EU-direktiv om energieffektivitet i boliger

Faktisk.no har sett på EUS forslag til bygningsenergidirektivet som er en del av EUs klimapakke Fit for 55. Dette ble foreslått i Europakommisjonen i 2021. EU-landene har som mål å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030, og at byggesektoren skal være klimanøytral innen 2050.

Innstillingen som ble vedtatt av Europaparlamentet 14. mars sier at eksisterende boligbygg må minimum oppnå energiklasse E innen 2030, og D innen 2033 - på en skala fra A til G. Næringsbygg og offentlige bygninger må oppnå samme karakterer innen henholdsvis 2027 og 2030.

Alle nybygg skal ha nullutslipp fra 2028, mens bygninger som er eid eller drevet av offentlige myndigheter får frist til 2026. Alle nybygg skal utstyres med solceller innen 2028, der det er teknisk og økonomisk mulig. Boligbygg under større renovering får frist til 2032.

Saken er gjennomgått på bakgrunn av et tidligere oppslag i Finansavisen.

EU-direktiv om energieffektivitet i boliger

21:52 Bolighus , Lavenergiboliger

Enklere å bygge mikrohus

Foto: Albert13377 

Fra 1. juli 2023 gjelder nye regler for frittliggende boliger på inntil 30 kvadratmeter.

Målet med de nye reglene er å legge til rette for alternative boformer, slik at det blir enklere og mer kostnadseffektivt å bygge mikrohus. Det endres ikke på kravene til sikkerhet og du må fortsatt søke hos kommunen for å sette opp en slik bolig.

– Ulike boformer er et pluss. Mange som ønsker å bo smått og enkelt har ventet på en endring i regelverket. De nye reglene åpner også for mer egeninnsats i husbyggingen, fordi vi ikke lenger krever bruk av ansvarlig foretak eller uavhengig kontroll ved oppføring, sier direktør i Direktoratet for byggkvalitet Per-Arne Horne.

De nye reglene:

• Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK17)
• Forskrift om endring i forskrift om byggesak (SAK10)

 
Kommunene bestemmer
Det gjøres endringer i både byggteknisk forskrift (TEK17) og saksbehandlingsforskriften (SAK10). Reglene i plan- og bygningsloven forblir uendret, og mikrohuset kan bare plasseres på eiendommer som er regulert til bebyggelse.

- Mikrohus får færre byggtekniske krav enn en vanlig enebolig, men kommunale arealplaner kan sette begrensninger både for plassering av huset, hvordan og hvor mye du kan bygge på de enkelte tomtene, understreker Per-Arne Horne.

 
De nye reglene gjelder for frittliggende boligbygninger på inntil 30 kvadratmeter bruksareal, med én boenhet i én etasje uten kjeller. Bygningen kan ikke på noe punkt overstige en høyde på 4,5 meter over bakken.

Bygningen må brukes til boligformål og må inneholde alle hovedfunksjoner. Det vil si stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett.

En bolig på inntil 30 kvadratmeter må fortsatt bygges etter kravene i plan- og bygningsloven til for eksempel plassering av huset, og løsninger for vann og avløp, renovasjon, atkomst og parkering.

Man må søke kommunen om å plassere et mikrohus, på lik linje med andre boligbygninger.

Midlertidige plassering av mikrohus er normalt unntatt fra kravet om søknad dersom plasseringen kun varer inntil 2 måneder, men også her kan det finnes begrensinger i lokalt vedtatte planer.

Kilde: DiBK

Enklere å bygge mikrohus

19:58 Boligbygging , Bolighus

Villa Konow – Open House Bergen

Foto: Gullik Kollandsrud viser Villa Konow i 9159 med det som trolig var de originale fargene
Øvrige foto: Jon Hoem / Arkitekturnytt.no, 2022

Villa Konow er et av prosjektene i Open House -Bergen 2022. Bygget er svært godt tatt vare på og viser en arkitektur som både var inspirert av internasjonale strømninger så vel som en dyp forankring i vestlandsk byggeskikk. Plassering og materialbruk gir bygningen preg av å vokse ut av det skrånende fjellet, mens den sluttede formen og fasadene gir bygningen et monumentalt uttrykk.

