Viser innlegg med etiketten Møbler. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Møbler. Vis alle innlegg

25 november 2020

IKEA jobber for å bli en fullstendig sirkulær virksomhet innen 2030. For å nå dette målet lager vi produkter som kan brukes og gjenbrukes år etter år, helt til det er på tide å gjenvinne dem og begynne forfra. For en tid tilbake var jeg riktignok kritisk til at IKEA fører stadig færre møbler i heltre, men så er det heller ikke redesign de legger opp til.

Initiativet "IKEA kjøper tilbake" er ett av flere tiltak for å gjøre det enklere og rimeligere å leve mer bærekraftig. Joda, det er åpenbart del av en markedsstrategi. Men, det er en strategi det er lett å ha sympati med: IKEA kjøper  tilbake møbler og selger dem videre i sin egen Gjenbruksbutikk. 

I Norge har det foregått et prøveprosjekt i Ringsaker siden 2018, og en gjenbruksbutikk ble også åpnet på Leangen i Tronheim, i 2019. Nå er tiltaket blitt tilgjengelig ved alle IKEA-varehus i Norge.
 
Du kan sjekke om møbelet ditt ligger i tilbakekjøpsverktøyet til IKEA og få et pristilbud før du besøker et av varehusene.

Slik fungerer IKEA kjøper tilbake:
  • Du velger hvilke møbler du ønsker selge tilbake til IKEA i tilbakekjøpsverktøyet og får et foreløpig pristilbud.
  • Om du er fornøyd med tilbudet tar du med deg ditt tilbudsnummer, legitimasjon og produktet ditt til bytte og retur-avdelingen på varehuset.
  • En IKEA-medarbeider vurderer produktene dine før endelig tilbakekjøpsverdi bekreftes.
  • Du får ett tilgodebevis med beløpet vi kjøper tilbake varen for, som du kan bruke på varehuset eller på IKEA.no. Tilgodelappen gjelder i 3 år.

IKEA kjøper tilbake gamle møbler

30 august 2020


To kommoder det visuelt sett ikke er lett å skille fra hverandre. Begge fra IKEA, "Koppang" (til venstre) ble lansert i år, mens "Hemnes" (til høyre) har eksistert så lenge at denne serien nærmest er blitt en beskjeden klassiker. For Hemnes sitt vedkommende har IKEA etter min mening sine ord i behold når de betegner denne som en "skjønnhet fra massivt tre hentet fra bærekraftige kilder. En tradisjonell stil kombinert med moderne funksjon".

Hemnes er et moderne industriprodukt i ordets beste forstand. Her er det nok lite håndverk inne i bildet, med automatisert maskinering på fabrikk og montering av kunde. Likevel gjør skrog og skuffer i stavlimt tre dette til et sympatisk og svært robust produkt, som ikke minst er relativt lett å modifisere. Plater kan kuttes i to og nye skruer kan settes inn hvor som helst. Kun skuffebunner og bakplate er i trefiber.

Det blir annerledes med Koppang, som til tross for et svært likt ytre er bygget på en annen måte. Nå har jeg riktignok ikke saget i Koppang, men her er skrog og skuffefronter laget i sponplate, dekket med papirfolie. IKEA illustrerer selv forskjellen på ulike plater, og de gjør et poeng av at disse forskjellene er vanskelige å se. Det er først når møbelet skal inngå i et langt liv, flyttes på og tilpasses, du vil oppdage forskjellene.

Sponplater (se de to nederste platene, til høyre på bildet) lar seg fremdeles bore og skru i. Du kan også sage i disse platene, men det blir mye vanskeligere å få til gode snittflater. En papirfolie blir dessuten ødelagt ved slitasje, men det stavlimte treet får patina – fine spor av levd liv.

Fordelen med sponplater er at dette utnytter treverk som ellers kunne gått til spille, og ulike former for trefiberplater har absolutt noe for seg. Det kommer imidlertid an på bruksområdet. For møbler som forhåpentligvis skal ha et langt liv er det ikke like brukbart som stavlimt heltre.

Så har vi selvsagt de platene som er bygget opp som med en indre celle- eller lamellstruktur. Eksempler på dette ser du til venstre på bildet ovenfor. Fordelen med disse er at de bruker svært lite materiale og konstruksjonene blir svært lette. Ved industriell produksjon kan dette gi svært lave priser. 

Med IKEAs egne ord: "The great thing about this construction is that the quality requirements we meet for engineered wood are just as good as the quality requirements met by solid wood."

Serien Lack er et eksempel på den mest ekstreme materialbruken, der en tynn trefiberplate er understøttet av en bikubestruktur i papir. Fra ett perspektiv er dette konstruksjonsmessig og materialteknisk ypperlig, men samtidig et produkt som det er nesten umulig å tilpasse til en annen bruk. Sager du i dette ender du med å ødelegge strukturen på en måte som er svært vanskelig å jobbe videre med – i sterk motsetning til den fleksibiliteten som heltreet gir.

Litt analogt til bil: dersom du tenker miljø bør du beholde din gamle bil, men kjøre mindre. Når det gjelder møbler bør du også beholde det du har, men gjerne tilpasse til ny bruk. Det fordrer materialer som lar seg endre.

Møbler og materialer

03 mars 2020

Hiorth og Østlyngens interiør på Foreningen Brukskunst høstmønstring i Kunstnernes Hus i 1956. Møbler og innredning ved Sven Ivar Dysthe. Interiør ved Sven Ivar Dysthe og Trinelise Dysthe i fellesskap.
Leit å skrive om historiske designmøbler, når anledningen er at opphaveren er død. Møbeldesigneren Sven Ivar Dysthe ble 88 år.

Dysthe er kanskje mest kjent for stablestolen Laminette, en stol knapt noen nordmann kan ha unngått å sitte i. Selv er jeg langt på vei oppvokst i et annet av Dysthes design, salongen Laminat. Møbler som er i daglig bruk, femti år etter at de ble kjøpt.

Laminette ble tegnet i perioden 1964/65-67 og satt i produksjon i 1967 av Møre Lenestolfabrikk.
Laminette ble opprinnelig designet for firmaet Møremøbler, og ble produsert i store serier frem til 2004. Da modellen ble relansert i 2011 hadde den solgt i 990.000 eksemplarer siden 1965.

Laminette er et ektefødt barn av etterkrigsmodernismen både i prinsipp og uttrykk. Stolen består av et tekstiltrukket sete, et ryggstø og fire stykker laminert tre. Kvaliteten i dette produktet er uomtivistelig, den er både staut, egenartet og egnet for masseproduksjon.

Mottakelsen var imidlertid blandet, men det sies at den danske møbelarkitekten Hans J. Wegner var begeistret. Stolen tildelt Merket for god design i 1968 og salget skjøt fart.

Stolen produseres i dag av møbelprodusenten Rybo.

Sven Ivar Dysthe (1931-2020)

09 februar 2018

Norsk Hydro står bak Tom Dixons nye sofa for Ikea. Sofaen, som kommer i tre størrelser, er laget av ekstrudert aluminium og kan settes sammen på forskjellige måter.

Den britiske designeren Tom Dixon designer, utvikler og distribuerer møbler, lamper og tilbehør. Lenge var han også kreativ leder for britiske Habitat, som var deleid av IKEA. Han har dermed kjent godt til hvordan IKEA jobber.

– Vi bor mindre, flytter oftere og har større behov for fleksibilitet enn før, sier Dixon. Derfor ville han et bærekraftig produkt, som også var lett å håndtere.

Norsk Hydro lager sofa for IKEA

29 januar 2018


Grunnleggeren av IKEA, og en av de aller største og mest suksessrike gründerne fra 1900-tallet, Ingvar Kamprad, døde fredfullt i sitt hjem i Småland, 27. januar. Kamprad ble 91 år, og allerede som 17-åring startet han IKEA – selskapet som ble hans livsverk. Kamprad jobbet helt til det siste, i tråd med mottoet sitt om at det meste ennå gjenstår.

IKEA er en studie i logistikk, der flatpakking og selvbetjening er sentralt.
Foto: 최광모
I begynnelsen solgte Kamprad møbler fra hjemmet sitt og via post. Men etterhvert ble den første butikken åpnet i nærheten av byen Älmhult. Dette var også stedet der det første IKEA-varehuset kom, som skulle bli en modell for resten av IKEA-varehusene som åpnet. I 1963 åpnet den første butikken utenfor Sverige, på Nesbru i Asker.

I 2012 hadde IKEA 144 000 medarbeider i 31 land. IKEA-katalogen, som er kjedens viktigste reklame-verktøy og som omfatter 70% av IKEAs reklamebudsjett, ble da trykket i 175 millioner eksemplarer og på 27 språk.

Siden 1988 var ikke Kamprad involvert i den daglige driften av IKEA, men han fortsatte å bidra til virksomheten i en rådgiverrolle. Til tross for sine svenske røtter er dagens IKEA eid av et komplisert nettverk av en rekke selskap og organisasjoner som ifølge vedtektene har et allmennyttig formål.

De fleste IKEA-butikkene opererer direkte under "Ingka Holding" og "Ingka Foundation", mens IKEA-varemerket og konseptet er eid av et helt annet firma, Inter IKEA Systems. Hver IKEA-butikk, også de som er drevet av Ingka Holding, betaler en avgift på 3% av omsetningen til Inter IKEA systems.

Eierskapet til Inter IKEA Systems er svært komplisert og i tillegg høyst usikker. Inter IKEA Systems eies av Inter IKEA Holding, et selskap registrert i Luxembourg. Inter IKEA Holding eies derimot av et firma med identisk navn registrert på De nederlandske Antiller, som igjen er drevet av et selskap i Curaçao. Eierne av dette selskapet er ukjente (IKEA nekter å oppgi hvem de er), men antas å være medlemmer av Kamprad-familien.

Wikipedia lister opp viktige milepæler i selskapets historie:

1926: Grunnleggeren av IKEA, Ingvar Kamprad, blir født i Småland i det sørlige Sverige. Han ble født og vokste opp på en gård kalt Elmtaryd, i nærheten av den lille landsbyen Agunnaryd. Allerede som liten gutt visste Ingvar at han ville starte sin egen bedrift. Han begynte med å selge fyrstikker til naboene fra sykkelen sin. Han hadde oppdaget at han kunne kjøpe fyrstikker i store bunter fra Stockholm og selge dem en og en til en veldig lav pris, men fremdeles tjene på det. Fra fyrstikker utvidet han til å selge fisk, juletrepynt, frø og senere kulepenner og blyanter.

1943: IKEA blir grunnlagt av Ingvar Kamprad. I 1943, da Ingvar var 17 år, ga faren ham en gave for å ha fullført studiene sine. Denne gaven brukte han til å etablere sin egen bedrift. Navnet IKEA ble satt sammen av grunnleggerens initialer (I.K.) pluss den første bokstaven i Elmtaryd og Agunnaryd, gården han kom fra og landsbyen han vokste opp i. IKEA solgte til å begynne med penner, lommebøker, bilderammer, bordløpere, klokker, smykker og nylonstrømper – alt Ingvar så et behov for, som han kunne dekke med et produkt til en redusert pris.

1945: Den første IKEA-annonsen står i lokale aviser. Da Ingvar Kamprad ikke lenger kunne gjøre individuelle salgsbesøk, begynte han å annonsere i lokale aviser og startet en improvisert postordrekatalog. Han distribuerte produktene sine ved hjelp av fylkets melkebil, som leverte dem på togstasjonen.

1947: Møbler blir en del av IKEAs produktutvalg. Møblene ble produsert av lokale produsenter i skogene nær Ingvar Kamprads hjem. Den positive responsen var stor og kolleksjonen ble utvidet.

1951: Den første IKEA-katalogen publiseres. Grunnleggeren av IKEA så muligheten ved å bli en møbelselger i stor målestokk. Han tok snart en avgjørelse om å gå bort fra alle andre typer produkter og i stedet fokusere direkte på lavpris-møbler. IKEA, slik vi kjenner det i dag, ble født.

1953: Møbelutstillingen åpner i Älmhult. IKEA-utvalget fokuserte på hjeminnredningsartikler tidlig på 1950-tallet. Åpningen av utstillingen var et viktig øyeblikk i utviklingen av IKEA-konseptet. For første gang kunne kundene både se og røre møblene før de bestilte. Denne utstillingen var løsningen på et problem. IKEA hadde havnet i en priskrig med sin hovedkonkurrent. Etterhvert som begge selskapene senket prisene, gikk dette utover kvaliteten. Ved å åpne utstillingen kunne IKEA presentere sine produkter i tre dimensjoner; funksjon, kvalitet og lav pris. Og folk gjorde akkurat det IKEA hadde håpet; de valgte de produktene som ga mest for pengene.

1955: IKEA begynner å designe sine egne møbler. Det var mange grunner til at IKEA skulle starte med å designe sine egne møbler. Men det som gjorde at selskapet begynte med det – sannsynligvis det klokeste valg noensinne – er ganske ironisk. Press fra konkurrentene gjorde at leverandørene boikottet IKEA. Denne reaksjonen på virksomhetens tidlige suksess krevde at selskapet begynte å designe egne møbler, og dermed var grunnen for framtidig vekst lagt. Til sist skulle dette føre til innovative design og forbedret funksjon til lavere priser. Så, ved et heldig innfall, kom en IKEA-medarbeider på den idéen om å fjerne bena på bordene slik at det kunne få plass inne i en bil, og unngå transportskader. Fra da av begynte IKEA å tenke flatpakking innen design av møbler, noe som førte til enda lavere priser for kundene. Et mønster var i ferd med å ta form på IKEA. Det å vende problemer om til muligheter.

1956: IKEA begynner testing av flate pakker.

1958: Det første IKEA-varehuset innvies i Älmhult – 6 700 m². På den tiden var det den største møbelutstillingen i Skandinavia.

1963: Den første IKEA-butikken i Norge åpner på Nesbru, utenfor Oslo. Dette var også den første butikken utenfor Sverige. Marian Grabinski, konsul og arkitekt, designer MTP-bokhyllen. Den var en samtidig klassiker og medførte mange avleggere i etterfølgende år. Ved å framstille denne og andre treprodukter skapte IKEA gode samarbeidsforhold til polske leverandører på 1950- og 60-tallet.

1965: IKEAs flaggskip, varehuset i Stockholm, åpner. Tusenvis av mennesker sto i kø ved åpningen av flaggskipsvarehuset. Det 45 800 m² store varehuset har en sirkulær design, inspirert av New Yorks Guggenheim Museum. Suksessen medførte enorme kapasitetsproblemer når det gjaldt betjening av kunder. Ved å åpne varehuset og la menneskene betjene seg selv, ble en viktig del av IKEAs konsept født.

1969: Det første varehuset i Danmark. Introduksjonen av sponplater satte sitt preg på IKEA på 1960-tallet. Dette billige og hardføre materialet var enkelt å bearbeide og ble dermed et naturlig valg for IKEA. I 1969, ble PRIVAT, en sofa, designet av arkitekt Åke Fribryter. Den hadde sponplatebunn med hvit lakkfinish, og brunt, blomstret kretongtrekk laget av tekstilkunstneren Sven Fristedt. De rette linjene, funksjonaliteten og den lave prisen ble dengang en enorm suksess.

1973: Det første varehuset utenfor Skandinavia åpner utenfor Zürich, Sveits. Suksessen her banet veien for hurtig ekspansjon i Tyskland, som i dag er IKEAs største marked.

1974: Det første IKEA-varehuset åpner i München, Tyskland. SKOPA, en stol, designes av Olle Gjerlöv-Knudsen og Torben Lind. Moderne plast gir designere mange nye måter å konstruere gode møbler på. Men det å velge riktig produksjonsmåte blir mer og mer viktig i designprosessen. Når det gjaldt å velge produsent til SKOPA var svarene enkle, selv om de var litt overraskende. Etter måneder med resultatløs leting tok IKEA en ny titt på formen til stolen og kom på idéen om å kontakte en produsent som framstilte plastskåler og bøtter. Hverken form eller funksjon ble ofret for denne uortodokse løsningen. Tvert imot, sluttformen ble enda mer rendyrket enn den hadde vært.

1999 IKEA har 53 000 medarbeidere i et globalt nettverk av mer enn 150 varehus i 29 land på fire kontinenter. IKEA-grunnleggeren Ingvar Kamprad innførte Big Thank You-hendelsen som en tusenårsgave til alle de ansatte innen IKEA Gruppen. Det totale salget verden denne dagen skulle deles mellom de ansatte. Salgsmålet for dagen var høyt, men det faktiske resultatet var enda høyere – omtrent 187 mill. NLG. Hver medarbeider, fra snackbaransatte og lagerarbeidere til direktørene fikk samme bonus. For de fleste var denne bonusen mer enn månedslønnen.

2000: Det første IKEA-varehuset i Russland åpner. IKEA og UNICEF samarbeider om samfunnsbygging i India. Sammen med UNICEF, har IKEA tatt initiativet til et bredt samfunnsprogram i Nord-India i august 2000. Målet er å forhindre barnearbeid ved å skape bevissthet og synliggjøre de bakenforliggende årsakene til problemet. Det 3-årige prosjektet fokuserer på 200 landsbyer, der innbyggerne blir involvert i strategier for å forhindre barnearbeid.

UNICEF og IKEA hjelper frem skoleinnskriving og har etablert alternative læresenter (ALC). Gjennom selvhjelpsgrupper hjelper også prosjektet kvinner til å øke sin økonomiske status ved at de får tilgang til mikrokreditt-ordninger og finne alternative inntektsmuligheter.

IKEAs grunnlegger, Ingvar Kamprad, er død

01 mars 2015

I april lanserer Ikea et skrivebord, lamper og nattbord med ladestasjoner installert, og disse vil lanseres innenfor en egen trådløs lading-kolleksjon.
Trådløs lading av ulike elektriske apparater blir stadig mer populært, og den mest brukte standarden kalles for Qi. Qi-teknologien er relativt utbredt, og finnes blant annet på en rekke smarttelefoner.

Nå har også Ikea meldt seg inn i konsortiet, og resultatet av dette samarbeidet vil merkes raskt. Allerede i april kommer det nemlig møbler med innebygde ladestasjoner som støtter Qi-standarden.

Ikea skriver i en pressemelding at Qi er blitt den standarden de trenger, med nok teknisk fleksibilitet, bred støtte og bred tilgang, samtidig som det er den eneste standarden for lading som er blitt akseptert av bilbransjen.

Ikea kan bidra til gjennombrudd for trådløs lading

15 desember 2013

Selskapet Stokke, som står bak Tripp Trapp-barnestolen og Xplory-barnevogner, selges til en sørkoreansk spillgründer for rundt 3 milliarder kroner. Jung-Ju Kim fra Sør-Korea kjøper selskapet, skriver Sunnmørsposten.

– Han har bestemt seg for å kjøpe noen europeiske merkevarer som har stort potensial i Asia, og Stokke var faktisk øverst på hans liste. Vi synes kombinasjonen med en asiatisk aktør og bred erfaring fra online er spennende, sier styreleder Wilhelm A. Mohn til Finansavisen.

Stokke AS selges til sørkoreanere

17 september 2011


The Economist forteller at Ikea forandrer Billy-bokhyllen. Hyllen, som er solgt i enorme antall, blir dypere for bedre å takle en ny rolle som utstillingsvindu for nips og nytte - ikke bøker.

- Billy har gått gjennom endringer siden den kom i 1979, dette er bare en ekstra endring, og vi vil trolig se flere, sier Ikea-talsmann Marty Marston .

Marston forteller samtidig at Ikea faktisk hadde ebøker i tankene da de designet den nye hyllen, og at den er tilpasset andre gjenstander.


Kilde: DN.no

Billy fra IKEA varsler slutten for bøker

21 august 2011

Den svenske gründeren Lennart Nyberg startet tidligere i år nettbutikken Designers Revolt, som selger kopier av designmøbler.

I Norge, Sverige og de fleste europeiske land kan designklassikere kopieres først når det er gått 70 eller 75 år etter opphavsmannens død. I Storbritannia varer den bare 25 år etter at designmøbelet er kommet på markedet. Derfor har Lennart Nyberg registrert firmaet sitt på Isle of Man og plassert lageret i Storbritannia.

Nyberg mener han gjør opprør på vegne av de store, avdøde møbeldesignerne, som – ifølge Nyberg – ville snudd seg i graven dersom de hadde sett de høye prisene møblene deres har fått på grunn av eksklusive lisensavtaler.

– I begynnelsen var det ikke sånn. Designerne hadde visjoner om å spre sitt design. Arne Jacobsen sa at Syveren skulle koste en femtilapp. I dag koster den vel 4000-5000 kroner. Hvem som helst forstår at det er noe som ikke stemmer, sier Nyberg.

Designers Revolt får laget møblene i Kina, og selger mest kopier av danske og finske designmøbler. Nyberg forteller at han har planer om å lage kopier av norske Fredrik Kaysers stoler, og nylig ble nettstedet lansert i Norge.

Kilde: DN.no

Kopimaskinen - Designers Revolt

10 november 2009

Det er 100 år siden møbeleventyret på Sunnmøre startet, men i dag sliter møbelbransjen som følge av finanskrisen.

- Det offentlige bidrar til møbelkrisen gjennom måten de driver offentlige anskaffelser på. Mange offentlige virksomheter kjøper utenlandske møbler som like godt kunne vært handlet fra norske leverandører, sier styreleder Gunnar Hareide i Møbelbransjen i Norsk Industri.

Det offentlige velger ofte utenlandske møbler
- Det er særlig den delen av møbelbransjen om leverer til kontraktsmarkedet, som vil si offentlige institusjoner og private bedrifter, som har det tungt, sier Gunnar Hareide. Han sier mange offentlige institusjoner har tatt i bruk interiørarkitekter hvorav flere er mer opptatt av at møblene skal komme fra utlandet enn å vende seg til norske leverandører. Dessuten ser det ut til at pris ofte er viktigere enn kvalitet og miljø, og da er det fare for at de norske faller gjennom. Gunnar Hareide og møbelbransjen ønsker en debatt om dette. Han mener det bør ligge et verdivalg til grunn, slik det også ofte gjør i andre land som er opptatt av å stimulere eget næringsliv.

Pris, kvalitet og miljøstandarder
Offentlige anskaffelser har selvfølgelig mye med pris å gjøre. Men skal også handle om kvalitet, miljøvennlig produksjon og miljødokumenterte produkter.
Bransjesjef Egil Sundet i Møbelbransjen sier det ser ut til at offentlig sektor er for mye styrt av pris og dermed ofrer miljøhensyn i sine anskaffelser.

- De norske bedriftene som er ledende innen miljø taper anbud og blir i dag sittende igjen med skjegget i postkassa, sier Egil Sundet.

- Dermed kan offentlig sektor risikere å bli miljøversting. Vi kjenner til flere eksempler på offentlige etater som har gjennomført anbudskonkurranser uten å stille krav til miljø- eller kvalitetsdokumentasjon. Norsk møbelindustri tar miljøhensyn alvorlig, og kan dokumentere både miljøstyringssystemer i bedriftene og miljødokumenterte produkter, sier Egil Sundet.

Norsk industri

Møbelindustrien holdes nede

03 februar 2009

IKEA lanserer i dag sin sjette PS-kolleksjon, noe de har gjort hvert tredje år siden1995, der utvalgte designere får frie tøyler. Serien lanseres i dag i 35 butikker verden over, men slippes deretter i alle Ikeas 260 varehus den 1.april.

Nederlandske Hella Jongerius og svenske Front Design har satt sitt preg på årets Ps-kolleksjon som går under navnet "den uendelige designhistorien", og fokuserer på skandinaviske røtter, innovasjon og natur.

D2.no - Ikea for de få

IKEA med eksklusiv møbelserie

31 mars 2008


Sacco-sekken ble funnet opp av tre italienere for 40 år siden. I Norge har Ekornes hatt Sacco som registrert merkevare, men har nå beslutett å selge ut alle sine produktrettigheter knyttet til Sacco.

Ekornes tjener visstnok mer penger på å produsere Svane-madrasser, men rettighetene til klassikeren er overført til Sacco of Norway AS. Dette selskapet vil videreføre produksjon og salg av Sacco-produkter.

Sacco har først og fremst vært populært for barn, men i den senere tid har saccosekken fått et oppsving i flere alderklasser.

Dette blogges i alle fall sittende i en saccosekk :)

Ekornes :: Sacco Original

Ekornes terminerer Sacco

14 oktober 2007


Huis Sonneveld i 1933
Foto: Jan Kamman
Det er ikke så ofte en får anledning til å studere perler fra 30-tallets modernistiske arkitektur på nært hold. Huis Sonneveld ble imidlertid omhyggelig restaurert i 2001 og er nå del av utstillingen ved nederlands arkitkturmuseum i Rotterdam. Museet er i seg selv en flott bygning, men selve utstillingen i de nye lokalene var ingen høydare. Desto større var oppturen da vi etterpå tok turen over til Sonneveld-familiens gamle hus. Huset er tilbakeført slik at det fremstår slik Brinkman & Van der Vlugt overleverte det i 1933.

Ettersom vi var så godt som alene fikk jeg anledning til å lage en drøyt fire minutter langt film som tar oss gjennom store deler av huset:

Her begynner vi nede i gangen i første etasje. Aller først ser vi ut i vaskerommet, før vi snur og ser så vidt inn i det som en gang var en dobbelt garasje, deretter bærer det opp trappen som var for tjenestefolket. I andre etasje kommer vi inn på kjøkkenet som var tjenernes domene. Legg merke til fargene. Rødt var gjennmført brukt i de delene som var for tjenestefolket. Disse bodde forresten riktig så bra i første etasje.

På vei ut av kjøkkenet igjen passerer vi anretningen. Her kunne maten plasseres, uten at den som jobbet på kjøkkenet behøvde å komme inn i spisestuen. I det vi kommer inn i den er det første som slår oss de store vindusflatene, noe som var mulig ved bruk av stålbjelker støpy inn i betongdekkene over vindusåpningene.

Videre bærer det inn i salongen med flygelet sentralt plassert. Legg igjen merke til vinduene, som strekker seg i et nærmest kontinuerlig bånd langs hele fasaden. Stolene er Gispen 423, designet av W.H. Gispen, og valgt spesielt til denne boligen. De kan fremdeles kjøpes. Borte i biblioteket står to av husets mange telefoner. Det var proppfult av telefoner, herskapet skulle nemlig kunne ringe på tjenerene fra enhver avkrok i huset.


I det vi forlater stuen / salongen går vi ut gjennom en gang som fører frem til det andre trappeløpet, det som tjenerene ikke skulle benytte. Herfra kan en gå opp til tredje etasje med soverommene. De to døtrene i huset hadde det to rommene på venstre hånd, plassert slik at de hadde et bad som de delte mellom rommene. Forøvrig den samme planløsningen som i tjenerfløyen i etasjen under.

Foreldrenes soverom lå i enden av gangen. Her er det også et eget bad og en garderobe, alt interiør er holdt i samme stil. På vei ut gangen igjen passerer vi en rekke dører. Flere av dem gir direkte tilgang til tekniske sjakter, slika t alt skulle kunne inspiseres på en enkel måte.

Ute i tappegangen er det bare en vei igjen, opp på taket hvor vi ser rett over på arkitekturmuseet på den andre siden av gaten.

Huis Sonneveld


Ikke lett å vite, men Nederland var et land norske arkitekter kikket til på 30-tallet. Kanskje lot Leif grung seg inspirere da han tegnet Villa Lau-Eide i 1935.

Huis Sonneveld i Rotterdam

21 juli 2007


Foto: Stokke
Innovasjon Møbel er et nytt pilotprogram fra Innovasjon Norge. Programmet er blitt etablert som et resulatat av nedgangen i møbelindustrien. Målet er å skape betydelig vekst i produksjon og dobling av eksporten innen 2015.

Møbelprodusentene i Norge har strevd både på hjemme- og eksportmarkedet. Her hjemme opplevde bedriftene en sterkt økende lavprisimport og kjedemakt. Utenlands hadde man tilsvarende utfordringer kombinert med liten internasjonal erfaring.

Lyspunkter
Men den fantes lyspunkter, det gjaldt det å utnytte spisskompetanse i noen nisjemarkeder som Ekornes (hvilestoler), HÅG AS (kontorstoler) og Stokke AS (barnemøbler). Med kunnskap om både årsakene til motgang og medgang ble Innovasjon Møbels strategiske satsingsområder valgt.

Programmet Innovasjon Møbel er en nasjonal pilot i Innovasjon Norge for utvikling av nasjonale innovasjonssystemer. Første fase ble ferdig i 2006, og andre fase går 2007-2008.

Bedrifter fra hele landet har vært involvert og samlet har det dreid seg om å utvikle klyngene. Konkret har det vært jobbet med omdømmebygging og eksportsatsing - og pilotering innenfor lamineringsteknologi. Ny møbeldesign krever andre produksjonsmetoder.

De forskjellige aktørene som er involvert i programmet er: Norsk Industri Møbel, Norsk Designråd og Innovasjon Norge.

Satsingsområder og arbeidsmetodikk:
  • Design- og produktutviklingsprosesser/-prosjekter
  • Markeds- og internasjonaliseringsprosjekter
Effekter og anbefalinger:
  • Prosjektene har ført til at flere bedrifter har endret sine strategier
  • Ny kompetanse er ervervet på markedskommunikasjon og merkevareledelse – dette har skjedd gjennom dialog og møteplasser
  • Produktutviklingen har blitt mer innovativ
  • Man har hentet ut klyngeeffekter uten å være geografisk nære
  • Konkurransekraften har økt som følge av innførte merkevarestrategier med fokus på design, differensiering og markedsorientering
  • Flere har bedret sin kunnskap på avtalerett, bedrede kontraktsinngåelser
  • Både prosess- og markedsmål internasjonalt er nådd
Innovasjon Norge

Ønsker vekst innen møbel

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism