28 desember 2019

Drivhus på tak kan gi mer lokalt dyrket mat

Norsk institutt for bioøkonomi har gitt ut rapporten Exploring the opportunities for building a rooftop greenhouse. Case study from Bergen, Norway.

I dette prosjektet har tre forskere samarbeidet med en prosjektgruppe bestående av arkitekter, eiendomsselskap, gartnere, kokker og representanter for myndigheter, samt Bybonden i Bergen. Foreløpige resultater har blitt presentert og diskutert gjennom prosjektperioden. Det er utviklet en case studie basert på bygningen «Bontelabo» i Bergen sentrum, hvor det er gjort analyse av kostnader og markedsmuligheter. I tillegg har arkitekter fra TAG laget en tegning av et veksthus på tak på dette bygget.

Prosjektet viser at det å bygge et veksthus på tak innebærer ekstra investeringskostnader sammenlignet med et veksthus på bakken. Men økt fokus på de sosiale og miljømessige fordelene med veksthus på tak kan både kan gi økte muligheter for investeringsstøtte fra for eksempel myndigheter, og økt betalingsvilje hos forbrukere for varer produsert i veksthuset. Dette kan gi bedre grunnlag for lønnsomhet. Med økt fokus på klimaendringer og ekstremvær kan vi forvente økt verdsetting av de fordelene veksthus på tak har både for miljø og for muligheter for byers muligheter til å produsere egen mat.

I forbindelse med rapporten og prosjektet Veksthus på tak i Bergen skriver forsker Anna Birgitte Milford, NIBIO Bergen, i et debattinnlegg at i løpet av de siste 40 årene har 84 prosent av gårdsbrukene i Bergen forsvunnet. Grønnsaksarealet er på usle fire dekar, og ingen dyrker poteter lenger i kommunen. Med tanke på klimaendringene er det uheldig at vi blir stadig mindre selvforsynte med mat.

Videre skriver Milford  om presset på å bygge boliger, næringsbygg og infrastruktur. Bare siden 2005 er 2103 dekar matjord i Bergen blitt omdisponert til andre formål. Og fremtiden ser ikke lysere ut: I 2017 ble det vedtatt at 1000 dekar av den beste matjorden i kommunen skal bygges ut på Liland.

Noen vil med rette hevde at klimaet i Bergen ikke er det letteste å dyrke i. Sant nok har vi heller ikke landets beste jordkvalitet. Men hvis byens grunnleggere fikk det til for snart 1000 år siden, hvorfor skulle ikke vi, med vår kunnskap og teknologi, klare det? I dag kan vi dessuten dyrke i veksthus, der regn og jordkvalitet ikke setter noen begrensninger. Hvis vi ikke vil bruke arealer på bakken, kan vi bygge veksthusene på tak, slik man gjør stadig flere steder i verden.

Å bygge veksthus på tak i byer kan ha flere fordeler. Redusert avstand til forbrukere gir ferskere varer og mindre kostnader og forurensing forbundet med transport og lagring. Dette er spesielt viktig for byer som ligger langt fra der maten produseres. Veksthus i byer kan også gi den urbane befolkningen muligheten til å lære mer om hvordan mat dyrkes. Ved å bygge veksthus på tak istedenfor på bakken spares arealer som i stedet kan brukes til jordbruk, grøntområder eller andre typer boliger. Et veksthus på tak som er integrert med den øvrige bygningen, kan også utnytte varmen fra etasjene under, noe som vil være energibesparende.

I stadig flere byer i verden bygges det veksthus på tak. En del av disse veksthusene er kommersielle og selger det de produserer gjennom supermarkeder, restauranter, egne butikker eller abonnementsordninger. Noen veksthus på tak er også bygget på universiteter og skoler og brukes i undervisning. De fleste av disse veksthusene bruker hydroponiske systemer for vanning og gjødsling av planter.

Lufa Farms, verdens første kommersiellt drevne takdrivhus, i Montreal.
Men et veksthus på tak kan by på bygningsmessige utfordringer. Hvis veksthuset skal bygges på en eksisterende bygning som ikke er dimensjonert for en ekstra etasje, krever det at bygningen styrkes, noe som kan være kostbart. Andre forhold som vil øke kostnadene i forhold til et veksthus på bakken, er bygging av adkomst og integrering med øvrig bygning for utveksling av varme og luft. Det kan også være vanskelig å få tillatelse til å bygge et veksthus på tak i et bysentrum av estetiske hensyn og av hensyn til beboere i området og fordi reguleringsplaner angir et maksimum antall etasjer på bygningene i et område, som det kan være krevende å få unntak fra. I tillegg kan det også være nødvendig å betale leie for bruk av arealene veksthuset er bygget på.

For å kompensere for høyere kostnader kan et veksthus på tak generere inntekter gjennom større betalingsvilje hos forbrukere på grunn av ekstra ferske produkter, eller fordi veksthuset fremstår som et lokalt, miljøvennlig konsept som genererer arbeidsplasser i nærmiljøet. Andre aktiviteter som omvisning og undervisning kan bidra til å gjøre veksthuset til mer enn en kommersiell produsent. Direktesalg til forbruker gjennom egen butikk, abonnementsordning eller egen restaurant kan også øke inntektene fordi en større andel av utsalgsprisen tilfaller produsenten.

1 comments :

  1. Dette er en veldig god idé og kan være spesielt sant i land som Norge. Men spørsmålet er, hvor gjennomførbart er det?

    SvarSlett

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism