Kan hyttebyggingen bli bærekraftig?

Kanskje er mer restriktiv arealbegrensning veien å gå. Ser vi oss tilbake så hyttene ganske annerledes ut.
Foto: Øyvind Holmstad

Flere hundre kvadratkilometer med «villmark» går tapt hvert år, og byggingen av fritidsboliger med tilhørende infrastruktur er sammen med skogsdrift og energisektoren hovedgrunnen til tap av urørt natur. Det er dermed en myte at vi har store, sammenhengende urørt naturområder. Bare om lag ti prosent av Norges landareal er såkalt villmarkspreget eller inngrepsfri, dvs. arealer som ligger minst én kilometer fra bygg, veier eller andre tekniske installasjoner.

Pr. i dag er det om lag 460.000 fritidsboliger i Norge. Det er også verdt å nevne at 75.000 av disse ligger i verneområder eller randsonene til disse, om lag 13.000 i såkalte inngrepsfrie(!) områder og nær 60.000 i særlig viktige leveområder for villreinen. I perioden 2014 til i dag ble det bygger ca. 15.000 nye enheter.

Georg Fr. Rieber-Mohn skrev for en tid tilbake om hvordan hytteutbygging raserer villmarken. Bjørn P. Kaltenborn, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, skriver at denne hyttebyggingen preges av et innsnevret og kortsiktig perspektiv hvor man kun bryr seg om økonomisk verdiskapning lokalt, helt uten tanker for hvordan store naturområder landet over gradvis forandres til nedbygde og mer eller mindre urbaniserte rekreasjonsområder.

Kaltenborn  skriver videre at det er en påfallende mangel på diskusjon om hvordan den økende mengden fritidsboliger forandrer det store bildet i norsk natur. Både lokale, regionale og nasjonale miljømyndigheter sitter musestille på sidelinjen.

Hva går tapt når enhver kommune kan gjøre mer eller mindre som de vil med fellesskapets natur? Norge har – enn så lenge – en natur som trekker folk fra hele verden. Og de kommer for å oppleve en vakker og relativt urørt natur med innslag av kulturhistorie og tradisjoner. Den enorme utbyggingen av fritidsboliger, ofte høyt til fjells, vil over tid forandre dette slik at Norge mister disse kvalitetene og blir mer eller mindre likt de fleste andre nedbygde fjellregioner i Europa.

Ifølge Kaltenborn er det bare én måte å endre denne negative utviklingen. I dagens politiske regime virker det som lokal styring trumfer alle nasjonale hensyn i utmarksforvaltningen. Det er imidlertid ingen tvil om at fremtidens bygging av fritidsboliger må styres mer på regionalt nivå. Både fylkeskommunen og fylkesmannen har lovverk og virkemidler til å innføre regionale bestemmelser – hvis de tør å utfordre det politiske regimet og næringslivet.

Kilde: Bjørn P. Kaltenborn - Aftenposten