Viser innlegg med etiketten Universell utforming. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Universell utforming. Vis alle innlegg

12 august 2017

Hvordan er arkitektenes spillerom for å skape gode, nye boliger, med universell utforming integrert i det arkitektoniske konseptet?

Denne undersøkelsen retter søkelyset mot prosjekteringspraksis for boliger hos et lite utvalg arkitekter. En mer kreativ fortolkning av forskriften etterlyses, sammen med tydelig prioritering av boligkvaliteter som spiller sammen. Studien foreslår tiltak som kan gi bedre rammer for å utvikle nye løsninger og arbeidsmåter: utprøving, innhenting av beboererfaringer og videreføring av erfaringene i nye prosjekter øremerkede tilskudd til utvikling av nye løsninger og metoder ved prosjektering arkitektkonkurranser med mål om å fremme universell utforming som en prosess

- Vi ville undersøke om krav til tilgjengelighet og intensjonen om universell utforming har endret måten arkitektene arbeider på, sier seniorforsker Karine Denizou i SINTEF Byggforsk. - Vi har derfor sett nærmere på prosjekteringspraksisen hos et lite utvalg arkitektkontor.

Arkitektene i undersøkelsen opplever mange av kravene som tidkrevende å innfri. Mye energi brukes på små detaljer og tolkning av uklare formuleringer i TEK, mens overordnede og viktige kvaliteter kanskje ikke drøftes.

Utfordringene som arkitektene står overfor, kan også være en utløsende faktor for kreativitet og nytenkning. Arkitektene kan bruke mye tid på å utvikle dokumentasjon for løsninger som ikke er preaksepterte dersom de ønsker å få gjennom spesifikke kvaliteter. Flere av disse kvalitetene er ikke direkte knyttet til tilgjengelighet, men hører inn under en forståelse av universell utforming som et aspekt ved arkitektonisk kvalitet.

Utviklingen av nye løsninger er ofte en stor økonomisk investering, og er derfor i stor grad avhengig av utbyggerens gode vilje, med mindre det legges til rette for annen støtte. Regelverket bør også i større grad være et rammeverk som inspirerer og legger til rette for utvikling av nye konsepter, mener arkitektene i undersøkelsen.

– Våre funn tilsier at TEK10, og spesielt krav til dokumentasjon, fører til økt presisjon og detaljplanlegging, og dermed til bedre oppfyllelse av krav til tilgjengelighet, uten at dette i seg selv gir økt boligkvalitet, sier Karine Denizou.

– Brukerperspektivet, et sentralt aspekt ved universell utforming, ivaretas fortsatt for det meste gjennom forestillinger om framtidige beboeres behov og preferanser. En utbredt forståelse av universell utforming som et høyt nivå av tilgjengelighet skygger for dimensjonen hvor universell utforming er et prinsipp og en designmetode for økt bolig- og brukskvalitet.

Ut i fra funnene i undersøkelsen foreslår SINTEF Byggforsk følgende tiltak for å fremme universell utforming som en integrert del av det arkitektoniske konseptet:
  • økt kunnskap om beboererfaringer og systematisk erfaringsoverføring til nye boligprosjekter
  • øremerkede tilskudd til utvikling og utprøving av nye løsninger, samt metoder for prosjektering
  • arkitektkonkurranser med mål om å fremskaffe forbildeprosjekter til inspirasjon for prosjekterende, utbyggere og boligkjøpere.
Kilde: SINTEF

Universell utforming som pådriver for boligkvalitet?

26 februar 2015



Innovasjonsprisen for universell utforming on Vimeo

Høgskolen i Bergen, Kronstad: Kategorivinner for universell utforming

12 februar 2015

Onsdag 18. februar skal Norges mest inkluderende design- og arkitekturprosjekter hedres. Bybanen i Bergen, St. Olavs Hospital, Høgskolen i Bergen er det arkitekturprosjektene som kjemper om Innovasjonsprisen for universell utforming 2015.

Prisen deles ut på oppdrag fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og anerkjenner designere, arkitekter og virksomheter for innovative prosjekter som bidrar til et mer inkluderende samfunn.

Norges mest inkluderende arkitekturprosjekter

23 januar 2014

Foto: Norskdesign.no
- Alle tjener på universell utforming, sier programansvarlig for Design for alle i Norsk Designråd, Onny Eikhaug. Fredag åpner utstillingen ”Design that Makes a Difference” på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter.

Utstillingenhar vært vist på Royal College of Art, Helen Hamlyn Centre, Mayors Office i London og på University of Cambridge. 24. januar kommer den til Norge og DogA Norsk Design- og Arkitektursenter.



Denne utstillingen handler ikke bare om inkluderende design, men om god og effektiv design. Den viser rett og slett hvordan design kan gjøre verden bedre Michael Wolff den britiske regjeringens rådgiver for inkluderende design.

Design makes a difference - universell utforming

01 mars 2012

SINTEF har på oppdrag fra Husbanken laget en oversikt over og vurdert muligheter og utfordringer knyttet til nåværende og fremtidige teknologiske løsninger i private hjem. Rapporten går gjennom ulike teknologiske løsninger og utfordringer og muligheter knytte til dem. Teknologien blir viktig når befolkningen lever lenger, sykdomsbildet endrer seg og det blir mangel på helse- og omsorgspersonell. Forskerne peker på at eldre i fremtiden vil kreve å leve et aktivt liv i større grad enn i dag. Dette omfatter blant annet å velge bosted og boform.

Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell, heter det i rapporten "Velferdsteknologi i boliger", utgitt av SINTEF Teknologi og samfunn.

 Kilde: Husbanken

Velferdsteknologiske muligheter og utfordringer

26 juli 2011

Over 10 prosent av befolkningen har fysiske problemer som begrenser muligheten til å bevege seg utendørs eller bruke transportmidler. Det viser en analyse av data fra den landsomfattende reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009.

Ni prosent oppgir at de har varige fysiske problemer som hindrer utfoldelsen, mens to prosent oppgir at problemene er av midlertidig art. Når de med varige problemer først reiser, er det først og fremst bil som brukes.


uukurs.be.no/modul-4

De som har varige fysiske problemer, foretar i snitt 2,48 reiser per dag, mens de som har midlertidige fysiske problemer foretar 3,17 reiser. De funksjonsfriske topper reiseaktiviteten med 3,36 reiser i snitt per dag.

Fysiske problemer med å bruke transportmidler. Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer. TØI rapport 1148/2011. Forfatter: Susanne Nordbakke

Kilde: Transportøkonomisk institutt

Over 10 prosent har transportproblemer

17 mars 2011

Ingen fikk spesialprisen Design for alle på den årlige Designdagen 16. mars. "Design for alle"-prisen skal gis til noen som har utviklet en utmerket løsning med særlig fokus på brukervennlighet og god universell utforming.

Prosjektleder Maja Arnestad i Forskningsrådets IT Funk-prosjekt trekker en parallell til den debatten som har pågått om kravet til universell utforming av nye boliger i den nye plan- og bygningsloven. Da klaget store utbyggere som Selvaag og OBOS over at alle leiligheter, og ikke bare spesielle boliger, må bygges slik at de er tilgjengelige for alle typer beboere.

– Man kan jo lure på mangelen på gode kandidater til spesialprisen er uttrykk for en slik manglende forståelse i næringslivet for hva universell utforming og et tilgjengelig samfunn dreier seg om, sier Arnestad.

Les mer om Design for alle-prisen hos Norsk Designråd.

Kilde: Miljo.no

Svakt nivå- og ingen Design for alle-pris

08 februar 2011

For første gang skal det deles ut en norsk pris til nyskapende produkter, tjenester og løsninger som er universelt utformet.

- Prisen skal være en anerkjennelse til nyskapende arkitektur og design. Samtidig skal den motivere til nytenking og grensesprenging, sier Tora Aasland, konstituert minister for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

– Prisen er en del av visjonen om å skape et universelt Norge innen 2025, der samfunnet er tilrettelagt for alle. Universell utforming er nødvendig for noen, men en fordel for alle. Ved å bygge ned barrierer får vi større fleksibilitet, noe alle nyter godt av, sier Aasland.

Innovasjonspris for universell utforming

09 oktober 2010

Kravene til universell utforming av nye bygninger ble innført 1. juli i år. Det innebærer blant annet at alle boliger skal nok gulvplass til at en rullestolbruker kan bevege i gang, stue, soverom, kjøkken og bad.

Selvaag har lenge ført en kampanje mot kravene om universell utforming, og omsetter nå tale til handling. Det planlagte småboligprosjektet i Ormerudveien i Oppegård kommune skulle gi 50 nye leiligheter beregnet for unge, single førstegangskjøpere. Nå stanses prosjektet, ifølge Selvaag på grunn av de nye kravene om at alle nye boliger skal være tilgjengelige for funksjonshemmede.

- Det betyr at vi nesten ikke kan bygge små leiligheter for ungdom lenger. Vi tror nemlig ikke ungdom vil ha råd til å betale for dem, sier administrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann til DN.no.

Samme leilighet vil ifølge Selvaag måtte utvides fra 29 til 36 kvadratmeter for å få plass til snusirklene for rullestolbrukere.

Skrinlegger boligprosjekt på grunn av krav til universell utforming

24 august 2010

Deltasenteret arrangerer en nasjonal kollektivtransport-konferanse på Radisson Blu Atlantic Hotell i Stavanger den 20. og 21. september i samarbeid med Samferdselsdepartementet, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, Miljøverndepartementet, Statens Vegvesen, Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sintef og FFO.

Målgruppen for konferansen er planleggere og andre som jobber med universell utforming, både i offentlig sektor, næringsliv, interesseorganisasjoner, kollektiv- og busselskap og andre.

Ved å samle fagmiljøene ønsker en å belyse utfordringer, spre kunnskap og diskutere strategier og tiltak for å oppnå et tilgjengelig transportsystem. Målet er universell utforming av reisekjeden slik at flest mulig kan benytte seg av de ordinære tilbudene. For at alle reisende skal ha et godt transporttilbud som er pålitelig og innehar vesentlige kvaliteter er det viktig å fokusere på hele reisen fra dør til dør, det som kalles reisekjeden.

Konferanser - helsedirektoratet.no

20 mai 2010

Konferansen "Innovation for all" på Norsk design- og arkitektursenter har som mål å gi deltakerne muligheten til å lære hvordan deres produkter og tjenester kan nå ut til et bredest mulig publikum.

Konferansen bygger på prinsippene om inkluderende design og universell utforming, der hensikten er å utvikle produkter og tjenester på en måte som gjør at de kan benyttes av flest mulig mennesker på tvers av kultur, kjønn, alder, funksjonshemninger osv.



I åpningstalen sin understrekte Kronprinsesse Mette-Marit at god design først og fremst handler om funksjon, og at vi gjennom god design har en umistelig mulighet til å inkludere alle:

Design for alle

27 februar 2010

Hvordan skape gode og universelt utformede uteområder rundt flerbolighus? Veilederen "Universell utforming av uteområder ved flerbolighus" skal inspirere til god planlegging av felles utearealer i flerbolighus som blokker, rekkehus og eneboliger i rekke.

Veilederen er rikt illustrert med mange eksempler. Den fokuserer på atkomst, parkering, inngangspartier, leike- og oppholdsarealer og de grønne rammene om disse felles arealene i boligsameiet eller borettslaget.

Ifølge psykologien lever vi mennesker i to verdener: Den indre, personlige med tanker, følelser, opplevelser og minner. Den andre er vår fysiske, ytre verden. Her er vi sosiale og kommuniserer med andre mennesker. Koblingen mellom de to verdenene skjer gjennom sansene. Vi påvirkes når vi kommuniserer med hverandre, men påvirkes også av omgivelsene rundt oss.

De fysiske omgivelsene, naturen og det grønne som rekreasjon er en viktig premiss for god utforming av uteområder. Mennesker trives best i landskapsformer som er åpne og lett å orientere seg i. Mange finner glede og energi i hagearbeid, fordi det kan gi både fysisk trening, kontakt med naturen og stimulere sansene våre. Veilederen kan bidra til å utforme våre utearealer slik at flest mulig kan bruke dem uavhengig av funksjonsnivå.

Univ. utforming

Universell utforming av uterom

28 januar 2010

Standard Norge følger opp diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og regjeringens handlingsplan for likestilling og tilgjengelighet ved å gi ut to standarder for universell utforming av byggverk.

Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting.

Standardene er viktige verktøy fordi de spesifiserer krav til produkter, bygninger og omgivelser og tjenester i henhold til samfunnets behov og ønsker.

- Også for meg personlig betyr universell utforming en hel del, sier adm. direktør i Standard Norge, Trine Tveter. Jeg er svaksynt og har erfaring med at bygninger og tjenester ikke er tilrettelagt. Det er ikke alt jeg kan se, men med god tilrettelegging fungerer jeg godt i arbeidet mitt og privat. Jeg ønsker at alle med nedsatt funksjonsevne skal oppleve dette. Vi i Standard Norge ønsker å ta ansvar og være en pådriver for å lage flere standarder for universell utforming, slik at samfunnet blir mer tilrettelagt for alle, understreker adm. direktør i Standard Norge, Trine Tveter.

Enklere hverdag
Bruk av standarder for universell utforming kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for mange med nedsatt funksjonsevne. Standardene gir dessuten et kunnskapsløft for aktørene i byggenæringen og gjør det lettere å fokusere på brukervennlighet i bygninger.

Hverdagen er utfordrende for mange brukere av bygninger. Rullestolbrukere har fortsatt begrenset tilgang til forretninger og kontorer, og mangel på teleslynger gjør det vanskelig for hørselshemmede å delta på konferanser og seminarer. Allergikere kan på sin side få store problemer i bygninger med teppebelagte gulv. Med enkle tiltak som for eksempel fjerning av terskler, bedre belysning, bedre tekniske hjelpemidler, forbedring av inngangspartier og installasjon av ramper vil flere kunne fungere i jobb og oppleve mestring.

- Alt kan selvsagt ikke være like tilgjengelig for alle, men jeg er ganske sikker på at mange norske virksomheter kan tjene på å tilrettelegge mer for besøkende med nedsatt funksjonsevne. Det er ca. 40 millioner mennesker med nedsatt funksjonsevne i Europa i dag, og tar man med dem med aldersrelatert funksjonsnedsettelse, snakker vi om rundt 50 millioner. De utgjør utvilsomt et betydelig kundegrunnlag, påpeker Tveter.

Standard.no

Nye standarder for universell utforming av byggverk

25 mai 2009

Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse.

Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv. Dette innebærer en innovativ tilnærming til planlegging og utforming og en ambisjon om stadig å finne bedre og mer inkluderende løsninger.

Universell utforming i plansammenheng
Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I § 1-1 heter det at prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser.

Dette gir regionale og lokale myndigheter muligheter for å omsette overordnede visjoner for samfunnsutvikling og demokrati i håndgripelige mål for utforming av rammer rundt menneskers liv, dvs. forhold som angår bolig, utdanning, arbeid, fritid, transport m.v.

Universell utforming forutsetter inkluderende planlegging. Medvirkningen, jfr. § 5-1 og § 5-2, er utvidet til også å omhandle forutsetningene for at folk skal kunne delta. Møtelokaler skal være tilgjengelige og informasjon skal formidles slik at den kan oppfattes av blinde og svaksynte. Erfaringskompetansen til personer med nedsatt funksjonsevne blir i et slikt perspektiv en viktig ressurs for regional- og kommunal planlegging.

Universell utforming er en kostnadseffektiv strategi. Erfaringer viser at løsninger som tilstreber universell utforming og tar hensyn til mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir dyrere dersom dette innarbeides i en tidlig fase av planlegging og prosjektering. Dette gjelder først og fremst nye bygg og anlegg. Men det er mange eksempler på at kostnader ved endringer som følger av omregulering kan reduseres ved å integrere universell utforming fra starten. Gjennom god planlegging kan en også legge grunnlaget for enklere og rimeligere drift.

Nyttige verktøy:

Publikasjoner:

Kapitler og paragrafer i Plan- og bygningsloven med relevans for universell utforming:

Veileder til universell utforming

27 oktober 2008

Blueroom designstudio, Kadabra produktdesign og Innovativoli industridesign er kåret til vinnere av Statens designkonkurranse 2008 med bidraget Blanke Ark.

Design og demokrati var tema for konkurransen hvor man ba designere bruke sine kreative og analytiske evner til å omforme svette gymsaler til verdige og innbydende valglokaler.



Elleve bidrag ble vurdert i konkurransen og vinnerløsningen i hovedkategorien "valgmateriell" blir honorert med kr 150.000,-, med påfølgende oppdrag for videreutvikling på inntil kr 150.000,-.

Juryen var samstemte i å kåre løsningen Blanke Ark som vinner av konkurransen og er spesielt imponert over hvor godt bidraget lykkes med å løse utfordringene knyttet til tilgjengelighet og universell utforming. Gjennom en oppfinnsom, innovativ og tiltalende bordløsning inne i valgavlukket, sørger man for at det bare trengs én type avlukke for både rullestolbrukere og gående.

Juryen mener løsningen er svært spennende. Man lykkes uten å overdimensjonere avlukket, blant annet fordi det er åpent i front slik at rullestolbrukere kan komme godt innunder bordet. Løsningen for lukning av forhenget er enkel å bruke. Smarte løsninger som ledelinjer, markering foran og på dører og mønsterbruk på stemmeseddelen bygger opp under inntrykket av designere som tar velgeren på alvor.

I det visuelle er det også lagt vekt på universell utforming på en måte som vil gjøre stemmegivningen enkel for alle. For å oppnå dette brukes piktogrammer, gjennomgående markørfarge i orange, punktskrift på stemmeseddelkassettene, gode kontraster og lesbar, godt variert skrifttype.

Hovedutfordringen med stemmeseddelen er å gjøre det lettere for brukeren å forstå hvordan den skal brettes. Dette har designerne bak Blanke Ark løst på en god måte, gjennom tydelig forskjell på utside og innside, piktogrammer for å vise fremgangsmåte og en markering på innsiden som passer til utsiden.

Det helhetlige estetiske uttrykket bygger opp under valget som en høytidelig, viktig handling, både gjennom den grafiske profilen og en gjennomført høy kvalitet i utformingen av avlukke og valgurne. Valgurnen har et moderne uttrykk og er enkel å bruke både for velgerne og valgfunksjonærene. Avlukket er innovativt, funksjonelt og gir er godt visuelt inntrykk. Bruken av et mønsteret på avlukket gjør dem mer tiltalende og tydelige i rommet.

Bruk av riksvåpenet i logo må avklares. Juryen mener imidlertid at bidraget vil fungere like bra uten riksvåpen. Den gjennomgående høye kvaliteten på bidraget, viser at designere vil klare å innføre eventuelle endringer på en god måte. Den visuelle profilen kan oppleves som noe militær og statisk. Øvrige innvendinger fra juryen var på detaljnivå, og vil greit kunne løses under videre bearbeiding.

Vinnerløsningen kjennetegnes av mange smarte løsninger som utgjør en tidløs, elegant helhet. Totalinntrykket er en særs god gjennomarbeidet løsning som vil gi en høytidelig, moderne og attraktiv ramme rundt valget, som er funksjonell og som tar alle velgere på alvor.

Vinnere av Statens designkonkurranse 2008

21 august 2008

Nettstedet byggforalle.no formidler informasjon om tilgjengeligheten i publikumsrommene i de fleste offentlige bygg som Statsbygg forvalter. Du kan se detaljer om de enkelte lokaler, og om mulige hindringer på veien til besøksmålet. Søkene kan også baseres på en valgt gruppe av funksjonshemninger.

Den nye loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ble vedtatt 10. juni. Loven gjelder fra 1. januar 2009. Formålet med loven er blant annet å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle.

Krav om universell utforming av bygninger vil bli tatt inn i plan- og bygningsloven og gi skjerpede krav i teknisk forskrift. For universell utforming av eksisterende bygninger rettet mot allmennheten vil det bli foreslått forskjellige tidsfrister for forskjellige bygningskategorier. Men skolebygninger vil sannsynligvis få høy prioritet.

Kriterier for tilgjengelighet
Byggene er kontrollert i forhold til krav og anbefalinger for nye bygninger fremsatt i Veiledning til teknisk forskrift. Der hvor det har vært nødvendig, har også anbefalinger fra brukerorganisasjoner, som for eksempel Blindeforbundet, blitt lagt til grunn. I tillegg er det registrert avvik i forhold til de utvidede kravene til universell utforming, som anbefales av Statens bygningstekniske etat og Husbanken i veilederen Bygg for alle.

Det vil alltid være en vurdering hvor langt det er mulig både teknisk, økonomisk og estetisk å strekke seg for å imøtekomme kravene til best mulig tilgjengelighet, men målet skal alltid være å oppnå full tilgjengelighet for alle.
Bakgrunn for systemet og nettstedet Bygg for alle

Systemet består av tre moduler. Nettstedet www.byggforalle.no er det samme som publikumsmodulen i systemet. Forvaltermodulen og registreringsmodulen som er en del av dette systemet er ikke tilgjengelig på nettstedet, men du kan få tilgang ved å henvende deg til byggforalle@statsbygg.no.

Informasjonen som samles inn i registreringsmodulen, er rettet mot bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og miljøhemmede. Alle data er skaffet til veie i forhold til offentlige krav og de respektive interesseorganisasjonenes føringer for å gi et så riktig bilde av tilgjengeligheten som mulig. Nettstedet Bygg for alle omfatter i første omgang de fleste av Statsbyggs publikumsrelaterte eiendommer. Resten av de publikumsrelaterte eiendommer vil bli lagt ut forløpende, så snart informasjon er komplettert. Etter hvert vil det også bli mulig for andre forvaltere å synliggjøre deres eiendommer på dette nettstedet.

Innhentingen av informasjon
Innganger, interne forbindelser og besøksmål registreres ved at det tas mål av bredder, stigninger, kraft for å åpne dører osv. Samtidig vurderes belysning, skilting, orienteringsmuligheter og andre forhold som kan være viktige for synshemmede, og mulige problemer for astmatikere og allergikere registreres. Ett ledd i undersøkelsene er også å gjennomføre et enkelt intervju med lokal driftsansvarlig/forvalter for å kartlegge om det finnes utstyr (for eksempel teleslynger), og hvordan bygningen brukes osv.

Alle bygg har en hovedinngang, og noen har også en egen inngang for bevegelseshemmede. Det er videre interne forbindelser i byggene bestående av korridorer, trapper, ramper, heiser osv. Alle disse elementene må være tilgjengelige for alle dersom bygget skal tilfredsstille kravene til tilgjengelighet.

Det er imidlertid de enkelte besøksmålene i byggene som er grunnen til at man besøker dem. Noen er så viktige at bygget totalt sett kan anses som utilgjengelig dersom de ikke kan nås, mens andre kan ha mer underordnet betydning. For hvert besøksmål er det det svakeste leddet i veien fra inngangsparti til besøksmålet som bestemmer tilgjengeligheten.

Byggforalle.no

13 mai 2008

ECOBOX er en prosjektdatabase over gode eksempler på bærekraftig arkitektur og stedsutvikling i Norge. Databasen er gratis, åpent tilgjengelig og under kontinuerlig utvikling. Den inneholder til enhver tid i overkant av 100 prosjekter.

Prosjektene presenteres ved tekst, illustrasjoner, nøkkelopplysninger og nedlastbare utdypende dokumenter. De fleste prosjektene er bygde eksempler, men databasen inneholder også enkelte prosjekter under utvikling.

Et utvalg prosjekter har kost-nytte-evalueringer, og prosjektene kan skrives ut i rapportform.

Ecobox prosjektdatabase | NAL

Prosjektdatabase over bærekraftig arkitektur

04 desember 2007

Resultatene fra kartleggingen viser at andelen bygg, anlegg og uteområder som oppfyller kravene til universell utforming sannsynligvis er tilnærmet lik null. Dette betyr ikke nødvendigvis at kostnadene er høye hvis kravene skal innfris. Det er vanskelig å generalisere med hensyn til tilgjengelighetssituasjonen for de ulike typene bygg som er betraktet i kapittelet på grunn av få enheter i hver kategori.

Prosjektet forsøker å anslå de aggregerte kostnadene ved å gjøre bygg, anlegg og uteområder universelt utformede basert på Statsbyggs
undersøkelse og sekundærkilder. Vi anslår kostnader ved universell utforming av eksisterende bygg rettet mot allmennheten varierer fra 14,3 til 23,4 milliarder kroner. Vi har lagt til grunn et beskjedent anslag på arealtap. Arealtapet utgjør kun 1,3 milliarder kroner.

Anslag fra Statens Vegvesen viser at kostnadene ved universell utforming av bussholdeplasser, gang- og sykkelveier og fergeleier utgjør mellom 17,6 og 52,8 milliarder kroner. Jernbaneverket anslår kostnader ved universell utforming av jernbane- og t-banestasjoner til å utgjøre mellom 2 og 8,8 milliarder kroner.

Det er nødvendig å påpeke at det ikke er gjort noen beregninger av kostnader ved universell utforming av uteområder. Anslagene gir dermed ikke noe grunnlag for å anslå fullstendige økonomiske virkninger av lovforslaget.

Les rapporten "Kostnader og virkninger ved universell utforming"

NIBR - Velkommen til NIBR

Kostnader og virkninger ved universell utforming

22 november 2007

Forsiden av temarapporten Universell utformingMiljøverndepartementet har, i samarbeid med Deltasenteret, gjennomført en bred prosess med sikte på å avklare noen sentrale sider ved begrepet universell utforming. Konklusjonene er nedfelt i et sluttdokument som vil danne grunnlag for videre arbeid med universell utforming på ulike sektorer. Universell utforming som rettslig standard vil det bli arbeidet videre med i forbindelse med ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov.

Universell utforming har fått stor utbredelse og anvendelse både i politiske dokumenter, regelverk og faglige retningslinjer. Begrepet har hatt en positiv betydning for forståelsen av god funksjonalitet for alle som en samfunnskvalitet og for likestilling og god tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne.

Det har manglet en konkretisering og klargjøring av innholdet i universell utforming i flere sammenhenger. Sluttdokumentet forklarer forståelsen av begrepet. Det er utført i samarbeid med Deltasenteret og det er innhentet synspunkter fra departementer, fagetater, organisasjoner og andre i en bred prosess.

Miljøverndepartementet anbefaler at den definisjonen og forståelsen som fremgår av dokumentet legges til grunn for videre arbeid med universell utforming på ulike sektorer.

Miljøverndepartementet vil bruke konklusjonene som utgangspunkt for utvikling av plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk og retningslinjer.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets arbeider med en diskriminerings- og tilgjengelighetslov som vil forby diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil komme tilbake til hvordan universell utforming skal forstås som rettslig standard i denne sammenheng.

Les mer i dokumentet "Universell utforming - begrepsavklaring" fra Miljøverndepartementet

Universell utforming konkretisert

14 oktober 2007

I samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede har Samferdselsetaten utarbeidet et tilgjengelighetskart.

Kartet viser grader av tilgjengelighet for bevegelseshemmede som bruker rullestol i Bergen sentrum, og skal gjøre det lettere for bevegelseshemmede å planlegge kjøreruter i sentrum.

- I prosessen har det vært utstrakt kontakt med intesseorganisasjonene for bevegelseshemmede. Det er avholdt arbeidsmøter og informasjonsmøter. Likevel mener vi at det foreliggende produktet er et ”første opplag” på 500 kart, der intensjonene er å forbedre og tilpasse kartet for brukerne og å fange opp endringer i fortau og gater, sier prosjektleder Trygve Skagestad ved Samferdelsetaten.

Finanisert ved BRA-midler
Kartet er en del av et større prosjekt for å bedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede og blinde/svaksynte i Bergen. Prosjekt inngår som en del av en søknad fra Bergen kommune om BRA-midler 2006 (Bedre transportinfrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring). Totalt bevilget staten 50 millioner kroner i 2006 til dette formålet.

BRA-prosjektet har som overordnet formål å tilrettelegge reisekjeden fra hjem til reisemål.

Bergen kommune - Aktuelt - Har laget tilgjengelighetskart for Bergen sentrum

Tilgjengelighetskart for Bergen sentrum

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism