02 desember 2014

Foreslår endringer i boligskatten

Fra utvalgets presentasjon av sine forslag.
Skatteutvalget mener at hensynet til både effektivitet og fordeling kan forsvare en særskilt skatt på formue, men at det forutsetter en mer ensartet verdsetting av ulike typer formue. Formuesskatten bidrar til omfordeling gjennom skattesystemet, og en moderat og ensartet formuesskatt har beskjedne samfunnsøkonomiske kostnader. Formuesskatten svekker først og fremst insentivene til å spare, og antas i liten grad å virke inn på investeringsomfanget i Norge.

Et hovedproblem med dagens formuesskatt er den skjeve verdsettingen. Utvalget foreslår derfor at de ulike formuesobjektene, samt gjelden, verdsettes mest mulig likt. Utvalgets foreslår at alle objekter som inngår i dagens formuesskattegrunnlag, verdsettes til om lag 80 pst. av faktisk verdi. Ligningsverdiene av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom økes til 80 pst. av anslått markedsverdi, mens ligningsverdiene av fritidseiendom dobles. Alle andre eiendeler, herunder bankinnskudd og aksjer, og gjeld reduseres til 80 pst. av dagens verdi. Innenfor en provenynøytral ramme for formuesskatten gir dette grunnlag for å øke bunnfradraget til 2 130 000 kroner. Utvalget mener dette provenyet ikke er høyere enn at formuesskatten kan bære det uten et stort effektivitetstap. Samtidig kan en slik forbedret formuesskatt gi et ikke ubetydelig bidrag fordelingsmessig.

Utvalget mener at det er mulig å innføre et sjablongbasert verdsettingssystem for fritidseiendom, tilsvarende som for bolig og næringseiendom, og ber departementet utrede hvordan et slikt system best kan utformes. Utvalget ber departementet også vurdere om presisjonen i nåværende verdsettingssystem for boliger kan bedres.

Særlig sett i lys av at bolig er kraftig favorisert i inntekts- og formuesbeskatningen, mener utvalget at eiendomsskatten bør videreføres som en del av det norske skattesystemet. Utvalget mener videre det er gode grunner til å redusere favoriseringen av bolig i inntektsbeskatningen. Som et første steg foreslår utvalget å oppheve skattefritaket ved utleie av inntil 50 pst. av markedsverdien av egen bolig innenfor en provenyramme på om lag 1 mrd. kroner.

- Som et første steg foreslår utvalget at skattefritaket ved utleie inntil 50 prosent av markedsverdien av egen bolig oppheves. Eier må da gis rett til fradrag for kostnader som er tilstrekkelig tilknyttet utleieforholdet, står det i rapporten.

Utvalget foreslår at departementet utreder mulige regler for sjablongmessig fradrag for leiekostnader, herunder bruk av redusert sats eller bunnfradrag.

- Utvalget ser ingen grunn til at disse eiendomstypene ikke skal verdsettes på linje med andre formuesobjekter, som børsnoterte aksjer og bankinnskudd. Økes verdsettingen betraktelig, kan den effektive skattesatsen på andre formuesobjekter settes ned og bunnfradraget økes, skriver utvalget.
- Kan gi sjokkeffekter i boligmarkedet

Norges Eiendomsmeglerforbund påpeker at Scheel-utvalgets rapport om endringer i skattestrukturen vil ha store konsekvenser for boligmarkedet.

- Vi understreker at den norske boligmodellen har vært en suksess fordi nordmenn flest eier sin egen bolig. Radikale endringer i boligbeskatningen vil rokke ved denne modellen. Det kan gi sjokkeffekter i boligmarkedet med omfattende samfunnsøkonomiske virkninger, sier administerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund i en pressemelding.

Han peker på at faktorer som befolkningsvekst, urbanisering, utbyggingskostnader, utbyggingstakt, inntektsutvikling, sysselsetting og rentenivå er med å drive opp boligprisene.

- De fleste unge trenger økonomisk bistand fra familien for å komme inn i boligmarkedet, og husholdningenes gjeldsgrad er historisk høy. Norges Eiendomsmeglerforbund er opptatt av at terskelen for å komme inn i boligmarkedet bør senkes, snarere enn skjerpes. De fleste nordmenn kjøper bolig for boligformål, ikke for spekulasjon, sier Geving.

- Det er en skattemessig gunstig behandling av eiendomsformue i Norge. Det gir stimulans til å investere mer i eiendom enn hva som er fornuftig. Det betyr imidlertid ikke at man må gå til så radikale endringer som nå foreslås, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge i en pressemelding.

Via DN.no

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism