Utholdende skip

Litt på siden dette, men gjenfinningen av Ernest Shackletons skip Endurance er såpass spennende at vi vier det litt oppmerksomhet.

Endurance ble bygget i Sandefjord, ved Framnæs mekaniske værksted, i 1912. Det 44 meter lange fartøyet var i utgangspunktet spesialbygd for å tåle farvann med mye is.

Mot slutten av 1914 var verden truet av krig og Shackletons ekspedisjon måtte unngå den tyske marinen på vei til Antarktis. Shackletons mål var å krysse Antarktis fra Weddellhavet via Sydpolen til Rosshavet.

Endurance møtte vanskeligheter, og ble sittende fast i pakkisen tidlig i 1915. Mannskapet hadde ikke noe annet valg enn å forlate skipet og sette opp en provisorisk leir på isen.

Skipet endte på 3000 meters dyp. På så store dyp er vannet svært kalt, saltholdig og dermed antiseptisk. I løpet av mer enn hundre år har skipsvrak holdt seg forbløffende godt, nærmest er frosset i tid.

Utholdende skip

20:37 Historie

St. Nikolas og Julen

St. Nikolas var biskop i Myra i Lykia (i dagens Tyrkia) i det 4. århundre, og er ansett som en av de viktigste helgener i både den katolske og den ortodokse kirken.

Legenden forteller at St. Nikolas slapp en pose gull ned i skorsteinen til en fattig mann som ikke hadde råd til datterens medgift. Posen falt i en strømpe som var hengt over gruen for å tørke. Dette er dermed grunnlaget for skikken med julestrømper.

• Les også: God jul med Krampus

De røde og hvite klærne som vi kjenner fra Julenissen er også farger som er knyttet til St. Nicholas. I 1087 ble sarkofagen St. Nikolas flyttet fra Tyrkia til den italienske byen Bari, hvor den fremdeles befinner seg.

Nikolas var kjent for sin gavmildhet, og den dagen han døde, den 6. desember, blir mange steder feiret med at barna får gaver. St. Nikolas regnes derfor som den som har gitt inspirasjon til Julenissen. I mange land identifiseres også julenissen med Nikolas' navn, f.eks. nederlandske Sinterklaas som har gitt opphavet til engelske Santa Claus. I Norden har han blitt smeltet sammen med nissefiguren fra folketroen til å bli Julenissen.

På 1400-tallet fikk den kristne Nikolaus-festen en parallell i at han dukker opp som gavegiver i private hjem. Da det ble slutt på helgendyrkelsen med reformasjonen på 1500-tallet, forsøkte den protestantiske kirken å erstatte St. Nikolas med Jesus og flytte festdagen til julaften.

Ikke helt politisk korrekt, men i europeisk tradisjon har St. Nikolas vært nært knyttet til skikkelsen Svarte Peter. Peter er mange steder den som deler ut gaver og søtsaker til barna i forbindelse med feiringen den 6. desember. En fortelling går ut på at Peter var en slave som St. Nikolas satte fri, men som så frivillig ble værende som St. Nikolas sin tjener og følgesvenn.

Romerne brukte å dekorere templene med grønne nåletrær under feiringen av Saturn, guden for jordbruk. Denne feiringen regnes som en forløper til Julen. Skikken med å pynte juletrær, utendørs eller i offentlige lokaler, er senere kjent fra tysktalende områder fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige Vest-Tyskland, og er knyttet til protestantismens framvekst.

I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. Johann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse).

St. Nikolas og Julen

02:38 Historie

Bauhaus-innflytelse på undervisningen ved SHKS

Bauhaus anses å ha en uovertruffen betydning for utviklingen av modernismen. Dette synet omfatter også undervisningen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Realiteten var mer sammensatt. Reformarbeidet ved skolen i mellom- og etterkrigstiden ble ledet av rektor Jacob Prytz.

I mellomkrigstiden var Deutscher Werkbund og Le Corbusier de viktigste forbildene. Den underliggende problematikken så vel for Bauhaus som for SHKS, var hvordan estetisk kvalitet kunne opprettholdes i en industrialisert produksjon.

Like før skolen stengte høsten 1932 besøkte den unge maleren Finn Nielssen Bauhaus. Han rapporterte til avisene Fædrelandsvennen, Gudbrandsdalen og Dagbladet i november 1932 om stengingen: «Glass, stål og betong det er Bauhaus», skrev han. Nielsen beklaget sterkt at han ankom akkurat idet skolen skulle stenge, og fordømte nazistens stenging av skolen.

• Les også: Bauhaus og Norge

Bauhaus-innflytelse på undervisningen ved SHKS

20:33 Design , Historie

«Isblokkekspedisjonen» 1959

Den 22. februar 1959 var uvanlig er i ferd med å skje seg i Mo i Rana. En lastebil fylt med tre tonn is fra Norges nest største isbre, Svartisen, dro sørover i retning Libreville i Gabon i Afrika, 12.000 kilometer unna.

Bakgrunnen var at radiokanalen Radio Luxemburg hadde kommet med en utfordring til sine lyttere. Den som kunne frakte en isblokk fra Svartisen til ekvator med lastebil, ville få utbetalt 100.000 franc per kilo is som var igjen etter at reisen var slutt. Eneste forutsetning var at isen ikke skulle kjøres i kjølevogn.

Glassvatt, i dag kjent som Glava, produserte isolasjon av glass. Birger Natvig, leder for salgsavdelingen,  så dette som en gyllen mulighet til å vise hva isolasjonen deres var verdt. Ingeniør Sivert Klevan hos Glassvatt ble utnevnt til ekspedisjonsleder for turen som fikk navnet «Isblokkekspedisjonen».

Glassvatt hadde regnet ut at de potensielt kunne tjene mellom åtte og ni millioner kroner på å frakte isen – noe som tilsvarer rundt 100 millioner kroner i dag. Radio Luxemburg fikk imidlertid høre om planene og valgte å trekke seg fra avtalen. Dette stanset imidlertid ikke Glassvatt fra å fortsette arbeidet med å gjennomføre turen.

Det viste seg imidlertid at det var vanskelig å få ut en hel isblokk på tre tonn fra Svartisen. De måtte derfor sage ut 25 mindre isblokker med motorsag, som ble fraktet til en riksvei i Rana med helikopter. Bitene ble deretter fryst sammen til én stor blokk på litt over tre tonn. Isblokken er festet i et ribbeverk av vinkeljern som hindrer blokken i å skli. Til slutt ble 800 kilo glassvatt pakket rundt blokken, som senere ble plassert i en jernkasse og lastet opp på en lastebil.

Ekspedisjonen tok seg frem gjennom Sahara, der den høyeste temperaturen var blitt målt til 47 grader. Vel fremme, 27 døgn etter at de forlot Mo i Rana, kunne alle som hadde vært involvert i turen slippe jubelen løs, og konkludere med at isblokken veide 2714 kilo – drøyt 300 kilo mindre enn ved avreise.

«Isblokkekspedisjonen» 1959

23:51 Energisparing , Historie

50 år med oljen

I år er det 50 år siden boreplattformen Ocean Traveler gjennomførte den aller første letingen etter olje- og gass på norsk kontinentalsokkel. Torsdag var nær 400 gjester samlet i Oslo for å markere jubileet og "for å diskutere både fortid og framtid for Norges fortsatt viktigste næring", slik det beskrives på Regjeringens nettsider.

• Les også om Ocean Viking

Alt avhenger av perspektivet selvfølgelig, og som Trine Eilertsen påpeker i Aftenposten er oljebransjen er befolket med teknologioptimister. Vi har utviklet umulig teknologi før, og vil selvsagt gjøre det igjen, er budskapet fra bransjen.

Klimautfordringene vil imidlertid kreve teknologiske sjumilssprang, samtidig som andre energikilder ha konkurrert bort deler av lønnsomheten i næringen. Utviklingen innen fornybar energi skjer så raskt at selv utskjelte IEA (Det internasjonale energibyrået) har sett seg nødt til å endre prognosene sine. De fonybare kildenes andel av elektrisitetsproduksjonen vil øke raskere enn først antatt. Fremdeles vil olje og gass spille en stor rolle i energiforsyningen fremover. Spørsmålet er hvor lenge. Næringen håper på både 50 og 100 år. Andre tror at knekkpunktet kommer lenge før.

Den viktigste erkjennelsen under bransjens seminar torsdag var kanskje at olje og gass utgjør vår viktigste kunnskapsbank, som SINTEF-sjef Alexandra Bech Gjørv sa det. Skal Norge overhodet snakke om kunnskapsforsprang, er det denne næringen som gjør at det finnes. Derfor er det grunn til å bli bekymret hvis flere velger bort realfag eller oljerelaterte studier nå. Det er avgjørende at en jevn strøm av unge tilegner seg kunnskap som stammer fra oljenæringen. Det er denne kunnskapen som i sterkest grad vil danne grunnlag for innovasjon og nye virksomheter. Oljeteknologi kan brukes på mange andre områder, for eksempel i medisinsk teknologi, og dette gir Norge en sterk fordel.

50 år med oljen

13:16 Energiproduksjon , Historie

Gir studentene praksiserfaringer

På MIT og Harvard starter studentene semesteret med å gjøre noe annet enn å studere, skriver Trond Ikdahl Andersen. Andersen er selv student ved MIT.

Januar er en helt spesiell måned både på MIT og Harvard. Istedenfor å starte rett på vårsemesteret er dette nemlig tiden for å skaffe seg hands-on-erfaring. På begge disse skolene har jeg virkelig fått oppleve at man blir oppfordret til å tidlig sette teori i praksis, noe som passer godt med MITs motto «mens et manus» («mind and hand»). I denne ånden benytter MIT og Harvard januar til å eksponere elevene for forskningsjobber, internships og utenlandskurs.

Kristel Smentek, førsteamanuensis i kunsthistorie ved MIT, foklarer hvordan de omfattende illustrasjoner i Denis Diderots Encyclopédie utfordret mange av fordommene mot manuelt arbeid ved å vise hvor mye intellektuelt arbeid som ligger bak mange manuelt og maskinelt tilvirkede produkter.

Gir studentene praksiserfaringer

18:17 Historie

Ocean Viking - Begynnelsen på oljealderen i Norge

Ocean Viking ble bygget ved Aker Mekaniske Verksted i Oslo. Høsten 1969 fant den Ekofiskreservoaret, som var verdens største petroleumsfelt til havs

Ocean Viking var en boreplattform bygget ved Akers mekaniske verksted i 1967, for det amerikanske selskapet Ocean Drilling & Exploration Co (Odeco). Det var på oppdrag fra Phillips Petroleum at Odeco tok på seg kontrahering av plattformen høsten 1965. Plattformen oppdaget både Codfeltet og Ekofiskfeltet.

Plattformen skulle leveres høsten 1966, men erfaringene med den nesten identiske boreplattformen «Ocean Traveler» førte til at den nye plattformen måtte forsterkes. «Ocean Traveler», som var overflyttet fra boring i Mexicogulfen, fikk store problemer med værforholdene i Nordsjøen som var langt mer værhard enn områdene utenfor sørkysten av USA. Byggingen av «Ocean Viking» ble derfor forsinket og ferdigstilt først i mars 1967.

Plattformen foretok, sammen med søsterskipet «Ocean Traveler», de første prøveboringer på norsk sokkel i Nordsjøen. Den 10. juni 1968 viste norske aviser bilder av «Ocean Viking» som faklet gass på det kommende Codfeltet. Etter 38 boringer fant plattformen den første drivverdige petroleumsforekomsten august 1969. Her var Phillips operatør på blokk 2/4, og funnet ble siden en del av Ekofiskfeltet. Funnet ble lagt frem for Norges oljedirektorat 23. desember samme år.

Overslag som ble gjort, tydet på at reservoaret inneholdt mellom 4 og 7 milliarder fat olje med datidens utvinningsgrad på 15 til 22 prosent. Norge var blitt en oljenasjon! Noen måneder tidligere hadde de første menneskene landet på månen. "Det astronautene har gjort er flott, men hva med dette?", skal Ed Seabourn ha sagt da han fikk se de første gyldne dråpene av olje om bord på riggen. Med funnet av Ekofisk var en ny epoke i vår industrihistorie innledet.

Kilde: Wikipedia

Ocean Viking - Begynnelsen på oljealderen i Norge

12:30 Historie

Hovedstadens gamle forsteder

Bygging av Oslo rådhus, 1935. Den gamle bebyggelsen i Pipervika måtte etter hvert gi plass til den nye Rådhusplassen, Sjøgaten, og Rosenkrantz' gate

– Det er ganske lett for oss å romantisere de gamle byene. Hvis vi hadde opplevd de gamle arbeiderstrøkene på begynnelsen av 1900-tallet, hadde kanskje ikke sanering virket som noen dårlig idé, sier Mari Hvattum, professor ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo.

Hovedstadens gamle forsteder

23:14 Historie , Oslo

50 år siden oljeeventyret begynte

Med et mulig unntak av vannkraften har ingen områder hatt større betydning for norsk ingeniørkunst sammenlignet med oljesektoren. Det er derfor grunn til å dvele litt ved at det i dag er 50 år siden det ble vedtatt en kongelig resolusjon om reglene for petroleumsvirksomheten. Bare fire dager senere ble de første konsesjonene lyst ut.

I slutten av 1950-årene var det få som trodde på et norsk olje- og gasseventyr. I et brev til Utenriksdepartementet i februar 1958 skrev Norges Geologiske Undersøkelse :«Man kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst.»

Hendelsen som åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen var det nederlandske funnet av gass i Groningen i 1959. Dette funnet førte til entusiasme i en del av verden der energikonsumet i stor grad baserte seg på kull og importert olje. I iveren etter å finne mer ble oppmerksomheten rettet mot Nordsjøen. Norges geologiske ekspertise var negativ til olje- og gassforekomster, men dette kunne ikke stoppe entusiasmen etter gassfunnet i Nederland.

I oktober 1962 sendte Phillips Petroleum et brev til myndighetene i Norge om tillatelse til leting i Nordsjøen. Selskapet ville ha lisens for de delene av Nordsjøen som lå på norsk territorium og som muligens ville komme innunder norsk sokkel. Tilbudet var på 160.000 dollar per måned. Tilbudet ble sett på som et forsøk på å få eksklusive rettigheter. Det var utelukket for myndighetene å overlate hele sokkelen til et selskap. Dersom områdene skulle åpnes for leting måtte flere selskaper inn.

I mai 1963 proklamerte regjeringen Gerhardsen Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen. Ny lov slo fast at staten var grunneier og at bare Kongen (regjeringen) kunne gi tillatelser til leting og utvinning. Selskapene fikk muligheten til å foreta forberedende undersøkelser det samme året. Tillatelsene ga blant annet rett til seismiske undersøkelser, men ikke til boring.

50 år siden oljeeventyret begynte

20:14 Energiproduksjon , Historie