Det er ikke så ofte en får anledning til å studere perler fra 30-tallets modernistiske arkitektur på nært hold. Huis Sonneveld ble imidlertid omhyggelig restaurert i 2001 og er nå del av utstillingen ved nederlands arkitkturmuseum i Rotterdam. Museet er i seg selv en flott bygning, men selve utstillingen i de nye lokalene var ingen høydare. Desto større var oppturen da vi etterpå tok turen over til Sonneveld-familiens gamle hus. Huset er tilbakeført slik at det fremstår slik Brinkman & Van der Vlugt overleverte det i 1933.
Ettersom vi var så godt som alene fikk jeg anledning til å lage en drøyt fire minutter langt film som tar oss gjennom store deler av huset:
Her begynner vi nede i gangen i første etasje. Aller først ser vi ut i vaskerommet, før vi snur og ser så vidt inn i det som en gang var en dobbelt garasje, deretter bærer det opp trappen som var for tjenestefolket. I andre etasje kommer vi inn på kjøkkenet som var tjenernes domene. Legg merke til fargene. Rødt var gjennmført brukt i de delene som var for tjenestefolket. Disse bodde forresten riktig så bra i første etasje.
På vei ut av kjøkkenet igjen passerer vi anretningen. Her kunne maten plasseres, uten at den som jobbet på kjøkkenet behøvde å komme inn i spisestuen. I det vi kommer inn i den er det første som slår oss de store vindusflatene, noe som var mulig ved bruk av stålbjelker støpy inn i betongdekkene over vindusåpningene.
Videre bærer det inn i salongen med flygelet sentralt plassert. Legg igjen merke til vinduene, som strekker seg i et nærmest kontinuerlig bånd langs hele fasaden. Stolene er Gispen 423, designet av W.H. Gispen, og valgt spesielt til denne boligen. De kan fremdeles kjøpes. Borte i biblioteket står to av husets mange telefoner. Det var proppfult av telefoner, herskapet skulle nemlig kunne ringe på tjenerene fra enhver avkrok i huset.
I det vi forlater stuen / salongen går vi ut gjennom en gang som fører frem til det andre trappeløpet, det som tjenerene ikke skulle benytte. Herfra kan en gå opp til tredje etasje med soverommene. De to døtrene i huset hadde det to rommene på venstre hånd, plassert slik at de hadde et bad som de delte mellom rommene. Forøvrig den samme planløsningen som i tjenerfløyen i etasjen under.
Foreldrenes soverom lå i enden av gangen. Her er det også et eget bad og en garderobe, alt interiør er holdt i samme stil. På vei ut gangen igjen passerer vi en rekke dører. Flere av dem gir direkte tilgang til tekniske sjakter, slika t alt skulle kunne inspiseres på en enkel måte.
Ute i tappegangen er det bare en vei igjen, opp på taket hvor vi ser rett over på arkitekturmuseet på den andre siden av gaten.
Huis Sonneveld
Ikke lett å vite, men Nederland var et land norske arkitekter kikket til på 30-tallet. Kanskje lot Leif grung seg inspirere da han tegnet Villa Lau-Eide i 1935.
A Machine for Performing: The Perelman Arts Center Marks a New Era in
Performance Architecture
-
A white box by day, a mystery box by night, NYC’s newest performance venue
expands the possibilities of adaptable design. Literally.
The post A Machine ...
Legg inn en kommentar