Klær er også plastsøppel

Historien om våre klær handler dessverre om slaveri, sprøytegiftbruk, titusener av årlige dødsfall, søppelfjell, helseskadelige tilsetningsstoffer og massiv spredning av mikroplast. Det lages, kjøpes og kastes altfor mange klær, av syntetiske fibre som skader naturen, andre livsformer og oss selv.

Boken Drepende kledelig – sannheten om klærne dine gir den informasjonen vi trenger for å ta gode valg. Boken gir deg spennende, verdifull og rikt kildebelagt kunnskap på et viktig livsområde.

Nordmenn kaster dessverre minst like mye klær som andre folkeslag. Vi kaster dessuten en stor mengde helt ubrukte plagg hvert år. Det meste av klærne inneholder polyester og andre plaststoffer. Norske kleskjeder importerte nesten 75 000 tonn klær i 2022. Det tilsvarer rundt 300 millioner plagg, eller 55 plagg til hver innbygger.

De aller fleste av våre brukte og kasserte klær sendes ut av landet. I 2022 eksporterte Norge 124 millioner plagg, tilsvarende 31 000 tonn. Dette er klær vi har donert til gjenbruk eller usolgte klær fra kjedene. De fleste av oss håper at klærne kommer til nytte i Norge eller i utlandet. Rapporter har imidlertid avdekket at opptil 40 prosent sendes videre fra Europa til land som Ghana og Kenya, hvor de for en stor del havner i søppeldynger, forbrenningsovner eller i havet. I Kenya ender 300 millioner syntetiske plagg som avfall hvert år.

Prosjektet Wasted Textiles i den hensikt å finne ut hvorfor og hvilke typer av tekstiler som innleveres/kastes. Det som overrasket forskerne mest, var at de fant mange splitter nye plagg med merkelapp fra butikken. Overraskende var det også at to tredjedeler inneholdt syntetiske fibre. Bare ett av tre plagg inneholdt naturfibre som bomull, ull og silke. 

Historien om våre klær handler samtidig om mange lyspunkter. Om organisasjoner, enkeltmennesker og unge personer som ønsker å gjøre en forskjell. Om nye og gamle fibre som gir håp om en langt mer bærekraftig og mindre skadelig klesindustri. En historie som du kan påvirke gjennom dine valg.

I denne samtalen snakker forfatter Niels Christian Geelmuyden om boken Drepende kledelig – sannheten om klærne dine. Podcasten handler om slaveri, søppelberg og sprøytemiddelstoffer som dreper titusenvis av fattige mennesker årlig, men også om alle lysglimtene som finnes ved at bruktklærsektoren er i enorm vekst, at store kleskjeder omstiller seg og resirkulerer flere tekstiler og at innkjøpsstopp har blitt en trend.



Les mer om Drepende kledelig her.

Klær er også plastsøppel

09:36 Bøker , Miljøtiltak

Hva koster en god bolig?

Arkitektene Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe er ute med en bok der de spør om vi har råd til å øke boligstandarden i et allerede hardt presset marked. I boken «Hva koster en god bolig?» beskriver og illustrerer viktige bo- og boligkvaliteter som grunnlag for en analyse av hva disse kvalitetene koster. I samarbeid med AS Bygganalyse dokumenterer forfatterne hva det koster å bygge en bolig og hva det vil koste å heve standarden opp til tidligere Husbankstandard slik denne ble definert fram til 1980.

Boligens kvalitet, standard og pris var og er avgjørende for hvor godt liv vi kan leve. Boligen skal gi rom for opphold, sosialt liv, matlaging, søvn, arbeid med mer. Den skal også gi trygghet og velvære, der sol, planløsning og bomiljø er viktige faktorer. 

Hva koster en god bolig?

00:39 Boligbygging , Bolighus , Boligmarkedet , Bøker

«Verden av byer – Handling for FNs bærekraftmål»

Illustrasjon: geralt

Boken «Verden av byer», med undertittel Handling for FNs bærekraftmål, er skrevet på bakgrunn av at det kun er ni år igjen før FNs bærekraftmål skal være oppnådd. Habitat Norge har i den forbindelse laget en debattbok med en rekke innspill til en kommende nasjonal handlingsplan. 

Boken retter seg særlig mot de som jobber med arkitektur, byplanlegging og eiendomsutvikling, og ikke minst mot de som styrer det hele politisk. Temaene er særlig knyttet til Bærekraftsmål 11 – om byers utvikling. Boken inneholder mange konkrete eksempler på hvordan byer kan ivareta de økonomiske, økologiske og sosiale hensynene som bærekraftig utvikling forutsetter.

• Les også: Miljøutviklingen i "Framtidens byer"

Boken er delt inn i fire hoveddeler; om planlegging i klimautfordringenes og usikkerhetens tid, mobilisering og samskapning, behovet for trygg bolig og retten til byen. I tillegg inneholder den en innledning om trendene i global urbanisering og en avslutning som reflekterer over noen av temaene i den pågående byutviklingsdebatten. Hver artikkel konkluderer med konkrete innspill til Regjeringens Handlingsplan.

Utgangspunktet er at våre byer og distrikter er integrert i den globale økonomien og påvirkes av den, om enn på ulike måter og i forskjellig grad. Dermed henger bærekraftig utvikling i Norge uløselig sammen med eksisterende globale rammer og trender. Norske kommuner og fylker må i større grad løfte blikket over landegrensene, særlig i en verden hvor staters handlefrihet hemmes av økende proteksjonisme. 

• Les også: Verdens byer har klimanøkkelen

Boken inneholder 25 konkrete forslag til handling, dels knyttet til stat og frivillige organisasjoner her hjemme, dels knyttet til norsk bistandspolitikk og utenrikspolitikk mer generelt, fordelt på i alt 12 artikler skrevet av urbanister i kretsen rundt Habitat Norge. 

Noen av hovedkonklusjonene fra boka er at Norge og verden trenger en byorientert utviklingspolitikk, at Oljefondet må slutte å investere i boligspekulasjon og at plan- og bygningsloven må endres for å sikre ombruk av eksisterende bygg dersom riving og nybygging ikke gir mindre klimautslipp.

Overordnet ber bokens forfattere om at regjeringen følger opp visjonen i Felles ansvar for felles fremtid Bærekraftsmålene og norsk utviklingspolitikk, der det pekes på: «Urbanisering og det faktum at majoriteten av verdens befolkning vil bo i byer krever en annen tilnærming til utvikling og fattigdomsreduksjon, inkludert innsats for klima og miljø…». 

Redaktører er Ellen S.de Vibe og Erik Berg. 

Kilde: Habitat Norge «Verden av byer»

«Verden av byer – Handling for FNs bærekraftmål»

01:06 Byplanlegging , Bærekraft , Bøker

Erling Viksjø – en kunstner i form og betong

Erling Viksjø (1910–1971) var en av de viktigste arkitektene i Norge i tiden etter andre verdenskrig, kjent for sin betong- og høyhusarkitektur. Viksjøs bygninger utfordrer manges forestillinger om hva som er stygg og pen arkitektur. Han var nyskapende og hadde et unikt samarbeid med flere kunstnere. Kunsten ble en del av selve arkitekturen.

• Les også: Kunst, arkitektur og bygninger i regjeringskvartalet

Espen Johnsens bok Erling Viksjø. Eksperimenter i form og betong er den første monografien om Erling Viksjø (1910–1971). Boken diskuterer arkitektens arkitektoniske og artistiske praksis med Regjeringsbygningen sentralt plassert. Espen Johnsen undersøker hvordan Viksjøs ideer modnes og utvikles i tiårene omkring annen verdenskrig. Basert på omfattende arkivstudier viser han hvor sentral arkitekttegningen som medium ble for den norske brutalisten: hvordan den lot ham visualisere offentlig, monumental form i en konkret samfunnsmessig og politisk situasjon, og hvor avgjørende arkitekturtegningen var i hans ambisjon om å syntetisere kunstartene med arkitekturen som det koordinerende leddet. 

• Les også: Erling Viksjø og Regjeringsbygningen

Erling Viksjø. Eksperimenter i form og betong legger vekt på hvordan utenlandsopphold ga grunnlag for eksperimentering med betong og kunstnerisk utsmykning. Boken fremhever Viksjøs oversette allsidighet som kunstner og hans ulike retoriske strategier for å formidle sine arkitektoniske og kunstneriske visjoner.

Utstillingen Bevegelser i betong gir et innblikk i hvordan Viksjø samarbeidet med disse kunstnerne i prosjekter som Regjeringskvartalet, Hydrobygningen, Elkem-bygget, kontoret til Standard Telefon- og Kabelfabrik, Oslo Helseråd og Bakkehaugen kirke.

• Les historien om Carl Nesjar, kunstneren som påvirket selveste Picasso!
• Flere artikler om Viksjø og hans arbeider

Erling Viksjø – en kunstner i form og betong

23:23 Arkitekter , Bøker , Utstillinger

Fargesetting av historiske interiør

Et eksempel fra boken, til ettertanke. Mange er glade i få og svake farger når de maler sitt eget hjem. Boken er dermed til inspirasjon for de som ønsker å bruke farger mer aktivt.

Marte Valderaune skriver at målgruppen for boken  "Fargesetting av historiske interiør" (som er en masteroppgave) først og fremst er henne selv; "en arkitekt som er opptatt av bygningsvern og opptatt av farger, stemning og fargesetting i gamle bygninger. Eller for den som rett og slett havner i en situasjon der man skal planlegge, veilede eller på andre måter jobbe med fargesetting av historiske bygninger, og som ikke helt vet hvordan man skal gripe fatt i temaet."

Valderaune skriver at fargesetting er et lite tema i en stor arkitektutdannelse. Farger er en elementær del av den romlige opplevelsen, og bør absolutt være et tema for arkitekter som aktivt jobber med å formgi omgivelsene våre. Hvordan kan vi bevisst bruke farge for å bidra til å ivareta de romlige kvaliteter som er til stede i historiske bygninger? Oppgaven og boken tar sikte på å være et verktøy og en praktisk veileder for fargesetting av historiske interiør med arkitekten og andre som arbeider med historiske bygninger som målgruppe.

Boken er skrevet for å inspirere, veilede og motivere til bruk av farger i historiske interiør, gjennom en grunnleggende innføring i temaet historiske farger, og diskusjonstemaet er i hovedsak et alternativ for fargesetting av historiske interiør som er en mellomting mellom å forkaste historien totalt, og det å tilbakeføre bygningen antikvarisk.

Moter og trender endrer seg stadig fra svært fargesterke til helt nøytrale. Dette er også en del av historien, og denne boken handler like mye om å tillate endring som det å formidle historie. Innholdet består av en introduksjon til temaet farge, fargesetting og maling, et forslag til en metode for arbeid med fargesetting av historiske bygninger, samt et verktøy for fargesetting av historiske interiør med utgangspunkt i bygningens opprinnelse. 

Bruk av begrepet historisk
Jeg har i denne boken valgt å bruke begrepet historisk når jeg snakker om farger og interiør. Dette begrepet omfatter i denne sammenheng maling og malerarbeid utført før Etter dette endret maletradisjonen og malerhandverket seg drastisk. Når jeg benytter ordet historisk innbefatter det at jeg snakker om verdier som er verdt å ta vare på og som forteller om historie og identitet på samme måte som andre kulturhistoriske tema. Jeg utelukker i stor grad ord som verneverdig, kulturminne eller bygningsvern når jeg snakker om fargesetting i denne boken. Dette fordi interiør, farge og fargesetting sjelden inkluderes i et juridisk eller praktisk bygningsvern.

Boken kan kjøpes her, eller du kan lese boken som PDF

Fargesetting av historiske interiør

22:06 Byggeskikk , Bygningsarv , Bøker , Materialer

Hva er en god bolig?

Den relativt ferske boken Hva er en god bolig? – Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017, skrevet av Johan-Ditlef Martens og Ketil Moe, blir presentert under et arrangement i regi av Norsk bolig- og byplanforening i Bergen. Når virker det som om selve arrangementet kun er åpent for medlemmer, men boken fortjener absolutt omtale.

Kravene til en bolig endrer seg i takt med samfunnet. Norge har i dag verdens høyeste boligstandard, men klimautfordringene og nye livsmønstre stiller nye krav til boligens utforming. I byene bygges det dessuten tettere, høyere og med mindre leiligheter. 

Samtidig er det noen kvaliteter de fleste kan enes om. Forfatterne følger boligutviklingen fra de første arbeiderboligene i verkssamfunnene på slutten av 1600-tallet gjennom industrialiseringen på 1800-tallet, den sosialdemokratiske æra med en aktiv Husbank, til den markedsstyrte boligpolitikken på 2000-tallet. 

Etablert faglig kunnskap om god boligplanlegging er under press. Eiendomsutviklere har overtatt mye av den rollen fagpersoner og politikere tidligere spilte. Krav til boligen har utviklet seg med både velstandsvekst og skiftende politisk landskap. I vår tids boligutvikling er kvalitet langt fra likt fordelt. 

Er det likevel mulig å definere hva en god bolig er, basert på fortidens kunnskap og fremtidens behov? 

Aftenpostens "hjemme hos"-reportasje om nyboliger.

I forordet skriver forfatterne:

De fleste bor svært godt i Norge, først og fremst fordi vi har så god råd, men også fordi samfunnet har lagt til rette for god boligplanlegging gjennom rause offentlige bidrag, blant annet gjennom Husbanken, og systematiske studier av hvordan en bolig og et bomiljø bør utformes. På 1980-tallet var vi vitne til et paradigmeskifte, fra en periode med gradvis oppbygging av krav til og kunnskap om god boligplanlegging til nedbygging av retningslinjer og reduksjon av etablerte standarder. Fra å ha vært en paradegren for arkitekter og planleggere er boligbyggingen nå styrt av markedskrefter og eiendomsutviklere. Rekordhøye priser, trendy arkitektur og innredning preger ordskiftet. Det er ikke boligen som bruksgjenstand, men som vare, som diskuteres. Med denne boken ønsker vi å bidra til en diskusjon om boligkvalitet og av hva som er en god bolig. Ved å bidra til økt kunnskap om tidligere boligstandarder er håpet å kunne gi et bedre utgangspunkt når dagens boligstandard vurderes – og når premissene for fremtidens boligstandard legges. 

Beliggenhet har overtatt som et av de viktigste kvalitetskriteriene. Å bo sentralt og «urbant», nær byens kulturtilbud, kafeer og annen service, fortrenger tradisjonelle krav til areal og gode uterom. Skal barnefamilier også kunne bo sentralt i byen? Miljø- og klimautfordringene stiller nye krav til boligbyggingen med konsentrert utbygging rundt kollektivknutepunktene som faglig rettesnor. Men hvor tett skal vi bygge? 

Krav til den gode boligen forandrer seg. Likevel vil vi hevde at det finnes noen universelle kvaliteter knyttet til en god bolig. Behovet for både privatliv og fellesskap er grunnleggende. Ingen kan fornekte gleden av sol både ute og inne i boligen. En rik arkitektur med gode materialer og varierte romopplevelser kan være vanskelig å beskrive, men bør være målet for enhver boligplanlegging.

Denne boken har to hovedmålsettinger: 

1. Utvikle en bedre forståelse for hva som former boligkvalitet, og hva som er en god bolig
2. Beskrive og illustrere boligens utvikling i Norge fra 1650 og frem til 2017. 

Punkt to utgjør empirien og bakgrunnen for den mer teoretiske tilnærmingen. Historien deles inn i kapitler knyttet til den økonomiske og politiske utviklingen, slik disse overordnede premissene formet boligbyggingen: 

1650–1850: Førindustriell tid. Fra årestue til to rom og kjøkken. 

1850–1900: Industrialisering. Leiegården blir den nye boligformen. 

1900–1940: Offentlig gjennombrudd. Kommunene og industrien bygger.
1940–1980: Gjenoppbygging, sosialdemokratiets glansdager og boliger for folk flest. 

1980–2017: Fra boligsak til boligmarked. 

Gaute Brochmanns anmeldelse av boken i Morgenbladet er illustrert med et bilde fra Lambertseter i Oslo, Norges første drabantby. Her i form av et maleri av Arne Stenseng fra 1955. Foto: Oslo Museum

Naturgrunnlag, klima og næringsmuligheter er avgjørende for både bosetting og boligens utforming. Norge er et langstrakt land med et mangfold av utfordringer. Derfor har det også utviklet seg en rekke forskjellige bosettingsmønstre, boligtyper og byggeskikker, fra jærhuset i sør til fiskeværene i nord. Likevel har forskjellene blitt stadig mindre, i tråd med den samfunnsmessige og byggetekniske utviklingen. Det er ikke lenger så stor forskjell mellom en enebolig i Finnmark og Østlandsregionen. Vi har måttet foreta et strengt utvalg, med sikte på å illustrere den historiske utviklingen. 

Boligeksemplene i boken illustrerer tidstypiske prosjekter på godt og ondt, og er ikke nødvendigvis forbilledlige. Boligkvalitet kan ikke ses uavhengig av sosiale skiller og klassene i Norge. I et slikt perspektiv forsøker vi å vise boliger både for «fattig og rik». Vi tar ikke med det som samfunnet i dag definerer som spesialboliger for funksjonshemmede, studenter og andre avgrensede brukergrupper.


Boken er rikt illustrert med en rekke prosjekter, fra den historiske husmannsstua på landet til dagens luksuriøse boliger i storbyenes havnebassenger.

Jens Selmer og Preben Krag, «Bølerskogen borettslag», ca.1954. Foto: Nasjonalmuseet / Morten Thorkildsen

Hva er en god bolig?

10:50 Arrangementer , Bøker

«Bygg med mening. Statsbygg 1816-2016»

Bokens omslag prydes av det utvendige kunstverket i form av fasadeplater på Høgskolens i Bergens nybygg. Statsbyggs største prosjekt i 2014.

I 2016 markerer Statsbygg sitt 200-årsjubileum. Gjennom 200 år har det blitt bygget i takt med skiftende behov og politiske prioriteringer: Bygningene har blitt en viktig del av landets arkitekturhistorie, så vel som vår nasjonale formue.  Dette markeres med boka «Bygg med mening. Statsbygg 1816-2016».

Boka er på 254 sider og går gjennom historien på kronologis, rikt illustrert med fotografisk materiale.

«Bygg med mening» er den første samlede fremstillingen av Statsbyggs historie. Dagens Statsbygg har sine røtter i en ulønnet bistilling som Statens bygningskyndige konsulent for Christiania og Omegn. Siden 1816 har virksomheten vokst, i rykk og napp, og inntatt en sentral rolle innen nasjonsbygging og forvaltningshistorie i det moderne Norge. Det har skjedd gjennom skiftende politiske konjunkturer, egne ned- og oppturer og med solide avtrykk i norsk arkitekturhistorie. 

Forfatter Ottar Julsrud (f. 1950) har bakgrunn fra Aftenposten og Norsk Pressebyrå, og har blant annet skrevet bøkene «FLY – trygt opp og trygt ned. Norsk flysikringstjenestes historie.» (Aschehoug 2008) og «Presse med mening» (Den Konservative Presses Forening 1992).

«Bygg med mening. Statsbygg 1816-2016»

00:38 Bøker , Offentlige bygg

Teknologien vil sette oss fri

Paul Mason, journalist og økonomiredaktør i britiske Channel 4 News, mener kapitalismen har malt seg opp i et hjørne og at informasjonsteknologien vil tvinge fram massiv endring, for det verre eller bedre. Siden ny teknologi lager et overflodssamfunn hvor størrelser som «arbeid» og «vare» blir kraftig utfordret, må vi tenke helt nytt om økonomien.

I sin nye bok, «PostCapitalism. A guide to our future», skriver han om hvordan vi har mulighet til å bevege oss inn i post-kapitalismen hvor goder blir jevnere fordelt, og vi kan spille fotball eller løpe en tur mens robotene tar grovarbeidet. Det skjer imidlertid ikke av seg selv, og Mason foreslår å skape egne arenaer, som kooperativer og fri informasjon, og å gjenoppfinne et sosialdemokrati uten nyliberalisme.

Les intervju med Mason i Manifest Tidsskrift

Teknologien vil sette oss fri

21:11 Bøker

«Han forandret Oslo» - Frode Rinnan

Frode Rinnan (ca 1940)

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Arkitekt Frode Rinnan var handlekraftig og banebrytende i sitt fag, sosial i omgangsformen og politisk i sin tenkemåte. Etterkrigstidas strategiske samfunnsbyggere snakket samme språk, et sosialdemokatisk, planøkonomisk og teknokratisk språk. Derfor var Rinnan på rett sted i rett tid til å føre an og planlegge de første drabantbyene i Aker. På den måten forandret han Oslo på 1950-tallet.

Som barn av det 20. århundre levde Frode Rinnan et begivenhetsrikt liv i spennet mellom visekunst, revy, politisk og ideologisk kamp, motstand og krigsfangenskap, funkisarkitektur og by- og boligplanlegging. Noen har kalt ham arbeiderbevegelsens designer og strateg i byggingen av det fysiske sosialdemokratiet. Eller var han mer en katalysator som fløt med strømmen og grep de mulighetene som bød seg?

- Frode Rinnan var et fascinerende renessansemenneske med mange talenter. Jeg vil nok først og fremst trekke frem drabantbyarkitekten og byutvikleren Rinnan. Det er der han sterkest har markert seg. Før dette var han idrettsarkitekten, det var disse anleggene folk oppsøkte og la merke til, sier forfatter Ivar Sekne.

Denne uken kom hans biografi «Han forandret Oslo», historien om arkitekten Frode Rinnan. Han ble etter hvert omtalt som arbeiderbevegelsens hoffdesigner og strateg i byggingen av det fysiske sosialdemokratiet i hovedstaden. Rinnans arkitekturpolitikk var tuftet på funksjonalisme og sosial boligbygging.

Hans store grep var å planlegge lav, men kvalitetsmessig god bebyggelse, boliger strippet for krimskrams som var fordyrende utenfor sentrum av Oslo.

- Samtidig sørget han for lange transportlinjer inn til bydelene med lett tilgang til byen. Han innså at dette aldri ville bli noe mer enn boligbyer. Det som skjedde i sentrum, denne myldringen rundt butikker og restauranter, det så han ikke for seg her. Det var ikke det han la opp til, sier Sekne.

I dag er det likevel de færreste som kjenner til Frode Rinnan og hans virke. Jon Guttu, arkitekt, boligforsker og forfatter mener det kan skyldes folks holdning til drabantbyene på 70- og 80-tallet.

- Jeg tror dette henger sammen med utviklingen av drabantbyen, denne måten å utvikle Oslo på var veldig populær på 40- og 50 tallet, ja helt opp til 60-tallet. Så kom drabantbyene i vanry, samtidig som den arkitekturen som Rinnan representerte, etterkrigsmodernismen, også kom i vanry. I dag har folk etter hvert oppdaget kvalitetene ved drabantbyene, derfor er det hyggelig at Rinnans innsats nå får den anerkjennelsen den fortjener, sier Guttu.

Kilde: Aftenposten

«Han forandret Oslo» - Frode Rinnan

00:59 Arkitekter , Bøker

Fra Passivhus til sunne hus

Chris Butters i Gaia Arkitekter skriver at dagens vedtatte sannhet er at alle fremtidens bygg skal være av type passivhus, der balansert ventilasjon med varmegjenvinning er en av hovedkomponentene. Her følger en forkortet versjon av innlegget.

Målet er store reduksjoner i energibruk og klimautslipp. Samtidig kommer arkitekter, ingeniører og utbyggere med nye prosjekter som tar hensyn til et større bilde, inklusiv byggematerialenes livssyklus, inneklima, økologiske kretsløp og annet. På flere måter ligger disse ildsjeler foran både forskningsmiljøene og bygningslovgivningen.

Gitt energi- og klimaspørsmålene trenger vi innovasjon og nytenkning. Men utviklingen i Norge preges av noen få eksperters mening. Alternative løsninger må spesialdokumenteres, noe som i praksis er en straff som utelukker nytenkning.

Det har vært økende interesse for alternative ventilasjonsstrategier i andre land, men lite i Norge. Her utvikles det et fåtall prosjekter med hybrid ventilasjon, og det er et knippe bygg signert GAIA arkitekter med rent naturlig ventilasjon. I en ny bok, "Fra Passivhus til sunne hus" er budskapet at det finnes flere veier til målet – gode, klimavennlige og sunne hus. Den viser eksempler på et langt mer helhetlig tilnærming enn det vi ser hos både myndighetene og forskningsmiljøene.

Fra Passivhus til sunne hus

20:12 Alternative byggeteknikker , Bøker , Debatt

Nasjonale turistveger til salgs

Det er den opprinnelige utstillingskatalogen ”Omveg/Detour – arkitektur og design langs 18 nasjonale turistveger” som i sitt fjerde utviklede opplag nå fremstår i ny drakt. Boken presenterer alle de 18 strekningene med arkitektur i natur i fakta og bilder.

Bokens forord er signert Statsminister Jens Stoltenberg og Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen tar for seg innledningen og prosjektleder Jan Andresen forteller om Nasjonales turistveger.

Videre skriver professor og rektor Karl Otto Ellefsen på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om bruken av arkitektur i attraksjonen Nasjonale turistveger.



Les boken her.

Kilde: vegvesen.no

Nasjonale turistveger til salgs

21:32 Bøker

Henning Larsen ut mot operabygget i København

Den danske arkitekten Henning Larsen kom nylig med en bok - De skal sige tak! - der kan kommer med en real etterslenger etter å ha tegnet operabygningen i København. Larsen går til angrep på oppdragsgiveren Mærsk Mc-Kinney Møller, og beskylder danmarks rikeste for rå maktbruk. Utspillet har ført til bestyrtelse og sinne internt i Larsens arkitektkontor.

Kontorets ledelse gikk til et høyst uvanlig skritt, og i et brev til sine kunder tok de avstand fra Henning Larsens angrep på Mærsk Mc-Kinney Møller. De andre eierne hevder at de ikke visste noe om Larsen skarpe angrep før de hørte om boken gjennom mediene.


Foto: nosha

Det er første gang Henning Larsen partnere offisielt kommentere den omstridte boken. Ellers har det vært total taushet om det som Henning Larsen kaller et "kulturhistorisk testamente om Operaen."

Henning Larsens bok er en kraftig personlig angrep på den 96-årige Mærsk Mc-Kinney, som hevdes ikke å forstå den kunstneriske, kreative prosessen knyttet til arbeidet med en bygning. Særlig var det stor uenighet om fasaden, og det var her Henning Larsen gikk på det mest ydmykende nederlaget.

Flere av de som skal kjenne til Opera-prosjektet synes imidlertid å mene at Henning Larsen kunne ha trukket seg fra prosjektet, uten at det ville ha fått store økonomiske konsekvenser. Han skal også ha vært fullstendig klar over byggherrens motforestillinger mot bruk av mye glass.

Henning Larsens bok om operaen har vakt stor oppmerksomhet blant arkitekter, men det er et mindretall som støtter ham i det som mange oppfatter som en dyktig arkitekts forsøk på å redde sitt ettermæle.

Henning Larsen er ellers kjent saudi arabiske utenriksdepartementet i Riyadh. Nordeas hovedkontor i København, Frederiksberg Gymnasium, Copenhagen Business School og utvidelse av Glyptoteket - arbeider som Henning Larsen har fått en rekke utmerkelser for.

Weekendavisen

Henning Larsen ut mot operabygget i København

17:39 Bøker , Debatt

Ny OBOS-bok er klar!

OBOS' historie er også historien om byutviklingen i Oslo. Nå er boka som tar for seg perioden fra 1970 og frem til i dag ferdig. "Hele folket i hus - OBOS 1970 - 2009" er naturlig nok rikt illustrert, med bilder fra Oslos nære historie.

«Vi skal bygge for framtidsønsker vi ikke kjenner og behov vi aldri har hørt om,» skrev arkitektene som bygde Romsås. De så dermed rett inn i det som skulle bli kjernen av Oslos bolighistorie: Nemlig at det er nesten umulig å planlegge framtiden, og at lite blir slik man tror. Det Romsås som ble til på tegnebrettet, var ikke det samme som den bydelen som så dagens lys på syttitallet. Da boligene på Holmlia stod ferdig ti år senere - hvor var det blitt av de som skulle bo der? Og hvor ble det egentlig av den sosiale boligbyggingen?

Forfatterne av boka er doktorgradstipendiat Anne-Kristine Kronborg og Bjørn Bjørnsen. Bjørnsen førte også den første delen av OBOS-historien i pennen.

Denne boken handler om det Oslo som ble bygd av OBOS i de turbulente tiårene fra 1970 og fram til i dag. Bjørn Bjørnsen og Anne-Kristine Kronborg har fulgt boligbyggerens spor gjennom byen, og stilt seg spørsmålet: Hvorfor blir ting som de blir? Det er et spørsmål som ikke har ett, men mange svar.

OBOS

Ny OBOS-bok er klar!

17:51 Bøker

Kva er ein god by?

Even Smith Wergeland anmelder Peter Butenschøns nye bok Byen - en bruksanvisning i Morgenbladet.

I Byen - en bruksanvisning peiker den norske arkitekten og byplanleggjaren Peter Butenschøn på det han meiner er viktige fellesnemnarar for korleis menneske bruker og konstruerer byen i vår tid: sosial interaksjon, handel og rekreasjon i gater og offentlege rom. Ambisjonsnivået er høgt, men boka blir aldri verkeleg djuptgripande.

I løpet av boka skin det tydeleg gjennom at forfattaren har klare faglege preferansar, til dømes den danske arkitekten Jan Gehl sine idear om at gode byrom er små, saktegåande, fleksible og inkluderande. Dei sinnrike og verdifulle ideane ligg som regel hos arkitektane som, med unnatak av visse seinmodernistiske feilslutningar, representerer fagleg kvalitet i motsetnad til byråkratisk udugelegheit. Norske politikarar og offentlege planleggjarar får gjennomgåande hard medfart. I kapittel 12 oppsummerer han tilstanden med påstanden om at «Etterkrigs-Norge har i stor grad vært bygget ut med venstre hjernehalvdel, der analyse, fornuft, formålsrasjonalitet og saklighet har fått regjere.» Eit liknande synspunkt kjem også fram av diskusjonen i kapittel 7, der Wessels Plass i Oslo blir halde fram som eit skrekkens døme på kva offentlege initiativ kan føra til; eit dikterande, trist og ubrukeleg byrom, basert på nytteverdi snarare enn nyte-verdi, for å bruka Butenschøns eigen distinksjon.
/../
Det er ingen tvil om at Butenschøn er ein kunnskapsrik fagperson som emnar å formidla sin ekspertise på ein engasjerande måte. Men for å nå over det ambisiøse spennet må han av naudsyn ty til mange forkortingar, snarvegar og generaliseringar. Fleire av desse er treffande og innsiktsfulle, medan andre blir for tendensiøse og grunne. Han får påvist mange relevante bruksområde i byen, men som altomfattande bruksanvising kjem boka til kort. Ho sprikar mellom det poengterte og det diffuse, det konsise og det uklare, og blir derfor aldri like djuptgripande som relaterte fagbøker med stramare avgrensing og spissare fokus. Til gjengjeld fungerer ho særs godt som ein introduksjon, og nærast som ei oppfordring, til meir spesialiserte vinklingar.

Morgenbladet.no

Kva er ein god by?

10:58 Bøker

Gratis arkitekturbok

Byggutengrenser har utgitt boken 3 Arkitekturreiser med fotografier av bygninger i Spania, Sveits og Portugal, tegnet av noen av verdens mest kjente arkitekter.

Boken, som er på 80 sider, er et resultat av de siste års studiereiser med byggutengrenser.no.

Boken kan bestilles gratis hos post@byggutengrenser.no.

Last ned Arkitekturbok.pdf (4 MB)

Gratis arkitekturbok

20:43 Bøker

How Buildings Learn

"How Buildings Learn" er ikke bare en spennende bok, skrevet av Stewart Brand, det er også en TV-serie som Brand har postet på Google video.

Boken er svært leseverdig, og burde vært pensum på et hvert arkitektstudium. TV-serien er på samme måte svært severdig.

Kos dere:

How Buildings Learn

02:54 Arkitekturhistorie , Byplanlegging , Bøker

12 kilo New York

Helmut Newtons bok Sumo ble nylig utsolgt fra forlaget. For de som fremdeles ønsker å sikre seg en gigiantbok kan New York vise deg å være et godt alternativ. Boken er på 765 sider, inneholder mer enn 1500 bilder og veier 12 kilo. Den er designet med et skyskraper-look, i stil med byen den er en hyllest til.

Her er det tema for enhver smak, alt fra historie, arkitektur, design, kunst og mote til musikk, film, dans og sport. Den inneholder berømte fotografier av byen tatt av kjente fotografer som Annie Leibovitz, Helmut Newton, Patrick Demarchelier og David Baily.

Boken kommer selvsagt i begrenset opplag - den mest eksklusive og omfattende utgaven begrenser seg til 100 kopier og en prislapp på 15.000 dollar. Totalopplaget er på 1000 eksemplarer.

D2.no - 12 kilo New York

12 kilo New York

18:25 Bøker

Rethinking sitting

Peter Opsvik, mannen bak verdenssuksessen Tripp Trapp-stolen, er en av Norges ledende møbeldesignere. Gjennom sitt liv som formgiver har han sett det som sin oppgave å designe stoler som tillater variasjon og bevegelse. Rethinking Sitting presenterer tenkningen rundt ulike sitteløsninger, og gjennom tekst og eksempler fra hans rikholdige produksjon, får leseren innblikk i filosofien bak designen.

I millioner av år har menneskene levd et liv i aktivitet. Gjennom de siste århundrene har imidlertid industrialiseringen ført til passivisering og utvidet bruk av den sittende stilling. I stadig flere samfunn har stoler og andre sittemøbler blitt standard inventar på arbeidsplasser, institusjoner og private hjem. Med få unntak var disse sittemøblene basert på den 'aksepterte vestlige' måten å sitte på. I Peter Opsviks Rethinking sitting stilles spørsmålet om dette er den eneste og mest funksjonelle designløsningen for kroppen. Hvis vi fortsatt kommer til å tilbringe så mye tid i sittende stilling, er den eneste løsningen å initiere til bevegelse og variasjon.

Rethinking sitting er gjennomillustrert med fargefotografier og intensjonen er ikke at man skal lese boka fra perm til perm. Rethinking sitting er en vakker referansebok med nyttig informasjon for alle som er interessert i sitteløsninger enten av profesjonelle, utdanningsmessige eller private grunner.

Peter Opsvik (født 1939) er utdannet ved Bergen kunsthåndverkskole (1959–63) og Statens håndverks- og kunstindustriskole (1963–64). Hans mest kjente verk, barnestolen Tripp Trapp (1972) som er produsert av Stokke fabrikker og solgt i flere millioner eksemplarer, er fremdeles i produksjon. Hans møbler finnes under varemerkene: HÅG (Capisco,H04, H05, Conventio Wing), VARIER (Balans), STOKKE (Tripp Trapp) NATURELLEMENT (Reflex, Viola) og CYLINDRA (Cylindra objects).

Rethinking sitting

18:23 Bøker , Stoler

Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen

Bjarne Thinn Syvertsens (1895-1962) drev sitt arkitektkontor i Drammen mellom 1926 og 1962. Han startet kontoret etter arkitektstudier ved Høyskolen i Trondheim og fem års praksis ved tre betydelige arkitektkontor i Los Angeles og Pasadena i USA.

Produksjonen utgjør et viktig bidrag til norsk 1900-talls arkitektur, og presenteres i en bok som viser den første samlede presentasjon av Thinn Syvertsens produksjon. Boken gir et godt innblikk i den amerikanske og den europeiske modernismen som begge var med å forme Syvertsen produksjon.

En utstilling ved Drammen museum viser den amerikanske og europeiske moderne arkitekturens innflytelse på Bjarne Thinn Syvertsens virke og viser bredden i hans arkitektoniske uttrykk. Utstillingen består av en rekke originale skisser, detaljtegninger, situasjonskart, og grunn- og fasadetegninger fra Thinn Syvertsens kontor samt historiske fotografier fra 30- og 40-tallet. Det er bygget åtte modeller av noen av Thinn Syvertsens viktigste bygninger, både byggede hus og urealiserte prosjekter.

Boken er skrevet av Åsmund Thorkildsen, Einar Sørensen og Jo Sælleg, og gis ut på Labyrinth press.

Fotograf Jim Bengston har tatt nye fotografier av Thinn Syvertsen-hus til utstillingen.

Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen.

Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen

22:23 Bøker , Utstillinger

Forbilder - praktbok om gode omgivelser

Boka Forbilder- statens arkitektur, bymiljø- og byggeskikkpriser 25 år er et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Statens Vegvesen, Forsvarsbygg, Norsk Form og Miljøverndepartementet.

ForbilderForbilder gir en bred presentasjon av Statens Byggeskikkpris, Vakre vegers pris, Forsvarets byggeskikkpris, Skolebyggprisen og Bymiljøprisen. Boka retter oppmerksomhet på samtlige prisvinnere og hedrende omtalte prosjekter og gir en samlet oversikt over nyere, norsk arkitektur og byggeskikk. Gjennom mer enn 160 bilder og illustrasjoner vises spennende ingeniørkunst, forbilledlig landskapsutforming, vellykkede enkeltbygg og gode utviklingsprosjekter i sentrum og tettsteder over hele landet.

Boka løfter blant annet fram årets vinner av Statens Byggeskikkpris; Pilestredet Park samt deltakerlandsbyen fra OL i 1994 - Skårsetlia på Lillehammer. Også det mye omtalte og vakre Sametingsbygget i Karasjok er med, i tillegg til prisens første vinnerprosjekt; eneboligområdet Hillarhaugen på Stord. Vakre vegers pris byr på flotte oppslag om Skarnsundbrua i Nord-Trøndelag, Strynefjellsveien og nye veianlegg i Drammen og Drøbak – i tillegg til en presentasjon av nye nasjonale turistveganlegg. Forsvarets byggeskikkpris har et større oppslag om Rena Leir, mens Skolebyggprisen tar frem forbilledlige Byåsen videregående Skole i Trondheim og Bakkeløkka på Nesodden i Akershus. Bymiljøprisen viser en rekke eksempler på miljøvennlig byutvikling og styrking av sentrum blant annet i Asker og Kristiansand.

Norsk Form

Forbilder - praktbok om gode omgivelser

20:47 Bøker