Fargesetting av historiske interiør

Et eksempel fra boken, til ettertanke. Mange er glade i få og svake farger når de maler sitt eget hjem. Boken er dermed til inspirasjon for de som ønsker å bruke farger mer aktivt.

Marte Valderaune skriver at målgruppen for boken  "Fargesetting av historiske interiør" (som er en masteroppgave) først og fremst er henne selv; "en arkitekt som er opptatt av bygningsvern og opptatt av farger, stemning og fargesetting i gamle bygninger. Eller for den som rett og slett havner i en situasjon der man skal planlegge, veilede eller på andre måter jobbe med fargesetting av historiske bygninger, og som ikke helt vet hvordan man skal gripe fatt i temaet."

Valderaune skriver at fargesetting er et lite tema i en stor arkitektutdannelse. Farger er en elementær del av den romlige opplevelsen, og bør absolutt være et tema for arkitekter som aktivt jobber med å formgi omgivelsene våre. Hvordan kan vi bevisst bruke farge for å bidra til å ivareta de romlige kvaliteter som er til stede i historiske bygninger? Oppgaven og boken tar sikte på å være et verktøy og en praktisk veileder for fargesetting av historiske interiør med arkitekten og andre som arbeider med historiske bygninger som målgruppe.

Boken er skrevet for å inspirere, veilede og motivere til bruk av farger i historiske interiør, gjennom en grunnleggende innføring i temaet historiske farger, og diskusjonstemaet er i hovedsak et alternativ for fargesetting av historiske interiør som er en mellomting mellom å forkaste historien totalt, og det å tilbakeføre bygningen antikvarisk.

Moter og trender endrer seg stadig fra svært fargesterke til helt nøytrale. Dette er også en del av historien, og denne boken handler like mye om å tillate endring som det å formidle historie. Innholdet består av en introduksjon til temaet farge, fargesetting og maling, et forslag til en metode for arbeid med fargesetting av historiske bygninger, samt et verktøy for fargesetting av historiske interiør med utgangspunkt i bygningens opprinnelse. 

Bruk av begrepet historisk
Jeg har i denne boken valgt å bruke begrepet historisk når jeg snakker om farger og interiør. Dette begrepet omfatter i denne sammenheng maling og malerarbeid utført før Etter dette endret maletradisjonen og malerhandverket seg drastisk. Når jeg benytter ordet historisk innbefatter det at jeg snakker om verdier som er verdt å ta vare på og som forteller om historie og identitet på samme måte som andre kulturhistoriske tema. Jeg utelukker i stor grad ord som verneverdig, kulturminne eller bygningsvern når jeg snakker om fargesetting i denne boken. Dette fordi interiør, farge og fargesetting sjelden inkluderes i et juridisk eller praktisk bygningsvern.

Boken kan kjøpes her, eller du kan lese boken som PDF

Fargesetting av historiske interiør

22:06 Byggeskikk , Bygningsarv , Bøker , Materialer

Riksantikvarens bystrategi

Gjennom bystrategien ønsker Riksantikvaren å bidra til god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer i alle byer, til det beste for samfunnet, kommunen, innbyggere, besøkende og næringsdrivende.

Dagens byer bærer med seg sporene etter historien, både i form av gatenett og eiendomsstruktur, bygninger og bygningsmiljøer. Det er disse kulturminnene og kulturmiljøene som karakteriserer byen og gir den særpreg og egenart.

En langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene forutsetter at de gamle bygningene brukes og pleies, og at de historiske bygningsmiljøene fortsatt oppleves som attraktive bomiljøer med tilstrekkelige service- og forretningsfunksjoner.

Riksantikvarens anbefalinger for forvaltning av byer
Riksantikvarens bystrategi inneholder anbefalinger til regional og kommunal forvaltning, utbyggere og eiere om hvordan viktige historiske bymiljøer skal forvaltes.

Noen av de viktigste anbefalingene i strategien er:

1. Mer tilpasning, mindre kontrast
   Nybygg og endringer i de viktigste historiske byområdene bør i større grad videreføre byggeskikken og tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet i høyde, volum, utforming og materialbruk.
   
2. Verdiene bestemmer virkemidlene
   Begrunnelsen for vern må være tydelig, og skal være premiss for hvilken bevaringsløsning som velges. Dersom opplevelsesverdiene til bygningsmiljøet er viktigst, kan bevaring av fasadene være løsningen. Vi mener at et bredt spekter av virkemidler er aktuelle, alt fra fredning og regulering til hensynssone, - til radikal transformasjon og fasadebevaring.
   
3. Kvalitet skal vektlegges
   I de viktigste historiske bymiljøene skal nybygg, rehabilitering og endringer på eksisterende bygninger, være av høy kvalitet. Nye bygninger som er funksjonelle, av høy kvalitet og som bidrar til gode omgivelser, vil kunne bli framtidens kulturminner.
   
4. Byreparasjon
   I bymiljøer hvor det tidligere er gjort uheldige grep, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være tilbakeføring eller oppføringer av nye bygninger som ivaretar miljøets egenart.
   
5. Høyhus og fortetting
   Fortetting i historiske bymiljøer og høyhus kan være gode grep som del av en bærekraftig og klimavennlig byutvikling. Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til de viktigste historiske bymiljøer og bylandskapet.

Last ned Riksantikvarens bystrategi her.

Kilde: Riksantikvaren

Riksantikvarens bystrategi

01:18 Bygningsarv , Byplanlegging

Ap og Høyre gikk sammen om riving av Y-blokka

Foto: Teigens Fotoatelier

Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo vedtok egenhendig støtte til riving av Y-blokka i regjeringskvartalet. Vedtaket ble fattet mot stemmene til alle de andre partiene enn de to store: Arbeiderpartiet og Høyre.

Ap vektlegger sikkerhetsbetraktningene til Statsbygg i sin beslutning om støtte til den statlige reguleringsplanen. Så hva sies det om sikkerheten? I vurderingen av byggenes tilstand står det "Fløy over veien kan ikke nyttes til departementskontorer". Påstanden er i seg selv lnoe en stusser over, gitt at terrorbomben gikk av like utenfor H-blokka, hvor jo selve konstruksjonen i all hovedsak er uskadd. Ødeleggelsene var enorme, men det handlet i all hovedsak om lettere konstruksjoner. Et armert betongdekke over veien burde nærmest eliminere det problemet, selv om dette blir et mer lukket rom enn plassen utenfor høyblokka. Ikke mitt felt, men her går det an å lese seg litt opp. Det er jo dessverre kunnskaper som byplanleggere, ingeniører og arkitekter må ta hensyn til. Her finnes det også informasjon om forsterking av eksisterende bygninger.

Om så veien er problemet, så forslår Riksantikvaren at bare en del av blokka rives slik at man får en C-blokk. Ved å rive den delen som ligger over Ring 1, og som dermed er utsatt for eksempelvis et bombeangrep utenfra, skulle sikkerhetsaspektet være ivaretatt.

– Vi har foreslått et alternativ, og det er å bygge om Y-blokka til det vi kaller en C-blokk. Det vil si at den fløyen som vender opp mot Deichmanske bibliotek rives, og at man får en bygning som ligger langs ring 1, sier avdelingsdirektør Hanna Kosonen Geiran i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren til NRK.

Riksantikvarens løsning virker konstruktiv, i ordets rette forstand. Dessverre ble også forslaget om gå for både bevaring og bare delvis riving av Y-blokka, slik Riksantikvaren har foreslått, nedstemt.

Kilde: Aftenposten

Ap og Høyre gikk sammen om riving av Y-blokka

00:11 Bygningsarv , Byplanlegging , Oslo , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Senter for bygningsvern ved NTNU

NTNU åpner et nytt senter for bygningsvern. Senteret skal jobbe for en bærekraftig bruk av den bygde kulturarven. Senteret vil utvikle og formidle ny kunnskap om hvordan vi kan ta vare på vernede bygninger og tilpasse dem et nytt liv i bruk.

Senteret har tilhold ved Fakultet for arkitektur og billedkunst. Det skal være en ressurs både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og det springer ut av initiativet "Vitalisering av Kjøpmannsgatebryggene" der Trondheim kommune, Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU er med.

Det er anslått at 70-80 % av bygningene som vil omgi oss i 2050 allerede er bygget. Totalt sett utgjør den eksisterende bygningsmassen i Norge ca. 325 mill m2, av dette er ca. 100 mill. m2 bygget før 1940. Store deler omfattes av en eller annen form for vernebestemmelser: Om lag 5850 bygninger er vedtaksfredet etter Kulturminneloven, mens mange flere er omfattet av verneplaner etter Plan- og bygningsloven. I tillegg har staten utarbeidet verneplaner for sin verneverdige bygningsmasse som omfatter mer enn 13 000 eiendommer og 6 mill. m2.

Stortinget har slått fast at storparten av våre faste kulturminner skal forvaltes ved at inntekter fra bruk skal kunne finansiere drift og vedlikehold. Når bruk er en forutsetning, må vernehensyn sees i sammenheng med funksjonelle og teknologiske hensyn. Denne utfordringen vil bli når en stadig større del av byggesaker i Norge vil være i tilknytning til eksisterende, bygde miljøer.

Dette representerer utfordringer som på mange måter skiller seg fra nybygg. Den eldre bygningsmassen er oppført i andre materialer og konstruert på andre måter enn nye bygninger. Tilpasning til ny bruk vil måtte forholde seg til nye og stadig strengere forskriftskrav om energieffektivitet, universell utforming, dagslys-, brann- og sikkerhetskrav; der kulturhistoriske verdier ofte kan gå tapt. Framtidige klimaendringer vil også by på utfordringer med hensyn til bestandighet og nedbrytning.

Senteret vil arbeide for å utvikle og formidle ny kunnskap om hvordan våre bygde omgivelser kan forbedres og forvaltes slik at de utgjør ressurser for fremtiden - både som bruksressurser og som ressurser for verdiskaping, opplevelse, identitet og historieforståelse.

Kilde: NTNU

Senter for bygningsvern ved NTNU

08:53 Bygningsarv

Alt gammelt er ikke «skit»

Vi tenker ofte ikke over at Trondheim har nesten like mange bygninger i jugendstil som Ålesund. Den ett hundre år gamle bygningen er et viktig historisk byggverk i Trondheim som jugendby.

Byantikvaren mener at Elgeseter gate 30b har «høy antikvarisk egenverdi», men en 64 år gammel reguleringsplan sier at den og de to øvrige gårdene må bort fordi trafikken skal frem. Planen ble til i en tid da hensynet til bilismen var større enn hensynet til historiske og miljømessige verdier.

Ikke minst burde byens planleggere ha lært en lekse av historien til Bakklandet og Møllenberg, slik tre arkitekter før helgen påpekte i en kronikk. Det er i dag vanskelig å tenke seg Trondheim uten de særpregede, vakre bydelene som en gang skulle rives for å gi plass til firefelts motorvei. Takket være et sterkt folkelig engasjement, gjorde politikerne helomvending. Den karakteristiske trehusbebyggelsen ble bevart.

Kilde: adressa.no

Alt gammelt er ikke «skit»

23:36 Bygningsarv , Historiske bygninger , Trondheim

Bevar Y-blokka!

Siri Hoem skriver om hvorfor det er viktig å bevare Y-blokka, i et debattinnlegg i Dagsavisen:

Les også: Behold Y-blokka

Bevar Y-blokka!

15:03 Bygningsarv , Debatt , Oslo

Bachelor i tradisjonelt håndverk

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) er ansvarlig for en egen "bachelor i utførende tradisjonelt bygghåndverk". Utøvende håndverk er ikke noe man kun lærer i et klasserom. Derfor er dette 3-årige bachelorstudiet basert på læring gjennom prosjektbasert arbeid.

Utdanningen gjennomføres i Trondheim og på seks andre læringsarenaer forskjellige steder i landet: Bergen, Oslo, Røros, Valsøybotn, Dovre, Trondheim og Målselv. Undervisningen er basert på samlinger, opp til 6-8 samlinger i året, ved Høgskolen som er lokalisert i Trondheim.

Bachelor i tradisjonelt håndverk

21:40 Bygningsarv

"Å leve med verdensarven"

14.-16. mai 2012 arrangeres en større konferanse om verdensarv på Røros. Konferansen har fått navnet ”Å leve med verdensarven”. Hovedtemaet er verdensarv og bærekraftig utvikling med særlig fokus på lokalsamfunn.

Konferansen er et ledd i markeringen av at det i 2012 er 40 år siden UNESCOs verdensarvkonvensjon ble vedtatt. Målet er å skape et forum for dialog mellom globale, nasjonale og lokale aktører, og styrke samarbeidet mellom eksperter, forvaltere og lokale representanter.

Valg av konferansested er ikke tilfeldig: Røros er ett av de syv norske stedene på UNESCOs verdensarvliste. Byen har et aktivt lokalmiljø som lever tett på verdensarven.

Konferansen legger hovedvekt på Europa og Afrika. I forkant av konferansen vil representanter fra de tre norske verdensarvstedene Røros, Vestnorsk fjordlandskap og Vega møte representanter fra de to sør-afrikanske verdensarvstedene Richtersveld og iSimangaliso. Erfaringene og dialogen fra disse møtene vil danne et viktig utgangspunkt for diskusjonene på konferansen i mai, i tillegg til kunnskap og analyser fra eksperter, UNESCO og fagorgan.

"Å leve med verdensarven"

14:17 Bygningsarv

Bygningene i regjeringskvartalet

Her er det allerede tatt til orde for hvor viktig det er å gjenreise regjeringskvartalet i sin opprinnelige form. Onsdag 3. august vil Riksantikvaren ha første møte med Statsbygg om bygningene i regjeringskvartalet. Det må gjøres undersøkelser av bygningenes tilstand før Riksantikvaren kan være med i en diskusjon om bygningene når det gjelder eventuelt videre vern og istandsetting.

Arbeidet med verneplan for alle statlige eiendommer kom i gang i september 2002, med prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer». Verneplanen som angår regjeringskvartalet (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets landsverneplan) var godt i gang, men ingen av bygningene er vedtatt fredet. Nå er situasjonen dramatisk endret. For Høyblokka og andre bygg var det laget en nøktern registrering over bygningsmasse og alt innhold. Nå stiller Riksantikvaren planen i bero, og samarbeider med Statsbygg før en går videre med den.

  by  alexao 

Bygningene i regjeringskvartalet

00:03 Bygningsarv , Offentlige bygg , Oslo , Regjeringskvartalet

Under jorda i New York

Erling Kagge har sammen med amerikaneren Steve Duncan krysset New Yorks undergrunn- og kloakksystemer.

En tidligere video laget med Duncan, filmet med Canon 5D:



Les også saken i New York Times: The Wilderness Below Your Feet

Den fem dager og fire netter lange ekspedisjonen midt i desember startet i New Yorks Second Avenue mandag, hvor ekspedisjonsmedlemmene inntok sitt «siste måltid». Derfra reiste de til Van Cortlandt Park hvor de tok seg ned i Bronx' kloakksystemer. Fire timer under jorda og laget var framme i Exterior Steet før morgenrushet.

Under Columbia University fant Kagge og co ly i tunellene hvor de sov noen timer før de tok seg videre til Delancey Street og på ny ned i undergrunnen.

Onsdag natt ble tilbragt inne i Amtrak-tunellen før de torsdag morgen kunne fortsette vandringen gjennom kloakken i Queens.

Fredag natt var de kommet fram til systemene under Canal Street og ekspedisjonen ble avsluttet under Queens og Brookville Park.

Se kartet over ekspedisjonen på New York Times.

Kilde: NRK Nyheter

NPR - "Into The Tunnels: Exploring The Underside Of NYC" by Jacki Lyden

Under jorda i New York

15:48 Bygningsarv , Byplanlegging

Riksantikvaren om stilkopiering

Riksantikvar Jørn Holme er intervjuet i Klassekampen i forbindelse med den siste ukas debatt om tilbygg på verneverdige bygninger. Han nevner blant annet «Veneziacharteret» , som hører til Unescos avdeling for kulturminnevern, der det blant annet heter at «Ved rekonstruksjon [ ...] skal alle tilføyelser [ ...] bære preg av vår tid».

I Klassekampen hevdet arkitekt og kulturskribent Amund Grimstad at Veneziacharteret har blitt et mantra som sier at ethvert byggverk skal ha dagens signatur, og at dette har gitt til dels absurde utslag.

Diskusjonen har kommet etter to fylkeskonservatorers pålegg til trehotellene Fleischer og Union om å bygge i moderne stil når de skal utvide.

Jens Peter Ringstad, tidligere fylkeskonservator i Møre og Romsdal, begrunnet avgjørelsen angående Union på denne måten:

- Hotel Union på Øye er regnet for å være av nasjonal verdi. Da er det viktig at det blir tatt vare på som kulturminne, og framstår som kulturminne. Om en skal oppleve det slik, er det viktig at en ikke får elementer som forstyrrer situasjonen, og beholder lesbarheten i forhold til når de ulike delene av bygget er oppført.

Riksantikvar Holme sier imidlertid at ingen prinsipper eller chartere er bestemmende for alle kulturminner i Norge.

Riksantikvaren om stilkopiering

20:47 Bygningsarv , Debatt , Historiske bygninger

Norge mangler utdanning i vernerestaurering

Norge mangler opplæringstilbud for restaurering av vernete bygninger. Byggenæringens Landsforening mener myndighetene har sviktet når det gjelder å legge til rette for opplæring av håndverkere.

— Det hjelper lite med mer penger til istandsetting av fredete hus når det ikke finnes kompetanse til å utføre restaureringsarbeidet, sier Lågøyr til Nationen.

Lågøyr viser til at Norsk Kulturarv, riksantikvar Jørn Holme og en rekke stortingspolitikere har påpekt at det må settes inn betydelige ressurser for å redde den norske bygningsarven fra forfall.

— Det kan bli nesten umulig å redde deler av den norske bygningsarven, fordi myndighetene ikke har satset på opplæring av håndverkere til restaurering og bevaring av fredete og verneverdige bygninger i Norge, sier Lågøyr.

Byggenæringen vil ta kontakt med både Miljø-, Kunnskaps-, Kommunal- og Kulturministeren om saken, med tanke på få i stand et utdanningstilbud innen restaurering allerede til neste år.

Norge mangler utdanning i vernerestaurering

23:37 Bygningsarv , Undervisning

Gjenreisingsbyer.no

Våren 1940 vart i alt 23 byar og tettstadar øydelagde under krigsherjingane. Det engelske språket fekk eit nytt ord etter bombinga av Namsos: "to namsosize" - å utslette fullstendig, 60% av Kristiansund forsvann, i Steinkjer låg 80 % av bebyggelsa i ruinar. Ansvaret for reguleringsarbeidet i dei krigsskadde byane og tettstadane vart gitt til eit nytt statleg organ: "Brente Steders Regulering" (BSR) .

I 1944 vart alle byane og tettstadane i Finnmark og Nord-Troms lagt øyde da tyskarane trekte seg ut. BSR fekk ansvaret for gjenreisinga etter krigen.

I dag ser vi på gjenreisingsbyane som verdfull kulturarv:

• "Gjenreisningsbyen Hammerfest med sin byplan og sine bygninger vurderes å være av nasjonal kulturminneinteresse" (Miljøverndepartementet 2001).
• "Hovedfokus for Riksantikvarens vurdering er at gjenreisingsbebyggelsen i Molde som kulturmiljø er av nasjonal verdi" (2009).
• "Kristiansund er ein av dei best bevarte gjenreisingsbyane i Noreg, og det planlagde hotellbygget og gangbrua vil komme i konflikt med ein av hovedaksane og utgjere framandelement i byen" sa Riksantikvaren i 2008, og hotellplanane vart stoppa.
• "Økt kunnskap om gjenreisingsarkitekturens verdi vil bidra til en fortsatt respektfull behandling av denne bebyggelsen", seier Miljøverndepartementet.

Nettstaden vil bidra til auka kunnskap. Her vil du finne både historisk og aktuelt stoff om og i tilknytting til gjenreisingsbyane.

Gjenreisingsbyer

Gjenreisingsbyer.no

22:51 Bygningsarv , Byplanlegging , Historiske bygninger

Freder funkispissoar

Pissoraet i Stensparken i Oslo ble tegnet av byarkitekt Harald Aars og stod ferdig i 1937. Formålet med fredningen er å bevare pissoaret som et sanitærhisorisk viktig eksempel på storbyens håndtering av et av dagliglivets mest trivielle behov. Videre skal fredningen sikre bygningens arkitekturhistoriske verdi som et karakteristisk eksempel på 30-tallets funksjonalistiske formgiving, skriver Riksantikvaren.

Fredningen er en del av Riksantikvarens tolv fredninger i forbindelse med Kulturminneåret 2009.

Et overordnet prinsipp var at en bygnings form skulle styres av funksjonelle hensyn. Arkitekten av urinalet i Stensparken har hatt tre hovedfunksjonskrav som utgangspunkt; pissoaret skulle gi ly for regn, være luftig for å unngå lukt, og gi skjerm mot innsyn. Urinalet har tre ståplasser og er oppført i armert betong. Man kan kjenne igjen den runde grunnplanen i andre funksjonalistiske bygg.

Offentlige pissoarer var ikke et nytt innslag i bybildet, men fantes allerede på slutten av 1800-tallet. De ble opprinnelig innført for å sette en ny renslighetsstandard i byen, i en tid da mange gjorde sitt fornødne nærmest hvor som helst i gater og streder.

Utover på 50-tallet fikk pissoaret også en helt annen funksjon. Det ble en viktig møteplass for hovedstadens homofile i en tid da denne gruppen ble møtt med en blanding av forbud, forakt og fortielse.

- Heldigvis har samfunnet vårt i løpet av en generasjon gjort store framskritt slik at homofile i dag ikke trenger møtes på slike steder lenger. Men også derfor er det viktig å fredet dette bygget, for å bevare den delen av historien vår for ettertiden, sa Solheim under fredningen.

Fredningen er en del av Riksantikvarens i alt 12 fredninger i forbindelse med Kulturminneåret 2009.

Les mer på Riksantikvarens nettsider.

Les mer om Kultuminneåret 2009

Freder funkispissoar

20:51 Bygningsarv

Husflytting

Å jekke opp et hus blir en ganske triviell sak etter å ha sett dette.

Mer om huset på Wikipedia, og flere fotografier fra gjennomføringen.

Husflytting

12:52 Bygningsarv

Moderne hyttebygging

Er dette den fremste inspirasjonskilden til norsk hyttebygging?

Per i dag finnes det 380.000 hytter i Norge, og siden 1970 har hyttene i snitt doblet seg i størrelse til 100 kvadratmeter. Vi bygger i dag større hytter enn boliger. I løpet av året vil det ferdigstilles 5000-6000, noe som understreker at den norske "hyttesjelen" har betydning for hvordan distriktene blir seende ut.

Opprinnelsen til den norske "hyttesjelen" oppsto på 1800-tallet, da nordmenn lærte å bli turister i eget land av besøkende utlendinger. I denne perioden blomstert nasjonalromantikken, en periode som hadde inflytelse på flere arkitektonisker stilarter fra slutten av 1800–tallet fram til etter 1. verdenskrig.

Reiselitteraturen fra 1800-tallet forteller om samhørigheten som kunne oppstå mellom byfolk på tur og lokalbefolkningen. De overnattet sammen i enkle stølshus i naturskjønne og mektige omgivelser. Beretningene om slike turer bygget opp et selvbilde som passet bra i forhold til den pågående nasjonabyggingen.

Dette synet på friluftslivet henger igjen fremdeles:
- Det bor en nostalgisk bonde i alle norske sjeler. Derfor vil de fleste hyttebyggere ha «Soria Moria» og sørlandske fiskerstuer. Nordmenn liker å fremstå som individualister, men hyttesmaken vår er kollektiv. Det er bare på Frogner og i Rogaland at folk velger moderne hytter, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

- Norge ser ut som en Caprino-film. Og som hyttebygger har du ofte ikke noe valg. Du blir oftest henvist til hyttefelt der kommunenes planavdelinger og grunneiere tropper opp med estetiske krav som nesten alltid matcher drømmen om Soria Moria, mener Øye.

Samtidig finnes det en rekke gode eksempler på hytter med et moderne formspråk:
- De moderne arkitektene er hyttesjelens riktige arvtagere. De bruker tilgjengelige materialer og teknologi til å oppnå et så godt som mulig forhold mellom naturen og det som bygges. De stolteste utbyggere av stavkirkene ville jublet om de hadde våre materialer og teknologi. Da ville de bygget noe helt annet enn det de gjorde. Så hvorfor i all verden skal vi kopiere dem? spør tidligere leder i Norske Arkitekters Landsforbund, Ketil Kiran.

Familen Ramstads hytte på Papperøy.

Å bygge enkelt er et etisk ansvar for arkitekter, mener arkitekt Reiulf Ramstad:
-Alt er XXXL i dagens samfunn. Det ødsles med rom. Dette går på tvers av den opprinnelige norske hyttesjelen, som er knyttet til det enkle og til naturmennesket. Derfor må vi forme hytter som skal løse det grunnleggende ved å bo i Norge: lage mat, spise, sove, vaske seg, være sammen og beskyttet.

Ketil Kiran er imidlertid ikke optimist på vegne av den moderne hyttearkitekturen:
- Røkke-slottet viser at man tillater monstre av noen hytter bare de kamufleres i bunad. Men det er enda viktigere å se på byggingen som skjer i vanlige hyttefelt. Drar man bare kjensel på laftet tømmer, smårutede vinduer, skråtak og klokketårn glir det rett igjennom. Forbildet er ikke lenger stølen, men villastrøkene og boligfeltene. Hyttene ligger dårlig i terrenget, og hver hytte får pynt og utskjæringer som om vi skulle bo alene. Dermed får vi et totalt visuelt kaos, der alle skriker etter oppmerksomhet.

Selv blokkene på Geilo har gress på taket. Utskjæringer og detaljer hentet fra ulike historiske epoker dominerer mange hytter. Men å kalle denne hyttearkitekturen for norsk tradisjon er gravrøveri. De nye kopiene vil aldri kunne få den patina og ekthet som de gamle. Hyttesjelens idé om å rasjonere med ressursene og ta hensyn til landskapet er i ferd med å bli en saga blott. Her trenger vi moderne arkitektur.

D2 - de moderne klassikerne.

Moderne hyttebygging

20:05 Bygningsarv , Hytter

Huis Sonneveld i Rotterdam

Huis Sonneveld i 1933
Foto: Jan Kamman

Det er ikke så ofte en får anledning til å studere perler fra 30-tallets modernistiske arkitektur på nært hold. Huis Sonneveld ble imidlertid omhyggelig restaurert i 2001 og er nå del av utstillingen ved nederlands arkitkturmuseum i Rotterdam. Museet er i seg selv en flott bygning, men selve utstillingen i de nye lokalene var ingen høydare. Desto større var oppturen da vi etterpå tok turen over til Sonneveld-familiens gamle hus. Huset er tilbakeført slik at det fremstår slik Brinkman & Van der Vlugt overleverte det i 1933.

Ettersom vi var så godt som alene fikk jeg anledning til å lage en drøyt fire minutter langt film som tar oss gjennom store deler av huset:

Her begynner vi nede i gangen i første etasje. Aller først ser vi ut i vaskerommet, før vi snur og ser så vidt inn i det som en gang var en dobbelt garasje, deretter bærer det opp trappen som var for tjenestefolket. I andre etasje kommer vi inn på kjøkkenet som var tjenernes domene. Legg merke til fargene. Rødt var gjennmført brukt i de delene som var for tjenestefolket. Disse bodde forresten riktig så bra i første etasje.

På vei ut av kjøkkenet igjen passerer vi anretningen. Her kunne maten plasseres, uten at den som jobbet på kjøkkenet behøvde å komme inn i spisestuen. I det vi kommer inn i den er det første som slår oss de store vindusflatene, noe som var mulig ved bruk av stålbjelker støpy inn i betongdekkene over vindusåpningene.

Videre bærer det inn i salongen med flygelet sentralt plassert. Legg igjen merke til vinduene, som strekker seg i et nærmest kontinuerlig bånd langs hele fasaden. Stolene er Gispen 423, designet av W.H. Gispen, og valgt spesielt til denne boligen. De kan fremdeles kjøpes. Borte i biblioteket står to av husets mange telefoner. Det var proppfult av telefoner, herskapet skulle nemlig kunne ringe på tjenerene fra enhver avkrok i huset.

I det vi forlater stuen / salongen går vi ut gjennom en gang som fører frem til det andre trappeløpet, det som tjenerene ikke skulle benytte. Herfra kan en gå opp til tredje etasje med soverommene. De to døtrene i huset hadde det to rommene på venstre hånd, plassert slik at de hadde et bad som de delte mellom rommene. Forøvrig den samme planløsningen som i tjenerfløyen i etasjen under.

Foreldrenes soverom lå i enden av gangen. Her er det også et eget bad og en garderobe, alt interiør er holdt i samme stil. På vei ut gangen igjen passerer vi en rekke dører. Flere av dem gir direkte tilgang til tekniske sjakter, slika t alt skulle kunne inspiseres på en enkel måte.

Ute i tappegangen er det bare en vei igjen, opp på taket hvor vi ser rett over på arkitekturmuseet på den andre siden av gaten.

Huis Sonneveld

Ikke lett å vite, men Nederland var et land norske arkitekter kikket til på 30-tallet. Kanskje lot Leif grung seg inspirere da han tegnet Villa Lau-Eide i 1935.

Huis Sonneveld i Rotterdam

21:56 Bolighus , Bygningsarv , Møbler

River kulturarven

Konstantin Melnikovs karakterisitske byggverkt (1927-29) er ikke direkte truet av riving, men av en massiv utbygging i nærområdet.

Over hele Moskva er de blitt et tema, stillasene og presenningene som plutselig dukker opp utenfor noen av byens mange verneverdige bygg. Når de kommer opp, er det allerede for sent å gjøre noe. Det tar ikke lange tiden før bygget er jevnet med jorden, kanskje står skallet igjen, men interiøret er tapt for alltid.

Aftenposten skriver at ifølge eksperter (se f eks Moscow architecture preservation society) er rundt 200 bygg av historisk verdi blitt revet i hovedstaden de siste fem årene.

- Hvis utviklingen i Moskva er noe å gå etter, vil vi snart ha den nyeste fortidskulturarven i verden, uttalte Aleksej Kometsj, direktør for instituttet for kunst-historie til Proekt Rossija i 2003.

- De river bygg som burde vært bevart, og så bygger de opp kopier av dem isteden. Dårlige kopier, forteller David Sarkisjan til Aftenposten. Han er direktør for det statlige arkitekturmuseet Sjtsjusev, og de ansatte ved museet har hendene fulle med å samle inn informasjon om byggene som forsvinner; mål, hvilke materialer som ble brukt og lignende. Alt blir lagret i museets arkiv, i håp om at informasjonen en dag skal komme til nytte igjen.

Han vet hva han snakker om. Rett utenfor arkitekturmuseet er det akkurat det som skjer. Bygningen Vojentorg, det tidligere militærutsalget, som stammet fra 1909, ble revet i 2004. Et nytt bygg, en kopi av det opprinnelige, er nå under oppføring. Men utbyggerne har gjort enkelte "forbedringer". Det karakteristiske flate taket er erstattet av ytterligere to etasjer, samt en diger kuppel på hjørnet.

River kulturarven

River kulturarven

23:38 Bygningsarv