Europa Nostra kongress i Oslo

Den årlige kongressen til Europa Nostras arrangeres i Oslo i uke 24. Det er meldt på 320 deltakere til kongressen og 48 deltakere til en «Work Shop» for unge håndverkere i regi av Fortidsminneforeningen og Europa Nostra. Programmet er åpnet for publikum og gratis, mens en del tilleggsarrangementer koster.

For nærmere omtale av hele programmet se www.europanostra.org/oslo

Europa Nostra inviterer publikum til å stemme på det man mener er det beste kulturminneprosjektet i 2015:

Din stemme kan avgis på http://vote.europanostra.org/

Både Eidsvollsbygningen og Uthusprosjektet på Røros Europa Nostra Award i år.

Prosjektet som vinner publikumsprisen blir presentert under pristildelingsseremonien i Oslo Rådhus 11. juni. Avstemningen avsluttes 31. mai.

Under kongressen foregår rre av arrangementene i Universitetets gamle bygninger på Karl Johan. Det fjerde arrangementet foregår på Akershus festning.

Nr. 1. Scientific Council 
To sesjoner onsdag 10. juni, kl. 9.00–12.00 og kl. 14.00–17.00, bygning 18, Akershus festning. Der vil man se på arkitektur og alternativ bruk av festningsanlegg og fortifikasjoner i kyststrøk, fra middelalderen og frem til nyere tid. Svært interessant for alle som er engasjert i disse spørsmålene.

Nr. 2. Excellence Fair
Torsdag 11. juni kl. 09.00 er det Excellence Fair i Domus Academica og Auditorium 4 i Urbygningen på Karl Johan. Her vil hvert av de 30 prisvinnende prosjektene fra 16 land bli presentert med en ca. ti minutters gjennomgang. I år ble det totalt nominert 270 prosjekter, fordelt på fire klasser.

(Se www.europanostra.org/laureates-2015/). Prisvinnerne i klassen 1 «Conservation», som er den største klassen med ca. 135 nominasjoner, vil bli presentert i Gamle Festsal, mens de tre andre klassene vil bli presentert samtidig i Auditorium 4. Man skal kunne gå mellom presentasjonene. Dersom oppslutningen fra publikum blir stor, kan det bli aktuelt å bruke universitetets aula. Følg eventuelt anvisningen på stedet.

Nr. 3. «Wood, building material of the past and for the future»
Torsdag 11. juni kl. 14.00 er det en serie gjesteforelesninger over temaet: «Wood, building material of the past and for the future» i Domus Academica (Gamle Festsal) i Urbygningen. Forelesere er konservator Ola Storsletten, prosjektleder Einar Engen og sivilarkitekt, professor Marius Nygaard. Ola Storsletten, forsker emeritus hos NIKU, vil forelese om bruk av tre og bygningskonstruksjoner fra middelalderen og fremover. Stavkirker er et av hans spesialområder. Einar Engen, mangeårig leder av restaureringsprosjekter i regi av Norsk Kulturminnefond, vil se på utfordringer knyttet til restaurering av gamle tømmerbygninger. Marius Nygaard, Arkitekthøgskolen i Oslo, redegjør for bruk av tre i dagens arkitektur, og hvorfor bruk av tre har fått ny oppmerksomhet som et miljøvennlig og bærekraftig bygningsmateriale. Hvert innlegg vil vare om lag 20 minutter.

Nr. 4. «Cultural Heritage Counts for Europe»
Fredag 12. juni kl. 9.30 presenteres resultatene av prosjektet «Cultural Heritage Counts for Europe» i Universitetets Aula. Prosjektet er satt i gang av fem europeiske kulturminneorganisasjoner med økonomisk støtte fra EU de siste to årene. Studiet ser på virkningene av kulturminnebevaring når det gjelder beskjeftigelse og verdiskapning i Europa. Målet er at resultatene skal gi et faktagrunnlag for å kunne gi bedre anbefalinger til utformingen av EUs kulturminnepolitikk i årene fremover. Det blir innlegg av Tibor Navracsics, ny EU-kommissær for utdanning, kultur, ungdom og sport, og Vidar Helgesen, statsråd for EØS-saker og forholdet til EU. Resultatet fra prosjektet og konsekvensene for den politikk som bør føres av de politiske myndigheter i Europa vil bli diskutert i to paneler. Loyd Grossman, styreleder i Heritage Alliance, vil gi en oppsummering av formiddagens innlegg/diskusjoner.

Kilde: Europa Nostra Norge

Europa Nostra kongress i Oslo

00:13 Konferanser , Kulturminner

Kommuneplanen i Oslo truer kulturminner

Siri Hoem, sivilarkitekt/antikvar, Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus, skriver at kulturminnene og bylandskapet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i Kommuneplan for Oslo 2013–30. Riksantikvarens illustrasjoner viser hvordan høyhus vil gripe inn i den historiske byen.



Murbyen manifesterer vår unge nasjon etter 1814, med institusjoner, bygårder, forretningspalasser, fabrikker og kirker. Etter tiår med saneringstrusler er leiegårdene med stukkfasader høyt verdsatt. Dette ble stadfestet ved kgl.res. til Oslo kommuneplan 1992, der murbyen tilskrives nasjonal verdi. Nå utfordres, ja, dels ignoreres, denne statlige føringen. I kommuneplanen hevdes det at byens kulturminner skal sikres, men plandokumentet innfrir ikke. Deler av murbyen er definert som utviklingsområder hvor byen skal vokse sterkest.

Dette skjer dels ved nybygg i inntil ti etasjer, og dels ved høydetillegg i strøksgatene, som Bygdøy allé og Bogstadveien. I et område langs Ring 1 tillates 14 etasjer. Dette gir dominerende bygninger, skygge og vind på bakkeplan, og utilbørlig press på kulturminnene. Med forventninger om økt byggehøyde stiger tomteprisene, vi vil få mer riving, nybygg og kulissebevaring.

Kommuneplanen i Oslo truer kulturminner

00:26 Debatt , Kulturminner , Oslo

Gamle hus er miljøvinnere

Er et gammelt laftehus mer miljøvennlig et nytt lavenergibygg? Riksantikvaren har fått gjennomført en sammenligning av to slike hus. Nå foreligger resultatene i en rapport utarbeidet av konsulentfirmaet Civitas. Resultatene viser at det gamle huset konkurrerer sterkt med det nye.



Bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene. De fleste gamle hus kan utbedres uten at de kulturhistoriske verdiene blir redusert. Dermed er det mulig å oppnå vesentlig energisparing også for verneverdig bebyggelse.

Rapporten tar for seg de samlede klimagassutslippene, som inkluderer selve byggingen av et nytt lavenergihus samt en oppgradering og isolering av et gammelt laftehus. Regnestykket inkluderer også 60 års bruk av begge hus. Resultatet av sammenlikningen er at det gamle huset, totalt sett, kommer litt bedre ut enn det nybygde lavenergihuset. I beregningene er det forutsatt at det gamle huset er oppgradert med isolasjon og nye innervinduer. Det er også tenkt effektivisering av el.spesifikt forbruk (moderne energieffektive apparater med mer) og omlegging av energiforsyningen slik at dette er tilnærmet likt for de to husene.

I tillegg kommer andre hensyn, ikke minst inneklima, der det har vært mye diskusjon om hvorvidt tette hus gir fuktproblemer og dårlig inneklima.

I dag er det ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk. Dette fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra byggingen av det nye huset. I sammenligningen er det sett på klimagassutslippene både fra energibruken mens huset er i bruk og fra materialproduksjonen.

Redusert utslipp fra rehabilitering av det verneverdige bygget kompenserer delvis eller helt for høye utslipp fra energibuk i drift. Belastningen fra byggingen av det nye huset er så stort at det får mye å si for resultatene.

Dette viser

• At fortsatt bruk av eldre bygg er bra for klima, fordi vi bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene.
• At det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved akseptable tiltak også for verneverdig bebyggelse
• At selv verneverdige bygninger, hvor det tas hensyn til bevaringsverdiene ved utbedring, kan konkurrere med dagens energieffektive bygg.

Les rapporten fra Civitas her

Kilde: Riksantikvaren

Gamle hus er miljøvinnere

01:40 Innemiljø , Kulturminner , Miljøtiltak

Innsigelse mot nytt Munch-museum

Riksantikvaren går til innsigelse mot alle tre planalternativene for nytt Munch-museum i Oslo. Begrunnelsen er at bygget blokkerer et historisk svært viktig område, uten at bebyggelsen i Kongsbakke-kvartalet utenfor Middelalderparken er redusert.

– Vi kan ikke akseptere en så blokkerende bygning i ett av Norges viktigste historiske byrom. Munch-museets plassering strider mot Oslos kommunes egen opprinnelige reguleringsplan. Vi har hele tiden understreket at en større åpning i Kongsbakke-allmenningen er nødvendig for at vi skal kunne akseptere den nye reguleringsplanen. Kommunen har hatt ett år på seg til å komme med en løsning uten at noe har skjedd. Derfor må det nå bli innsigelse, sier riksantikvar Jørn Holme.

Hvordan Kongsbakken-allmenningen kan bli med 88 meters bredde.
Illustr.: Ole A. Krogness/ www.perspektiver.no

Innsigelsen har to hovedpunkter:

Innsigelse mot nytt Munch-museum

17:51 Byplanlegging , Kulturminner , Offentlige bygg , Oslo

Tar hatten av for Riksantikvaren

Miljøvernminister Erik Solheim mener Riksantikvaren på en kraftfull måte ivaretar hensynet til kulturminnene.

- For meg ser det ut som om riksantikvaren bidrar til utlufting av muggluften i rådhuset, sier Solheim.

Les også: Nødvendig hestehandel i Bjørvika.

Solheim mener at mange virker som om de er livredde for å debattere konstruktive innspill.

- Sist helg var det Jørn Holmes mulighetsstudie i Aftenposten om å bygge nytt Kulturhistorisk museum på Bygdøy, som ble kritisert på et seminar om Bjørvika. Hvorfor ikke diskutere innholdet, fremfor å kritisere utspillet?

Miljøvernministeren mener at man må møte innspill med argumenter, ikke kritisere Riksantikvaren for at han har ideer til løsninger.

- Ola Elvestuen (V) mener at Riksantikvaren får holde seg til oldtiden og ikke legge seg opp i den moderne byen. Men det er den moderne byen vi skal ta vare på. Generelt er det slik at desto flere forslag som fremkommer og som debatteres, jo bedre blir beslutningsgrunnlaget.

Aftenposten

Tar hatten av for Riksantikvaren

19:49 Kulturminner

Kulturminnesøk

Kulturminnesøk er den første samlete oversikt over fredete kulturminner i Norge. Per november 2009 kan du søke blandt 80.000 kulturminner: Fredete bygninger, fredete kulturmiljøer, verdensarvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Hver dag kommer det nye til, når fylkeskommuner, byantikvarer og Riksantikvaren legger inn nye registreringer.

Kulturminnesøk er basert på kulturminnedatabasen Askeladden, som forvaltning og forskere har brukt siden 2004. En del fagtunge opplysninger er tatt bort, mens illustrasjoner, brukervennlige kart og begrepsforklaringer er kommet til.

Mange av kulturminnene er illustrert med fotografier, illustrasjoner og/eller beskrivende tekst, men ikke alle. Kulturminnesøk er i stadig utvikling og vi er avhengig av brukernes tilbakemeldinger for å bli bedre.

Riksantikvaren

Kulturminnesøk

11:52 Kulturminner