Fredningssak for Planetveien 12

Huset er bygget i 1954, og er en modernistisk
flermannsbolig (Planetveien 10-14) tegnet av de
Arne Korsmo og Christian Norberg-Schulz (1926-2000).

Byantikvaren i Oslo varsler oppstart av fredningssak for Planetveien 12 Arne Korsmo og Grete Prytz-Kittelsens hjem, og eksteriørfredning av de øvrige to enhetene i flermannsboligen, nr 10 og 14. Huset ligger ved Båntjern på Vettakollen, og en av etterkrigstidens mest spesielle hus og privathjem.

Arkitekt Arne Korsmo (1900-1968) bodde selv i huset sammen med sin ektefelle Grethe Prytz-Korsmo, senere Prytz-Kittelsen. Hun var gullsmed, emaljekunstner og en av våre mest kjente designere. Hun bodde i huset helt til det siste i september 2010. Byantikvaren varsler nå oppstart av fredning av denne spesielle eiendommen.

Boligen baserer seg på funksjonalismens prinsipper og utgangspunktet var å gi boligen fleksibilitet gjennom flerbruk og mulighet til forandring. Korsmo var hele tiden opptatt av at formen skulle fylle en funksjon. Innredningen var bygget opp etter modulprinsipper som skulle gi maksimal fleksibilitet, blant annet besto møbleringen i oppholdsrommet av løse skumgummiputer som besøkene kunne komponere etter eget behov.

Planetveien 12 var Korsmo og Kittelsens eget laboratorium eller ”arbeidshjem” og var dessuten en svært viktig møteplass og inspirasjonskilde for arkitekter, designere og kunstnere. Eksteriører, interiører og en stor del løsøre tegnet og laget spesielt for dette huset, av norsk etterkrigstids kanskje mest kjente kunstnere, arkitekter og designere. Huset er omtalt i en rekke tidsskrifter og aviser i årenes løp, og representerer en viktig del av Norges arkitektur- og designhistorie i siste halvdel av det 20 århundre. Arbeidet med fredningssaken er akkurat igangsatt.

Kilde: Byantikvaren - Oslo kommune

Fredningssak for Planetveien 12

23:51 Fredning

Nasjonale turistveger til salgs

Det er den opprinnelige utstillingskatalogen ”Omveg/Detour – arkitektur og design langs 18 nasjonale turistveger” som i sitt fjerde utviklede opplag nå fremstår i ny drakt. Boken presenterer alle de 18 strekningene med arkitektur i natur i fakta og bilder.

Bokens forord er signert Statsminister Jens Stoltenberg og Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen tar for seg innledningen og prosjektleder Jan Andresen forteller om Nasjonales turistveger.

Videre skriver professor og rektor Karl Otto Ellefsen på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om bruken av arkitektur i attraksjonen Nasjonale turistveger.



Les boken her.

Kilde: vegvesen.no

Nasjonale turistveger til salgs

21:32 Bøker

Ingen sammenheng mellom muggsopp og astma og allergi

Fuktproblemer i bygninger øker risikoen for helsemessige konsekvenser som respirasjonssymptomer, astma og allergi hos både barn og voksne.

I doktorgradsavhandlingen ”Mould growth in buildings” har forsker Jonas Holme ved SINTEF Byggforsk sett på hvordan man kan øke kunnskapen om muggvekst i bygninger, og mulige sammenhenger mellom muggvekst og helseeffekter hos mennesker.

– Det kanskje mest overraskende funnet var at det ikke fantes noen sammenheng mellom muggsoppsporekonsentrasjoner i barnas soverom og astma eller allergi blant barna. Basert på disse resultatene er det ingen grunn til å utføre engangsprøver av muggsoppsporekonsentrasjon i inneluft for å identifisere risikofaktorer for astma og allergi, sier Holme.

Funnene kan tyde på at det er andre stoffer enn muggsoppsporer som forårsaker sykdom blant mennesker som oppholder seg i fuktige bygninger. I en annen publikasjon med utgangspunkt i samme studie fant man en sammenheng mellom ftalater og allergiske symptomer hos barn.

– Vi bør derfor fokusere mer på sammenhenger mellom kjemisk eksponering i innemiljøet og utvikling av astma og allergi i befolkningen for å sikre riktige, korrektive tiltak for å begrense innemiljøproblemer, sier Holme og viser til studien publisert i det anerkjente tidsskriftet Indoor Air.

Kilde: SINTEF

Ingen sammenheng mellom muggsopp og astma og allergi

19:21

– Kan ikke fortsette å bygge inn fukt

Byggforsk og Trefokus arrangerte et seminar der de presenterte hovedresultatene fra forskningsprosjektet om hvordan trekonstruksjoner kan benyttes ved passivhusbygging.

Det må bygges utenfra og innover, eller bygge under tak eller telt. Det stilles større krav til lufttetthet. Bare et tett vindsperresjikt er kun ett lag, sårbart for perforering. Dårlig utførelse får dermed mer å si ved moderne passivhusbygging.

I løpet at seminaret ble deltakerne presentert for en rekke byggtekniske detaljløsninger for blant annet ulike vegger, tak, overgang vegg/tak og grunnmur. En del svar ble gitt, men på mange områder gjenstår det å komme fram til omforente løsninger, noe ikke alle slo seg til ro med.

På seminaret ble en rekke eksempler på passivhus i og utenfor Norge presentert. Det ble understreket at mye av den passivhusbyggingen som foregår i Norge hvor Sintef Byggforsk er involvert på rådgiversida, ikke må oppfattes som anbefalte løsninger fra Byggforsk, fordi det dreier seg om forsøksbygging der ulike løsninger prøves ut.

Kilde: Byggmesteren

– Kan ikke fortsette å bygge inn fukt

19:14

Fremtidens veitog

Det EU-finansierte Sartre-prosjektet har som mål å utvikle, teste og vurdere teknologi for biler som kan kjøre selv i lange veitog – det vil si kolonner - på motorveier. Dette skal kunne forbedre trafikkflyten, redusere kjøretiden, øke sjåførens komfort, redusere ulykker og forbedre drivstofforbruket.

Sartre-teamet tar nå sikte på å gjennomføre den første utviklingstesten av enkeltspors kolonnevei innen utgangen av 2010.



Filmen viser en simulatorbasert testing på Tecnalia testbane i Bilbao, Spania. Simuleringen har gitt teamet mulighet for å vurdere i detalj sjåførrespons både når de deltar i veitog og kjører selvstendig i et miljø der veitog opererer.

Sartres nettsted: www.SARTRE-project.eu

Kilde: Bilnorge

Fremtidens veitog

18:57

Har syklet inn 250 millioner

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Et notat fra Helsedirektoratet viser nå hvordan økt aktivitet kan anvendes i samfunnsøkonomiske analyser.

Kjartan Sælensminde i Helsedirektoratet har sett på effekten av flere leveår og bedre livskvalitet ved den økte syklingen. Han har da kommet fram til en gevinst i kroner per syklet kilometer. Han anslår den velferdsmessige økonomiske verdien av den økte syklingen til 250 millioner kr per år for ykkelbyene; Mandal, Grimstad, Notodden, Sandefjord og Kongsberg.

Har syklet inn 250 millioner

18:46

Vil ha arkitektur for regnvær

I Bergen legger man ned Tilsynsutvalget for byens utseende (TFBU), i sin nåværende form. BAF-leder Morten Ramm Salbu sier han har etterlyst et nytt fagråd med bredere arkitekturfaglig sammensetning og styrket mandat siden 2008.

– Det har helt klart manglet designkompetanse i det gamle rådet, som var politikerdominert. Med designere på laget får man også et brukerfokus, der ikke bare antall parkeringsplasser og tomteutnyttelsen prioriteres, mener Monica Hannestad, daglig leder i Design Region Bergen.

– Jeg mener utbyggere må gi noe tilbake til samfunnet. Her burde det være et forlenget atrium slik at bergenserne kan gå tørrskodd forbi. Mange ferdes her, og det er synd å bygge et bygg som ikke er i interaksjon med verden utenfor. Her finnes det ingen stier, man er nødt til å gå rundt hele bygget, sier Hannestad.

Vil ha arkitektur for regnvær

23:59 Byggesak , Debatt

Høyre lover penger til bybane

Slik kan en bybaneløsning i Stavanger komme til å ta seg ut.

Når Høyre legger fram sitt alternative statsbudsjett, har de satt av hundre millioner kroner til planlegging av bybaner og superbusser.

– Vi begynner med 100 millioner kroner i 2011 og så trapper vi opp til tre milliarder kroner, kanskje mer, sier transportpolitisk talsmann Øyvind Halleraker.

Det er både Stavanger, Bergen og Trondheim Halleraker har i tankene. Trondheim har bestemt seg for å gå for superbusser, mens Bergen vil bygge sin bybane videre ut.

Høyre lover penger til bybane

17:58 Politikk , Transport

Vinneren av nasjonalmuseet er klar

Statsbygg har nå ferdigstilt arbeidet etter forhandlingene med de tre rangerte vinnerne etter plan- og designkonkurransen om et nytt museumsanlegg for Nasjonalmuseet på Vestbanen.

De to andre konkurrentene i forhandlingene har vært JAJA Architects ApS, København med Urban Transition og Henning Larsen Architects A/S; København med Trylleesken.

Illustrasjon: DiizGroup / Statsbygg

Vinneren av nasjonalmuseet er klar

21:53 Konkurranser

– Passivhus er teknologisk overmot

Flere begynner endelig å se kritisk på kravene til passivhus. Blant disse er overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. han frykter for helsekonsekvenser.

– Jeg er bekymret med tanke på ny TEK og passivhustankegangen. Det blir vanskeligere å få ut fukt hvis det først kommer inn. Hvis dette skal gå bra må de ha mye høyere krav til kvalitet på byggeplassen enn det som gjelder i dag.

– Kravene forutsetter at ingen på et senere tidspunkt perforerer fuktsperren. Men før eller siden kommer det en telemontør eller en rørlegger og stikker hull uten å tette skikkelig. Så vidt jeg kjenner til, er det ikke gjort konsekvensanalyser med hensyn til helseskader. /../ Det er teknologisk overmot å tro at dette skal gå bra, sier Bakke.

– Passivhus er teknologisk overmot

23:15 Innemiljø , Passivhus

1975 And The Changes To Come

A set on Flickr

1975 And The Changes To Come

21:23