Verktøykasse for å bedre inneklima

Foto: Wokandapix

SINTEF-prosjektet «Skoler på vent» har utviklet en verktøykasse med lavterskel tiltak for å bedre inneklimaet ved  skoler som venter på nye bygg eller sliter med dårlig inneklima. Målet med prosjektet er å finne fram til forskningsbasert kunnskap som vi kan bruke i rådgivingen vår, og å vise at det er mulig å omsette kunnskapen i praksis på en relativt enkel måte, slik at inneklimaet bedres.

Prosjektet har utviklet en nettbasert verktøykasse der man kan få råd om løsning på de problemer skolen måtte ha innenfor ulike kategorier, som dårlig luft, vanskelig akustikk, tørr luft etc. Verktøykassen inneholder alt fra enkle løsninger som kan gjennomføres av lærere og elever i klasserommet til større tiltak som krever fagfolk.

Astma og allergiforbundet oppdaterer også egne nettsider med relevant kunnskap om blant annet inneklima.

Verktøykasse for å bedre inneklima

17:12 Innemiljø

Enkel DIY-ventilasjon for klasserom og kontorlandskap

Illustrasjon: Andrea Koppenborg

Kanskje det er lov å håpe på disrupsjon i ventilasjonsbransjen. Det skjer spennende ting i forhold til desentraliserte ventilasjonssystemer. Kanskje kan vi slippe enorme rørgater i fremtidens bygninger. Det er lov å håpe.

Sentrale, komplekse, sammensatte systemer som ikke virker særlig bra er jo ofte synonymt med moderne ventilasjon. Dermed er dette systemet fra Max Planck Instituttet er befriende i sin enkelhet. 

I fremtiden kan det bli lettere å fjerne smittefarlige aerosoler fra luften i klasserom og andre rom. Forskere ved Max Planck Institut har bygget et ventilasjonssystem som kan kopieres ved hjelp av materialer fra et byggevarehus. 

Forskerne har designet et avtrekksluftsystem som kan fjerne rundt 90 prosent av kunstig genererte aerosolpartikler fra klasserom, ifølge laboratorieforsøk. Prinsippet bak systemet er at hvert menneske produserer varm luft som stiger oppover. Når denne luftstrømmen ledes ut, tar den med seg aerosolpartikler, og mulige viruspartikler.

Foto: Elena Klimach, Max-Planck-Institut

Designet er veldig enkelt og ble implementert ved bruk av byggevarer for noen få tusenlapper. En bred hette i to meters høyde, koblet til et rør, henger over hvert skrivebord. Alle rørene fører inn i en sentral kanal, som igjen fører ut gjennom et skråstilt vindu. En vifte i enden av kanalen sørger for at luften aktivt transporteres ut. Luftinntaket kan bestå av en åpen dør eller et andre vippevindu.

Designet er utviklet av Frank Helleis, hvis kone jobber som lærer i Mainz. Utviklingen førte raskt til en prototype, som Frank Helleis og kollegene hans satte sammen i et klasserom ved å bruke pappesker med varme- og aerosolkilder som surrogater for elever. Testingen ble gjort hele sommeren og har pågått siden den gang. For tiden er systemet under validering i virkelige skoledrift.

– Våre målinger har vist at det hettebaserte avtrekkssystemet kontinuerlig fjerner over 90 prosent av aerosolene under laboratorieforhold, sier Frank Helleis. Selv om det enkle systemet også fungerer uten de traktformede hettene over de enkelte pultene, øker de effektiviteten betraktelig. Fysikeren beviste dette med aerosolspektrometre og kunstig genererte aerosoler. 

Basert på tilgjengelige måleresultater kan man forvente at en betydelig andel potensielt smittsomme aerosolpartikler fra pusteluft også fjernes under reelle undervisningsforhold.

Dette kan selvfølgelig også oppnås med profesjonelle ventilasjonssystemer. Med passende utforminger og dimensjoner bør slike systemer ha bedre egenskaper, men er foreløpig ikke tilgjengelig på mange skoler. I den nåværende pandemien og eksepsjonelle situasjonen, prøver mange vitenskapelige institusjoner aktivt å hjelpe til med å løse uavklarte problemer. Det provisoriske ventilasjonssystemet var et resultat av et spesifikt behov for kortsiktige og lett gjennomførbare tiltak for å redusere risikoen for Covid-19-infeksjon gjennom aerosoloverføring i lokale skoler. 

Frank Helleis har bevisst designet systemet for praktisk bruk. På grunn av sine lave material- og driftskostnader kan det vise seg å være et smart alternativ til dyre filtersystemer og ventilasjon ved å åpne vinduene kort. Det modulære systemet tar ikke mye plass (krever bare en stikkontakt og et vippevindu eller takvindu), så det egner seg også for bruk i slike som idrettshaller. 

– Systemet vårt løser også det langvarige problemet med CO 2 i klasserom, fordi det ikke bare transporterer aerosoler utenfor. Det reduserer også CO 2 -akkumulering, og hjelper elevene til å konsentrere seg bedre om timene.

På grunn av svært positive tilbakemeldinger og økende etterspørsel ble byggerapporten publisert. Rapporten påpeker også at dokumentasjonen er av foreløpig karakter og vil bli ytterligere supplert etter behov.

Kilde: Max Planck Institute

Enkel DIY-ventilasjon for klasserom og kontorlandskap

23:55 Innemiljø

Betydelige ulemper ved åpne kontorlandskap

Debatten om mer effektiv arealbruk, gjerne oppnådd gjennom gjennom nye, fikse vrier på det litt utskjelte "åpent landskap" ender opp med nyord, som f eks "aktivitetsbaerte arbeidsplasser". Muligens en god ide innenfor bransjer der behovet for kontrorplasser er reelt varierende, men prisen synes høy innenfor yrker der hovedddelen av arbeidsdagen faktisk skjer ved kontrorpulten. Spesielt innenfor yrker der arbeidet krever fordypning og konsentrasjon.

Arkitekter, som gjerne jobber i team på et mindre antall prosjekter over tid, ser ut til og trives godt med åpne landskap. Statsbygg og andre byggherrer er interesserte ut fra mulighetene til å spare kostnader. Miljøargumentet fremmes ofte, da knyttet til mindre areal = mindre miljømessig fotavtrykk. Dette er kanskje det tyngste argumentet i vår tid, men en kan samtidig stille spørsmålet om hvorvidt helhetstenkningen er på plass. Dagens løsninger baseres på enorme, sentrale og svært volumkrevende ventilasjonssystemer, med svært lav fleksibilitet. Mye kan uansett tyde på at mange kontroarbeidende får lide for det.
Folkehelseintituttet står bak Helsebiblioteket.no og tidsskriftet Helserådet. I siste nummer av Helserådet, et spesialnummer med tema kontorlandskap (PDF), behandles temaet relativt grundig. Dette oppsummeres slik:

"Kontorlandskap har blitt lansert som gunstig for arbeidstakere og team med samarbeid som krever løpende kontakt. For fagprofesjonelt arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse ser dette imidlertid ut til å fungere dårlig. Slike arbeidsoppgaver krever hovedsakelig individuell innsats der samspill mellom andre arbeidstakere ikke er av primær betydning, selv om det ofte kan være et sekundært behov. 

Resultater fra den vitenskapelige litteraturen viser at de i stor grad opplever dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og får økt sykefravær. Det er ikke vist at flekskontor kan oppfylle krav til arbeidsmiljø for kognitivt utfordrende og konsentrasjonskrevende arbeid med krav til korttidshukommelse. 

Manglende kunnskap og forståelse av sammenhenger mellom arkitektoniske løsninger og fysisk arbeidsmiljø kan føre til at ansatte, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig kan betale en høy pris i økt sykefravær og tapt produktivitet for fordelene med åpne kontorlandskap."

Via Forskerforbundet – Høgskulen på Vestlandet

Betydelige ulemper ved åpne kontorlandskap

10:50 Innemiljø

Levende lys forurenser mer enn bilkjøring

Foto: cocoparisienne

Advent er høysesong for bruk av levende lys, noe som i verste fall gi alvorlige helseproblemer. I en ny rapport fra NTNU legges det fram hva levende lys gjør med inneklimaet. Selv med høy forurensning utendørs, ble effekten av brennende lys det som har størst negativ effekt på inneluften.

Inneklimaekspert, Kolbjørn Mohn Jenssen forklarer at levende lys skiller ut sotpartikler og støv som legger seg inne i huset, noe som kan gi misfarging i tak og på vegger, sotdannelse på vinduer og dårlig inneklima. Soten kan også sette seg i luftveiene og i hjertet ved hyppig bruk av stearinlys.

– Målingen viser i stor grad at levende lys bidrar til like stor forurensning som trafikken utendørs, forklarer professor i institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, Guangyu Cao.

– Man skal redusere bilbruk og bilkjøring, men hva gjør vel det når det faktisk er dårligere klima inne? Det er ikke særlig gunstig, avslutter Jenssen.

Kilde: NRK

Levende lys forurenser mer enn bilkjøring

20:00 Innemiljø

Dårlig inneklima gjør oss langt mindre effektive

Godt inneklima har betydning, også for arkitekter. Foto: Peter Bennets

Forskere ved Harvard har testet hvor mye inneklima faktisk har å si for hva folk presterer i jobben. Resultatene viser at en dag i dårlig luft gir en tredjedel av scoren sammenlignet med dager med optimal luft. For CO2-konsentrasjon kunne forskerne sette opp en nærmest lineær, omvendt proporsjonal kurve med testresultatene.

En annen studie fra forskere ved University of Tulsa så nylig på sammenhengen mellom CO2-nivåer, temperatur og skolebarns resultater i matte. Også der var konklusjonene entydige: Prøveresultatene økte med 0,5 prosent for hver ekstra liter per sekund med friskluft som ble tilført per person (opptil sju liter).

Kilde: TU.no

Dårlig inneklima gjør oss langt mindre effektive

18:05 Innemiljø

Mindre dagslys i nye skolebygg

7 av 10 vinnerprosjekter til nye skoler slipper inn mindre dagslys enn de prosjektene som ikkenådde opp. Forsker Leif Houck spør om dagens kompakte skolebygg for dårlig dagslys i klasserommet? Mye kan tyde på det. Han har sammenlignet vinnere og tapere i ti arkitektkonkurranser om nye skoler. Resultatene er oppsiktsvekkende.

Skolebyggingen i Norge ser ut til å være inne i et paradigmeskifte, sier Houck. Mens det tidligere var vanlig å utforme skolebygg med fingerstruktur, viser undersøkelser at det nå er kompakte skolebygg som vinner arkitektkonkurransene. Men er denne endringen til elevenes beste? Mye tyder på at kompaktskolene gir for dårlig dagslys i klasserommet.

Arkitektur N nr.2-13 presenterer Houcks forskningsartikkel.




Kilde: Arkitektur N

Mindre dagslys i nye skolebygg

08:12 Innemiljø , Offentlige bygg

Gamle hus er miljøvinnere

Er et gammelt laftehus mer miljøvennlig et nytt lavenergibygg? Riksantikvaren har fått gjennomført en sammenligning av to slike hus. Nå foreligger resultatene i en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Civitas. Resultatene viser at det gamle huset konkurrerer sterkt med det nye.



Bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene. De fleste gamle hus kan utbedres uten at de kulturhistoriske verdiene blir redusert. Dermed er det mulig å oppnå vesentlig energisparing også for verneverdig bebyggelse.

Rapporten tar for seg de samlede klimagassutslippene, som inkluderer selve byggingen av et nytt lavenergihus samt en oppgradering og isolering av et gammelt laftehus. Regnestykket inkluderer også 60 års bruk av begge hus. Resultatet av sammenlikningen er at det gamle huset, totalt sett, kommer litt bedre ut enn det nybygde lavenergihuset. I beregningene er det forutsatt at det gamle huset er oppgradert med isolasjon og nye innervinduer. Det er også tenkt effektivisering av el.spesifikt forbruk (moderne energieffektive apparater med mer) og omlegging av energiforsyningen slik at dette er tilnærmet likt for de to husene.

I tillegg kommer andre hensyn, ikke minst inneklima, der det har vært mye diskusjon om hvorvidt tette hus gir fuktproblemer og dårlig inneklima.

I dag er det ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk. Dette fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra byggingen av det nye huset. I sammenligningen er det sett på klimagassutslippene både fra energibruken mens huset er i bruk og fra materialproduksjonen.

Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibuk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.

Dette viser

• At fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene.
• At det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptable tiltak også for verneverdig bebyggelse
• At selv verneverdige bygninger, hvor det tas hensyn til bevaringsverdiene ved utbedring, kan konkurrere med dagens energieffektive bygg.

Les rapporten fra Civitas her

Kilde: Riksantikvaren

Gamle hus er miljøvinnere

01:40 Innemiljø , Kulturminner , Miljøtiltak

Økohuset - tett med naturmaterialer

Økohuset i Biestøa, tegnet av siv.ark. Bjørn Berge i GAIA Lista, benytter alternative metoder for tetting av bygget. Det blir gjort uten bruk av tape og tettemasser. I stedet er alle skjøter tettet med strimler av Tyvek-duk som er klemt fast med lekter av vinterhogd, tettvokst gran. Lektene er så skrudd fast med skruer med slett hals.

Konstruksjonen diffusjonsåpen og huset skal i størst mulig grad benytte materialer som er miljømessig forsvarlige og sikrer et godt inneklima. Vel verd å merke seg er at huset kun benytter naturlig ventilasjon.

Byggherrene ha inngått et samarbeid med fagmiljøet på UiA, slik at fagfolk og byggingeniørstudenter kan følge med på byggearbeidene.

– For våre studenter er det veldig interessant å ha et slikt unikt prosjekt som dette å kunne følge med på og lære av, sier universitetslektor Magne Våge ved Uia. – Når huset er ferdig og tatt i bruk, skal vi også inn her med instrumenter for å måle energiforbruk og inneklima. Tanken er at man dermed skal få fagmessig dokumentasjon på denne byggemetoden, der en helhetlig miljøtankegang ligger til grunn.

Økohuset: Trykktest: 0,22 - noen bedre?

Økohuset - tett med naturmaterialer

00:22 Alternative byggeteknikker , Bolighus , Innemiljø

Har funnet årsak til heksesot

Norske forskere mener de har funnet en forklaring på hvorfor vegger og gjenstander i boliger plutselig får et svart belegg. Heksesot oppstår oftest i nyoppussede og helt nye boliger. Boliger med dårlig ventilasjon er ekstra utsatt. Sporene peker mot et stoff som finnes i de fleste malinger.

Etter å ha mottatt mange reklamasjoner fra huseiere med heksesot, har boligprodusentene engasjert norske forskere for å komme til bunns i hvorfor stadig flere hus plutselig får svarte vegger innendørs.



Synderen de norske forskerne peker ut er 2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiol monoisobutyrat, forkortet TMPD-MIB, med kjemisk formel C₁₂H₂₄O₃.

– Det er et stoff som blant annet finnes i de fleste av dagens malingstyper. Det sørger for at det danner seg en film som gjør overflaten på malingen glatt. Stoffet kan også finnes i gulvpolish, trykkfarger og andre materialer vi omgir oss med i hverdagen, sier daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam.

Har funnet årsak til heksesot

17:36 Innemiljø

Furuens revansj

Stolen "Nord" fra Vad - furu i ny form.

- Treverk innvendig i hjemmet er en rikdom. Vi har hatt stor glede av det, og jeg synes det er et arkitektonisk godt valg. Det skaper en helhet med tre både på vegg, gulv og tak, sier arkitekt Knut Hoem.

Arkitektparet Ingeborg og Knut Hoem har aldri blitt fristet til å male furuveggene i huset sitt. Huset deres, som de tegnet sammen i 1959, har en gjennomført trestil med vegger, tak og gulv i ubehandlet furu.

- Dette går i perioder. Furu har jo lenge vært upopulært i norske hjem, men nå virker det som den kommer mer tilbake, sier Knut Hoem.

- Furuen kommer som en motreaksjon til det matte, blanke og plastaktige. Nå leter vi etter det ekte og den sanne verden. Internasjonalt er furu et eksotisk materiale. Furuen vokser nemlig seg ikke så stor i alle land at den kan brukes til å lage møbler. Franskmenn, italienere og engelskmenn synes furu er kjempespennende, forteller den svenske trendeksperten Stefan Nilsson til BT.no.

- Trenden nå er stilren, og skandinaviske tresorter er spesielt populært, bekrefter Eli-Kirstin Eide, interiørarkitekt MNIL og førsteamanuensis ved avdeling for design på Kunsthøgskolen i Bergen.

- Furuen er tilbake i alle former, ellers blir bjørk og kirsebær mye brukt, forteller hun.

Dette er reaksjon på den veldig kjølige, hvite stilen som har preget hele 2000-tallet. Med mye minimalisme, høyglansede overflater og glass.

Kilde: bt.no

Furuens revansj

10:04 Innemiljø , Materialer

– Passivhus er sunt, forutsatt...

Under Nasjonalt Fuktseminar trakk Tor Helge Dokka, dr.ing og byggmester, Sintef Byggforsk, frem fire nøkkelutfordringer for hvordan man bør bygge passivhus.

1. Ikke bygg fukt inn i konstruksjonene.
2. Reduser/fjern fuktighet med effektiv ventilasjon.
3. Unngå at fuktig luft trenger inn i konstruksjonene.
4. Ha ”tilgivende” konstruksjoner med uttørkingsmuligheter.

– Forholder vi oss til dette er passivhus en veldig sunn måte å bygge på, sa Dokka.

Problemet er muligens at Dokkas fire punkt nærmer seg "catch all". Mye som kan gå galt ligger gjemt under disse fire punktene.

Kilde: Norsk VVS

– Passivhus er sunt, forutsatt...

18:11 Innemiljø , Passivhus

Varsler om helserisiko med passivhus

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet er spesialist på innemiljø og helse, og advarer mot risiko for dårlig innemiljø i passivhus.

- Jeg er veldig bekymret over at man ikke har sett på mulighetene for at dette kan gå galt. Jeg har ikke sett noen publikasjoner hvor de tekniske løsningene er risikovurdert, og hvor det er undersøkt mulige helsekonsekvenser og sannsynligheten for at de kan oppstå, sier Bakke.

Tykkere vegger, svært strenge krav til tette hus, og avhengighet av et spesielt ventilasjonssystem medfører ifølge Bakke tre hovedproblemer:

1. Risiko for fuktskader, som igjen øker sannsynligheten for luftveisinfeksjoner, astma og allergier.
2. Husene blir for varme om sommeren.
3. Husene er for teknisk kompliserte for brukerne.

- Den mekaniske ventilasjonen må fungere uten avbrekk med forsvarlig vedlikehold. Mennesker gjør ofte feil, og i passivhus er det mye som kan gå galt hvis man ikke forstår og mestrer bruken av de tekniske installasjonene. Hus må være ”tilgivende”, det vil si at det ikke er farlig om brukeren gjør noe feil, mener Bakke.

Kilde: Aftenposten Bolig

Varsler om helserisiko med passivhus

18:47 Innemiljø , Passivhus

Er lufttette hus helsefarlig?

I fjor høst gikk Dr. med Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet ut i Teknisk Ukeblad og karakteriserte passivhus som teknologisk overmot. Han frykter at passivhus vil gi flere fuktskader og dårlig innemiljø. Bekymringen ble imøtegått av seniorforsker Tor Helge Dokka i Sintef Byggforsk, som viste til at det er bygget mer en tyve tusen passivhus i Europa, og at det finnes mye dokumentasjon som underbygger at konseptet fungerer.

Norsk Innemiljøorganisasjon (NiO) ønsker å samle fagfolk fra ulike bransjer for å belyse utfordringer og muligheter knyttet til satsingen på passivhus:

Et fagmøte vil ta for seg flere overordnede spørsmål. Møtet holdes 18. januar 2011 kl. 16.30 – 19.00 hos Multiconsult i Oslo.

Tema vil være bygningsfysikk og inneklima i passivhus, risikovurderinger for helse knyttet til passivhus, og passivhus som et viktig skritt mot bærekraftige bygg.

Mer informasjon på NiOs nettside.

Kilde: Norsk VVS

Er lufttette hus helsefarlig?

21:30 Innemiljø , Passivhus

– Passivhus er teknologisk overmot

Flere begynner endelig å se kritisk på kravene til passivhus. Blant disse er overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. han frykter for helsekonsekvenser.

– Jeg er bekymret med tanke på ny TEK og passivhustankegangen. Det blir vanskeligere å få ut fukt hvis det først kommer inn. Hvis dette skal gå bra må de ha mye høyere krav til kvalitet på byggeplassen enn det som gjelder i dag.

– Kravene forutsetter at ingen på et senere tidspunkt perforerer fuktsperren. Men før eller siden kommer det en telemontør eller en rørlegger og stikker hull uten å tette skikkelig. Så vidt jeg kjenner til, er det ikke gjort konsekvensanalyser med hensyn til helseskader. /../ Det er teknologisk overmot å tro at dette skal gå bra, sier Bakke.

– Passivhus er teknologisk overmot

23:15 Innemiljø , Passivhus

Gavepakke til VVS-bransjen

Stadig tettere hus med lavere behov for oppvarming kan medføre at ventilasjonsanlegget også dekke oppvarmingsbehovet. Med balansert ventilasjon kan den mest økonomiske løsningen bli å inkludere oppvarming som en del av dette anlegget.


- TEK-en var en gavepakke til ventilasjonsfaget. Nå kan vi selge verdier, men vi må argumentere godt, sier administrerende direktør Lars Reinemo i Exhausto Norge.

Administrerende direktør Ola Hanevold i Oras tror også ventilasjon vil få et fortrinn når varmebehovet går ned.

Gavepakke til VVS-bransjen

20:40 Innemiljø

I glasshus

Foto: mugley

Bjørgulv Braanen skriver om glasshus i Klassekampen, på bakgrunn av at Bergens Tidende rettet søkelyset mot det økende antallet bygg med glassfasader i Norge.

Les også: Problematiske glasshus

Trenden med å bygge kontor- og forretningsbygg i glass ser ut til å fortsette, til tross for at mange slike bygg ikke er særlig miljøvennlige. Det brukes mye energi både for å varme opp om vinteren og kjøle ned om sommeren. Og til tross for at slike bygg skal gi luft og lys, kan det bli veldig mørkt inne på grunn av kraftig solskjerming.

I glasshus

19:01 Innemiljø

Anbefaler å måle radonnivået

Radon er den nest hyppigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking og anslås å forårsake rundt 300 dødsfall hvert år i Norge. Helsevernetaten oppfordrer derfor alle huseiere i Bergen til å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig og iverksette nødvendige tiltak.

Statens strålevern har i 2009 vedtatt å endre sine anbefalinger for radon. Strålevernet anbefaler nå at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m3.

Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret (fra midten av oktober til midten av april), og radonmålinger bør derfor utføres da. Det er viktig å måle flere rom. Du bør måle huset ditt selv om naboer allerede har gjort det - innenfor samme boligfelt kan det være store variasjoner. Du bør også måle radonkonsentrasjonen selv om du har foretatt slike målinger tidligere ettersom tiltaksgrensene nå er redusert.

For å måle radonkonsentrasjonen i din bolig tar du kontakt med en privat bedrift. Du finner oversikt over private bedrifter som måler radonkonsentrasjon med sporfilmmetoden på Helsevernetatens nettsider. Du kan selv utføre målingene og få måleresultater tilsendt i posten. Prisen per måling varierer fra 250 kroner til 500 kroner.

Det er den enkeltes huseiers ansvar å måle radonkonsentrasjonen i sin bolig og iverksette nødvendige tiltak.

• Bedrifter som analyserer radon i inneluft
• Bedrifter som gjennomfører tiltak mot radon
• Statens stråleverns nettsider om radon
• Ny radonstrategi 2009
• Slik måler du radonnivået i din bolig
  

Bergen kommune - Helsevernetaten - Anbefaler alle huseiere å måle radonniv�et

Anbefaler å måle radonnivået

13:58 Innemiljø