Skjær i sjøen for campussamling i Trondheim

Kunstfag og ingeniørfag møtes neppe i kantina med en liten kilometer imellom.

NTNU har campuser både i Ålesund og Gjøvik, samt en rekke steder i Trondheim. Likevel mener noen det er en god ide å trykke mest mulig sammen på Gløshaugen i Trondheim. Bygningsmassen som i hovedsak skal fraflyttes ligger på Dragvoll. 

Ved en eventuell flytting er det ytterst tvilsomt om det blir noen gjenbruk av bygningsmassen på Dragvoll. Det lukter riving, samtidig som det vil koste rundt 15 milliarder å bygge ved Gløshaugen. Miljøregnskapet må se rimelig ille ut. Begrunnelsen er da også ganske luftig: "Campussamlingen skal legge til rette for NTNUs mulighet til å drive fremtidsrettet forskning, utdanning- og innovasjonsvirksomhet med gode faglige og sosiale kvaliteter."

Hans Skotte, prof. emeritus, NTNU og Gunnar Houen, tidligere byantikvar i Trondheim tar i et debattinnlegg til orde for at dette ikke bør bli noe av: "De voldsomme bygningsvolumene vil i tillegg fullstendig ødelegge fjernvirkningen av NTHs hovedbygning sett fra Elgeseter bro og Midtbyen".

Universitetsområdet på Dragvoll. Her ligger en rekke bygg, de fleste bundet sammen av indre gater overbygd med glasstak. Bygget ble tegnet av den danske arkitekten Henning Larsen, og ble åpnet i 1978. Foto: Thomas Skogestad

Skotte og Houen skriver: 

Campusutviklingsprosjektet ved NTNU har utarbeidet planforutsetningene for KAMD [kunst, arkitektur, musikk og design], et anlegg for universitetets «kreative disipliner» som de selv må se, eller burde se, overgår alle rimelige grenser for hva tomteområdet bak Samfundet kan tåle. Nå skal det opp for bygningsrådet.

Adressavisen hadde et stort oppslag der arkitektstudenter, lærere, eksterne arkitekter og andre fagfolk satte søkelyset på planene. Studentenes konklusjoner var klare: Det de betegner som «brutale mastodonter» viser med all tydelighet at byggeprogrammet er for stort, selv med innovative rokeringer.

I innlegget pekes det på at enhver byggesak har tre prosjektdimensjoner:

1. et samfunnsmål (for KAMD er det den langsiktige effekten av å utdanne de sterkeste fagfolkene innenfor de «kreative disipliner» som igjen vil kunne bidra positivt til samfunnsutviklingen)
2. et effektmål (for KAMD innebærer det å gi gode arbeidsvilkår for de som gjennom årene skal ha sitt virke i bygningen og derved understøtte samfunnsmålet, og
3. et resultatmål (selve byggeprosjektet, dets omfang, kostnad og tid, dvs. Statsbyggs ansvarsområde).

Skotte og Houen mener det dramatiske ved KAMD-utbyggingen er at målet for hele campusprosjektet er blitt et resultatmål. Er det for mye forlangt at Campusutviklingsprosjektet og Statsbygg også anerkjenner samfunns- og effektmålene?

Her er det langt på vei lett å si seg enig med ansvarlig minister, Ola Borten Moe: 

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Mitt bidrag nå er å stoppe kostnadsgaloppen vi har sett spesielt i de større og mer komplekse byggeprosjektene i min sektor, samt vurdere de grunnleggende behovene tøffere. Alle kan ikke få alt samtidig, spesielt ikke i en virkelighet der det er mangel på alle innsatsfaktorer. Da er det den sterkeste som vinner frem - i Norge er det staten - men til en skyhøy pris på alle vis. 

Skotte og Houen  får avslutte: "Det er rett og slett uetisk å svi av milliarder av fellesskapets midler om ikke den nye universitets-utbyggingen blir tilsvarende mye bedre enn det vi har i dag."

Skjær i sjøen for campussamling i Trondheim

00:21 Trondheim

Ikonisk industribygg skal rives

Foto: Ezzex

Siemens-anlegget på Sluppen i Trondheim ble bygget tidlig på 1960-tallet som produksjonsanlegg for Siemens Norge A/S.  Bygget er tegnet av arkitekt Herman Krag og fremstår etter mer enn 50 år stadig som et enestående arkitekturikon i Trondheim. Krag, som var professor ved NTH, er en av Trondheims mest markante utøvere fra modernismen.

Siemens flyttet ut av blokka i oktober fjor, og i november 2019 gikk et flertall av politikerne i bygningsrådet imot rådmannens innstilling og ga klarsignal for riving av det kjente landemerket.

Anlegget i sin helhet, med lager- og produksjonbygg, anlagt i parkmessige omgivelser, har arkitektonisk og miljømessig verdi, og er siden 1990-tallet klassifisert som antikvarisk verdifullt. Høyblokka har høy arkitektonisk egenverdi.

Den ikoniske i karakteren skyldes især bruken av varmt rødlakkerte korrugerte stålplater som ytterkledning på alle bygninger i samspill med en arkitektonisk minimalistisk ytre form, noe som i særlig grad gjør seg visuelt gjeldende i den syv etasjer høye administrasjonsbygningen.

• Siemens-bygget, presentert i Byggekunst fra 1965.

Siemens-anlegget har vært preget av en velutviklet og sterkt vektlagt identitet. Alt dette har til sammen ført til at anlegget, tross endringer i form av nybygging og av fysisk tilpasning til endrede produksjonsforhold, i store trekk fremdeles er det anlegget vil lærte å kjenne for vel 50 år siden.

Forslaget til en ny blokk sier sitt om hva som har skjedd medetasjehøydene.
(Skisse: Siemens)

Når det gjelder Siemensanleggets mest markante ikon, administrasjonsbygningen, foreligger det en klar kunst- og kulturhistorisk begrunnelse for å legge avgjørende vekt på bevaring: kompromissløst når det gjelder romkarakter, overflater, materialbruk og detaljering etc i entré- og foyérarealene i inngangsetasjen; noe smidigere når det gjelder en forsiktig funksjonell oppgrading i kontoretasjene.

Byplankontoret i kommunen støtter Byantikvaren og mener Siemens har flere muligheter til å modernisere sin bygningsmasse på Sluppen, og viser til at det er mulig å sette opp et nytt høybygg på 15 etg på tomta.

I sin innsigelse skriver Byantikvaren blant annet:

“«Siemensanlegget har kvaliteter som helhetlig bygningsanlegg, der de store produksjons- og lagerhallene «svever over» et parkmessig landskap, med kontorblokka som landemerke. Anlegget som helhet vil nok bli ivaretatt så lenge dette tjener Siemens behov, men både av hensyn til virksomhetens handlingsrom og byutviklingskrav om fortetting, vil endringer på disse arealene måtte påregnes i fremtiden. Å bevare Siemensblokkas virkning som landemerke, med synlighet fra alle sider (som i dag), er slik sett lite realistisk. Siemensblokka har imidlertid høye arkitektoniske kvaliteter som tilsier at bygningen har høy krav på bevaring i seg selv, som objekt. Ved å ta hensyn til utvalgte siktlinjer og landskapskvaliteter i umiddelbar nærhet (her tenkes særlig på lunden med plen og trær i øst) vil både arkitektonisk og landskapsmessige kvaliteter fortsatt være ivaretatt og lesbare.»

Ikonisk industribygg skal rives

21:18 Industribygg , Trondheim

Trondheims mauriske hage gjenåpner

 

Britannia er Trondheims mest kjente hotell. Hotellet har historie tilbake til 1870 da tomten med et påstående bygg ble kjøpt . I 1877 la arkitekt Jacob Digre fran tegninger til et nytt bygg på tomtens vestre del, 31 meter langt og 14 meter høyt i mur. Driften gikk frem til 1924 da hotellet gikk konkurs. Boet ble kjøpt av Kristoffer Stensrud og hotellet var i familien Stensruds eie til 1985. Hotellet hadde flere ulike eiere  frem til 2015 da Thon Hotellbygg solgte til E. C. Dahls Eiendom (Reitangruppen).

Reitangruppen startet en omfattende ombygging av Britannia Hotel i 2016, og hotellet gjenåpnes 1. april 2019. Samtidig blir Britannia nå et frittstående hotell uten noen kjedetilknytning. Ombyggingen har kostet over 1 milliard kroner.

Under totalrenoveringen har man revet store deler av hotellet og bygget det opp igjen fra grunnen av. Kun det kjente fasadebygget mot Dronningens gate fra 1897 står igjen, med den maurisk inspirerte Palmehaven fra 1918, Salongene og Speilsalen. Fasaden er bevart og pusset opp til slik det opprinnelig var. Innvendig er alle etasjekonstruksjoner satt opp på nytt.

Trondheims mauriske hage gjenåpner

21:12 Trondheim

Vinner av NTNUs campusprosjekts arkitektkonkurranse

NTNU har siden november 2016 hatt gående en idé- og plankonkurranse for utviklingen av NTNUs campus i Trondheim.

Konkurransen har hatt som mål å finne frem til:

• Et konsept for en overordnet struktur for campus og lokalisering av arealene NTNU har behov for innenfor det definerte utbyggingsområdet.
• En leverandør til den videre utviklingen og utarbeidingen av en fysisk plan for samlet campus i Trondheim.

15. mai ble vinneren kåret
"Veien videre" av arkitektkontoret KOHT Arkitekter vant campusprosjektets idékonkurranse om utforming av ny campus. Juryen har konkludert med at dette prosjektet har det beste hovedkonseptet.

Juryen mener at prosjektet Veien videre viser et tydelig og gjennomtenkt grep for NTNUs fremtidige campusutvikling. Det er også det konseptet de mener best ivaretar potensialet for å tilføre urbane kvaliteter til bydelen, med en foreslått kontinuerlig utvidelse av Klæbuveien og tydelige innganger til campus i sør og nord.

Vinneren er ikke nødvendigvis kåret fordi den har færrest konfliktpunkter, men fordi juryen mener dette forslaget gir størst gevinster for NTNU og byen og at disse veier opp for de punktene hvor det er utfordringer.

• Les juryens rapport (PDF)

Fra juryens vurdering:

Juryen mener at forslaget underbygger intensjonen om en samlende campus, og skaper muligheter for et nettverk av møtepunkter mellom nye bygninger, parken og Klæbuveien.

Samtidig gir forslaget rom for samling av fagmiljøene og er konsentrert slik at det også vil bli god tilgjengelighet og korte avstander mellom fagmiljøene.

Ved å aktivisere Klæbuveien til en bygate med utadrettede bygninger på gateplan, bidrar forslaget til aktiv interaksjon mellom universitet og byen. Gaten kan bli en eksperimentell arena som bidrar til inspirasjon og skaperglede.

I nord viser forslaget tydelig at du kommer til universitetet, som samtidig tydelig er en del av byen. Forslaget gir innspill til hvordan et mer sammenhengende og helt byrom kan oppnås ved Elgeseter bro.

Forslaget viser en klar inngangsport til campus fra sør, gjennom det utviklede området ved Handelshøyskolen.

Utbyggingen av kjemiblokkene langs Sem Sælands vei bygger på den samme ideen om en aktivisering av gateplan som bygningsrekka langs Klæbuveien.

Juryens råd til videre bearbeiding:

Foreslått bebyggelse i Elgeseter park må utformes slik at landskapsverdier (som store trær) ivaretas, støyforholdene forbedres og brukbarheten i parken økes, i et sambruk med Studentersamfundet.

Prosjektet er utfordrende ved at deler av parkarealet langs Klæbuveien tas, delvis i områder som er fredet av Riksantikvaren. Juryen ser at dette kan være kontroversielt og utfordrende, men tror likevel at ny bebyggelse kan lokaliseres og utformes med stor arkitektonisk respekt for det eksisterende historiske parkdraget, og uten at hovedbygningens visuelle dominans forstyrres.

Juryen anbefaler at teamet starter opp en separat utredning vedrørende forslagene om bygg i den fredede delen av parken. Byggene må vise en skånsomhet, noe som må gjenspeiles i størrelse, høyde og plassering av eventuelle bygg langs Klæbuveien i nord.

Bebyggelsen langs Schøyens gate bør revurderes, da konflikten med boligene her kan bli for stor. Forslag til bebyggelse her bør vurderes erstattet med noe mer bebyggelse i Hesthagen og på brinken av Gløshaugplatået.

Aktiviteter og landskapsmessige bearbeidelser i vestskråningen bør videreutvikles for å få et tettere nettverk av forbindelser mellom Gløshaugen og nye universitetsbygg i Klæbuveien.

Om vinnerteamet

KOHT Arkitekter er et relativt nyoppstartet arkitektkontor.

– Vi er fire unge arkitekter, med stor lidenskap for faget. Vi har hevdet oss i flere konkurranser, med internasjonal deltakelse, i løpet av det siste året, sier Christopher Wilkins, partner i KOHT.

Med på laget har de med seg MIGRANT AS med Øystein Grønning på byplan.

– Sammen med Migrant har vi kompetanse på mobilitet, medvirkning og transport i form av Aga Skorupka (LEVA Urban Design) og Lars Ole Ødegaard (Rambøll), sier Wilkins.

På landskap samarbeider teamet med SLA landskapsarkitekter.

Mentor for kontoret er arkitektkontoret Jarmund & Vigsnæs.

Kilde: NTNU

Vinner av NTNUs campusprosjekts arkitektkonkurranse

23:47 Konkurranser , Trondheim

Alt gammelt er ikke «skit»

Vi tenker ofte ikke over at Trondheim har nesten like mange bygninger i jugendstil som Ålesund. Den ett hundre år gamle bygningen er et viktig historisk byggverk i Trondheim som jugendby.

Byantikvaren mener at Elgeseter gate 30b har «høy antikvarisk egenverdi», men en 64 år gammel reguleringsplan sier at den og de to øvrige gårdene må bort fordi trafikken skal frem. Planen ble til i en tid da hensynet til bilismen var større enn hensynet til historiske og miljømessige verdier.

Ikke minst burde byens planleggere ha lært en lekse av historien til Bakklandet og Møllenberg, slik tre arkitekter før helgen påpekte i en kronikk. Det er i dag vanskelig å tenke seg Trondheim uten de særpregede, vakre bydelene som en gang skulle rives for å gi plass til firefelts motorvei. Takket være et sterkt folkelig engasjement, gjorde politikerne helomvending. Den karakteristiske trehusbebyggelsen ble bevart.

Kilde: adressa.no

Alt gammelt er ikke «skit»

23:36 Bygningsarv , Historiske bygninger , Trondheim

Planlegger fremtidens Ravnkloa i Trondheim

Tre team av arkitekter har laget forslag til hvordan man kan revitalisere Ravnkloa i Trondheim. Ravnkloa ligger i enden av Munkegata, Midtbyens viktigste akse. I sør møter den Nidarosdomen, og i nord vil den lede over til den nye bydelen på Brattøra dersom en gang- og sykkelbro over Kanalen blir realisert.

Politikerne ønsker å reetablere Ravnkloa som et levende og historisk byrom. Det ledet til et parallelloppdrag med firma:

Planlegger fremtidens Ravnkloa i Trondheim

19:38 Prosjekter , Trondheim