelement, en etasje, i Bergen Rådhus og måler 3,4 meter. Videre at Henriksen har tilegnet seg Viksjøs patenterte metode for ”Naturbetong”, der norsk elvestein legges i støpen for så å sandblåses.
Ser en på bildet av skulpturen kan det imidlertid se ut som om at det ikke er Viksjøs metode for naturbetong som er brukt. Naturbetongen baserer seg på at forskalingen fylles med stein før en tyntflytende sementvelling injiseres.

Viksjøs beskrivelse av arbeidet med Regjeringskvartalet kom som en egen artikkel i Byggekunst:

Viksjø skriver her, om naturbetong:

Den støpemetode som vi har brukt her på bygget, er uteksperimentert av siv.ing. Sverre Jystad og undertegnede i fellesskap. Den tar sikte på å unngå slike tilfeldigheter. 

Metoden er i korte trekk:

Forskalingen fylles først med omhyggelig vasket singel i en bestemt gradering (alle steinmaterialer under 15 mm er på forhånd tatt bort). Etter at singelen' er godt sammenpakket ved stamping eller vibrering, presses inn (injiseres) en sementvelling (sement, vann, finsand og diverse tilsetninger) som etter hvert fyller alle hulrommene mellom Steinene til hele formen er fylt. 

Injiseringen kan foregå på forskjellige måter. Her er sementvellingen presset inn gjennom rør som på forhånd er satt i forskalingen og som gradvis trekkes opp etter som vellingen stiger i formen. Etter en passe tid, og før sementvellingen er avbundet, fjernes forskalingen og sandblåsingen begynner. 

Tidspunktet er meget viktig og avgjørende for et økonomisk gunstig resultat, (8-30 timer etter støpingen, avhengig av luftens temperatur og fuktighetsgrad).


Viksjø hadde opprinnelig planlagt at regjeringsbygget skulle kles med naturstein, men etter en studiereise på slutten av 40-tallet ble han inspirert til å eksperimentere med nye måter å behandle overflatene på. Viksjø endte i stedet med å utvikle en ny støpeteknikk, naturbetongen, som han mente ga en særpreget uttrykk, samtidig som det åpnet for spennende muligheter for å integrere utsmykning i arkitekturen.

Og slik foregikk selve støpingen:

Naturbetong

18 desember 2018

På vegne av organisasjonen Twentieth Century Society skriver Catherine Croft et åpent brev der oganisasjonen anmoder den norske regjeringen om å revurdere den foreslåtte rivingen av Y-blokka tegnet av Erling Viksjø:


Vi presenterte denne bygningen som vår «Building of the Month» i mai 2016, og jeg var henrykt over å kunne besøke Oslo og se den i sommer. Vi anser Y-blokka som et hovedverk innen det 20. århundrets arkitektur. Y-blokka har internasjonal betydning, både grunnet bygningens arkitektoniske kvalitet og den eksepsjonelt høye kvaliteten på Picassos kunstverk på fasaden og i lobbyen. Bygningen gir også et svært positivt bidrag til det varierte byrommet rundt.

Vi er i ferd med å planlegge en arkitektonisk studietur til Oslo i august 2020 for våre medlemmer og støttespillere. Vi håper inderlig at Y-blokka fortsatt står, og at man innen da har sikret en positiv fremtid for bygningen. Hvis bygningen bevares, vil den bli et arkitektonisk høydepunkt på reisen, og dessuten et særdeles oppmuntrende eksempel på en opplyst bevaringspraksis, som vi med glede ville feire.

