Stort potensiale i jordvarme

I 2030 vil samlet energibehov til oppvarming og kjøling av norske bygninger være mer enn 50 TWh. Teknisk sett vil det aller meste av dette energibehovet kunne dekkes med grunnvarme, framgår det av rapporten ”Grunnvarme i Norge - Kartlegging av økonomisk potensial”. Grunnvarme er omgivelsesenergi lagret i berggrunn eller grunnvann. Varmen tas ut fra hull som er boret gjennom fjell, og ”foredles” til høytemperert varme ved hjelp av varmepumpe. Siden grunnvarmen er spredt over hele landet, kan den komme til nytte overalt.

Naturgitte forutsetninger bidrar til et differensiert kostnadsbilde. I mange tilfeller vil det være mer lønnsomt å bruke andre energiformer enn grunnvarme til oppvarming og kjøling. Ved en kostnadsgrense på 40 øre/kWh er potensialet for grunnvarme omtrent 15 TWh, viser rapporten. Økes kostnadsgrensen til 70 øre/kWh, som er sammenlignbart med direkte eloppvarming, vil potensialet ligge på rundt 45 TWh. I dette regnestykket er ikke installasjonskostnader for vannbåren varmedistribusjon inkludert.

Kostnadsanalysene er basert på en omfattende analyse av geologiske forhold, statistikk over bygningsmasse, fremskrevet behov for varme og kjøling i 2030 og et sett med løsningsalternativer for grunnvarme. Det som står fast, er at vi har et stort uutnyttet potensial for fornybar energi fra grunnvarme i Norge, sier Marit L. Fossdal, avdelingsdirektør i NVE.

Geologiske betingelser og eksisterende oppvarmingsløsninger bestemmer hvor mye energi det i praksis vil være lønnsomt å ta ut. Tilgjengelig areal kan også være en begrensende faktor i byer. I dag er energiproduksjonen fra grunnvarmeanlegg ca. 3,5 TWh, hvorav ca. 2,5 TWh er energiuttak fra grunnen.

Last ned rapporten ”Grunnvarme i Norge - Kartlegging av økonomisk potensial”.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat