- Clarion-hotellet er ikke bare en mur mot fjorden. Det har dimensjoner som hører hjemme i en større by, skriver Trygve Lundemo i Adressavisen.
Lenge før Clarion-hotellet åpnet dørene for gjester og publikum i går, var det opplest og vedtatt at bygningen er en vederstyggelighet. Byens befolkning har på lang avstand kunne se at hotellet stenger utsikten mot fjorden. Høyden er ikke det største problemet, men vinkelen på de fire bygningskroppene komplekset består av. De står på tvers mellom byen og vannet og fortoner seg som en vegg.
Hotellet har en arkitektur som gjør det malplassert på Brattøra. Effekten av den dominerende arkitekturen kunne vært dempet noe hvis prosjektet hadde skapt tiltrekkende byrom rundt seg. Når man går langs fasaden på den store, mørke konferansesalen, søker blikket automatisk bort. Resten av hotellet er lyst, men de frostete vinduene, som mange trodde var en midlertidig beskyttelse i byggeperioden, gir en følelse av at bygningen er pakket inn i plast.
Det strenge inntrykket som de rektangulære bygningskroppene skaper, er forsøkt myket opp av den såkalte gullstjerna som ligger som et samlende lokk over det hele. Men stjerna fortoner seg slett ikke som en stjerne fra bakkeplan, bare som en oppstykket, uhåndgripelig form. Space Group Architects har forsøkt seg på et dristig, futuristisk grep, men resultatet er forvirrende og gammeldags. Ideen gir assosiasjoner til 80-tallet.
Alt tyder på at Clarion Hotel & Congress Trondheim vil fungere godt for hotellets gjester, konferansedeltakere og andre som befinner seg på innsiden. Men formen og fasaden forteller en annen historie. Hotellet har ikke en arkitektur som fungerer godt for byen og de nære omgivelsene.
Kilde: adressa.no
Urban planning and the long legacy of brutalism
-
Readers respond to Simon Jenkins’ analysis of shifting architectural trends
Simon Jenkins provides a timely account of how, from the 1960s onwards,
plan...
Legg inn en kommentar