Erling Viksjø var en fremragende arkitekt, med særskilt ekspertise på arbeid med armert betong og banebrytende dekorative betongoverflater. Dette var et viktig forskningsområde i etterkrigstiden. I samarbeid med ingeniøren Sverre Jystad oppfant han et materiale og en prosess kjent som naturbetong, som ble patentert i 1955. Dette materialet muliggjorde at tegninger kunne risses inn i betongoverflater i både eksteriør og interiør, i et monumentalt format, gjennom nøyaktig kontrollert sandblåsing. Verket «Måken» i Y-blokkas lobby ble publisert i Storbritannia da det sto ferdig, som et positivt eksempel på nyskapende design. Viksjø var den første mottakeren av den prestisjefulle prisen Betongtavlen fra Norske arkitekters landsforbund og Norsk Betongforening. Han ble denne æren til del to ganger, først i 1961 for Bakkehaugen kirke og igjen i 1963 for Tromsøbrua. Prisen utdeles til en konstruksjon der betong er brukt på «en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte» – jeg kommer ikke på noe eksempel der dette har lykkes bedre.

Vi forstår at terrorangrepene den 22. juli 2011 var et dyptgripende sjokk, som fremdeles har høy aktualitet, særlig i norsk bevissthet. Vi mener likevel at denne vanskelige arven ikke bør håndteres gjennom riving. Restaurering av Y-blokka er mulig, begge Picassos arbeider er intakte, og sikkerhetsbekymringene knyttet til veien under deler av bygningen kan håndteres gjennom forsiktige inngrep som i sin tur kan muliggjøre fremtidig bruk. Dette ville være en langt mer symboltung respons på de grufulle hendelsene den dagen.

Her i London var vi involvert da sikkerhetshensyn førte til at man vurderte store endringer og mulig riving av USAs ambassade, tegnet av Eero Saarinen. Den ble oppfattet som umulig å beskytte i tråd med de nye sikkerhetsstandardene etter 9/11. Vi valgte likevel å foreslå bygningen vernet i 2007, og etter to år med intens debatt var vi veldig glade for at den ble vedtatt fredet. Resultatet har blitt meget godt. Det er nå et nytt ambassadebygg et annet sted, hvor det er plass til å håndtere sikkerhetsutfordringene etter Pentagons ønsker, og den fredede Saarinen-bygningen åpner om kort tid som et hotell, omprosjektert av den prisvinnende arkitekten David Chipperfield. 

David Chipperfields forslag til ombygging av den tidligere amerikanske ambassaden i London, tegnet av Eero Saarinen.

Slik får den historiske bygningen en gunstig gjenbruk (som tillater tilgjengelighet for allmenheten), og den nye ambassaden har fått en viktig rolle i revitaliseringen av en tidligere lite besøkt del av byen. Jeg noterer meg at Picassos frise på bygningen til den katalanske arkitektforeningen i Barcelona (hans andre offentlig tilgjengelige prosjekt i sandblåst naturbetong) er anerkjent som en turistattraksjon i byen. 50-årsjubileet for bygningen ble nylig feiret.

Å rive Y-blokka vil være en drastisk kulturell ødeleggelse og representere et uerstattelig tap av en viktig kulturverdi med ekstremt stor historisk betydning. Å omplassere Picassos kunstverk vil være utilstrekkelig for å bøte på dette. Tilknytningen til Y-blokkas arkitektur, samt den bredere sammenhengen med byrommet og Høyblokka med dens utsmykninger, er essensielle for kunstverkenes betydning.

Vi forstår det slik at både Høyblokka og Y-blokka var planlagt fredet i 2011, og anmoder norske myndigheter om å fullføre fredningen nå. Vi anmoder videre om at man prøver å finne en gunstig gjenbruk av Y-blokka, enten det er til regjeringsfunksjoner eller annet. Holdningene til det 20. århundrets arkitektur er i svært hurtig endring, og særlig brutalisme er i ferd med å vinne ry som et internasjonalt stiluttrykk og fenomen. Bekymring knyttet til betongens langsiktige robusthet er på vikende front, og mange nyere prosjekter har vist hvordan bygninger fra denne perioden kan gjøres energieffektive. Det vil være tragisk dersom Y-blokka ikke blir bevart slik at fremtidige generasjoner kan ha glede av den.

Å rive Y-blokka vil være en drastisk kulturell ødeleggelse

08 september 2018

Faksimile: Dagbladet
Kjetil Rolness skriver godt og enda bedre blir det når han skriver om en sak der det går an å være ironisk med skikkelig snert. Rolness skriver om utlysningen av stillingen som riksantikvar. Her heter det blant annet: «Vi søker en person med solide lederegenskaper som kan lede og utvikle Riksantikvaren som en helhetlig moderne virksomhet i forvaltningen.»

Rolness trekker frem mange sider ved søknaden, som alle peker på ganske ullne "lederegenskaper". En oppramsing av selvfølgeligheter. Ikke ett ord om utdanning, relevant erfaring eller engasjement på feltet. Det står litt om kvalifikasjoner i utlysningen på departementets nettside, men ingenting i avisannonsen. Departementet søker en leder som kan lede.

Rolness tar dermed tak i den smått absurde ideen om «ledelse» som et selvstendig fag, løsrevet fra den virksomheten vedkommende skal lede. viktigere enn alle andre. Ifølge Rolness er denne "vitenskapen" så lite eksakt at det nærmer seg kvakksalveri. Dette er næringslivet svar på genidyrkelsen på kunstfeltet.

Ni års erfaring med forrige riksantikvar tilsier ikke at man burde vektlegge ledelsesaspektet sterkere. Heller at man burde advare mot autoritær og tilfeldig toppstyring uten faglig forankring. Jørn Holme skapte frustrasjon og fortvilelse hos de fleste rundt seg. 

Rolness trekker frem Stephan Tschudi-Madsen, riksantikvar mellom 1978 og 1991, som i egenskap av fagmann, formidler og ildsjel greide gjøre mye mer for kulturvernet, selv om hans mandat var snevrere (den gang var det departementet og ikke direktoratet som vedtok fredninger).

Styreleder i Fortidsminneforeningen, Margrethe C. Stang, har satt opp sju punkter om hva slags person hun helst ser som ny riksantikvar. Det første punktet sier litt om direktøren som går: «Noen som kjenner og forstår feltet.»

Men denne elementære forutsetningen nevnes ikke engang i stillingsannonsen. Ved forrige utlysning var det bare én annen søker, etter at Holme sa han ønsket et nytt åremål. Det var en tyrkisk offiser. Det skal bli spennende å se hvem som nå søker, etter at departementet nå har etterlyst en lederskikkelse som ikke trenger å kunne noe. Tør vi håpe på en ungarsk general?spør Rolness.

Kilde: Dagbladet

Ledig stilling som Riksantikvar

09 februar 2015

Lars Lillo Stenberg med sang for Y-blokka.
Fortidsminneforeningen og resten av Støttegruppa for bevaring av Y-blokka er svært fornøyde med dagens markering på Johan Nygaardsvolds plass.

Det ble holdt flere appeller, blant annet av foreningens generalsekretær Ola Fjeldheim, som påpekte byggets høye kulturminneverdi.

Sang for Y-blokka

04 desember 2014

«Fiskerne» seiler nå i svært utrygt farvann. Foto: Statsbygg
Fortidsminneforeningen har skrevet et eget brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner, om "Y-blokka som del av framtidig regjeringskvartal".
  • Les også: Anbefaler bevaring av Høyblokka
Fortidsminneforeningen ønsker å formidle sin dype bekymring for at Y-blokka er besluttet revet, særlig når mulighetene for å utvikle Regjeringskvartalet uten å rive Y-blokka er dårlig undersøkt. Foreninegn oppfordrer derfor til å åpne for at alternativer med bevaring av dette kulturhistorisk meget viktige bygget blir en del av parallelloppdraget og reguleringsprosessen. 


Fortidsminneforeningens innspill til saken om Y-blokka

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism