Viser innlegg med etiketten Oslo. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oslo. Vis alle innlegg

01 mai 2020


Alle som ønsker å vise sin solidaritet kan stille seg under en parole i denne virtuelle 1. mai markeringen. Hensikten med dette virtuelle «1.mai toget», eller støtteerklæringene om du vil, er å kunne vise sin støtte til saken og evt. dele denne i sosiale medier. Med et godt engasjement kan man også vise hvor stor oppslutning de forskjellige parolene har, og det derigjennom vil bli nyttig informasjon for mange.

Her kan du stille deg bak parolene for bevaring av Y-blokka.

Ellen de Vibe, tidligere sjef for Plan- og bygningsetaten i Oslo, var blant aksjonistene som nylig ble innbrakt av politiet etter å ha deltatt i en støtteaksjon for å bevare Y-blokka.

– A-blokka, som er foreslått i stedet for Y, er ikke storslått arkitektur og den er så høy at parken, som selges inn som den store gaven for byen, blir liggende i skyggen mye av tiden. Så da jeg ble invitert med på aksjonen, så var det konsistent med arbeidet i etaten og min faglige vurdering over mange år, sier de Vibe til Arkitektnytt.

Støtt Y-blokka i det virtuelle «1.mai toget»

28 april 2020

Foto: Mahlum
Selv om Y-blokka synes tapt, er det håp om at saken vil utløse refleksjoner som både politikere og fagmiljøer vil lære av, skriver Gisle Løkken, president, Norske arkitekters landsforbund, i et debattinnlegg i Morgenbladet.

Ifølge Løkken nøyer de fleste journalister seg med overfladisk retorikk, og gjentar statens eget narrativ om hvorfor Y-blokka må rives, og tilsvarende hvor åpent og grønt det nye kvartalet vil bli.

For oss som kjenner sakskomplekset godt, er dette uforståelig, all den tid saken åpenbart har både juridiske og prosessuelle sider som fortjener grundig og saklig debatt. For den som måtte gidde å skrape litt under overflaten, vil det komme frem alvorlige planfaglige problemstillinger som angår hele samfunnet. Dette er ikke «teknikaliteter», som Gaute Brochmann kaller det i en kommentar i Morgenbladet 8. april, men fundamentet for hvorfor og hvordan vi planlegger samfunnet – hvilke lover og idealer som skal gjelde, og tilliten vi kan ha til at politiske vedtak bygger på åpne prosesser og solid kunnskap.

Vi har vent oss til at det i alvorlige samfunnsspørsmål opportunt dras et skille mellom «idealister» og «realister», slik også Brochmann gjør, men dette er dessverre så forsimplende at det kun er egnet til å tåkelegge sakens innhold. De tyngste fagmiljøene i landet, med Riksantikvaren og Plan- og bygningsetaten i spissen, har gjentagende påpekt sakens alvorlige feil og mangler, noe som selvsagt ikke kan reduseres til et spørsmål om følelser.

Når det også påstås at engasjementet har kommet for sent, er det heller ikke riktig. For den som setter seg inn i saken, har det vært tydelig engasjement fra starten, men det tok tid før man for alvor forsto at staten faktisk hadde til hensikt å rive Y-blokka, på tross av at den knapt ble skadet 22. juli. Vi har heller ikke tradisjon for aksjonsdemokrati i dette landet, kanskje fordi vi stoler på staten, og forutsetter at politikerne tar riktige og kloke avgjørelser. Staten fremstiller sin prosessmal som et ideal for saksutredninger av denne typen. Problemet ar et malen er statisk og lineær, og at tunge beslutninger låses allerede før planarbeid og konsekvensanalyser er igangsatt. I en tid der samfunnet snus på hodet i løpet av uker, bør alle forstå at planlegging må være mer responsiv for å være relevant.

Helt feil at Y-blokka skal rives

22 april 2020

Da reguleringsplanen for det nye regjeringskvartalet ble lagt fram i forrige bystyreperiode, godtok flertallet i Oslo-politikerne riving av Y-blokka. Den gangen sto Høyre og Arbeiderpartiet bak vedtaket, men en etter siste valg har de to rivningsvillige partiene ikke lenger flertall i bystyret. Nå ønsker det nye flertallet å bevare bygget.

Anledningen for omkampen er at staten har bedt Oslo kommune uttale seg om enkelte endringer av den gamle planen for regjeringskvartalet.

– Svaret er at vi ikke støtter riving av Y-blokka, sier Venstres gruppeleder i Oslo bystyre, Hallstein Bjercke. Han forventer at regjeringen lytter til Oslos ønske.


Ønsket om å skåne bygget kommer imidlertid sent. Statsbygg har allerede satt opp rivingsgjerde, og fra Kommunaldepartementet får NRK opplyst at planen er at Picasso-kunstverkene skal tas ned før sommeren og at rivingen vil starte etter dette.

Kommunalministeren er svært avvisende til å bevare bygget:

– Det er ikke aktuelt for oss å ta noen omkamp om Y-blokken. Det vi i utgangspunktet har spurt Oslo kommune om nå, er enkeltelementer i den reguleringsplanen som de tidligere har gitt støtte til. Deriblant den såkalte perimeter-sikringen på Youngstorget, sier Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Den nevnte sikkerhetsbarriere som skal hindre biler å komme for nærme det nye regjeringskvartalet og som etter planen vil dele Youngstorget i to. Dette er også et tiltak som mange av Oslos politikere er skeptiske til.

– Vi trenger et godt byliv. Vi kan ikke ha en sikring som gjør at Youngstorget ikke kan brukes som i dag. De som bor i Oslo og som kommer hit skal ha glede av de lokale møteplassene som vi har, sier gruppeleder for Frp Camilla Wilhelmsen.

Kilde: NRK – Foto: Google Maps

Ønsker ikke å rive Y-blokka likevel

18 april 2020

Foto: Google maps
Kun et politisk under kan redde Y-blokka. Likevel gjenstår viktige spørsmål, skriver Siri Hoem i et debattinnlegg i Dagsavisen.

Kjennelsen i Oslo tingrett 6. april åpner for å rive Y-blokka. Dommeren svarer grundig på stevningen fra NAL og Fortidsminneforeningen. Likevel gjenstår viktige spørsmål. Er planarbeidet for nytt regjeringskvartal usedvanlig grundig, slik staten hevder, eller er det i strid med plan- og bygningslovens krav til prosess? Saken avdekker demokratiske mangler.

Er dette ønsket praksis?
Regjeringen la premisser for nytt regjeringskvartal før reguleringsprosessen startet, som samlokalisering og riving. 25. mai 2014 bestemte regjeringen at Y-blokka skulle rives. Dette var ikke et vedtak som kunne påklages, men en uangripelig politisk beslutning, som ble premiss for påfølgende planprosess og arkitektkonkurranse.

Vi så det komme og skrev i Dagsavisen 28. mai 2014: «Regjeringen har valgt å heve seg over plan- og bygningslovens krav til utredning og medvirkning. Når planprogrammet kommer på høring, er allerede vesentlige valg tatt og viktige alternativer utelukket. Er dette uttrykk for mer demokrati og mer åpenhet?»


Tingretten erkjenner dilemmaet: «Hvor langt staten kan gå når det gjelder å på forhånd bestemme premisser som legger føringer for det videre planarbeidet er et interessant spørsmål.

Plan- og bygningslovens system er at utredning skjer i selve planprosessen. Kunnskapen som utredningen gir, danner grunnlag for beslutningen som fattes. (...) Hvis viktige avgjørelser i realiteten tas før planprosessen starter, undergraves potensielt hele prosessen.»

Retten finner likevel at reguleringsplanen er gyldig, fordi en eventuell saksbehandlingsfeil neppe har «virket bestemmende på vedtakets innhold».

/../

Hvordan kan tapet av Y-blokka hvile på en reguleringsplan som ikke innebærer reell vurdering av rivespørsmålet?

Denne juridiske floken måtte Plan- og bygningsetaten og Fylkesmannen som klageinstans forholde seg til. I 2019 stadfestet begge riving med henvisning til reguleringsplanen. De ønsket ikke å gi tillatelsen, men manglet hjemmel til å nekte.

Staten viser til at planen er forankret i Oslo bystyre og Stortinget.


Men bystyrets og Stortingets behandling kom i 2016 og 2019, årevis etter rivebeslutningen. Grunnlaget de ble forelagt er også diskutabelt – mulighetsrommet for Y-blokka var begrenset av en hemmelig sikkerhetsutredning og forutgående premisser, valget framsto som låst.

Regjeringsadvokaten hevder saken ikke er «tvilsom» fordi alle klagemuligheter er brukt og Sivilombudsmannen hørt. Men det var aldri reell mulighet til å klage på riving av Y-blokka.

Sivilombudsmannen avviste saken uten realitetsbehandling; hans arbeidsområde omfatter ikke forhold Stortinget har tatt standpunkt til. Y-blokka var fanget i sirkelargumentasjon. Den ene instansen viste til den andre. Elefanten var en politisk beslutning fra 2014 som unndro seg enhver kontrollmekanisme.

Regjeringsadvokatens poeng er et luftslott.


Kunne Y-blokka reddes? Ville utfallet blitt annerledes hvis Y-blokka var innlemmet i reguleringsprosessen? Tingretten «kan ikke se at det er anført at faktiske forhold er endret etter regjeringens beslutning, og at vurdering av rivingsspørsmålet av den grunn kunne blitt påvirket».

Vi tror en åpen prosess kunne endret mye.

Det tar tid å spre kunnskap, og modernismens kulturminner trenger modning. Løsninger med Y-blokka ville blitt illustrert. I 2017 var internasjonale og folkelige protester betydelig styrket. Støtteaksjonen ble fra 2015 en arena der folk kunne ytre seg. Alt dette kunne påvirket politikerne. Større avstand til 22. juli ville gitt nye perspektiver på hva som er framtidsrettet.

Hvis KVU skal rettferdiggjøre en shortcut i planprosesser, bør det være klare begrensninger. Tap av nasjonal kulturarv og strid med fagetatenes råd, er opplagte varsellamper. Fortidsminneforeningen tipset Riksrevisjonen i 2019. Vi håper revisjonen vil undersøke om bruken av KVU [konseptvalgutredningen] er forenlig med statlige intensjoner for kulturarv og plan- og bygningslovens formål.

Jeg drømmer om politikere som angrer før det er for sent.

Kilde: Dagsavisen

Prosessen mot Y-blokka

16 mars 2020

Niels Torp har utarbeide en oversikt over 27 kulturbygg i Oslo. Den viser et "kulturfritt" Grønland.
Arkitekt Niels Torp mener Oslos mange kulturbygg spiller en avgjørende rolle, og sammenligner kulturhusene med bikuber. Han mener enhver bydel trenger en byvev med en blandet bruk av boliger, næring og kultur, samt en aldersmessig spredning, et levende sosialt miljø, og «fremmede» gjester som kommer til bydelen.

– Kulturhusene ligger der for å befrukte og befolke byen, det summer av liv rundt disse byggene. Samtidig «feires» de med plassdannelser og gaterom som får en sterk identitet. Jeg vil sammenligne dette med kjøpmannen, som plasserer godsakene i hyllene sine slik at kundene lures til å strømme gjennom hele butikken uten at de merker det, sier Torp til Aftenposten.

Det finnes fortsatt hull som trenger å fylles i byen. Torp mener at byens politikere og byplanleggere bør rette blikket mot Grønland, og foreslår å flytte Teknisk Museum fra Frysja til Grønland.

– Teknisk Museum gjør ingen jobb der det ligger i dag. Det vil det kunne gjøre på Grønland. Et vitenskapssenter vil vekke ungdommens begeistring. Jeg vet ikke hvor mange byer jeg har vært i rundt i verden hvor de har slike sentre, og det er like interessant hver gang. De trekker et mangfold av mennesker i alle aldre, sier Torp.

Arkitekt Torp er lite fornøyd med de grepene Plan- og bygningsetaten har gjort på Grønland, blant annet ved å stenge av kontakten med Akerselva og byliv i vest til fordel for et lukket kvartal.

– Det handler om å skape gjennomstrømming av mennesker. Problemet er at det stopper opp ved Oslo Spektrum, parken der er for skummel. Området trenger derfor et kulturbygg som en driver for å få området til å bli en attraktiv bydel for andre enn bare de som bor der. Ved å åpne kommunikasjonslinjene mellom fjorden og den indre bykjerne, vil det flomme inn med besøkende til Grønland. Det vil gi gatene et demografisk mangfold, sier han.

Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum har sett seg ut Vippetangen som en aktuell plassering, men han er ikke fremmed for Grønland.

– Hvis man skulle vurdere Grønland så er det antagelig i praksis bare områdene knyttet til Oslo Fengsel og Galleri Oslo som er store nok, men bevaringsforhold gjør Oslo fengsel uaktuelt. Men Galleri Oslo er en spennende mulighet og det kunne vært løst på en slik måte at man fikk knyttet Grønland til resten av Oslo sentrum på en bedre måte samtidig som tilbudet til Grønland som bydel ville vært flott, sier Meinich.

Meinich mener museet er avhengig av et bygg på minst 25.000 kvadratmeter og er usikker på om det er politisk vilje til å flytte museet til sentrum.

Kilde: Aftenposten

Ønsker museum til Grønland

12 mars 2020

Foto: Anders Amlo, Riksantikvaren
I forrige uke mottok Riksantikvaren en begjæring fra advokatfirmaet DLA Piper om å midlertidig frede Y-blokka. Men det er regjeringen og ikke Riksantikvaren som bestemmer Y-blokkas videre skjebne.

– Riving av Y-blokka vil innebære det største kulturminnetapet i Norge etter 1945. Men det er opp til regjeringen om Y-blokka skal fredes. Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet og regjeringen, og vi kan ikke frede Y-blokka mot regjeringens beslutning, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren mottok 3. mars en begjæring fra advokatfirmaet DLA Piper om å gå til midlertidig fredning av Y-blokka. Midlertidig fredning er et virkemiddel som særlig brukes i saker hvor kulturminneverdier er truet, og hvor man trenger mer tid til å utrede verneverdier og vurdere om et kulturminne skal permanent fredes.

Svaret fra Riksantikvaren er nå klart. Hovedkonklusjonen er at for Y-blokka er midlertidig fredning ikke aktuelt: Til tross for bygningens høye verneverdi kan ikke Riksantikvaren fatte vedtak om midlertidig fredning. Verneverdiene er allerede grundig utredet av Riksantikvaren og videreformidlet til regjeringen. Men regjeringen har fattet en beslutning om at Y-blokka ikke skal bevares.

Riksantikvaren kan ikke fatte vedtak om midlertidig fredning, ettersom regjeringens beslutning om å rive innebærer at en permanent fredning av bygningen ikke er aktuelt.

− Vi har sagt tydelig fra om at Y-blokka bør bevares og brukes videre i et nytt regjeringskvartal. Y-blokka er et kulturminne av nasjonal og internasjonal verdi. Til tross for klare råd og anbefalinger fra Riksantikvaren om bevaring av Y-blokka, har regjeringen konkludert med at den skal rives, sier Geiran.

Daværende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Riksantikvaren var enige om å frede Y-blokka før terrorangrepet i 2011. FAD ba etter terrorangrepet om at fredningssaken for regjeringskvartalet skulle stilles i bero. Det følger av Norges statsforfatning og konstitusjonell sedvanerett at overordnete statlige organer har instruksjonsmyndighet over underordnete organer.

Riksantikvaren kan ikke frede Y-blokka

15 februar 2020

Fra oppføringen i 1969. Foto: Teigens Fotoatelier
Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka, Norske arkitekters landsforbund, Fortidsminneforeningen og Oslo Arkitektforening stevner staten i saken om riving av Y-blokka.

Advokat Berit Reiss-Andersen har nettopp fått oppdraget. Hun sier til NRK at målet med søksmålet er å få kjent rivningsvedtaket ugyldig. Det som må kjennes ugyldig er den statlige reguleringsplanen og vedtaket.

President i Norske arkitekters landsforbund, Gisle Løkken vil ikke opplyse hvilken aktør som står bak finansieringen av søksmålet, men forteller at parallelt med at det tas ut søksmål så blir det sendt en anmodning til fylkesmannen om fortsatt oppsettende virkning på rivings-vedtaket.

På grunn av omfattende protester har rivingen blitt utsatt flere ganger, men i sommer ga Oslo kommune klarsignal til å rive. En klage ble sendt til sivilombudsmannen, men ble i januar avvist.

Saksøker staten for å få stoppet rivingen av Y-blokka

29 januar 2020

Foto: Google maps
Sivilombudsmannen har i dag bestemt seg for ikke å behandle klagen fra Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund, Oslo arkitektforening og Støtteaksjonen for å bevare Y-blokka angående rammetillatelsen om riving av Y-blokka.


– Nå må vi snakke sammen med partnere og bli enige om hva vi skal gjøre. Sivilombudsmannen går så langt som å anbefale sivilt søksmål, men det er en stor avgjørelse å ta, sier Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen til NRK.

– Vi har merket oss at Sivilombudsmannen sier at saken er bedre egnet i domstolene enn hos Sivilombudsmannen, sier advokat for de fire organisasjonene, Helge Skogseth Berg.

Avgjørelsene knyttet til denne saken er politikernes alene, noe som kommer tydelig frem i Sivilombudsmannen svar til de fire organisasjonene:

«Bestemmelsen sier at ombudsmannens arbeidsområde ikke omfatter «forhold som Stortinget har tatt standpunkt til». Selv om klagen favner videre, synes Stortinget å ha vurdert og tatt stilling til deler av sakskomplekset».


Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som har det politiske ansvaret for arbeidet med nytt regjeringskvartal. Planene, inkludert riving av Y-blokka, er vedtatt i Stortinget.

– Stortinget har fattet vedtak som innebærer at Y-blokken må vike til fordel for et nytt, åpent og tilgjengelig regjeringskvartal. Det er min jobb å følge opp vedtaket og bidra til fremdrift i et viktig prosjekt for byen og landet. Vi avventer imidlertid Fylkesmannens behandling av klagen på igangsettingstillatelsen, før vi kan starte arbeidet, skriver kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en epost til NRK.

Sivilombudsmannen vurderer ikke saken om Y-blokka

21 januar 2020

Foto: Daniel78
Norconsult har levert en rapport – Klimavennlig trafikantbetaling i Oslo Virkninger på klimagassutslipp og trafikk – om hvordan ulike innretninger for trafikantbetaling kan slå ut, på oppdrag fra Klimaetaten i Oslo kommune. Kommunens problemstilling har vært å finne hvilke innretninger av trafikantbetalingssystemet som kan føre til nullutslipp fra veitrafikken i 2030.

Regionen Oslo/Akershus har samlet et nullvekstmål for personbiltrafikken i 2030, samtidig som Oslo har et eget mål om at biltrafikken i byen skal reduseres med en tredel sammenlignet med nivået i 2015.

Økte bompenger for fossildrevne kjøretøy vil gi økonomisk motiv for flere til å skifte fra fossildrevne biler til elbiler, men hvor raskt elbilene fases inn, avhenger i tillegg av en lang rekke ukjente faktorer. Disse er blant annet prisutviklingen for elbiler, statens avgiftspolitikk, kvaliteten på elbilene (rekkevidde), utbyggingen av ladeinfrastrukturen og øvrig transporttilbud. Hvor høye bompenger som skal til for å få full overgang til elbil til 2030, vil derfor avhenge av hvordan alle disse faktorene utvikler seg.

Norconsult har anslått hvor store økninger i elbilandelen som kan forventes ved ulike økninger i bompengene for fossildrevne kjøretøy. Effektene på elbilenes andel av bilparken kommer gradvis, slik at det er viktig å innføre satsendringer tidlig dersom det ønskes en stor økning i elbilandelen i 2030. Samtidig vil store økninger i bompengene på kort tid være kontroversielt og kunne gi ulemper for mange. Med en økning i bomtakstene for fossildrevne kjøretøy på 20 kroner fra 2021, anslår vi at andelen elbiler i personbilparken i 2030 øker fra 63 prosent i referansebanen til 75 prosent. Norconsult anslår videre at en gradvis økning i bomtaksten for fossildrevne kjøretøy opp til en økning på 100 kroner utover dagens nivå, gir en elbilandel på 85 prosent i 2030.

Mye dyrere bomring må til for å få alle til å skifte til elbil

06 januar 2020

Foto: Kjetil Ree
Lille julaften ble det kjent at Oslo ikke vil ta imot regjeringens bompengeavtale. Avtalen innebærer at Oslo kan få milliarder til kollektivtransport, men da krever Regjeringen at kommunen samtidig redusere bompengene. Dette vil riktignok skje på statens regning, byrådsleder Raymond Johansen sier det uaktuelt å redusere bompengene. Hovedgrunnen er Oslos nullvekstmål i biltrafikken. All trafikkvekst skal i tas på kollektiv, sykkel og gange.

– Pakka regjeringen har lagt fram gjør det ikke mulig å nå nullvekstmålet. Samtidig sier regjeringen at det er umulig å forhandle om enkeltelementer i avtalen. Jeg kan ikke si ja til en avtale det ikke går an å forhandle på og i alle fall ikke en avtale som undergraver nullvekstmålet, sier byrådsleder Raymond Johansen til Dagsavisen.
Oslo har mål om å bli verdens første nullutslippsby innen 2030.

– Vi frykter at en reduksjon av bompengene vil føre til økt biltrafikk. Vi trenger å prate med regjeringen om det, men ved å si at det ikke er mulig å forhandle om elementer i avtaler sier de i realiteten at de ikke vil snakke med oss, sier Johansen.

– All forskning vi har viser jo at blir det lettere og billigere å kjøre bil, da vil flere velge det. Men hvorfor skal staten plutselig styre dette? Vi har lagd avtaler om bompengepriser og kollektivprosjekter siden 80-tallet, noe staten og Stortinget har akseptert. Nå vil de plutselig selv gå inn og styre dette, og jeg må sitte igjen og blir avkrevd forklaring på hvorfor jeg sier nei til 2,5 milliard. Jeg sier ja til å nå klimamålene og jeg sier ja til pengene, men vi må selv få bestemme hvordan vi skal bruke dem, sier Johansen.

Kilde: Dagsavisen

Oslo vil ikke instrueres til bompengekutt

03 januar 2020

Siri Hoem viser i et debattinnlegg i Dagsavisen til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet hevder at det ikke er mulig å bevare Y-blokka med det valgte konseptet. Dette holder ikke! Regjeringen la avgjørende premisser for tidlig og er fanget i feil konsept.

Departementet svarte 19. desember på begjæring om omgjøring fra Lynx Advokater. De hevder at riving er «nødvendig for å ivareta hensynet til sikkerhet. (…) Det er ikke mulig å senke Ring 1 uten å rive Y-blokken.


Uten senking av Ring 1 og riving av Y-blokken, er det ikke mulig å gjennomføre det valgte konseptet, dvs. konsept øst. Dette vil igjen kreve at arbeidet med å planlegge regjeringskvartalet må starte på nytt.»

Det er vanskelig å overprøve påstandene uten innsyn i sikkerhetsutredningen, eller i de ingeniørfaglige vurderingene som er gjort (eller ikke gjort) for å sikre Y-blokka kombinert med senking av Ring 1. Men prosessen har åpenbare mangler og ubesvarte spørsmål, som Fortidsminneforeningen har påpekt systematisk i en årrekke.
/../
Foto: Google Maps

Klart det finnes muligheter for å innpasse Y-blokka i et modifisert konsept. Regjeringens absolutte påstand om at bevaring er umulig framstår som manglende vilje.

Regjeringen vedtok samlokalisering og riving før planprosess med konsekvensutredning ble gjennomført, og før arkitektkonkurransen.


Poenget med en prosess etter plan- og bygningsloven er å avdekke problemer og muligheter før beslutninger tas, og å sikre fagbyråkratenes deltakelse og folkets demokratiske medvirkning. I regjeringskvartalet ble avgjørende premisser lagt på forhånd – etter vårt syn en saksbehandlingsfeil.

Senere illustrasjoner viste hvor problematisk det valgte konseptet er. Gigantvolumene på 100 meter fra parallelloppdraget er riktignok nedskalert, men problemene er fortsatt ikke løst. Dermed sitter regjeringen – og Y – i klisteret.

«Vi skal selvsagt bevare kunsten», sier ministrene. Monica Mæland synes dette blir for lite vektlagt. Hun bruker ordet «integrert» om planene for Picassos kunst i den nye A-blokkas glassvegg. Dette vitner om en totalt manglende forståelse for kunstens kvaliteter og verdi.

Høyblokka og den skulpturelle lavblokka er i fredningsklasse, selv uten Picasso.


Bygningene utgjør en arkitektonisk helhet. Høyblokka er eksperimentbygget der teknikken med naturbetong ble testet ut. Y-blokka fra 1969 er fullendt.

Her er bruken av naturbetong foredlet, med større steiner og avanserte, krumme former. Konkylietrappa er en ingeniørfaglig bragd og et kunstverk i seg selv.
/../
Rives Y-blokka i januar? Klage blir sendt til Sivilombudsmannen, men Y vinnes ikke uten en politisk snuoperasjon. Alle underliggende fagetater i kommune og stat protesterer mot riving. Plan- og bygningsetaten og Fylkesmannen stadfestet riving mot sin vilje, bundet av statlig reguleringsplan.

Begge etater ber regjeringen om å revurdere. KORO, statens fagorgan for kunst i offentlige rom, er også i knipe. De avklarer sin rolle på nettsiden, men poengterer: «Å flytte Fiskerne og Måken fra sin opprinnelige kontekst, vil representere et kulturelt tap som vil svekke to av de mest sentrale verkene i den integrerte utsmykningstradisjonen.»


En unison bønn om bevaring fra underliggende etater – og fra en stadig større protestbevegelse – er sterkt og krever lydhørhet.
/../
Selv bruden kan snu ved alteret, men det krever mot. Vi forventer at regjeringen viser mot og bevarer Y-blokka. Den tilhører folket.

Les innlegget "Fanget i feil konsept" i sin helhet

Et historisk feilgrep kan fortsatt avverges

01 januar 2020

«Åpent kvartal». Illustrasjon: AHO / Daniel Larsen
Erik Fenstad Langdalen, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, skriver om Y-blokka og hvordan verdier formidles gjennom arkitektur, i en kronikk i Morgenbladet. Nedenfor et utdrag fra innlegget.

Oppføringen av et nytt regjeringskvartal er et høyst symbolladet foretagende. Det gjenspeiler hvordan vi som samfunn definerer forholdet mellom statsmakt og befolkning, hvordan vi balanserer behov for sikkerhet og overvåkning med hensyn til tilgjengelighet og personvern, og hvordan vi tilrettelegger for en bærekraftig og inkluderende by. Arkitektur og byplanlegging er i denne sammenhengen våre viktigste virkemidler for å uttrykke samfunnsverdier, og det er derfor avgjørende hvordan vi gir form til bygninger og byrom.
/../
Etter 22. juli 2011 fikk regjeringskvartalet et nytt symbolsk meningsinnhold. Et relativt anonymt bygningskompleks fikk en utvidet betydning som åsted for terrorangrepet og etter hvert som minnested for ofrene. Etter den traumatiske hendelsen tok regjeringen den svært viktige beslutningen om å la regjeringskvartalet fortsatt ligge midt i byen, som et synlig og integrert symbol for vår politiske maktstruktur – plassert blant mediehus, rettsbygninger, kirker, bibliotek, partikontorer og fagforeninger – en arkitektonisk manifestasjon av demokratiets skjøre maktbalanse. Regjeringens påfølgende beslutning om å samle alle departementene på samme sted var derimot ikke like veloverveid. For det er grunn til å hevde at ideen om et samlet regjeringsapparat strider mot vår demokratiske selvforståelse og risikere å svekke kontrakten mellom maktapparatet og befolkningen. Et desentralisert regjeringsapparat, integrert i forskjellige nabolag og på ulik historisk grunn, gjenspeiler i langt større grad vår styringsform.
/../
Beslutningen om å plassere 22. juli-senteret permanent i sitt nåværende lokale i Høyblokka er viktig. Besøkende får anledning til å bevege seg rundt i de rommene som ble mest ødelagt, se fysiske spor etter terrorhandlingen og påminnes hvilken politisk risiko vi stadig løper. Disse rommene forteller oss hvor viktig fysiske spor, rom og bygninger er for vår hukommelse og identitet. Politisk stabilitet er forankret i et solid lovverk, men også i robuste bygg og velformede plassrom. Det er vanskelig å tenke seg Stortinget uten Stortingsbygningen eller kongemakten uten Slottet. Som vi opplevde 22. juli 2011, lar bygninger seg ikke så lett rokke. Erling Viksjøs to berømte betongbygninger står som minnesmerker over et slitesterkt demokrati. De er symbolbygg i ordets rette forstand.

For vi skal ikke først og fremst bevare disse to byggene på grunn av deres arkitektoniske og kunstneriske kvaliteter, men fordi de markerer en helt særegen periode i norsk politisk historie. De er symboler for oppbyggingen av den norske velferdsstaten og de vitner om hvordan den relativt unge norske staten formulerte forholdet mellom statsapparat og befolkning. De er essensielle ingredienser når man nå skal gi ny form til statsforvaltningen.
/../
I en periode hvor forslag til nytt regjeringskvartal er under revisjon og omprosjektering, har muligheten også åpnet seg for å presisere det verdigrunnlaget vi skal bygge videre på. I stortingsproposisjonen Prop. 1 S (2019 – 2020) åpnes det for en nedskalering av prosjektet og frigjøring av byggegrunn. Dette gir regjeringen en gyllen mulighet til å synliggjøre hva folkestyre betyr i en norsk sammenheng og innkassere en viktig symbolpolitisk seier.

Ved å beholde Utenriksdepartementet på 7. juni-plassen, kan vi opprettholde ideen om et desentralisert maktapparat og bevare viktige historiske kulturminner på symbolladet grunn. Ved å omgjøre regjeringspark til regjeringsplass, kan vi gi byen et demokratisk møtested for dialog mellom maktapparat og befolkning. Og ved å bevare Y-blokka opprettholder vi kontinuiteten i norsk politisk historie. På den måten sparer vi samtidig miljøet for nesten 20 000 tonn betongavfall og etablerer gjenbruk og bevaring som grunnpilarer i vårt fremtidige bærekraftige samfunn. Dette er meningsfull symbolpolitikk.

Les innlegget i sin helhet i Morgenbladet.





Arkitektur og formidling av verdier i Regjeringskvartalet

18 desember 2019

Plan- og bygningsetaten i Oslo har nå gitt igangsettingstillatelse for riving av Y-blokka i regjeringskvartalet. Etaten har tidligere gitt rammetillatelse for midlertidig oppbevaring av Picasso-kunstverkene «Fiskerne» og «Måken». Ved en eventuell riving av Y-blokka er meningen at kunstverkene skal skjæres ut og oppbevares inntil de monteres i det nye regjeringskvartalet. Dette kan ta opp til ti år.

Samtidig som Plan- og bygningsetaten tillater riving og fjerning av kunsten, så ønsker ikke etaten at bygningen skal rives. På et tidspunkt ble det til og med spekulert i om de kunne forhindre det hele.

– Det er ikke en hemmelighet at Plan- og bygningsetaten hadde ønsket å bevare Y-blokka, men regelverket er klart: Vi måtte gi rivetillatelse siden riving er fastlagt i statens reguleringsplan, og nå er også igangsettingstillatelsen til riving gitt, sier etatsdirektør Siri Gauthun Kielland, ifølge Dagsavisen.

Samtidig behandler Kommunal- og moderniseringsdepartementet en omgjøringsbegjæring i saken fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. Fylkesmannen mottok klager på rivingsvedtaket fra Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund og Oslo arkitektforening. Fylkesmannen kom imidlertid fram til fram til at det ikke var hjemmel til å ta klagene til følge, men ba samtidig regjeringen foreta en ny vurdering.

– Vi anmoder sterkt om at Statsbygg venter med å rive til Kommunal- og moderniseringsdepartementet er ferdig med sin saksbehandling, sier Siri Gauthun Kielland.

Rivningssøknaden fra Statsbygg omfatter riving av Y-blokka, utvendig trapp og lokk over Hospitsgata. Totalt er arealet som skal rives 21.750 kvadratmeter.

– Hvis Y-blokka blir bevart fører det til at vi ikke kan senke Hammersborgtunnelen, da kan vi ikke bygge noe regjeringskvartal på Hammersborg, sa sjefsingeniør Tore Kildal i Statsbygg til Teknisk Ukeblad.

Det kan det nok være flere meninger om. Det er vel ingen som i tilfelle ser for seg at sentrale funksjoner skal legges oppå tunnellen. Folk jobbet jo i en årrekke, etter 2011, i nettopp Y-blokka, så da kan en jo lure.

Eksplosjonen i 2011 kom fra en bilbombe på 950 kilo. I Gjørv-kommisjonens rapport står det: "Det har vært spekulert på om høyblokka ville rast dersom bomben ikke var blitt plassert rett over det underjordiske tunnelsystemet. Dette er avkreftet av Forsvarsbygg Futura." (side 412, se rapporten nedenfor). Armert betong er solide saker.

Så kan vi spekulere i om verden hadde sett annerledes ut dersom Viksjø hadde bygget en C-blokk i stedet. Plassen foran høyblokka ville vært den samme. Kanskje med et enda større Picasso-bilde. Og den eldre bebyggelsen, inkludert biblioteket, ville fått mer pusterom:

For ordens skyld: Bildet er manipulert.
Studenter ved studentene ved arkitekt— og designhøyskolen i Oslo (AHO) skisserte et forslag til nytt regjeringskvartal der hovedgrepet nettopp var å gjenbruke og la Y-blokken stå. Her ser en et forslag til to ekstra etasjer i mer moderne stil. noe som selvsagt også kan gjennomføres som en C. En lett bygningskropp på toppen av den eksisterende  betongkonstruksjonen vil trolig medføre få utfordringer knyttet til bæring:


— Jeg kan skjønne at Statsbygg ikke ønsker å kommentere akkurat dette forslaget, de betrakter nok dette som unnagjort. Vi har imidlertid sett at Y-blokken kan bli transformert til i noe nytt. Vi ønsker ikke å bevarer den slik den er, men bringer den inn i fremtiden for på å skape en kontinuitet mellom nytt og gammelt. Samtidig er dette et forsøkt på å få ned høyden på bygningsmassen i området, sa Erik Langdalen, professor ved arkitekt- og designhøyskolen, til Aftenposten.


Rivingstillatelse for Y-blokka

16 desember 2019

Y-blokka er blant Europas «mest truede kulturminner», ifølge kulturvernorganisasjonen Europa Nostra og Den europeiske investeringsbanken (EIB). Y-blokka er valgt ut blant 14 kandidater til de mest truede kulturarvminnene i Europa. Utvalget er gjort på grunnlag av sin enestående kulturminneverdi og truslene de står overfor.

Det er bestemt at Yblokka skal rives, til høylytte protester fra Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren og de norske arkitektur- og kunstmiljøene. Statsbygg har søkt om å få starte rivingen, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet har uttalt at rivingen ikke skal påbegynnes før jul.
Y-blokka er nominert av Fortidsminneforeningen, som omtaler Europa Nostra som Europas viktigste kulturvernorganisasjon.

– Vi vet at det fortsatt er mulig å snu. Det er bare opp til politikerne og regjeringen, sier Fortidsminneforeningens generalsekretær Ola Fjeldheim til Aftenposten.

Y-blokka blant Europas «mest truede kulturminner»

13 november 2019

Foto: Google maps
Fylkesmannen i Oslo og Viken kunne neppe uttalt seg sterkere om Regjeringens håndtering av Y-blokka. Uttalelsei i klagesaken ender med denne bredsiden:

Som det framgår ovenfor, stadfester fylkesmannen Oslo kommunes vedtak om riving av Y-blokka, da kommunen her, etter vårt skjønn, har fattet et juridisk korrekt oppfølgingsvedtak i henhold til statlig reguleringsplan for nytt regjeringskvartal.
Til tross for at det nå foreligger et juridisk endelig vedtak som tillater riving, vil fylkesmannen sterkt beklage om man nå går videre med en rask og uopprettelig gjennomføring av vedtaket uten at departementet / regjeringen foretar en ny vurdering av de tunge innvendingene som er kommet mot rivingen.
Det vises i så henseende spesielt til Riksantikvarens og Byantikvarens kommentarer til rivingssaken, samt øvrige uttalelser og klager fra offentlige og private arkitektur- og kulturminnemiljø. De peker alle på Y-blokkas internasjonalt anerkjente arkitektur- kunst- og kulturminneverdier og vårt felles forvaltningsansvar for disse verdiene. The International Council of Monuments and Sites (ICOMOS) har også gått inn med sterke argument for bevaring av Y-blokka.

Rett om Y-blokka, men neppe klokt

17 oktober 2019

Vega Scene er vinner av Oslo bys arkitekturpris 2019, ved arkitekt Asplan Viak AS og byggherre Urbanium Eiendom AS.

Det var tre finalister, seks nominerte og 16 øvrige påmeldte kandidater til prisen i år.
Juryens vurdering av vinneren:

Vega scene har med sitt helstøpte arkitektoniske uttrykk blitt et friskt og imponerende tilskudd til Hausmanns gate med tre kinosaler og en teaterscene omkranset av flerbruks- og publikumsarealer. Prosjektet er svært bærekraftig i bred forstand, både økonomisk, sosialt og miljømessig.

Byggets aktive soner langs gateløpene inviterer brukerne inn og aktiviserer gata på en forbilledlig måte. Et blågrønt, flerfunksjonelt tak ivaretar overvannshåndtering og bidrar til biologisk mangfold. Vega scene er godt og stillferdig integrert i bystrukturen samtidig som farge- og materialbruk utfordrer. Innendørs har byggets lavkostpremiss gitt utslag i en helhetstankegang. Salene er utformet med svært høy grad av presisjon i en kompakt teknisk og funksjonell kjerne. Fellesrommene er uformelle og inviterende med universell utforming integrert i flyten i bygget.
Med Vega scene har byen fått et åpent og pulserende kultursenter samtidig som byen har fått et fargerikt, vakkert men ujålete bygg – et riktig og viktig bygg for Hausmannskvartalet.
  • Adresse: Hausmanns gate 28, sentrum
  • Bruk: Kultursenter
  • Arkitekt: Asplan Viak AS
  • Byggherre: Urbanium Eiendom AS
  • Areal: 3416 m² BRA

Oslo bys arkitekturpris 2019

09 august 2019

Innen 2030 skal det være slutt på all privat kjøring med biler med brennstoffmotorer i Oslo. Byrådets klimastrategi fram mot 2030 er å gjøre hovedstaden «karbonnegativ» i løpet av elleve år.

I Klimaetatens faggrunnlag til klimastrategien heter det blant annet:

Gjennom Parisavtalen har nær sagt alle verdens land satt seg som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid. Landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad.

Oslo tar Parisavtalen og klimautfordringen på alvor. Klimamålene er en historisk utfordring og en mulighet til å oppgradere byen og rigge den for grønn vekst. Faggrunnlaget gir ikke en ferdig oppskrift, men foreslår en rekke satsingsområder som gir retning for videre arbeid. Hvert område tar tak i en stor utfordring og peker på hva Oslo allerede gjør og hva byen bør gjøre videre, og hvordan Oslo kan bidra globalt.

Alle bedrifter må forberede seg på å bli utslippsfrie i løpet av det kommende tiåret, noe som vil kreve store omstillinger for bedrifter innen transport, bygg- og anlegg.

– Kommunen skal bistå i denne omleggingen, og samtidig bruke egen innkjøpsmakt til å skape markeder for klimavennlige løsninger. Slik stimuleres det grønne skiftet og det skapes nye mulighet hvor norsk næringsliv får et internasjonalt forsprang, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Målet er å redusere klimagassutslippene i 2030 med 95 prosent relativt til 2009-nivå. For å få CO2-regnestykket til å bli negativt, vil byrådet sørge for at byens natur forvaltes på en måte som gjør at opptaket av klimagass i skog og vegetasjon blir høyere. Det er også avgjørende å fp på plass et anlegg for fullskala karbonfangst.

At alle personbiler som kjører på hovedstadens veier skal være utslippsfrie innen 2030, og at kollektivtrafikken skal være utslippsfri innen 2028. Samtidig skal biltrafikken reduseres med en tredjedel i 2030 sammenlignet med 2015.


For å begrense global oppvarming til 1,5 grader må verdens utslipp av klimagasser halveres innen 2030. Samfunnsomstilling er nødvendig, og teknologiske løsninger alene vil ikke være tilstrekkelig. I 2050 må menneskeskapte klimagassutslipp være netto null, det vil si at det fjernes like mye klimagasser fra atmosfæren som det slippes ut. Vi kan fjerne klimagasser fra atmosfæren gjennom å plante skog på nye arealer, eller gjennom å fange CO2 og lagre den under bakken. Jo lenger vi venter med utslippskutt, desto større mengder CO2 må fjernes fra atmosfæren. Rapportene fra FNs klimapanel viser verdien av at verden lykkes med å stanse menneskeskapte klimaendringer – og konsekvensene dersom vi ikke lykkes.

Satsingsområdene kan samles i noen hovedtemaer:
  • Utslippsfri personmobilitet, der et effektivt kollektivtilbud og prioritet til de som går eller sykler gjør det mer attraktivt å bruke byrommene og bevege seg rundt uten bil 
  • Klimavennlig vare- og nyttetransport 
  • Høy ressursutnyttelse, med mer ombruk og gjenvinning, mindre avfall og svinn og karbonfangst av utslipp 
  • Klimavennlig arealbruk, som legger til rette for gående og syklende, tar vare på naturens evne til å fange og lagre karbon, og verner mot konsekvenser av ekstremvær som styrtregn og tørke 
  • Effektiv og fleksibel energibruk, som fremmer overgangen til utslippsfri mobilitet og oppvarming 
  • Bærekraftige innkjøp, med redusert klimaavtrykk fra bygg, infrastruktur og andre varer og tjenester med store indirekte utslipp av klimagasser 
  • Klimaledelse, der målet om en utslippsfri og klimarobust by ligger til grunn for alle viktige beslutninger i kommunen. Kommunikasjon og samarbeid med befolkning og næringsliv samt samarbeid med staten, andre byer og regionen er viktige elementer for å nå målet. 

Oslo sikter mot å bli verdens første karbonnegative storby

06 august 2019


Andreas Slettholm skriver om bruken av Sukkerbiten i Oslo, og tar med det oppet svært viktig tema: hvordan gjenbruker vi eksisterende bygg på en fornuftig måte – i stedet for hele tiden å bygge nytt.

Sukkerbiten er så lekkert plassert at den må brukes hele året. Det sikres best gjennom publikumsrettede tilbud som kan trekke folk dit. Servering, tak over hodet og gjerne kultur.

Men det er ikke dermed sagt at Fotografihuset er riktig formål. Sukkerbiten fungerte svært godt i den midlertidige anleggsperioden, med restaurant i containerne, musikkfestival og flytebrygger.
/../
Men debatten om Fotografihuset handler ikke bare om Sukkerbiten. Også et annet prinsipp står på spill: Hvorfor klarer ikke kulturinstitusjoner i Oslo å gjenbruke verneverdige, fraflyttede praktbygninger?

Som kjent er det ingen mangel på slike i Oslo. Fotografihuset har også egentlig ønsket seg til et slikt.

Deichmanske på Hammersborg, Munch-museet på Tøyen, Samtidskunstmuseet, Nasjonalgalleriet, Vippetangen, renseanlegget under Akershus festning, tollboden på Oslo S, lokomotivverkstedet i Middelalderparken, alle disse er forkastet i jakten. Og flere til.
/../

... problemet er at om premisset kun er hva som er minst krevende for det konkrete enkeltprosjektet, blir svaret nesten alltid det samme: nytt fremfor gjenbruk.

Når det offentlige nå en gang har ønsket seg Fotografihuset, bør også et mer helhetlig perspektiv tillegges større vekt. Eller i klartekst: Eksisterende bygningsmasse må brukes til fornuftige ting.

Slettholms innlegg gjelder i høyeste grad mer en Fotografihuset og Sukkerbiten. 

Kilde: Aftenposten

Nybyggsyke Oslo må kureres

13 juli 2019

Foto: Mahlum
Plan- og bygningsetaten i Oslo har nå gitt Statsbygg klarsignal til å rive hele Y-blokka. Det betyr at riving av bygget vil starte i oktober.

– Det er mange ord som dukker opp, som jeg kunne brukt i den anledning, men jeg er et dannet menneske så jeg nøyer meg med å si at det er uforståelig, sier riksantikvar Hanna Geir til NRK.
Riksantikvaren mener det er uforståelig at en bygning med en høy nasjonal og internasjonal verdi med Picasso-kunst og som er fullt brukbar nå ser ut til å bli revet.

– Dette kommer ettertiden til å dømme oss for, sier Geiran.
Hverken Statsbygg eller kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland hadde anledning til å stille til intervju i saken, men Mæland, skriver følgende i en kommentar til NRK:

«Departementet tar tillatelsen til etterretning. Det er bra at arbeidet med å realisere et nytt regjeringskvartal kan fortsette»
At kunsten blir flytta til et nytt sted holder ikke for riksantikvaren.

– Bygningen og Picasso-kunsten er skapt i sammenheng, både fysisk og kunstnerisk. Y-blokka og kunsten er planlagt sammen og utført sammen. Det er kunst i verdensklasse. Det fins bare et tilsvarende verk og det er i Barcelona, og nå går det altså mot riving og flytting av denne kunsten i Oslo. Det er veldig spesielt, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Kilde: NRK

– Ettertiden kommer til å dømme oss

12 juli 2019

I april i år utlyste Hav Eiendom, som eies av det kommunale foretaket Oslo Havn, i samarbeid med Fotografihuset AS en åpen arkitektkonkurranse. De ønsket seg intet mindre enn et nytt bygg som skal bli «en verdensarena for fotografi», et bygg som kan «løfte fotografi som kunstform og berike området», ifølge daglig leder i Fotografihuset Erling Johansen.

Det er imidlertid flere interessenter med sterke meninger om denne tomta. I jakten på en god løsning for Sukkkerbiten har venneforeningen engasjert en rekke arkitektfirmaer for å finne en. Onsdag ettermiddag kunne de i samarbeid med Link Arkitektur presentere et forslag til hvordan de ser for seg at Sukkerbiten etter 2021.

Fotografihuset har som hensikt å etablere et hus som skal vise frem bredden, dybden og mangfoldet ved foto som visuellt utrykk og kunst. Fotografiet er det raskest voksende kulturuttrykket i verden. Der hvor man før kommuniserte i skrift har nå bilder blitt den viktigste måten å kommunisere på. Fotografihuset skal derfor bli et samlingspunkt hvor man forener bredden av foto som uttrykk: som kunstform, som politisk uttrykk og som uttrykk for populærkulturell kommunikasjon.

Sveriges Fotografiska Museum i Stockholm, som hvert år har over 500.000 betalende besøkende, har vært en inspirasjonskilde. Fotografiska er i vesentlig grad finanisert av private midler. Inspirert av denne suksessen ønsker Fotografihuset å være opp mot 70 prosent egenfinansiert, men samfunnsoppdraget til Fotografihuset er bredere og noe offentlig finansering er en forutsetning for å lykkes.

Bygget skal etter planene stå ferdig i 2023, og Johansen forteller at ambisjonen er å tiltrekke seg 250.000 besøkende i året.

Fristen for å sende inn forslag ble avsluttet i midten av juni. Vinneren blant det 98 innsendte forslagene kåres etter sommeren.

Fotografihuset i Oslo

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism