Viser innlegg med etiketten Teknologi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Teknologi. Vis alle innlegg

07 april 2019

Foto: Jan Arne Wold / Woldcam
Vi har akkurat forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann, skriver Johan Hustad, irektør, NTNU Energi, og John Olav Giæver Tande, sjefsforsker i Sintef Energi, i Gemini.

Verdens aller første flytende vindmølle til havs, Hywind, en av dette tiårets største ingeniørbragder. Teknologien er unnfanget, testet og utviklet i Norge. Vi er dermed først ute med en klimavennlig energiproduserende installasjon som kan produsere ren energi der det er dypt vann. Og dypt vann er det mye av i verden!

Havvind er en viktig del av et fremtidig bærekraftig energisystem. IEA forventer i sitt Sustainable Development Scenario at vindkraft i 2040 globalt vil være nest størst målt i installert kapasitet og størst målt i levert energi.

Såkalt flytende havvind kan bli en helt ny industri for Norge. Vi må sørge for å både beholde og videreutvikle denne ledende posisjonen. Akkurat nå er havvind dyrere enn landvind. Men når vi får utviklet teknologien, og økt volum – som begge deler er viktig – så vil kostnaden for havvind gå ned.

Hovedfordelen med flytende vindturbiner er at man kan bygge dem på flere steder enn de konvensjonelle bunnfaste vindturbinene. Steder hvor det er dypere vann og mer vind.

—Man er avhengig av gunstige bunnforhold, riktig dybde og gode vindforhold for å bygge såkalt bunnfast vind. Med flytende vind er vi ikke lenger avhengig av å ha det grunt. Da åpner vi opp for nye markeder, og man kan bygge vindkraft i nærheten av områder med høy strømetterspørsel, sier Halvor Hoen Hersleth, ansvarlig for Hywind-prosjektet.

—Vestkysten av USA, Japan og Hawaii er steder der man trenger mye energi og hvor det blåser jevnt, men hvor det også er veldig dypt i havet. Da er flytende vind helt optimalt.

Norge kan erobre havet med vindmøller

23 mars 2019


Teknisk Ukeblad har en sak om trøbbel med avfall fra atomreaktoren på Kjeller. Dette var Norges første eksperimentelle atomkraftverk. Anlegget ble til, mye takket være Odd Dahl (1898-1994), som ofte omtales som norsk fysikks Askeladd. 

Dahl var utdannet pilot, en ekte eventyrer og autodidakt i fysikken og mekanikkens verden. Til tross for en svært begrenset formell utdannelse gjorde Odd Dahl en meget oppsiktsvekkende internasjonal karriere. Han deltok som flyger på Roald Amundsens Maud-ekspedisjon. I løpet av ekspedisjonen utviklet Dahl seg til en meget kompetent instrumentmaker, denne kunnskapen bragte ham, etter ekspedisjonens avslutning, til en stilling ved Carnegie Institute i Washington D.C..

Til tross for manglende formell universitetsutdannelse bygget han 1942 verdens kraftigste høyvoltanlegg til bruk til strålebehandling mot kreft ved Haukeland sykehus i Bergen. Etter krigen bygde han et lignende anlegg for Rikshospitalet i Oslo.

Odd Dahl deltok sentralt i de innledende internasjonale arbeidsgruppene som førte til opprettelsen av CERN og han og var 1953–54 leder for den gruppen som planla byggingen av proton-synkrontron-maskinen. Dahl regnet dette som sitt viktigste arbeid.

Tilbake i Norge deltok Dahl i byggingen av en ny reaktor i Halden, planla et solobservatorium på Harestua og utviklet et system av bøyer for overvåking av havstrømmer med Ivar Aanderaa. Så rettet han blikket utover mot rommet. Han bistod med planlegging av utforsking av nordlyssonen og romforskning med rakettoppskytingsfeltet på Andøya.

Les biografien fra 1981 og se CMRs film om Odd Dahls liv:

Odd Dahl – norsk fysikks Askeladd

01 august 2016

Teknisk Ukeblad har en spennende reportasje om Elbil A/S, et firma som på 70-tallet skulle lage biler i Førde.  Teknisk Ukeblad omtalte prosjektet for første gang i 1970. Elbil A/S skulle da gå i gang med produksjon av batteridrevne varebiler. På sikt så man også for seg en minibuss.

Den første utgaven av bilen ble vist frem høsten 1973. Utfordringen var batteriet, som med en vekt på 800 kg ga en kjørelengde på 50-75 kilometer. Økte man til 1500 kg batteri, gikk kjørelengden opp til 110 til 150 kilometer.

Planen var å selge bilen for 75 900 kroner når første produksjonsserie skulle komme på markedet i 1973. Justert for inflasjon tilsvarer dette 494 000 kroner i dag.

Tidspunktet for den norske elbilen synes i ettertid å ha vært perfekt, ettersom oljekrisen slo til i 1973. Men Elbil A/S gikk konkurs samme år.

I Teknisk Ukeblad 9. oktober 1975 beskriver sivilingeniør Jan Capjon, som hadde vært med på utviklingen av elbilen fra starten, at det først og fremst var politiske grunner til at elbilprosjektet strandet.

«Men er det ikke en voldsom utviklingsoptimisme tilstede i dag? Aldri har vel så mange ingeniører tenkt så mye og oppvist så mye kreativitet som akkurat i disse dager», spør Teknisk Ukeblads journalist.

«Det er riktig, men det er snakk om tenking som stort sett er begrenset til oljeutvinningen og oljeindustrien – og det er en kortsiktig tankegang. Det er vanskelig å snakke om utviklingsprosjekter som ligger på siden av dette, med den ånden som hersker i Norge i dag. Det at industrien vil satse på olje går på bekostning av andre områder, og det kan få store konsekvenser senere», kvitterte Capjon i 1975.

Kilde: Tu.no

Norsk elbilhistorie – tilbake til 70-tallet

08 desember 2015





Verdens byer vil vokse kraftig i årene fremover, og smartteknologi kan bidra til å løse noen av utfordringene som vil komme, skriver Aftenposten.

Blant eksemplene er Copenhagen Connecting som samler inn store datamengder om byens strøm av mennesker, biler og syklister, via strategisk plasserte sensorer, Wifi-enheter og smarttelefoner.

Barcelona Smart City viser til at byen er full av sensorer og innovative prosjekter, som smart parking-system, sømløs kollektivtrafikk og smarte gatelys, som gjør at lysene dimmes opp eller ned avhengig av bevegelsene i gatebildet.

Foto: Mark Fischer
Amsterdam Smart City har en egen nettside, der bedrifter, offentlige myndigheter, kunnskapsinstitusjoner og innbyggere kan foreslå og ta i bruk innovative ideer og løsninger for urbane problemstillinger.  Et eksempel er en app, som hjelper funksjonshemmede å navigere seg frem i byen.

I New York er det opprettet en interaktiv plattform kalt City 24/7, der hvem som helst kan logge seg på den samme plattformen via en annen digital enhet. Byens mest ambisiøse smart by-prosjekt kalles Hudson Yards, der smartteknologi vil overvåke miljø, energiforbruk, og luftkvalitet.


Kilde: Aftenposten

Teknologisk byutvikling

03 desember 2015

– Smarthus-teknologien er umoden, sider konsernsjef for forvaltning og rådgivning i Obos, Morten Aagenæst under Teknisk Ukeblads konferanse, Smarte hjem 2015.

Smarthus-teknologi har begynt å dukke opp i større boligprosjekter. Et eksempel er boligprosjektet «Fem grader øst» i Stavanger. Dette skulle være den første boligutbyggingen hvor alle 124 selveierleiligheter skulle utstyres med smarte lysbrytere og styringspaneler.

De praktiske problemene skal i all hovedsak dreie seg om regulering av temperaturer i gulv og på bad, samt manglende kontroll på calling-anlegget.

– Jeg skal ikke påstå at det er helt umulig å få alt på plass, men vi opplever at det fortsatt er en del barnesykdommer, at teknologien er litt umoden. Hvis vi selger boliger med mange ting som ikke virker får vi veldig mye jobb. Det ønsker vi ikke, sier Aagenæs.

Kilde: TU.no

"Smarthus" – ikke så smarte likevel

22 september 2015

En forskergruppe ved ETH Zürich demonstrert har demonstrert hvordan de kan bygge en taubru ved hjelp av tre autonome droner har. Broen er 7,4 meter lang og laget av 120 meter tråd. Byggematerialet som benyttes er laget av Dyneema, som er spesielt godt egnet siden vekten er lav i forhold til styrken.

Kreftene som påvirker tauene måles og er med på å regulere dronenes oppførsel dynamisk. Dronene blir dermed i stand til å samarbeide om å knytte, tvinne og flette tauet.

Autonome droner bygger taubru

24 mai 2015

Forskere ved Aalto-universitet i Helsinki har satt effekt-rekord for solceller basert på såkalt svart silisium. Slike celler virker ekstra godt når det er overskyet, og finnene har oppnådd en virkningsgrad på hele 22,1 prosent.

Økt energieffektivitet er ikke den eneste fordelen, påpeker de finske forskerne. Fordi de svarte solcellene også kan fange skrå solstråler, kan de produsere mer elektrisitet gjennom en større del av døgnet sammenlignet med tradisjonelle solceller. Dette er en fordel spesielt i nord, hvor solen skinner fra en lavere vinkel store deler av året.

– Vi har demonstrert at svarte solceller produserer betydelig mer elektrisitet enn tradisjonelle solceller om vinteren i Helsinki, til tross for at de hadde identiske effektivitetsverdier, sier professor Hele Savin ved Aalto universitetet i en pressemelding.

Vanlige silisiumsolceller klarer ikke å fange alle fargene i sollyset like effektivt. Sorte silisiumsolceller absorberer derimot så godt som alt sollys. Svart silisium fanger flere solstråler, men har samtidig en ekstremt ru og stor overflate.

– Den store, svarte overflaten fanger elektroner, men disse blir sittende fast. Dette problemet mener de finske forskerne de nå har løst, sier forsker Gaute Stokkan, ved Sintef Materialer og kjemi til Teknisk Ukeblad.

De finske Aalto-forskerne har lagt på en tynn film i aluminiumoksid, som følger strukturene i silisiumet. Dette er en passiveringsmetode, og leder elektronene på riktig vei.

Finnene har også samlet begge kontaktpunktene i en solcelle på en side (interdigitated back contact) , slik at oppsamlingssiden bare er en stor svart overfalte.

Kilde: tu.no/kraft

Solceller som er perfekte for nordiske forhold

17 april 2015

«Goliat» er bygget for å tåle titusenårsstorm

28 februar 2015

Flott illustrasjon av hvordan de enorme tunellboremaskinene (TBM) fungerer:



Videoen ovenfor viser montering av betongelementer underveis: 
Resultatet kan bli som dette. Foto: Draceane
Statens vegvesen har leget en utredning som tar for seg bruken av slike maskiner, og presenterer ulike TBM-konsepter.

Det er i dag (2014) omkring 250 km fullprofilboret tunnel i Norge. Mesteparten av dette er vannkrafttunneler som ble boret på 80-tallet. Fra 2013 ses en liten renessanse for bruk av tunnelboremaskiner (TBM) i Norge. Røssåga vannkraftprosjekt bores delvis med TBM og Follobanen er prosjektert boret med TBM. Ulriken jernbanetunnel ble beskrevet som TBM eller boring og sprenging i anbudet, hvor en kombinasjon av kostnad og kvalitet førte at TBM ble valgt av byggherre som drivemetode. Når disse prosjektene er ferdig boret vil Norge ha økt sin totale mengde fullprofil boret tunnel i fra 250km til ca. 300 km.

Utvikling av fullprofilboringsteknologi startet tidlig på 1800-tallet. Det har siden da vært en signifikant utvikling av TBM-teknologi grunnet materialteknologi, maskinteknikk samt data-,automatisering- og navigasjonssystemer.

Dimensjonene kan bli store. Foto: Erikt9
I Norge har TBM stort sett blitt brukt i forbindelse med vannkraft. Den førstefullprofiltunnelen ble boret i 1972-1974 i Trondheim, mellom Sluppen og Høvringen. Kloakk-tunnelen hadde en diameter på 2,3 meter og ble boret med en Demag Rock Borer i grønnstein og grønnskifer. Deler av tunnelen gikk også i granitt, men dette ble drevet konvensjonelt med boring og sprengning.

Tunellboremaskiner forklart

RFID-brikke for implantering. Foto: Lightwarrior
Slik kan det se ut, etter "operasjonen". Foto: Amal Graafstra
Adgangskort er hverdagen for de fleste, med konsekvenser dersom du glemmer kort og koder. I den svenske kontorbygningen Epicenter kan du få et alternativ. Dette innebærer å få implantert en RFID-brikke i hånden, som så erstatter nøkkelkort og koder ved dørene og gir tilgang til kopimaskinene.

Det er en organisasjon som kaller seg Swedish Biohacking Group som står bak initiativet, og de sier at de med dette forsøker å forberede folk på den dagen myndigheter og store selskaper begynner å pushe på for slik teknologi:

– Vi ønsker å bli i stand til å forstå denne teknologien før store selskaper og store regjeringer kommer til oss og ber oss om å bli chippet. Skattebrikken, Google-brikken, Facebook-brikken, og så videre, sier Hannes Sjöblad fra gruppen til BBC.



(Kilder: BBC via Cnet)

Ansatte lar seg «chippe» for å erstatte adgangskortet

12 april 2014

De siste årene har det vært store gjennombrudd i forskningen innen nanotråder og grafén ved NTNU. I 2010 hadde forskerne klart å kontrollere hvordan krystallstrukturen kan endres når nanotråder vokser. Ved å endre krystallstrukturen i et stoff, det vil si flytte på atomenes plassering, kan stoffet få helt nye egenskaper.

Den neste store nyheten kom i 2012. Da hadde forskerne greid å få halvleder nanotråder til å vokse på supermaterialet grafén. Grafén er det tynneste og sterkeste materialet som noensinne er laget. Denne oppdagelsen ble betegnet som en revolusjon i utviklingen av solceller og LED-komponenter.



Bedre solceller

01 mars 2012

SINTEF har på oppdrag fra Husbanken laget en oversikt over og vurdert muligheter og utfordringer knyttet til nåværende og fremtidige teknologiske løsninger i private hjem. Rapporten går gjennom ulike teknologiske løsninger og utfordringer og muligheter knytte til dem. Teknologien blir viktig når befolkningen lever lenger, sykdomsbildet endrer seg og det blir mangel på helse- og omsorgspersonell. Forskerne peker på at eldre i fremtiden vil kreve å leve et aktivt liv i større grad enn i dag. Dette omfatter blant annet å velge bosted og boform.

Utvikling og implementering av velferdsteknologi forventes å være et viktig grep for å møte de kommende samunnsutfordringene med en aldrende befolkning, endret sykdomsbilde og knapphet på helse- og omsorgspersonell, heter det i rapporten "Velferdsteknologi i boliger", utgitt av SINTEF Teknologi og samfunn.

 Kilde: Husbanken

Velferdsteknologiske muligheter og utfordringer

04 august 2009

Selskapet Shapeways lanserer en teknologi for å printe rustfritt stål i 3D. Slutt på prototyper i plast, og kanskje en fremtidig teknologi for småskalaproduksjon av spesialiserte deler.



Innovation Takes the Stage with Metal 3D printing for modelers and creatives
Shapeways offers 3D Printing in Stainless Steel

Many 3D modelers have found their way to Shapeways to bring their personal designs to life by using 3D printing. Until now the materials were limited to different kind of polymers. Today Shapeways becomes the world’s first company offering 3D printing in stainless steel for everyone.

Technique
This is a completely new technique which deposits stainless steel powder in a very thin layer, combining it with a binding material. Printed objects are built up like this, layer by layer, gradually creating the form just as you designed it on the computer screen. When complete, they are infused with bronze and cured in an oven. After cooling, the models can be left in the original steel finish or tumbled to get a great polished look.



Shapeways | Stainless Steel Gallery

3D-printing i rustfritt stål

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism