Isolering med lin

Alternativer til mineralull er interessant for de som ønsker å bygge miljøvennlig, neten dette er laget av trevirke, eller andre naturfibre. Det danske produktet Scanflax produseres av restprodukter fra tekstilindustrien, og at den består av 95 prosent naturfibrer og bare fem prosent syntetiske bindefibrer.

SCANFLAX isoleringsmåtter fremstillet af plantefibre (hør) indeholder 95 % plantefibre og 5% bindemiddel (syntetiske fibre/polypropylen/polyethylen). Måtterne er berøringsvenlige, formstabile og lette at tildanne med elektrisk fiberskærer eller med skarpsleben fiberkniv (kan leveres af FIBRE TECH A/S). Måtterne har en naturlig modstandsdygtighed mod råd og svamp, og tilsættes ikke råd-og brandhæmmende stoffer af hensyn til miljøet.

Almindelig anvendte bygningskonstruktioner med SCANFLAX isoleringsmåtter opfylder rele-vante brandkrav i bygningsreglementet, uden at måtterne er tilsat disse kemikalier. Der henvises til Byg- og Byg Anvisning nr 207 ”Anvendelse af alternative isoleringsmaterialer” eller rapport fra Dansk Brandteknisk Instituts "Bygningsdele med celluloseuld og høruld".

I de fleste tilfælde vil dampspærre kunne udelades i konstruktionen, og der kan i stedet etableres en effektiv dampbremse ved montering af eks. 2 lag gipsplade indvendig. Hermed tilstræbes et bedre indeklima.

SCANFLAX - det behagelige alternativ til traditionel isolering - Service

Isolering med lin

19:26 Materialer

Historien om Block Watne

Suksess-oppskrift, her ved "Lykkebo"

Morgenbladet forteller historien om en suksess:

Trodde du de 650 ansatte i Norges mest kjente husfirma solgte boliger? Selvfølgelig gjør de ikke det. Helt siden den 19 år gamle jærbuen Gunnar Block Watne kom tilbake fra USA med ideen om å selge nøkkelferdige hus til det norske folk - dette var i 1948 - har bedriften hatt en klar rettesnor: Block Watne selger ikke boliger. De markedsfører det å bo.

I 2006 omsatte firmaet for 1,5 milliarder kroner, og de har bygget nærmere 85 000 boliger i Norge, de fleste av dem eneboliger. Gunnar Block Watne introduserte ideen om "ferdighus" etter en studietur til USA etter krigen. Der hadde han sett hvordan boligkjøperne kunne få ferdig hus ved å tegne én enkelt kontrakt, uten å måtte streve med underleverandører og horder av håndverkere. Da Gunnar overtok farens firma i 1955, tok Block Watne-modellen form.

Hva besto den i? Først og fremst noen enkle, men geniale prinsipper: Block Watne tilbød innflyttingsklare boliger til fast pris. De ulike husmodellene ble presentert i en årlig, forseggjort katalog (den første kom i 1959, med overskriften "NÅ har De råd til å bygge"). Og selv om de ulike hustypene var "ferdige", var rammene for individuell tilpasning relativt store.
/../
Drømmen om amerikansk forstadsliv traff det sene sekstitallets tidsånd så godt at selv prinsesse Astrid fru Ferner kjøpte et Block 165 for å ha som sommerhus på Hankø. Oddmund Berges langstrakte villa, presentert med tilhørende swimmingpool i huskatalogen, representerte et vannskille i norsk ferdighusarkitektur. Block 165 markerte et tydelig brudd med selskapets nøysomme, funkispregede modeller fra 1950-tallet. Samtidig la huset grunnlaget for 1970- og 80-tallets påkostede Block Watne-stil – en stadig mer utagerende fest av karnapper, glasert takstein og greske søyler.

Familien fungerer som selve grunnsteinen i Block Watne. Samtidig gir det kanskje et hint om den årsaken til selskapets suksess. For det å flytte sammen, det å få barn, det å få dem til barnehage og skole og trening og deretter i seng, er ingen unik ting. Så hvorfor kle familietilværelsen i odde takvinkler og spennende materialvalg for å late som du er den første som har tenkt tanken?

Morgenbladet

Historien om Block Watne

00:59 Bolighus

Ingen vil bo i miljøhus

Prestisjeprosjektet med 32-miljøleiligheter på Smestadlunden i Lillehammer ble lansert med brask og bram, men de såkalt "miljømoderne" husene har ikke slått an i boligmarkedet.

Da prosjektet ble lansert skrev Gudbrandsdølen Dagningen blant annet følgende:
Mens Norge ellers er besatt av bioenergi og vannbåren varme, har ikke LOBB tenkt å fyre i det hele tatt på Smestadlunden Borettslag. Det vil si, sola skal få slippe inn. Det skal holde. - Vi skal være av de første til å bygge et fullskala borettslag for framtida, sier avtroppede LOBB-sjef Kai Hekne.
Svenskene har gjort det

LOBB samarbeider med SINTEF og Norsk Byggforskningsinstitutt om prosjektet. Dessuten har en delegasjon vært i Sverige for å kikke på hva svenskene gjør. De har for lengst bygd borettslag uten annen fyring enn solvarme. Svenskene som bor der, fryser ikke. Årsaken til det, er at boligene er isolert langt over dagens standard. Dessuten er boligenhetene aldeles tette. Kuldebruer fra konstruksjonen og kulderas ved vinduene er historie i framtidas leiligheter. - En av forutsetningen er at sammenføyningene er mye bedre enn de er i dag. Resultatet er at vi ikke har kuldelekkasje, sier Hekne.

Direktør Pål Sjetne i Lillehammer og Omegns Boligbyggelag sier han ikke aner hvorfor salget av de prosjekterte leilighetene står helt stille.

Fremtidige beboere loves en besparelse på strømregningen på inntil 70 prosent. Dette er mulig fordi man benytter mer isolasjon, tykkere vegger og et avansert ventilasjonssystem i bygningene. Dret vil også bli montert egne solfangere på takene som skal varme opp varmekabler i gulvene.

Ingen vil bo i miljøhus - Gudbrandsdalen og Lillehammer - NRK

Ingen vil bo i miljøhus

16:47 Energisparing

Seminar for økt bruk av tre

Viken Skogeierforenings nye administrasjonsbygg.

Fylkesmannen i Vestfold arrangerer 30.juni et seminar om hvordan man kan øke bruken av trevirke i norske bygg. Bakgrunnen for seminaret er å følge opp nasjonale og regionale målsettinger om styrket verdiskaping og konkurranseevne i lokal treindustri.

Oppmerksomheten skal rettes mot alle ledd i verdikjeden, fra tømmer til trebruk hos sluttbruker i bygg eller design. Invitasjonen går ut til alle aktører i verdikjeden i Buskerud, Telemark og Vestfold (skognæringen, treindustrien, arkitekter, byggebransjen og forskningen).

Ifølge Innovasjon Norge, som er operatør for det nye trebaserte innovasjonsprogrammet, er det gjort mye bra utviklingsarbeid i tresektoren de siste årene, som har fått bedrifter i større grad enn tidligere til å tenke innovasjon og nettverk.

Fortsatt ligger den trebaserte industrien likevel lavt på den offentlige innovasjonsstatistikken. Det er behov for å bringe satsingen på tre inn i en ny fase, og å ta i bruk kunnskapen og løsningene.

De nye tresatsingstiltakene tar utgangspunkt i det tidligere programmet. Det er viktig med en viss kontinuitet i den norske satsingen på tre. Visjonen fra det tidligere treprogrammet føres derfor videre: ”Norge skal være et forbilde i verdiskapende foredling og ny anvendelse av trevirke” Målet er å skape økt lønnsomhet i hele verdikjeden innenfor skogbruk og foredlingsvirksomhet og øke skogsektorens bidrag til mer bærekraftig produksjon og forbruk.

Vestfold fylkeskommune - Trebasert innovasjonsprogram

Seminar for økt bruk av tre

20:31 Massivtre

Byer, parker og hus for alle

Professor Sigmund Asmervik ved Universitet for miljø- og biovitenskap har utarbeidet en bok til undervisningen av arkitekt- og landskapsarkitektstudenter.

Hovedmålet med boka er å gi begrepet universell utforming mening for studenter innenfor områdene arealplanlegging, arkitektur og landskapsarkitektur, slik at de oppfatter det som spennende og utfordrende som profesjonelle innenfor de enkeltes arbeidsområder.

Boka behandler derfor i liten grad lov- og regelverk, men handler mest om å skape gode funksjonelle, estetiske og likeverdige løsninger uavhengig om du er ung, gammel eller har nedsatt funksjonsevne.

Les hele boka "Universell utforming - byer, parker og hus for alle".

Prosjektet er delfinansiert av Informasjonsprogrammet om universell utforming i byggsektoren, som er et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken og Statens bygningsteknisk etat.

Kommentarer og synspunkter kan sendes til professor Sigmund Asmervik på e-post: sigmund.asmervik@umb.no

Universell utforming

Byer, parker og hus for alle

16:43 Universell utforming

Bolig på under 10 kvadrat

Amerikanske Jay Shafer har bodd i et to etasjes hus på bare 9,2 kvadratmeter i ti år. Huset har soverom i annen etasje, "stuekrok" (med to stoler og en miniatyrpeis), arbeidsbenk, kjøkken og bad.

Shafer har bærekraftig arkitektur og urban planlegging som spesialområde, og miljøhensyn er et av hovedargumentene for å bo såpass trangt. Han har laget en hel kolleksjon av bittesmå hus.

Husene er ment for boligformål, men har kanskje et større marked som hytter...

Han har gjort husene og livsstilen som følger med til et varemerke, under navnet Tumbleweed Tiny House Company, og reiser USA rundt for å vise frem de bittesmå hjemmene. Det minste huset er på rundt 4 kvadratmeter og har en pris på ca. 120.000.

Forbruker.no

Bolig på under 10 kvadrat

14:59 Hytter

Utsmykking, Høgskolen i Gjøvik

Børre Sæthre Untitled (Verical Flick), 2006, LED lys

Felles for verkene i Børre Sæthres kunstprosjekt ved høgskolen er at de tar sikte på å fungere som grep i dialog med arkitekturen i bygget og kommentere byggets formål. Gjennom et forsiktig samspill med byggets arkitektur har intensjonen bak kunstprosjektet vært å skape en sensitiv men tydelig identitet for Høgskolen i Gjøvik.

Arkitektenes oppgave var å skape et bygg som samlet alle sentralfunksjoner ved Høgskolen i Gjøvik, og Futhark Arkitekter AS som har tegnet bygget har fokusert mye på at alle byggets funksjoner skal være synlige og åpne. Det er lagt vekt på at man raskt skal kunne orientere seg og forstå byggets funksjoner. Utstrakt bruk av glassflater i vegger har skapt et lyst og tilgjengelig miljø.

Utsmykkingsutvalget ønsket kunst som kunne understreke byggets karakter på en gjennomgående og helhetlig måte, og glassflatene pekte seg ut som gode utgangspunkter for kunstneriske inngrep. Etter vurdering av seks kunstnere med erfaring og kompetanse på glass og lys, gav utvalget oppdrag om forprosjekt til Børre Sæthre. I forslaget presenterte Sæthre tre ulike grep for tre ulike områder i bygget, hvor lys, skygge og forandring er overordnede tema.

Untitled (Verical Flick) består av en vertikal linje av LED lys som går fra bakken til taket i byggets fasade. LED-lysene er programmert med 10 ulike programmer, et basisprogram til daglig bruk, syv monokrome programmer som er tenkt brukt ved f.eks temadager, studentuke etc. og to ”partyprogrammer” som kan brukes ved spesielle anledninger. Tanken er at brukerne skal ha anledning til å påvirke den visuelle variasjonen i kunstverket gjennom å endre program. Idéen med lysmarkeringen i fasaden har vært å skape en kommentar til byggets sentralfunksjon. Kunstneren har ønsket å gjøre et visuelt grep som markerer at dette er skolens kjernepunkt og samlingssted, og hensikten er at lyset vil bidra til å tydeliggjøre bygget som en sosial sentralenhet.

Utsmykkingsfondet

Utsmykking, Høgskolen i Gjøvik

02:28 Utsmykking

Setter stopp for "jålehytter"

Nationen skrev for noen uker siden om en byggesøknad fra Ål i Hallingdal der avslaget ble begrunnet med den såkalte "estetikkparagrafen" i plan- og bygningsloven. I vedtaket skriver bygningsrådet blant annet følgende: «Oppstugu på ei stølsbu høyrer ikkje heime i Hallingdal. Standarden på bua må gjerne vera høg, men staffasjen utvendig blir ikkje tilrådd»

Hytta som utbyggeren ønsket å sette opp er av typen Storodde, en ferdighytte fra Moen design. Også i Hemsedal har hytter fra samme firma blitt nektet satt opp slik de er tenkt. Her er det byggesaksbehandlere som har sagt stopp.

Hytteforsker Bjørn Kaltenborn mener at dette er en naturlig reaksjon fra Ål kommune etter at antallet store, ornamenterte hytter har økt mer og mer de siste ti årene. Men hytta på Ål er ikke blant de verste han har sett.

- Flere hytter i Hafjell og på Beitostølen er mye verre den planlagte hytta på Ål. De siste årene har folk begynt å bygge "villere". Mange har ikke tradisjon for å bygge i god norsk byggeskikk. Man tar forskjellige elementer helt ut av sammenheng, for eksempel store utskjæringer i norrøn stil, sier Kaltenborn.

- Før var de fleste hytter på 50-100 kvadrat. Nå er hyttene tungt utrustede hus, og eierne vil gjerne at hyttene skal ligge høyt og synes godt i terrenget. Mange utplanerer og omformer landskapet rundt hytta, og da kommer de mindre heldige trekkene ved hyttene enda tydeligere fram, mener Kaltenborn.

Kaltenborn mener det mangler en samordning for hyttebygging i Norge, men i Stortingsmeldingen om rikets Miljøtilstand legger i alle fall miljøverndepartementet opp til noen felles retningslinjer som kommunene bør følge når det gjelder hyttebygging.

Lei av "jålehytter"

Setter stopp for "jålehytter"

20:33 Byggesak , Hytter

Byen som klimaløsning

Foto: nickyd75 (CC)

Hva betyr endringer i klimaet for framtidas byutvikling? I dag gir forurensning og fortetting andre miljø - og helseutfordringer enn tidligere. Hvordan vil de siste års menneskeskapte og irreversible klimaendringer påvirke byutviklingen?

I 2007 bor mer enn halvparten av jordens befolkning bor i byer, og det er her fremtidig vekst vil komme. Heldigvis, for mye tyder på at det nettopp er i byene man er i stand til å tilpasse seg klimaendringene - og langt på vei bøte på problemene som hefter ved skadelige utslipp.

Biltrafikk er byens største luft- og støyforurenser. Å redusere bilbruk er derfor en hovedutfordring i byutviklingen, hevdet forsker ved Transportøkonomisk Institutt, Aud Tennøy.

Hun viser hvordan veibygging utgjør en avgjørende forutsetning for trafikkveksten. Med ny veikapasitet sprer byen seg utover, og større avstander fører igjen til økt bilbruk. Transportforskeren peker særlig på to tiltak som er påkrevd: Fortetning av byen og utbygging av kollektivnettet. Alle tall vitner om at biltrafikken blir lavest der fortetningen er høyest.

I Paris er befolkningstettheten ti ganger høyere enn i Oslo. Hele Norges befolkning kan med andre ord sluses til Oslo for at man i tetthet skal måle seg med Frankrikes hovedstad.

Den folkelige motstanden mot den såkalte muren i Bjørvika, tyder på at tetthet i byen for mange er synonymt med dårlig kvalitet. Direktør i Plan- og bygningsetaten i Oslo, Ellen de Vibe, hevder at Bjørvika-debattens vektlegging av estetikk og etasjehøyder er i ferd med å bli uetisk, sett i et miljøperspektiv. En lavere utnyttelsesgrad i Bjørvika enn på Aker Brygge, er nesten uforsvarlig, fremholder hun, og understreker samtidig behovet for å sikre gode rom for fellesskapet.

Er det da likevel slik at Barcode-bygningene representerer et nødvendig tiltak for å fortette byen - og dermed motvirke at Oslo bekrefter sin profil som Kyoto-versting? Hva med fortetning i drabantbyene og småhusbebyggelsen? Og ikke minst: Hvordan kan man fortette byen og likevel ivareta grønne kvaliteter?

Klimaendringene krever både store og små tiltak. På paradoksalt vis ser vi at overordnede planer for byutviklingen kan peke i riktig retning, mens mindre reguleringsplaners bitvise tillatelser motvirker helhetstenkningen.

Byen som klimaløsning

Byutviklingskomiteen og Tverrfaglig Arena for Byutvikling (TAB) arrangerte 8. mai heldagskonferanse i Rådhuset med tema "Klimaendring og byutvikling".

Innlegg fra innlederne (pdf)

• Øystein Dahle, Cicero Senter for klima
• Gunnar Ridderstrøm, Statens vegvesen
• Guttorm Grundt, Byrådsavdeling for mijø og samferdsel
• Ellen S. de Vibe, Plan- og bygningsetaten
• Richard Hattan, URBAN SPLASH
• Aud Tennøy, Transportøkonomisk Institutt
• Jannike Hovland, Norske Arkitekters Landsforbund
• Erling Dokk Holm, Institutt for urbanisme (AHO)

Byen som klimaløsning

23:01 Byplanlegging

"Stedene der vi bor"

Den norske fotografen Jonas Bendiksen bor i dag i New York, og han er den eneste fotografen fra Skandinavia som er representert ved Magnum Photos.

Bendiksen har blitt tildelt kr 350 000 i støtte fra Fritt Ord til prosjektet "Stedene der vi bor", som undersøker hva det vil si å leve i en by i det 21. århundre.

Den totale urbane befolkningen er i ferd med å bli større enn befolkningen i landbruksområdene. Samtidig passerer antallet mennesker som bor i slum en milliard, eller en tredjedel av alle mennesker som bor i byer. Bendiksens prosjekt visualiserer bl.a. hjemmene til innbyggerne i fire forskjellige slummer, i Nairobi, Mumbai, Caracas og Jakarta.

Prosjektet skal vises i utstillingshallen i Nobels Fredssenter i 2008.

Bendiksen er også tildelt National Magazine Award for sin dokumentasjon av dagliglivet i Kibera, en slum i Nairobi, trykket i magasinet The Paris Review.

National Magazine Award deles ut hvert år, og i kategorien Photojournalism var det norske Jonas Bendiksens dokumentar fra livet i slummen Kibera i Nairobi, som ble vinneren.

"Stedene der vi bor"

00:05 Foto

Et steg videre på Vestbanen

Avtalen om salg av kulturhustomten på Vestbanen ble undertegnet den 27. april. Statsbygg har dermed undertegnet den første avtalen om salg av tomt på Vestbanen.

Bakgrunnen for salget er langvarige forhandlinger mellom Statsbygg og Oslo kommune. Selve reguleringsplanen for hele området ble vedtatt i juni 2006, eller for snart et år siden.

Særlig omstridt i forhold til de opprinnelige planene har vært et 13 etasjer høyt hotellbygg. I vinnerutkastet hadde arkitektene OMA/Space Group plassert dette helt fram - mellom stasjonsbygningen og Wilhelmsen-bygget. Nå er denne bygningen flyttet langt bakover mot kjøpesenteret i Vika.

• Se flere illustrasjoner og modellbilder av prosjektet

Kultur, kunnskap og formidling
Vestbanen vil få en profil som vil styrke bylivet og hovedstadens identitet. Stikkordene er kultur, kunnskap og formidling.

På det tidligere sporområdet er det foreslått flere nye plasser, kultur, boliger, forretninger, bevertning og kontorer. Det nederlandske kontoret Office for Metropolitan Architecture(OMA) har tegnet prosjektet, som vant arkitektkonkurransen i 2002.

Juryen uttalte blant annet at "Den romlige organiseringen er i dette prosjektet meget dyktig gjennomført. Konseptet er unikt."

• Les mer om prosjektet

Ny bebyggelse er gitt et spennende skulpturelt uttrykk, og høydene er tilpasset eksisterende bygninger i området. Det blir derfor lavt i forkant mot de fredete stasjonsbygningene og Rådhusplassen, og høyere mot Munkedamsveien.

• Les mer om arkitekturen

Statsbygg

Et steg videre på Vestbanen

23:43 Prosjekter

Økern Sentrum

Ghilardi & Hellsten Arkitekter & Space Group

Ghilardi & Hellsten Arkitekter og Space Group vant arkitektkonkurransen for utviklingen av Økern Sentrum.

Ifølge juryen vil løsningen vil gi Økern en ny identitet gjennom en særpreget arkitektur, en utforming som skal gjøre området til Oslos beste sted for opplevelser, handel og service.

Space Group og Ghilardi & Hellsten legger stor vekt på uterommene omkring handlesentret, og bestreber seg på å føye sentret inn i en eksisterende sammenheng. Prosjektet er det forslaget som viser størst forståelse for oppgavens kontekstuelle dimensjon, og teamet illustrerer en evne til å skape en vev av gater og plasser med varierte romforløp som juryen mener samsvarer med de ambisjoner som både byen og Økern Senter ANS har for utvillingen av Økern sentrum, sier juryen videre i sin begrunnelse.

For mer informasjon, se www.okernsentrum.no.

Økern Sentrum

23:30 Konkurranser

"Moderne boløsninger på bygda"

Arkitektkonkurransen "Moderne boløsninger på bygda" har blitt møtt med stor interesse. Til innleveringsfristen hadde juryen mottatt 66 forslag, hvorav 64 ble godkjent for bedømmelse.

Foruten forslag fra hele landet har det også blitt levert forslag fra Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Tyskland. Konkurransen ble vunnet av Lerche arkitekter AS fra Oslo med prosjektet "Knekke koden".

Juryen sier følgende om vinnerprosjektet:
"KNEKKE KODEN har som utgangspunkt å skape en utviklingsstrategi for nye og etablerte bygdesamfunn. Strategien er vist løst gjennom ulike klynger i landskapet, med stor innbyrdes variasjon mellom klyngene, både i henhold til program og bygningstypologi. Typologien viser en videreutvikling av trønderlånas lange, smale og enkle bygningskropper. Tross i at den har røtter i bygningshistorien i Trøndelag, er den en mangelvare i dagens nye boligfelt på bygda. Felles for byggene er at de i tillegg vises fleksible flerbruksbygninger tilrettelagt for blandet formål - som også kan benyttes av folk utenfor bygda.

KNEKKE KODEN er enkelt og lettfattelig presentert, med en klar redegjørelse for prosjektets hovedidé og prosjektmessige intensjoner. Prosjektet berømmes spesielt for sin vilje til strategiske tenkning. Bosettingsmønsteret i Norge er i forandring, og det er sentralt å diskutere moderne boløsninger på bygda også i lys av fritidsboliger.

KNEKKE KODEN har en strategi som gjør det mulig å utvikle enkle løsninger. Ved å skape små knutepunkt hvor man både kan drive med næring og bolig på samme sted, og ved å supplere boligfeltet med fritidsbebyggelse, kan man kanskje klare å skape nye levende bygdesamfunn (og videreutvikle eksisterende). Prosjektet introduserer en ny tankegang i forhold til utvikling av reguleringsplaner for bygda. Resultatet er en idé med stort arkitektonisk potensial - som med fordel bør undersøkes videre."

Tematikken rundt det å bo i rurale strøk er i aller høyeste grad aktuell, både i nasjonal og europeisk sammenheng. De 64 forslagene som har blitt vurdert av juryen representerer et stort spenn i konsept og innfallsvinkel, fra detaljerte boliger og strategier for planlegging, til framtidsscenarier. For juryen har det vært en spennende og utfordrende prosess å evaluere mangfoldet av problemstillinger som har blitt reist, og å komme fram til en rangering blant en så stor diversitet av innlevert materiale. Sett i lys av konseptkonkurransens komplekse og mangesidige problemstiling, har det vært viktig for juryen å premiere bredden blant de innleverte forslagene.

Se vinnerprosjektet "Knekke koden"

:: Blilyst ::

"Moderne boløsninger på bygda"

21:22 Konkurranser , Priser