Hele huset, både innvendig og utvendig så vel som hagen - ble fredet av Riksantikvaren i 1993. Huset var i familens eie frem til 1985 hvor da arkitekt Helge Hjertholm bodde her frem til 2010. Da tok familien Jæger over Villa Konow og har gjort  nøysomme fargevalg og nødvendige oppgraderinger for å tilpasse seg et familieliv i en historisk fredet villa.

Bygningen er på to etasjer og oppført med bruddstein fra tomten. Det relativt flate valmtaket er tekket med skifer. Bygningen preges av en rektangulær gråsteinsblokk med asymmetriske fasader som er kontrastert med mindre symmetriske, bordkledde partier malt i blått og rødt. Det glatte fjellet kontrasteres og knyttes til bygningens rustikke mur med en kraftig, skråstilt støttepillar. Huset er bygget slik at kjelleretasjen er bygget inn i terrenget og at den øvre etasjen har direkte forbindelse til tomten med en terrasse mot sørvest. Terrassen fremhever sammenhengen mellom huset og terrenget og er bygget som en sydlandsk pergola med pillarer i gråstein. 

Inngangspartiet i kjelleren ligger mot nordvest. I kjelleren ligger det rom for fyr, koks, vaskerom, tørkerom, magasin, samt garderobe, pikeværelse, matbod, kjøkken og spisestue. Spisestuen er som rom orientert mot Nordåsvannet i sørøst med et stort rutemønstret blyglassvindu med blå karmer. 

I første etasje ligger foreldrenes og datterens soverom, bad, wc, stue med peiskrok og utgang til terrasse. Soverommene er markert i fasaden med liggende rødmalt panel. Stuen har en klar orientering mot sørvest med et stort vindu med blå rammer. Både vinduet og oppdelingen i de ti rutene med blyglass er tegnet i det gylne snitt. Utsikten mot Nordåsvannet er begrenset til et lite vindu. Mot nordvest forbindes stuen med en nisje med peiskrok, et motiv man ofte finne i Arts and Crafts-interiører.

Konow-Lund presenterte huset i Byggekunst i 1936 ; han skriver blant annet :

" Innvendig er anvendt murpanel som er trukket og tapetsert untatt stuen, hvis vegger er synlig, glatt, sløid furupanel. Spisestuen har pussede, røde vegger. Bygningen oppvarmes ved centralvarmeanlegg og det sanitære anlegg er meget komplett og solid utført. Utenfor stuen er opført en perloga, som efterhvert overdekkes med villvin og slyngroser. Det ser riktig pent ut op i all steinen. "

Les også omtalen i forbindelse med Arkitekturvandring i Bergen

Kilder: Open House Bergen og Wikipedia

Villa Konow – Open House Bergen

23:53 Arkitekturhistorie , Bergen , Bolighus

Hagehus med deling av uteområder

Hagehus er et konsept utarbeidet av Kap – Kontor for Arkitektur og Plan. Det handler om å planlegge fortetting på en ny måte, uten de kjente ulempene men med gode muligheter for å bygge en delekultur.

Kap forslår mindre utbygginger i hagene, uten å dele opp tomten. Tenk deg at du deler hagen din med et annet hus, og slik bidrar til å løse flere samfunnsutfordringer. Det vil bidra til miljømålene om en tettere by og samtidig åpne boligmarkedet for flere. I tillegg er det svar på utfordringer knyttet til eldrebølge og stram kommuneøkonomi. HAGEHUS introduserer delekultur i en boform hvor det er lite deling, men hvor potensialet er stort.

Hagen er en ideell arena for deling; ofte underbrukt med et overskudd av kvaliteter. Deler man hage kan man også dele mange andre ting. En opplagt ting er bil (dersom man må ha). I tillegg kan man dele aktiviteter, tjenester og ting. Og når man begynner å dele bygges en delekultur som kan spre seg fra hage til hage og ut i nabolaget.

HAGEHUS er også en anledning for å få frem boliger tilpasset eldre og boliger rimelige for unge. Med HAGEHUS som kårbolig til eneboligen kan de eldre flytte ut og barna overta eneboligen. Slik kan de være tett på hverandre - men i egne hus - og lettere ta ansvar for omsorg for hverandre. De eldre kan først stå for barnebarnpass, senere er det barna som står for eldrepass.

HAGEHUS er rimeligere enn leiligheter, og for mange også mer attraktive. Småhus har en lavere byggekostnad og ingen utgifter til tomt. Ved å bygge HAGEHUS kutter man utviklerleddet og fordeler en evt. økonomisk gevinst jevnt ut i de mange tusen hagene. I tillegg er det både økonomisk og miljømessig positivt for kommunen at arealet og infrastrukturen utnyttes bedre. Dessuten gir HAGEHUS gode muligheter for gjenbruk av materialer og egeninnsats og dugnad i realisering.

Prosjektet er første del av en studie som har fått støtte av Kommunal- og distriktsdepartementet og Rogland fylkeskommune, i samarbeid med AtSite Landskap og Sivilarkitekt Rolf Skjelstad. Ta kontakt om du vil vite mer: hl@kap.no

Hagehus med deling av uteområder

12:04 Bolighus

Vurderer brannsikkerhet i norske trehus

Trehus med vinterhage og solceller på taket. Dette huset er riktignok fra Dyssekilde økolandsby i Danmark, men problemstillingene knyttet til brannsikkerhet er de samme:
Foto: Øyvind Holmstad

Det siste året er det blitt stilt spørsmål ved om brannkravene for boliger med trekledning er på riktig nivå. Noen tester viser at trekledninger som etterbehandles på byggeplass, ikke tilfredsstiller dagens brannkrav i byggteknisk forskrift. Andre tester sier det motsatte. Dette skaper stor usikkerhet, både i byggebransjen og for boligeiere. Direktoratet for byggkvalitet skal derfor se nærmere på brannsikkerheten.

– Det skal være trygt å bo i norske trehus. Jeg har derfor gitt Direktoratet for byggkvalitet i oppgave å vurdere brannkravene til ytterkledninger til vegg. En sentral del av arbeidet er å vurdere om det er forsvarlig å gjøre endringer i kravene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram.

I tillegg til brannkravene byggteknisk forskrift stiller til bygg, handler denne saken også om byggevarer, spesielt kravene til dokumentasjon av byggevarer. Dette er underlagt felleseuropeiske regler.

Både byggevareforordningen og bruken av harmoniserte standarder oppleves av mange som komplisert. Når store norske trekledningsprodusenter ikke har vært klar over at det er krav til testing av behandlet trekledning, kan vi ikke utelukke at produsenter i andre europeiske land også selger sine produkter uten at de er testet i tråd med standarden.

– Siden testkravene også kan være misforstått av produsenter i andre land, vil vi nå ta kontakt med EU-kommisjonen. Jeg ønsker dialog om disse problemstillingene og at vi sammen ser hvordan vi kan løse dette, sier Gram.

Vurderer brannsikkerhet i norske trehus

00:39 Bolighus , Byggesak , Tre

Hva koster en god bolig?

Arkitektene Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe er ute med en bok der de spør om vi har råd til å øke boligstandarden i et allerede hardt presset marked. I boken «Hva koster en god bolig?» beskriver og illustrerer viktige bo- og boligkvaliteter som grunnlag for en analyse av hva disse kvalitetene koster. I samarbeid med AS Bygganalyse dokumenterer forfatterne hva det koster å bygge en bolig og hva det vil koste å heve standarden opp til tidligere Husbankstandard slik denne ble definert fram til 1980.

Boligens kvalitet, standard og pris var og er avgjørende for hvor godt liv vi kan leve. Boligen skal gi rom for opphold, sosialt liv, matlaging, søvn, arbeid med mer. Den skal også gi trygghet og velvære, der sol, planløsning og bomiljø er viktige faktorer. 

Hva koster en god bolig?

00:39 Boligbygging , Bolighus , Boligmarkedet , Bøker

Opphavsrett til arkitektur og design

Faksimile, fra dommen.

En husbygger er dømt for å ha kopiert tegninger til en bolig og dermed brudd på åndsverkloven. Oslo tingrett idømmer 150.000,– i erstatning. Med saksomkostninger kommer regningen dermed på over 600.000. Inkludert egne saksomkostninger ender regningen på over 1 million.

Det merkelige her er at saksøkte har hevdet at tegningene ikke har verkshøyde, altså at de ikke er vernet av åndsverkloven. Dette kan være viktig å kikke litt grundigere på, fordi det kan synes som om at det hersker en del misforståelser på dette området. Dommen (les den i sin helhet nedenfor) klargjør dette godt.

Åndsverksloven § 2, 2 ledd bokstav i, fastsetter at bygningskunst kan være åndsverk, og at både tegninger og selve byggverket er omfattet. Vern som åndsverk forutsetter at tegningene eller byggverket er uttrykk for original og skapende åndsinnsats også kalt et krav til verkshøyde. Den eller de som skaper et slikt åndsverk er opphaveren til verket, og har opphavsretten til det. 

I retten uttalte en arkitekt, innkalt som sakkyndig, at han mener at det for opphavsrettslig vern må kreves en estetisk kvalitet. Arkitektur som har verkshøyde er, etter vedkommendes mening, arkitektur som gir kunstnerisk kvalitet noe enestående og nyskapende og slikt som man leser om i tidsskrifter. Han eksemplifiserte med å vise til Operaen i Oslo, samt et byggverk av den prisvinnende arkitekten Sverre Fehn, men påpekte likevel at terskelen for verkshøyde ikke nødvendigvis lå ved slike bygg. Etter rettens syn legger dette listen vesentlig for høyt for hva slags arkitektur og hvilke bygningstegninger som kan ha verkshøyde etter åndsverkloven, slik dette kravet har vært forstått i rettspraksis. Det sentrale poenget her er at også middelmådig og «dårlig» arkitektur kan ha verkshøyde forutsatt at det er ytet en individuell og skapende innsats. Her er kravet ikke annerledes for arkitektur enn for andre uttrykksformer. 

Opphaverens ideer må imidlertid ha blitt realisert på en slik måte at det ved hens verk er skapt noe originalt av "kunstnerisk verdi". I en dom fra 1962 (Rt. 1962 s. 964 [Wegners Sybord]) Høyesterett at kravet til verkshøyde innebærer at opphavers «ideer har realisert seg på en slik måte at det ved hans verk er skapt noe originalt av kunstnerisk verdi». Det er kanskje begrepet "kunstnerisk verdi" som skaper noen problemer her ved at det trekker fokus vekk fra det som er det sentrale: "individuelt skapende innsats".

Det generelle prinsippet i opphavsretten er at man ikke beskytter idéer, kun verkets konkrete utforming. Prinsippet har kommet til uttrykk i internasjonale konvensjoner som WCT68 art. 2 og TRIPs69 artikkel 9 (2): “Copyright protection shall extend to expressions and not to ideas, procedures, methods of operation or mathematical concepts as such.” 

I norsk rett har prinsippet blant annet kommet til utrykk i den nevnte sybord-dommen. I høyesterett uttalte førstvoterende at ”selve idéen om en kombinasjon av sofabord og sybord [kan] ikke isolert sett ... få rettsvern etter åndsverkloven ...”(Rt 1962 964 s. 966). Høyesterett slo altså fast at ideer ikke kan få opphavsrettsvern, det er kun dersom ideen har resultert i et konkret verk at man kan oppnå vern etter åndsverkloven.

Dommen som nå foreligger fra Oslo tingrett peker videre på at det ikke stilles noe krav om nyhet, men det må være skapt noe som har en viss grad av individualitet og kreativitet, jf HR-2017-2165 (Il Tempo Gigante). Ved bedømmelsen av originaliteten skal det tas hensyn både til enkeltelementer i verket og til verket i sin helhet, jf Rt 2007-1329 (Huldra i Kjosfossen). Også sammenstilling av kjente enkeltelementer kan oppfylle kravet til verkshøyde, jf Rt. 2013 s. 822 (Ambassadør). Norsk rett er i tråd med praksis i EU-retten på dette området, jf f eks C-5/08 (Infopaq I). 

Saken om ferdighuset Ambassadør (grundigere omtalt her) er særlig relevant i denne sammenhengen. En kunne tro at om saksøkte i den nåværende saken hadde lest denne dommen ville denne saken endt med forlik. Høyesterett kom i Rt. 2013 s. 822 til at ferdighuset Ambassadør hadde vern som åndsverk etter daværende åvl. § 1 andre ledd nr. 9, som gir vern for "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" (dommen ble riktignok avgitt ved dissens 3-2). Høyesterett opphevet dermed lagmannsrettens dom (LF-2012-67601 - bak betalingsmur) der lagmannsretten kom til at Ambassadør ikke hadde vern som åndsverk. 

I kravet om at det må foreligge en individuell og skapende innsats ligger det en viss terskel for hva som kan betraktes som åndsverk. Den nåværende dommen fra Oslo tingrett angir: «Det følger av verkshøydekravet slik det har vært forstått i norsk rett, og også tilpasset EU- rettens krav, at det må trekkes en nedre grense for hva som kan anses som et verk. Det er liten tvil om at grensen har vært på vei nedover gjennom årene, både i Norge og internasjonalt.» Ole-Andreas Rognstad og Birger Stuevold Lassen, Opphavsrett, 2. utg. 2019 s 96.

Når det gjelder arkitektur er det som nevnt på det rene at også dette kan være opphavsrettslig vernet. Det er samtidig klart at ikke ethvert hus eller ethvert sett med hustegninger er vernet som åndsverk. Ambassadørdommen avklarte at det ikke stilles strengere krav til verkshøyde for bygningskunst enn det som gjelder for andre uttrykksformer. Det kan heller ikke generelt konstateres, slik saksøkte TPS har anført, at det skal mer til for at en teknisk tegner skaper et åndsverk enn at en arkitekt gjør det. 

Det er verd å mekre seg at lovens vilkår om individuell og skapende innsats er det samme, uansett utdannelse eller bakgrunn. 

---

Verd å kommentere i denne sammenhengen er hvor problematisk det er at allmennheten ikke har enkel tilgang til eldre rettsavgjørelser. Dette i motsetning til f eks avgjørelser knyttet til Klagenemnda for industrielle rettigheter. Tydelig og uttalt støtte til initiativet Rettspraksis.no er absolutt på sin plass. Dette private initiativet tilgjengeliggjør dommer – det viktig demokratisk prosjekt, gitt at det gir oss innsyn i hvordan den dømmende makt har konkludert.

---

Les dommen i sin helhet:

Opphavsrett til arkitektur og design

14:29 Bolighus , Jus , Opphavsrett

Bo hele livet – Nye bofellesskap og nabolag

Sintef-rapporten Bo hele livet. Nye bofellesskap og nabolag for gammel og ung viser en rekke eksempler fra inn og utland som representerer nytenking på feltet boformer for eldre. Fortsatt er det behov for flere forsøk, og erfaringene må i større grad etterprøves og spres! 

Rapporten gir anbefalinger om utforming av nye boligkonsepter og tilpassing av eksisterende boligmasse, og påpeker hvor viktig det er med områdeplanlegging som legger vekt på prinsippene om sosial bærekraft og blandede bomiljøer. SINTEF har gjennomgått dagens regelverk og stimuleringsordninger. 

Basert på erfaringer med ordningene foreslår rapporten nye modeller og virkemidler på området. Det gjelder blant annet markedsføring og støtte til selvinitierte seniorbofellesskaper, ordninger for etablering av botilbud for eldre uten realiserbar boligkapital, insitamenter for utbedring av blokkbebyggelse uten heis. Videre foreslås det et program for utvikling av sosialt bærekraftige områder, der møter mellom generasjoner og flerbruk av felles arealer ute og inne i nærområder er viktige virkemidler. 

Ett av suksesskriteriene for å få til aldersvennlige løsninger ser ut til å være at kommunen arbeider for en sentrumsstrategi gjennom flere år. Det krever god forankring i administrativ og politisk ledelse. Et annet trekk som går igjen flere steder, er at arbeidet med områdeplanlegging og sentrumsutvikling eksplisitt har hatt eldre som en av målgruppene.

På samme måte som vi i dag utvikler bærekraftige områder med tanke på energi, trenger vi de samme insitamentene for å få til sosialt bærekraftige områder. Dette omfatter en mer bevisst inkludering av ulike mennesker, og sam- og flerbruk av fellesfunksjoner. Aldersblanding og møter mellom generasjoner er et mål, og kommer ikke av seg selv, understreker SINTEF-forskeren Karin Høyland, ifølge Gemini.

Bo hele livet – Nye bofellesskap og nabolag

16:27 Bolighus , Byplanlegging , Forskning

Sverre Fehns Villa Skagestad

Foto: Jan-Tore Egge

Nå skal vi ikke gjøre det til en vane å formidle boligannonser, men villaer tegnet av Norges høyest meriterte arkitekt, Sverre Fehn, er sjeldent syn. For det første finnes det bare 13 boliger tegnet av Fehn, dernest er det lenge mellom hver gang noen av disse kommer for salg. Dermed er det for en nyhet å regne, og ikke minst en sjelden anledning til å få kikke inn i disse boligene.

Nå er det Villa Skagestad på Kjelsås i Oslo som er ute for salg. Teatersjef Tormod Skagestad kjøpte eiendommen i 1960, og ga oppdraget med å tegne en villa til seg og sin familie til Fehn. Villa Skagestad består av underetasje og hovedetasje på til sammen 220 kvadratmeter og sto ferdig i 1964. Villaen står oppført på byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger i Oslo, men er ikke fredet.

Fehn døde i 2009 84 år gammel. I 1997 ble han tildelt Pritzker-prisen, den gjeveste prisen en arkitekt kan oppnå. Fehns kanskje mest kjente bygg er den nordiske paviljongen i Veneziabiennalen, som sto fe rdig til utstillingen i 1962.

Sverre Fehns Villa Skagestad

00:03 Arkitekter , Bolighus

«Flytt ut av byen» – drømmen om et landlig liv

I sin kampanje "Flytt ut av byen" konstruerte Block Watne et skille mellom et idyllisk liv på landet og et kaotisk liv i byen., skriver sosiolog Joar Skrede i Kulturminnebloggen på Forskning.no.

I 2018 lanserte Block Watne, som er en del av OBOS-konsernet, kampanjen «Flytt ut av byen». I denne inngår flere visuelle fremstillinger som spiller på et motsetningsforhold mellom byen og mer landlige omgivelser. Det er interessant å se på hvordan visualiseringene er komponert.

Kampanjen spiller på nostalgi og barndomsminner. Disse kan like gjerne være «forestilte» som «ekte», men kampanjen påkaller likefremt nostalgiske minner om en trygg og god barndom i naturlige og landlige omgivelser. I amerikansk forstadsforskning har antropologer funnet at foreldre gjerne vil gi sine barn et sted å vokse opp som minner om foreldrenes egen barndom – nabolag som gjerne blir husket som trygge og ordnede, uavhengig av om de var akkurat slik. 

Visuell analyse har vært lite forekommende i internasjonal byforskning, men innen sosialsemiotikken er det utviklet et begrepsapparat som kan anvendes til dette formål. Vi har derfor foretatt en sosialsemiotisk analyse av reklamekampanjen, for å vise hvordan Block Watne har brukt visse semiotiske ressurser på bekostning av andre – i dette tilfellet forstått som en spesiell måte å komponere bilder på som bidrar til å fremstille «den kompakte byen» som mindre attraktiv.

Siden ingen visuell fremstilling kan representere alt samtidig, kan vi spørre hva som er lagt til, fjernet, fremhevet eller endret. Ved å velge bilder som påkaller spesifikke assosiasjoner, greide Block Watne å konstruere en forestilling om bylivet som trangt, kaotisk og stressende, i kontrast til et behagelig liv i landlige omgivelser til beste for barn og voksne.

Ved å velge bilder som påkaller spesifikke assosiasjoner, greide Block Watne å konstruere en forestilling om bylivet som trangt, kaotisk og stressende, i kontrast til et behagelig liv i landlige omgivelser til beste for barn og voksne. Uansett hva man måtte mene, viser dette at en kritisk innstilling til kommunikasjon er viktig. Her kan bruk av begreper og verktøy fra sosialsemiotikken bidra til å avdekke hvordan visse kommunikasjonsformer evner å fremme visse idelogier på bekostning av andre.

Les mer om studien av Block Watnes kampanje

«Flytt ut av byen» – drømmen om et landlig liv

13:51 Bolighus , Visualisering

Atriumhusene på Borgenbråten

D2 har funnet frem et knippe boligprosjekter rundt hovedstaden som utmerker seg med mange arkitekter blant beboerne. Et av disse områdene er Borgenbråten, tegnet av arkitektfirmaet Fosse & Aasen på 1960-tallet.

Arkitekt Stein Aasen (86) og Christian Fosse (1933–2002) var ganske ferske i arkitektbransjen da de fikk oppdraget fra ingeniørfirmaet Andersson & Skjånæs. Begge hadde jobbet noen år i Danmark, og da de kom hjem til Norge i 1961 var de påvirket av danske og nordiske tradisjoner.

– Vi var oppdratt i ånden til Alvar Aalto. Enkle, greie hus uten krimskrams. Alt på ett plan, enkelt å komme til, forklarer Aasen til D2.

I Danmark hadde arkitekt Jørn Utzon lansert ideen om atriumhus og oppført en klynge med dem i Helsingør. Hus som er helt skjermet for innsyn, både i hagen og inne i boligen, men som fordi de ligger tett i tett også har romslige, sosiale fellesarealer.

– Det var en sånn  privacy. I din egen hage var det bare deg. Du kunne ligge naken og sole deg uten at naboen så det. Dyrke grønnsaker eller ha svømmebasseng. Et  multipurpose-hus, sier Aasen.

Atriumhusene på Borgenbråten ble tilbudt ansatte i planleggingsfirmaet Andersson & Skjånes. Det var behov for ingeniører og boligmangel rundt Oslo. Men bare en håndfull av dem kjøpte. Husene var dyre, sier Aasen. 192.000 kroner. Både han og Fosse fikk kjøpt hus på Borgenbråten da de sto ferdige i 1966. Kompanjongen ble boende til han døde i 2002, men Aasen rakk aldri å flytte inn, han overtok familiens funkisvilla på Stabekk.

– Det var en veldig homogen befolkningsgruppe på Borgenbråten. Stort sett akademikere. Ingen kverulanter, som du opplever i den gamle villabebyggelsen her, hvor det kommer nyrike folk med masse penger som vil rasere alt.

Les hele saken om Borgenbraten i D2.

Atriumhusene på Borgenbråten

22:28 Arkitekter , Bolighus

Hva er eiendommen solgt for?

Mulig jeg følger for dårlig med, men søk på salgspriser for boliger er en tjeneste som burde vært gratis for lenge siden. I alle fall: DN lanserer "Boligbasen" der du kan søke på boligpriser og pris på eiendommer over hele Norge. Sjekk hvor mye hus og hytter i ditt område er kjøpt og solgt for. Bruk filter for å angi søkeperiode.

Boligbasen (beta) - DN.no

Hva er eiendommen solgt for?

18:04 Bolighus

Førstegangskjøpere er nå i snitt 25 år

Dramsvegen studentby i Tromsø, slik den er tenkt når hele anlegget står ferdig, med 1.000 studentboliger. Kanskje et bidrag til å kjøle ned boligmarkedet, slik at færre studenter kjøper egne boliger.

FOTO: AT PLAN & ARKITEKTUR

I en undersøkelse utført av Sparebank 1 SMN blant 400 førstegangskjøpere oppgir hver femte boligkjøper at de får boliglån selv om de ikke oppfyller egenkapitalkravet på 15 prosent. 44 prosent får bistand av foreldre.

– De unge vil kjøpe tidlig fordi de er stresset for at boligprisene løper fra dem. Mange foreldre føler seg presset til å bidra, og presset fører til heftige budrunder. Det blir en ond sirkel. Og barna blir ikke ansvarlige av dette, sier Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

– Vi ser at mediankjøperen er nede i 25 år. Det er få av oss som er 40 i dag som kjøpte bolig da vi studerte, sier han.

– Dagens høye boligpriser gjør det nærmeste umulig for unge, førstegangskjøpere å realisere boligdrømmen uten hjelp fra foreldre. Dette bidrar til å skape et klasseskille da det er langt fra alle foreldre som har mulighet til å hjelpe barna sine, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Kilde: DN.no

Førstegangskjøpere er nå i snitt 25 år

12:33 Bolighus

Eiendomsskatt reduserer boligprisene

Illustrasjon

En masteroppgave skrevet av Victoria Linløkken Broen (25) og Hanne Valseth Pedersen (26) ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sett nærmere på boligprisene i kommuner som har gjort endringer i eiendomsskatten. Konklusjonen er at boligprisene reduseres med om lag to prosent ved en økning i eiendomsskatten på én promille.

En tidligere undersøkelse konkluderte med at en promille økning i eiendomsskatten vil redusere boligprisene med 3,5 prosent. Førsteamanuensis Helge Nordahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser til at det ble brukt andre metoder i denne undersøkelsen.

- Den metoden de da brukte, var at de så på forskjeller mellom kommunene. Da så de at i kommuner med høyere eiendomsskatt, var det lavere boligpriser enn i kommuner med lav eiendomsskatt, sier Nordahl som har vært veileder på oppgaven til Broen og Pedersen.

Studentene og deres veileder understreker at det er usikkert hvorvidt resultatene kan generaliseres til å gjelde alle kommuner.

Kilde: DN.no

Eiendomsskatt reduserer boligprisene

00:12 Bolighus

Statistisk boligdesign

 Boliger kan designes på mange måter, også ved hjelp av statistikk. Ved å analysere 200 millioner klikk på 86.000 boliger har hemnet.se kommet frem til egenskapene flest ser etter når de skal kjøpe bolig. Slik kom de blant annet frem til at veggene skal være hvite, gulvet av tre og at kjøkkenbenk av stein.

På grunnlag av tallmaterialet tegnet arkitektfirmaet Tham & Videgård et hus basert på spesifikasjonene. De fikk i oppdrag å kombinere byggestilen til et tradisjonelt hus i tre med et moderne funkishjem. Resultatet kan du studere i detalj på husets egne hjemmesider.

Kilde: tu.no/bygg

Statistisk boligdesign

01:49 Bolighus