Området reguleres til å tilfredsstille viktige premisser for å kunne nå målet om nullutslipp. Klimanøytral energiforsyning med null CO2-utslipp må planlegges i forhold til kostnader, robusthet i forhold til drift og anleggets levetid, samt installasjoner som kan tilpasses tilgjengelig takareal og infrastruktur. Variasjoner over året i produksjon og behov for forskjellige energiløsninger må tas hensyn til.
– Dette kan bli et unikt prosjekt både i norsk, nordisk og europeisk sammenheng hvis det blir realisert med de planlagte ambisjonene, sier seniorforsker Tor Helge Dokka ved SINTEF Byggforsk.
To alternative løsninger
To alternative energiløsninger kan være aktuelle for Ådland. Den første er en kombinasjon av solfangere for produksjon av varmt vann, bioCHP (Combined Heat and Power) for produksjon av varme og elektrisitet og solceller for produksjon av elektrisitet. Den andre er en kombinasjon av solfangere, varmepumper og solceller.
Solfangere for produksjon av varmt vann er den billigste installasjonen, og kan dekke 30 % av behovet for romoppvarming og tappevann. Solceller produserer elektrisitet til lys, utstyr og drift av varmepumpene. Dette er den dyreste energien, og er begrenset av tilgjengelig sydvendt takareal.
BioCHP består av motorer drevet av biogass, evt. annet flytende biobrensel. Den bioCHP-løsningen som er blitt vurdert, produserer 35 % elektrisitet og 55 % varme (10 % tap). Begrensninger for bioCHP kan være tilgang på biogass eller tilgang på driftskompetanse. En varmepumpe forbruker 30 % el av den varmen som produseres. Dette elektrisitetsbehovet må dekkes med solceller og øker behovet for tilgjengelig takflate.
Kilde: SINTEF
Innlegg
Legg inn en kommentar