Viser innlegg med etiketten Yrkesfag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Yrkesfag. Vis alle innlegg

23 august 2022

Over 9 av 10 søkere har fått tilbud om plass etter førsteinntaket til videregående opplæring. Mer enn halvparten har yrkesfag på VG1 som førstevalg. Andelen jenter som velger bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag er i år rekordhøy.

– Skal vi dekke kompetansebehovet i arbeidslivet fremover, må vi utdanne mange flere fagarbeidere. Derfor er det gode nyheter at flere elever velger yrkesfag på VG1 i år. Så er det veldig bra at flere jenter får øynene opp for mulighetene innen fag som bygg, teknologi og industrifag. Regjeringen satser tungt på yrkesfag og i år bruker vi én milliard kroner på å styrke videregående opplæring, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Mer enn halvparten velger yrkesfag
Av de 185 000 elevene som har søkt skoleplass, har 93 prosent fått tilbud om plass etter førsteinntaket. 87 prosent har fått tilbud om sitt førsteønske, mens 5 prosent står på venteliste.

De siste årene har omtrent halvparten av elevene søkt seg til yrkesfag på VG1. Denne tendensen fortsetter, i år er det 52 prosent. Totalt er det 3100 flere søkere til yrkesfaglige utdanningsprogrammer på vg1 enn til studieforberedende utdanningsprogrammer. Selv om et flertall har søkt seg til yrkesfag, viser elevtallene for de siste årene at det fortsatt er flere som begynner på studieforberedende utdanningsprogrammer enn på yrkesfag.

Helse- og oppvekstfag er fortsatt det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere til VG1 og VG2. Teknologi- og industrifag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med størst økning i søkere, med 530 flere søkere på VG1 sammenlignet med i 2021.

Fortsatt store kjønnsforskjeller
Som før er det store forskjeller på hva jenter og gutter søker seg til. I 2013 var knappe fem prosent av elevene på bygg- og anleggsteknikk jenter, mens drøye 12 prosent av elevene på teknologi- og industrifag var jenter. I år er andelen jenter henholdsvis 11 og 18 prosent. Det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse programmene enn i år.

Samtidig er det stor overvekt av jenter som søker frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 91 prosent kvinnelige søkere. På helse- og oppvekstfag er andelen 85 prosent, mens i kunst, design og arkitektur er det 82 prosent jenter.

– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet, må flere jenter og gutter velge utradisjonelt i opplæring og utdanning. Derfor er det positivt at vi nå ser en økning i jenter som søker seg til noen av de guttedominerte utdanningsprogrammene. Så håper jeg at også flere gutter vil tenke nytt. Skal vi for eksempel fylle det store kompetansebehovet i helsesektoren, må vi rekruttere blant alle ungdommene, sier Brenna.

Flere jenter velger bygg- og anlegg, teknologi- og industrifag

05 mars 2021

Illustrasjon: produktivitetskommisjonen.no

I et debattinnlegg i Adresseavisen peker Suzanne Øverlie på et problem som ofte ikke kommer tydelig frem i debatter om yrkesfag. Øverlie viser til at mange foreldre kvier seg for å anbefale yrkesfag til sine unge, håpefulle. Det er det ingen grunn til, skriver Adressa på lederplass 1. mars. Men det er det faktisk.

Øverlie er selv sivilingeniør og gift med en håndverker. I løpet av de 20 årene de har vært sammen, så har det vært en endring i status og lønnsnivå for håndverkere. Det er underkommunisert at lønna nesten har stått stille over mange år på grunn av arbeidsinnvandring fra lavkostland som startet på 2000-tallet. Mens sivilingeniøren har hatt en dobling av lønnen på ti år, så har håndverkeren gått opp i underkant av 100 000 kroner i den samme perioden.

Øverlie siterer Ranka E. Kvarving i Håndverkerforeningen i Trondheim som ble intervjuet i Adressa 2. mars om anbud i Trøndelag fylkeskommune: «I blant annet maler- tømrer- murer- og blikkenslageryrket har man ikke sertifiseringer man må vise til slik som i tekniske fag som eksempelvis elektro. Da er det enklere for useriøse bedrifter å komme til.» «Sånn som det er nå, kan hele prosessen fremstå som om fylkeskommunen kun ønsker å presse pris i den vanskelige tida vi lever i». 

Det er en sammensatt problemstilling dette, men lav lønn gjør mye med et yrke. Ikke bare skader det innenlands rekruttering, vel så viktig er at påfyllet av lavtlønnet arbeidskraft reduserer incitamenter for å finne løsninger for økt produktivitet. I 2018 publiserte SSB tall som viste at produktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet hadde falt med 10 prosent siden år 2000. I den samme perioden har produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge økt med 30 prosent. 

Fallet i produktivitet i byggenæringen begynte trolig enda tidligere. Flerspråklige arbeidsplasser og ulike kulturer bidrar til misforståelser og feil, noe som også bidrar negativt til produktivitet. Det henger igjen sammen med lønnsnivå i bransjen, og vi har en nedadgående spiral.

Yrkesfagenes problem

17 februar 2018

Roald Gulbrandsen, regiondirektør NHO Innlandet, skriver i et leserinnlegg i om den kommende satsingen på praktiske fag i grunnskolen. Han tar til orde for at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted.

Teknologiskiftet og fokuset på teoretiske og digitale ferdigheter må ikke gå på bekostning av håndverksmessige ferdigheter, mekanisk og fysisk bearbeidelse av materialer ved bruk av klassiske manuelle verktøy. Stadig flere fagmiljøer er enige i at det er gjennom det praktiske arbeidet, ved å bruke hendenes skapende kraft, at hjernen utvikler seg.

Når regjeringen nå varsler at de vil innføre praktisk håndverk som valgfag allerede fra høsten 2019, og også sørge for at kunst- og håndverksfaget skal bli mer praktisk rettet enn i dag, er dette en helt riktig satsing. Den nye kunnskapen om hva praktisk håndarbeid betyr for hjernens utvikling gir en ny dimensjon til de praktiske og estetiske fagenes plass i grunnskolen.
/../
NHO Innlandet mener likevel ikke at norsk grunnskole skal tilbake til slik den var før L-97. Vi må tenke fremover og koble moderne teknologi med det klassisk håndverksmessige. Derfor har vi foreslått at alle grunnskoler må utstyres med et skoleverksted, som blir et rom der elever gis muligheten for å arbeide med ulike materialer som tre, metall, plast/akryl, papir, tekstiler, men gjerne også moderne materialer som kompositt, både med maskiner, teknologi, elektronikk og manuelle klassiske verktøy.

Slik kan verkstedet bli en slags oase for skolene til å utøve teknologi som 3D-printing og IKT i relasjon med håndverk. Man behøver ikke å gå lenger enn til Finland, som i en årrekke har innrettet undervisningen på en slik tverrfaglig måte. Resultatene har ikke latt vente på seg.

Kilde: Gudbrandsdølen Dagningen

Egne skoleveksted i alle grunnskoler

08 februar 2018

Å beherske bruk av verktøy og kunne skape med dette i hendene er en glede:
Samtidig er det lett å romantisere realitetene i manuelle yrker.
Foto: ukjent
En tømrerlærling (19) kommer trolig med en bedre virkelighetsbeskrivelse enn de mange godt voksne som kappes om å være opptatt av rekruttering til yrkesfagene. Nittenåringen påpeker at det er i selve arbeidslivet de store utfordringene finnes.

For et av de mest sentrale yrkene i byggenæringen frister ikke en snittlønn på litt over 400.000 unge, flinke folk til å velge et yrke med mye ansvar eller risiko for slitasje og helseplager.

Noen av utfordringene er mye utenlandsk og billig arbeidskraft som er med på å presse prisene og dermed lønningene ned, samtidig som det neppe frister med et kollegium der mange rett og slett ikke snakker norsk.

Løsningene for yrkesfagene er åpenbart sammensatte, men skal de blir mer attraktive går veien trolig gjennom spesialisering og automatisering. Dessverre er ikke det nødvendigvis godt nytt for de elevgruppene som i dag søker seg til disse fagene: når teknologilisten heves er det sjelden de som sliter på skolen som tjener på det.

Kilde: Aftenposten

Et poengtert farvel til yrkesfag

18 februar 2016

Murerlærlinger finnes fremdeles, men kanskje så sjeldne at de som finnes vises frem til politikere.
Foto: Arbeiderpartiet
Murer Eirik Kornmo skriver i et debattinnlegg i Aftenposten om hvordan arbeidskraft fra Øst-Europa fortrenger norsk ungdom og gjør at de som har 30 til 40 års erfaring, må gå ledige.

Jeg må si det: At dere ber norsk ungdom satse på yrkesfag, er faktisk utrolig råttent.
/../
Jeg slutter snart som murer, etter 35 år og med masse kunnskap, og jeg ser ufaglærte fra Øst-Europa ta over. Lykke til - og dere unge: Ikke velg yrkesfag.


Kilde: Eirik Kornmo - Aftenposten

Råder ungdom fra å satse på yrkesfag

15 februar 2016

Foto: geralt
1. mars går fristen ut for landets 16-åringer for å velge studieretning. Det er stor etterspørsel i byggenæringen etter fagarbeidere, viser nye tall fra Byggenæringens Landsforening, (BNL).

– I følge vår medlemsundersøkelse sliter fire av ti bedrifter i undersøkelsen med å få tak i fagarbeidere. Søknadsfristen for valg av studieretning på videregående skole går ut nå 1. mars. Jeg tror mange foreldre ikke vet om alle mulighetene som ligger i byggenæringen, sier Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i Byggenæringens Landsforening (BNL).

I samme undersøkelse svarer en av fire bedriftene at de ønsker flere lærlinger, men at de ikke får tak i dem.

– Næringen trenger kvalifisert arbeidskraft innen mange forskjellige områder. Ifølge Fafos framskrivninger vil næringen vokse med mellom 2,5 og 4 prosent pr. år frem til 2020. Gitt en slik utvikling vil det bli behov for ca. 260 000 mennesker i utførende del av byggenæringen i 2020. Det vil si i gjennomsnitt ca. 10 000 nye medarbeider hvert år. Behovet er anslått til å fordele seg på ca. 8 500 fagarbeidere og håndverkere og ca. 1 500 ingeniører, sivilingeniører og fagskoleingeniører, sier Leegaard.

Velger man byggfag kvalifiserer man seg for et yrke med stor etterspørsel.

– Aldri har det vært større satsing på samferdsel og boligbyggingen er fortsatt høy. Ved å velge bygg og anlegg, kan man etter fagbrevet jobbe videre som utøvende fagarbeider/ håndverker eller videreutdanne seg til blant annet ingeniør, fagskoleingeniør eller starte sin egen bedrift som mester. Det er mange muligheter i næringen. Grip de! oppfordrer han.

Kilde: BNL

Vi trenger fagarbeidere

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism