Philips med bikube for urbant miljø

´Philips har laget et konsept som bør glede de som er glade i honning og/eller synes bier er spennende. De har nemlig laget en bikube som enkelt kan festes til en vegg. Selve kuben blir en del av interiøret.

Når du har lyst på honning trekker du ganske enkelt i strengen bunnen av kuben, så sendes røyk inn i kuben og roer biene. Så er det bare å løfte glasset i kapselen, slik at honningen kan skrapes av.

Om konseptet faktisk fungerer vites ikke, men kanskje kan det være med på å hjelpe truede bier til å overleve, samtidig som du blir selvforsynt med honning.

Philips - Urban beehive

Philips med bikube for urbant miljø

18:47 Nyvinninger

Med solfangere som hovedvarmekilde

Obos har solgt 17 eneboliger med passivhusstandard på Mortensrud i Oslo, og vil stille disse passivhusene til disposisjon for forskerne. Rekkehusene i Stenbråtlia er spesielle fordi de er utstyrt med saltak der hele takflaten mot syd er dekket med solfangere. Dette skal være hovedkilde for energi til oppvarming og tappevann, og skal dekke 60 prosent av behovet.



De 17 eneboligene er en del av forskningsprosjektet ”Solar Energy in Living Environments”. Prosjektet, som går over to år, skal sjekke om teori og praksis stemmer overens: Hva er spart av energi? I tillegg er boligene med i innovasjonsprosjektet ”Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov”, som er ledet av Sintef.

Det er viktig å få erfaringer gjennom målinger av energiforbruk, innetemperatur, beboernes vaner og hvordan de opplever passivhus.  En har mistanke om at folk endrer vanene når de flytter inn i passivhus, for eksempel ved å sette komforttemperaturen litt høyere og dusje litt lenger.

Kilde: Byggaktuelt

Med solfangere som hovedvarmekilde

01:21 Passivhus , Solenergi , Solvarme

Fire nye rapporter om høyhastighets jernbane

Foto: Renfe

Det britiske firmaet Atkins har nå regnet seg fram til hvor togene kan stoppe underveis og hvor lang tid togturen vil ta og hvor ofte togene kan gå. Utregningene viser at høyhastighetstog i Norge også vil kunne bli et tilbud til distriktene. Nå har også de fire konsulentfirmene som har vurdert hvor linjene kan legges og hvor det kan bygges stoppesteder, levert sine rapporter.

Linjealternativer
I opplegget til Atkins benyttes det for kjøretidene to opplegg, ett basis- og ett ekspresstog. Basisopplegget er tog som stopper ved store og mellomstore stasjoner og går en gang i timen. Ekspresstoget stopper bare på de største stasjonene og har fire avganger i hver retning morgen og ettermiddag. I tillegg jobber Atkins med å vurdere et opplegg der tog kan stoppe også på mindre stasjoner underveis. Da vurderes både markedsgrunnlag og hvor mye kjøretiden vil øke med.

De fire konsultenfirmaene som har vurdert linjealternativer og stoppmønstre har gjort dette med tre ulike alternativer for øye.

• Reisetider, stoppmønster og stoppesteder
• Sammendrag av rapporten til Norconsult: Oslo – Gøteborg og Stockholm
• Sammendrag av rapporten til Sweco: Oslo – Bergen/Stavanger
• Sammendrag av rapporten til Multiconsult: Oslo – Kristiansand/Stavanger
• Sammendrag av rapporten til Rambøll: Oslo – Trondheim

Fire nye rapporter om høyhastighets jernbane

18:25 Høyhastighetsbane , Transport

Rapport om skog og klima

Ifølge WWFs Living Forest Report om skog og klima som ble lansert i Durban søndag, risikerer verden å miste hele 55,5 millioner hektar skog innen 2020, selv om det gjøres tiltak for å redusere avskogingen. Implementeres ikke strakstiltak nå for å redusere avskogingene vil 124,7 millioner hektar skog være borte innen 2030, i følge rapporten. Disse skogene er ikke bare avgjørende for mennesker, dyr og planters liv, trivsel og velvære, men også for det globale klimaet. Når skog ødelegges slippes også CO2 ut i atmosfæren. Dersom man reduserer avskoging til nær null innen 2020 vil også utslipp av klimagasser fra avskoging reduseres til et nullnivå, men venter man til 2030 med disse utslippsreduserende tiltakene må verden ofre ytterligere 69 millioner hektar skog og 24Gt CO2 slippes ut i atmosfæren. Opptil 20 % av globale utslipp av klimagasser kommer fra avskoging og skogforringelse – mer enn de totale utslipp fra transportsektoren!

Siden det haster med å stanse skogtapet i verden, oppfordrer WWF myndigheter til å gi den nødvendige finansielle støtten til REDD+. Industrialiserte land spiller en kritisk rolle i å tilby forutsigbar og langsiktig finansiering for REDD+. Rapporten viser at 30-50 milliarder US Dollars frem mot 2020 er nødvendig for å nå nær null utslipp fra avskoging og skogforringelse. Selv om dette kan virke som store summer, vil det være mikroskopisk satt i sammenheng med hvilke dramatiske kostnader avskoging og klimaendringene vil koste verdenssamfunnet dersom vi ikke handler nå. Offentlig finansiering av REDD+ har vært den foretrukne finansieringskilden hittil, men for å nå målene må også andre alternative kilder som privat sektor finansiering, skogobligasjoner og inntekter fra skattlegging vurderes.

Rapport om skog og klima

00:06 Miljøteknologi

Brenselcellebilen er her!

I disse dager ruller de første «ekte» hydrogenbilene ut på norske veier. IFE er blant de heldige som har fått tak i ett av de sjeldne eksemplarene. Bilen er en Mercedes-Benz B-klasse F-Cell, med rekkevidde på 380 km. Ti modeller av denne er kommet til Norge for en testperiode på tre år.

Brenselcellebiler er rene nullutslippsbiler og slipper verken ut CO2 eller lokalt forurensende avgasser som NOx og partikler. Eksosen er rent vann. Forrige generasjon hydrogenbiler, blant annet Toyota Prius og Mazda RX-8, er utstyrt med forbrenningsmotor og slipper ut NOx.

IFE har forsket på hydrogen som energibærer og hydrogenlagring i over 50 år, og har spisskompetanse på denne teknologien. Instituttet er fortsatt blant de ledende forskningsmiljøene på området, og sentral i mange ulike prosjekter innen hydrogenteknologi.

Bilen vil inngå i en bilpark som de ansatte ved IFE kan disponere. I tillegg til Mercedes F-Cell, har IFE en Think City Hydrogen, en Toyota Prius Hybrid og en Renault elbil, samt fire bensindrevne biler. Administrerende direktør Eva S. Dugstad har allerede tatt brenselcellebilen i bruk, og var svært fornøyd med kjørekomforten.

I tillegg til Mercedes har det kommet flere hydrogendrevne biler som skal testes i Oslo-regionen, to Hyundai ix35 FCEV og fem Think bybiler som er batteridrevne elbiler med en liten brenselcelle for å øke rekkevidden. Totalt er det 17 biler av den nye generasjonen hydrogenbiler som blir testet i Norge.

Kilde: IFE

Brenselcellebilen er her!

00:00 Biler

Geoengineering – hvordan fikse på jordas klima

Geoengineering handler om å med viten og vilje endre på jordas klima. Det kan være mange grunner til å ville det, men alle springer ut fra at samfunnet vårt helst vil ha det samme været som vi «alltid» har hatt. 

Dersom klimagasser gjør det flere grader varmere her så vil vi slite med endret matvareproduksjon, tørke noen steder og for mye regn andre steder, høyere havnivå, og så videre. Alternativt, tenk om en supervulkan skulle få utbrudd. Da vil sulfat i stratosfæren fungere som globale solbriller i flere år fremover, og gjøre det kaldt og ekkelt her. I begge tilfellene hadde det vært fint å ha litt teknologi som kan brukes til å få ting tilbake til normalen – ikke sant?

Det er forskeres jobb å tenke «hva om» på denne måten, og prøve å se for seg løsninger. Fagfeltet geoengineering er hverken veldig stort eller veldig gammelt, men det vokser i dag raskt som svar på klimaendringene som IPCC (se beskrivelse her) og andre (diskusjon her) advarer om.

Englands ærverdige Royal Society ga i 2009 ut en grundig rapport som tar for seg de mest aktuelle teknologiene og hva status egentlig er. Tittelen på rapporten er veldig passende: Geoengineering the climate: Science, governance and uncertainty.

Kilde: Kollokvium

Geoengineering – hvordan fikse på jordas klima

23:13

TreStykker

TreStykker 2011

TreStykker

00:22

Knivmakeren

Made by Hand

Knivmakeren

00:18

2011 Solar Decathlon

The 2011 Solar Decathlon launches in Washington DC

2011 Solar Decathlon

01:41

SINTEF gjør forsøk med smart strømsparing

Illustrasjon: www.eu-ecogrid.net

2000 strømkunder på Bornholm skal foresøke å bruke mindre strøm når vindmøllene produserer mindre enn planlagt. Forsøket er en del av prosjektet EcoGrid EU, som koordineres av SINTEF Energi. Et av målene med prosjektet er å heve taket for hvor mye et kraftsystem kan ha av uforutsigbare kilder som vind og sol.

Vindkraft dekker 50 prosent av kraftbehovet på Bornholm, og de som er med på prosjektet må avstå fra å bruke elektriske apparater i korte perioder, når vindkraftproduksjonen stopper opp. Et automatisk system vil koble ut deler av kundenes forbruk når kraftprisen er høy, og gi mulighet til å øke forbruket når prisen er lav. Håpet er at dette skal senke det totale kraftforbruket med 10 prosent.

Prosjektdeltakerne på Bornholm nye strømmålere inn i husene sine. Mens dagens målere kun viser det samlede strømforbruket, vil disse målerne registrere forbruket ned i fem minutters intervaller.

Et datasystem beregner kraftprisen for kundene ut fra situasjonen i produksjons- og overføringssystemet. Prisen skal til enhver tid avspeile hva det ville ha kostet å skaffe reservekraft .

Prosjektet avsluttes i februar 2015.

Kilde: Industrien.no

SINTEF gjør forsøk med smart strømsparing

18:34 Energisparing , Vindkraft

Priser til Snøhettas villreinsenter

Foto:Snøhetta

Snøhetta-paviljongen på Tverrfjellet på Hjerkinn ble kåret til Nordens flotteste byggverk på Arkitekturmässan i Gøteborg. Byggverket er tegnet av arkitektfirmaet Snøhetta, på oppdrag fra Norsk Villreinsenter. Paviljongen berømmes for å legge vekt på raffinert detaljering som viser kvaliteten i naturlige byggematerialer og refererer til lokal byggeskikk.

• Se bilder og beskrivelser Villreinpaviljongen på Arkitekturmessän

Paviljongen var blant 284 nominerte prosjekter fra hele verden som skal konkurrere om prisen "World Building of the Year". Prisutdelingen fant sted på World Architecture Festival i Barcelona 2. - 4. november, og Snøhetta gikk her helt til topps i klassen for «World Display Building of the Year».

Foto:Snøhetta

Her er juryens beskrivelse av Snøhetta-paviljongen på Tverrfjellet, bygget som ble kåret til "World Display Building of the Year":

"World Display Building of the Year
Norwegian Wild Reindeer Centre Pavilion, Hjerkinn, Norway, Snøhetta, NorwayThe Norwegian Wild Reindeer Centre Pavilion is located at Hjerkinn on the outskirts of Dovrefjell National Park, which rises 1200 metres above sea level and is home to Europe’s last wild reindeer herds and is the natural habitat for many rare plants and animals. The 90m² building, which features a rigid outer shell and an organic inner core is open to the public and serves as an observation pavilion for the Wild Reindeer Foundation educational programmes".

• Les mer om Snøhetta-paviljongen på nettsiden til Verdens Arkitekturfestival i Barcelona.

Kilde: Villrein.no

Priser til Snøhettas villreinsenter

10:05 Priser

Norske lærlinger kan ikke nok

Mange bedrifter har sluttet å ta inn norske lærlinger i byggfag og bruker i stedet ufaglært utenlandsk arbeidskraft. I fjor forsvant 700 lærlingplasser, skriver Klassekampen. En av årsaken sies å være at lærlingene ikke kan nok.

Arbeidsmarkedet skriker etter håndverkere, men de som utdannes, har ikke den kompetansen som bedriftene trenger, ifølge arbeidsgiverforeningen Byggenæringens Landsforbund (BNL). BNLs medlemsbedrifter trenger til sammen opp til 9000 nye håndverkere hvert år, men får kun om lag 2500 fra videregående.

Da skolereformen Kunnskapsløftet ble innført i 2006 ble de fleste yrkesfagene endret slik at man har færre, men bredere anlagte studieprogrammer. Elevene lærer nå «litt om alt» det første året, og begynner spesialiseringen seinere.

Jørgen Leegard i Byggenæringens Landsforbund mener endringene i utdanningsløpet på yrkesfag bidrar til å senke yrkesfagenes status. Lav status gjør at ikke nok unge folk velger seg inn i yrker hvor det er skrikende behov for arbeidskraft.

Også Fellsforbundet er bekymret for omleggingen av yrkesfagene.

- Når man skal gjennom alle fagene det første året, er det ikke rart at mange blir lei og slutter, sier Rolf Jørn Karlsen i Fellesforbundet.

Kilde: Klassekampen

Norske lærlinger kan ikke nok

09:34 Debatt , Politikk

Det regelstyrte samfunn

Einar N. Strømmen
, professor ved Institutt For Konstruksjonsteknikk, NTNU og Tor G. Syvertsen, professor ved Institutt For Konstruksjonsteknikk, NTNU, skriver et viktig debattinnlegg om regelhysteriet i samfunnet generelt, og innen byggesaker spesielt:

I den norske plan- og bygningsloven er bare innholdsfortegnelsen på 1539 ord. Den følges av en «Teknisk Forskrift» som knapt noen forstår. Forskriften kommer derfor med en veiledning, der innledningskapitlet alene er på mer enn 3000 ord.

I tillegg til plan- og bygningsloven finnes det et omfattende sett med byggetekniske standarder og parallelle EU-normer å ta hensyn til. Et slikt omfattende regelverk er komplett umulig å ha oversikt over og enda vanskeligere å følge. Det er ikke det minste underlig at norske bygg blir både dyre og dårlige.

Den gamle byggeforskriften utstedt av Kommunaldepartementet 15. desember 1949 var et hendig lite hefte i A5-format på om lag 80 sider og omkring 2000 ord, som omfattet alle sider ved bygninger: konstruksjoner, materialer, belastninger, mv. De fleste bygninger som står trygt i dag, er oppført i henhold til denne enkle, forståelige forskriften som overlot skjønn og vurderinger til fagfolk med kompetanse. De bygninger som volder folk problemer i dag er oppført etter nye detaljerte regelverk som ikke duger fordi ingen forstår dem!

Problemet er at myndigheter, regelskrivere og byråkrater har mistro til alt og alle. Dermed blir regelverk detaljerte, kronglete og uforståelige. Tilsvarende blir gjennomføringen av offentlige oppgaver kun krampaktige forsøk på å oppfylle reglene. Et naturlig ønske om å gjøre en god jobb blir overskygget av prestasjonsangst overfor et regelverk som juristene leser slik fanden leser Bibelen. Noen tyr til lettvintheter og gjør alt de kan for å skjule sine feil.

Fordelen ved det regelstyrte samfunn er at sysselsettingen blir holdt oppe for byråkrater, jurister, og blyanttyggere. Den mest betenkelige konsekvensen er at det kun er byråkratene som føler seg meningsfulle. For alle oss andre er substansen i arbeidet tatt vekk og bare formalitetene står igjen. Kompetansen forvitrer og vi ender opp med et samfunn som er gjennomregulert til minste detalj.
/../
I det regelstyrte samfunn tar ingen ansvar og ingen har kompetanse som kreves for å handle når noe skjer. /../ Menneskenes viktigste egenskaper er kreativitet og tilpasningsevne. Regelhysteriet vi ser blant mange politikere og byråkrater blir altfor ofte en tvangstrøye som kveler ansvarsfølelse, idealisme og individets frihet.

Kilde: Aftenposten

Det regelstyrte samfunn

16:36 Debatt , Politikk

3D-mapping når kartverket

Apple skal ha kjøpt opp det svenske selskapet C3 Technologies, et selskap som tidligere har levert sine tjenester til noen norske nettsteder.

Teknologien kombinerer 3D-skanning, fotografier og teksturmapping på en svært overbevisende måte. Her et eksempel fra Oslo:

3D-mapping når kartverket

22:53 Visualisering

Eldre vil ha moderne, yngre vil ha nostalgi

År etter år er det de samme modellene som ligger på bestselgerlisten til ferdighusleverandørene. Det går mest i de nostalgiske modellene, med skråtak og smårutete vinduer.

Undersøkelsen Future Living fra Prognosesenteret forteller hva slags stilpreferanser de ulike aldersgruppene som vil kjøpe ny enebolig har.

- Den høyeste andelen av eneboligkjøpere er i aldersgruppen 30-39 år, og de ønsker i større grad boliger som har er koselig uttrykk, ihvertfall utvendig, sier Kåre Elnan i Prognosesenteret.

Elnan presiserer at de fleste velger de tradisjonelle husene, men andelen som ønsker et mer moderne uttrykk er større blant de godt voksne, enn blant de yngre.

Sprekere design, som dette fra Norgeshus, er ikke blant de mest populære.

Kjededirektør Raymond Myrland i Mesterhus tror imidlertid dette i større grad dreier seg om økonomi enn stil.

- At det er flest barnefamilier som velger de tradisjonelle husene, er antagelig fordi de er rimeligere enn de moderne husene. Det er inngangsbilletten til eneboligmarkedet, mens de moderne husene, gjerne med flate tak og dyrere materialer, er dyrere å lage og får høyere pris, sier Myrland.

Kilde: Aftenposten

Eldre vil ha moderne, yngre vil ha nostalgi

00:04 Bolighus , Trender