05 mars 2021

Yrkesfagenes problem

Illustrasjon: produktivitetskommisjonen.no

I et debattinnlegg i Adresseavisen peker Suzanne Øverlie på et problem som ofte ikke kommer tydelig frem i debatter om yrkesfag. Øverlie viser til at mange foreldre kvier seg for å anbefale yrkesfag til sine unge, håpefulle. Det er det ingen grunn til, skriver Adressa på lederplass 1. mars. Men det er det faktisk.

Øverlie er selv sivilingeniør og gift med en håndverker. I løpet av de 20 årene de har vært sammen, så har det vært en endring i status og lønnsnivå for håndverkere. Det er underkommunisert at lønna nesten har stått stille over mange år på grunn av arbeidsinnvandring fra lavkostland som startet på 2000-tallet. Mens sivilingeniøren har hatt en dobling av lønnen på ti år, så har håndverkeren gått opp i underkant av 100 000 kroner i den samme perioden.

Øverlie siterer Ranka E. Kvarving i Håndverkerforeningen i Trondheim som ble intervjuet i Adressa 2. mars om anbud i Trøndelag fylkeskommune: «I blant annet maler- tømrer- murer- og blikkenslageryrket har man ikke sertifiseringer man må vise til slik som i tekniske fag som eksempelvis elektro. Da er det enklere for useriøse bedrifter å komme til.» «Sånn som det er nå, kan hele prosessen fremstå som om fylkeskommunen kun ønsker å presse pris i den vanskelige tida vi lever i». 

Det er en sammensatt problemstilling dette, men lav lønn gjør mye med et yrke. Ikke bare skader det innenlands rekruttering, vel så viktig er at påfyllet av lavtlønnet arbeidskraft reduserer incitamenter for å finne løsninger for økt produktivitet. I 2018 publiserte SSB tall som viste at produktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet hadde falt med 10 prosent siden år 2000. I den samme perioden har produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge økt med 30 prosent. 

Fallet i produktivitet i byggenæringen begynte trolig enda tidligere. Flerspråklige arbeidsplasser og ulike kulturer bidrar til misforståelser og feil, noe som også bidrar negativt til produktivitet. Det henger igjen sammen med lønnsnivå i bransjen, og vi har en nedadgående spiral.

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism