Trehus med "mur-look"

Mange kunder ønsker seg et murhus, men i Norge har vi en svært lang tradisjon for å bygge i trematerialer. En stor del av småhusbransjen er etablert som trehusbyggere og tilgangen på råvarer, samt utviklingen av tekniske løsninger har stort sett dreid seg om å bygge hus i tre.





- Norske trehus er blant de aller beste boligene i verden, ingen tvil om det. Men nå kan vi tilby en kombinasjon av trehus med et fasadeuttrykk i mur, og det åpner for helt nye produktløsninger, forteller en engasjert prosjektleder Jonas Jalmerbrandt fra Weber.

Husene som nå lanseres fra Systemhus har en utvendig luftet kledning. Fasaden er pusset. Det er også utviklet fasadeuttrykk som kombinerer mur og tre.

Via Byggeindustrien

World's First Rotating Tower

Construction Digital

Kunsthøgskolen i Bergen - totalt omarbeidet

Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) skal huse 300 studenter og 100 ansatte og skal bygges på en gammel industritomt ved sydenden av Store Lungegårdsvann. Byggets arkitektur skal ifølge Statsbygg "legge til rette for spennet melIom åpenhet og formidling til innadvendthet og utforskning".

Mange vil nok huske Snøhettas vinnerutkast, som ville blitt et skikkelig signalbygg, her i en omarbeidet versjon:

Spennende løsning, som vakte berettiget entusiasme, men slik skulle det dessverre ikke gå.

- Vi er nå kommet så langt at vi på alvor kan ta samlokaliseringen med i kunsthøgskolens faglige utvikling, sier Paula Crabtree, styreleder og rektor ved kunsthøgskolen på KHIBs nettsider. Der kan vi også lese at Kunnskapsdepartementet har uttrykt vilje til å realisere prosjektet...

Fine ord, men det fullstendig omarbeidede vekker knapt samme entusiasme som det opprinnelige forslaget. Mitt førsteinntrykk var rett og slett at dette var temmelig triste greier:

Nå tviler jeg i og for seg ikke på at dette vil bli et bygg med gode kvaliteter, men ytre sett fremkaller ikke dette de store superlativene. Vel kan man legge "veggplatene med varierende avstand", slik at den "framstår som mange små og store skuffer som er trukket mer eller mindre ut", og åpne opp fasaden i form av store glassvegger og karnapper, men en kommer ikke unna at dette er mye kjipere enn hva Bergen var forespeilet.

Departementet har ennå ikke tatt stilling til om prosjektet skal legges frem for Stortinget for eventuell godkjenning og bevilgning. Før det er i boks vil nok alle involverte holde munn, og tankene går i retning av den smått fortvilte prosessen med Høgskolen i Bergen. Rett nok vil en her få et stort nytt bygg, men alt for lite. Planlagte for mange hundre færre ansatte og flere tusen færre studenter enn det en vil ha i 2014.

Hvorfor blir det slik? Jo for på utdanningsfronten fungerer prosessene så dårlig at aktørene rett og slett ikke våger å fremme sine egentlige ønsker og behov. Risikoen for at den politiske viljen snur er for stor, så alle går i stilltiende enighet i retning av løsninger man egentlig ikke er tjent med. der Høgskolen i Bergens nybygg skulle vært større, skulle Kunsthøgskolens nybygg vært bygget mer i samsvar med de opprinnelige planene. I begge tilfeller er det kalkulatorfolka som rår, og Bergen får dårligere løsninger enn byen fortjener. Trist.

Flere detaljer hos Statsbygg

Romheisen

Romheisen er en kjempekonstruksjon første gang påtenkt i 1895 av Konstantin Tsiolkovskij. Romheisen skal kunne transportere materiale bort fra en planet eller annet himmellegeme uten hjelp av raketter. En slik heis vil være en miljømessig og økonomisk forbedring i forhold til dagens oppskytninger.



Den vanligste romheismodellen er en streng holdt oppe av sentrifugalkraften. Strengen strekkes med planetens rotasjon av en motvekt utenfor geostasjonær bane. For jorden er den geostasjonære banen i en høyde på 35 790 km. En slik himmelelevator ville bestå av følgende deler: Basen, som må befinne seg i nærheten av ekvator; strengen som heisene følger opp til verdensrommet; Vogner som frakter last til og fra omløpsbaner omkring planeten og en motvekt som holder himmelstrengen oppe.

For å kunne lage en heisstreng sterk nok til en elevator av denne typen er det foreslått å bruke karbonnanorør. Det er ikke noe annet kjent materiale som kan tåle de enorme strekk-kreftene som ville oppstå i en romheis.

Romelevator - Wikipedia

Tesla Model X

Tesla Model X ble presentert i Teslas designstudio i Los Angeles, og kommer på markedet mot slutten av 2013. Dette er en større utgave av Model S med mulighet for firehjulstrekk. Prisen skal være i samme klasse som Model S.



Tesla skal starte produksjonen i slutten av 2013, men får først opp volumene i 2014. Men allerede fra idag kan du gjøre en reservasjon.

Teslas nettsider for Model X.

Ettersom den nye modellen bygger på samme plattform som Model S kan denne videoen fortelle oss en del om hva som skjuler seg under panseret:

40.000 elbiler solgt i 2011

Foreløpige tall for de viktigste markedene i verden tyder på at det ble det solgt rundt 40.000 elbiler i 2011.

Kan vil vi se tilbake på 2011 som "år 0" innen elektrifisering av veitransporten? Det er verdt å nevne at elbiler har hatt sine gullaldre før - ikke minst for omtrent 100 år siden. Det anslås at det i 1910 rullet nærmere 30.000 elbiler bare i USA.

Elbilsalget i 2011 er fortsatt marginalt, men trenden peker riktig vei. For første gang i nyere historie er de store bilprodusentene i gang med å produsere og selge elektriske biler.

Kilde: Grønn Bil

Regjeringskvartalet og "vulgærfunksjonalismen"

Jan Carlsen tar i et debattinnlegg i Morgenbladet til orde for at diskusjonen om regjeringskvartalet må utvides til å omfatte følgende påstand: "Høyblokken og Y-blokken representerer – i likhet med fremtoninger som Ammerud-blokkene og Tveita-blokkene i Groruddalen – en byggemåte som gjenspeiler sosialdemokratiets maktarroganse og strenge rasjonaliseringstenkning. Arbeiderpartiets enevelde etter 1945 fikk den arkitekturen det fortjente."

Han spør samtidig om "hva slags byggekunst ville Norge ha fått hvis den politiske eliten hadde gitt noen av de store oppdragene til en begavet formgiver som Sverre Fehn? Sammen med en håndfull andre faglige dissidenter kunne han ha vist en ny vei i arkitekturen. Men i likhet med Edvard Munch i sin tid ble geniet Fehn ignorert av de ledende oppdragsgiverne. Konforme fagfolk som Erling Viksjø tilfredsstilte den herskende smak og fikk de store bestillingene."

Hvordan hadde Regjeringsbygget sett ut om Fehn hadde fått oppgaven? En vanskelig, tilbakeskuende øvelse, men det spørs om Carlsen plasserer skapet et annet sted enn der han tror det bør stå - for å formulere det litt kryptisk.

Mer konkret: Sverre Fehns første større bygg ble tegnet sammen med Norges fremste "brutalist", muligens med unntak av netttopp Viksjø, nemlig Geir Grung. Det bør kanskje nevnes at stilens navn kommer fra fransk der beton brut – viser tilubehandlet betong. I Norge har dette blitt til «brutalisme», en retning som både Viksjø, Fehn og Grung var eksponenter for. Brutalismen var betongens glansperiode hvor flere store prosjekter ble lansert parallelt med fremveksten av det sosialdemokratiske Norge. etterkrigstidens fremtidstro handlet blant annet om industrialisering og masseproduksjon, og betong ble et naturlig materiale.

Fehn og Grung tegnet museumsbygget for de Sandvigske samlinger, et bygg som i høyeste grad gjør bruk av bar betong. I 1955 tegnet de Økern alders og sykehjem:

Foto: Anne-Sophie Ofrim

Fehn var nok heldigere med flere av byggene han tegnet i mindre formater, hvilket gir anledning til å ta en kikk på hvordan Viksjø løste en mindre bygning. Bakkehaugen kirke, opprinnelig tegnet av Ove Bang, ble omarbeidet av Viksjø. Opprinnelig var kirken tegnet i naturstein, men Viksjø valgte sin spesialitet Naturbetong.

Foto: David Castor

 

Vender vi tilbake til siste del av Fehns karriere finner vi Gyldendals bygg, med en konstruksjon som nok også Viksjø ville kunne kjenne seg igjen i.

Foto: Hans A. Rosbach

Og poenget er: Carlsens fabuleringer om hva som ville skjedd hvis... er både ufruktbare og dårlig forankret i den arkitekturhistorien han viser til. Når det gjelder Regjeringsbygget kan en gjerne la være å like det, men det står der som et symbol på gjenreisingen av Norge etter krigen. I seg en historisk arv som vi godt kan minnes i form av bygninger. Etter 22, juli har bygningens symbolkraft blitt forsterket ytterligere. Den må få stå!

Mer makt til plan- og bygningsetaten

Gaute Brochmann tar i Morgenbladet til orde for at om politikerne ikke sitter med kompetansen til å håndtere et komplekst lovverk, har de plikt til å rekruttere noen som gjør det. Vanskeligheten med å få gjennomført enkelttiltak demonstrerer tydelig at en ny helhetstenking på alle nivåer er helt nødvendig.

Første målsetning må være å ta ansvar for situasjonen. For så å skaffe en presis oversikt over hvor mange boliger Oslo trenger, hva som er de best egnede tomtene, og hvor hurtig de lar seg bygge ut. Parallelt med en omfattende nytenkning i måten å drive disse byggeprosessene på. En nytenking som jeg tror beror på to viktige faktorer: For det første burde kommunen besørge en planmyndighet med et utvidet mandat for aktiv planlegging. Gjennom tilrettelegging av enkeltprosjekter – og ikke minst en koordinering av disse – slik at den situasjonen vi har hatt i tredve år med punktvis og tilfeldig byutvikling kan avløses av en mer sammenhengende strategi. For det andre trengs et tettere og mer forpliktende offentlig-privat samarbeid i selve utbyggingsfasen. Ikke ved at kommunen sprøyter inn kontanter eller prøver seg som spekulant i eiendomsmarkedet. Men ved at den kompetansen den innehar kanaliseres bedre i en situasjon der tillit og troen på felles interesser avløser gammel mistenksomhet og konfliktlinjer.

Dette kunne bety at plan- og bygningsetaten fikk betydelig økning av makt og innflytelse. Men enda mer effektivt ville det være med en ny etat med en definert utøvende rolle, der gjennomføring og realisering er like sentralt som kontroll. En etat som hadde myndighet til å forme egne utviklingsselskaper sammen med private aktører og aktivt drive prosjekter fremover, med politisk mandat og byråkratisk forkjørsrett.

Kilde: Morgenbladet

Elektrisk sammenleggbar bil for storbybruk

En fullskalaversjon av den sammenleggbare, elektriske bybilen Hiriko ble nylig presentert ved EU-kommisjonens hovedkvarter. Bilen er basert på en modell utviklet ved MIT, og den er i ferd med å bli kommersialisert av et konsortium av bilindustrileverandører i den baskiske regionen i Spania. Bilden ble presentertpå  den 24. januar 2012.

Merket "Hiriko" er basert på en modell utviklet i prosjektet MIT Media Lab CityCar. Den har et sammenleggbart chassis og tar derfor svært liten plass når den er parkert. Bilen har en rekke innovative løsninger, blant annet hjul med integrert elektrisk drivmotor, styring, fjæring og bremser. Siden 2009 har MIT Media Lab samarbeidet med Denokinn, en industriell sponsor fra Vitoria, Spania, og deres partnere å finslipe design og teknologien.

CityCar-prosjektet er en del av større satsing ved MIT Media Lab der en ser på ulike systemer for urban mobilitet.

Hiriko

Solpaneler blir et reelt alternativ i fattige land

I India er elektrisitet fra solenergi nå billigere enn det som produseres med dieselaggregater. Dette vil forsterke landets ambisjoner om å installere 20.000 megawatt solenergi innen 2022, en utvikling som også kan ha betydning for andre utviklingsland.

Tall fra markedsanalytikere Bloomberg New Energy Finance (BNEF) viser at prisen på solcellepaneler har falt med nesten 50 prosent i 2011. Prisen er nå bare en fjerdedel av hva de var i 2008. Det gjør solcellepaneler til en kostnadseffektivt alternativ for mange mennesker i utviklingsland.

En fjerdedel av mennesker i India har ikke tilgang til elektrisitet, ifølge International Energy Agency 2011 World Energy Outlook-rapporten. De som er koblet til det nasjonale strømnettet opplever dessuten hyppige strømbrudd. Mange boliger og fabrikker installere derfor dieselaggregater, noe som fører med seg mange ulemper. Eksos fra aggregater har blitt et betydelig miljøproblem, som også knyttes til helseproblemer fra problemer med luftveiene og hjertesykdommer til kreft.

Via New Scientist

Avgrunnen - Byer i forfall

Fotoutstillingen "Avgrunnen" viser forlatte byer og samtidsarkitektur i ruiner.

Utstillingen vises på Doga fra 21. mars til 15. april. Fotografiene av moderne ruiner i USA, Asia og Europa forteller historien om vekst og fall. Utstillingen dokumenterer arkitekturen som blir igjen når finanskriser slår til.

Økonomihistoriker Jan Jörnmark og kunstneren Annika von Hausswolff skildrer både grelt og vakkert konsekvenser av vår tids globalisering og profittjag.

- Detroit sentrum ser ut som en krigssone, skriver Jan Jörnmark i boken "Avgrunden". Han peker på at kapitalismen brutalt preger omgivelsene med drivet etter billig arbeidskraft og produksjonsmidler.

På 1950-tallet var bilbyen Detroit rik og sydende med nær 1,9 millioner innbyggere. I 2010 var befolkningen sunket til drøyt 700 000 og byen er preget av høy arbeidsledighet, kriminalitet og lav levestandard.

Flukten fra enkelte byer og steder til hovedsteder og områder med sterkere vekst er høyaktuell i Europa og etterhvert i Skandinavia, ikke minst på grunn av finans- og eurokrisen.

I utstillingen på DogA Norsk Design- og Arkitektursenter vises også eksempler fra Skandinavia på økonomidrevet byforfall.



Kilde: Norsk Form

Stirlingmotor som hjemmekraftverk

Viking Development Group i Kristiansand har utviklet minikraftverket CraftEngine, som produserer vannbåren varme eller kjøling og elektrisitet etter behov. Og tidvis mer strøm enn du har bruk for – Hver mann sitt kraftverk. En gang var det en visjon. Underveis utviklet visjonen seg til en ambisjon. Nå er ambisjonen en realitet.

Den grunnleggende teknologien er på ingen måte ny, men CraftEngine skal være den eneste småskalamaskinen (1-10 kW elektrisk effekt) i verden som kan produsere vannbåren varme eller kulde og dessuten strøm fra fornybare energikilder som biomasse, pellets, flis, sol eller spillvarme. Til omtrent halvparten av dagens markedspris.

Prinsippskisse av en Strilingmotor.

- CraftEngine har mye til felles med kjent dampteknologi, som er sentral i nesten all energiproduksjon. Det handler om å skape høyt trykk med lav temperatur, å drive et stempel og derved skape energi. Mange andre oppfinnelser er gjort, men virkningsgraden er for lav og prisen for høy i slike små anlegg. Vi mener å ha lagt et Columbi egg: CraftEngine baserer seg på en ny termodynamisk syklus, den er driftssikker, effektiv, billig og miljøvennlig, sier Harald Nes i Viking Development Group.

- Testene gjennomføres ved Institut for Produktudvikling på Danmarks Tekniske Universitet i København. De er blant Europas høyest rangerte miljøer innen engineering. Maskinen går som den skal, lønnsomheten er udiskutabel. Prisen blir mellom 5.000 og 10.000 Euro, avhengig av størrelse, og investeringen spares inn på få år, sier adm direktør Tor Hodne i VDG.

- I 2014 tror vi på store leveranser, men det avhenger av et par forhold. Først skal Prototype B bestå nye tester som starter i mai hos AVL List GmbH – et internasjonalt selskap med over 4.000 ansatte som omsetter for fire milliarder kroner årlig. Vi tror virkningsgraden kommer opp i 10-15 prosent og så skal maskinen optimaliseres for serieproduksjon. Neste trinn er å finne en internasjonal partner som kan håndtere markedsføring, salg, installasjon og vedlikehold. Det verken kan eller vil vår lille organisasjon på 14 medarbeidere. Vi er gründere, oppfinnere, innovatører og har tenkt å fortsette med det, sier Hodne.

Energieffektivisering i norske bygg

Enova har kartlagt potensialer og barrierer for energieffektivisering i den norske bygningsmassen. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra dette arbeidet. Effektiv energibruk i bygninger er viktig for å sikre at fremtidig økonomisk aktivitet og vekst kan skje på en måte som ikke reduserer mulighetene for en miljømessig og økonomisk forsvarlig utvikling.
Stikkordene for dette er først og fremst tilstrekkelig grad av forsyningssikkerhet, reduserte klimagassutslipp og god konkurransekraft. Det vil ikke være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sette i verk tiltak for å bringe hele bygningsmassen opp på dagens forskriftsnivå på kort sikt. Dette vil ikke bare være for kostnadskrevende, men vi ville også sett at byggenæringen ikke har kapasitet til å gjennomføre dette.
De viktige grepene knyttet til energieffektivisering må skje i forhold til nybyggingen og rehabiliteringen som skjer hvert år. Når vi vet at større vedlikehold og rehabilitering skjer i sykluser på 30 til 40 år vil det være viktig å bidra til at når man først er i gang med denne type arbeid, reduseres energibruken i betydelig grad. Det er også viktig å adressere antallet bygninger som gjennomgår en slik oppgradering utover det som skjer i dag. Det vil være mulig å øke omfanget av denne type arbeid fordi mange tiltak er lønnsomme i seg selv og det er et stort vedlikeholds etterslep, spesielt innen offentlig sektor.

Denne rapporten baserer seg på tre separate studier som har avdekket barrierer og potensial i forhold til energiytelsesnivå opp til ulike nivå for boliger, yrkesbygg og passivhus og nær nullenergibygninger. Vår rapport bidrar til at Enova – og samfunnet for øvrig – bedre kan nå målsettingene om varige endringer i tilbudet og etterspørselen etter effektive og fornybare energiløsninger. Rapporten bringer frem ny kunnskap om hvilke muligheter som finnes for å redusere energibruken i norske bygninger. Dette gjelder både fakta omkring bygningsmassens tilstand og hvilke tiltak som er aktuelle å sette i verk, samt kostnader og besparelser.


Last ned rapporten

Betongens renessanse

Mange argumenterer for å rive Høyblokken i Regjeringskvartalet fordi de synes den er stygg. Om ti år vil de samme menneskene lovprise den, skriver Erling Dokk Holm.

Erling Viksjø tegnet tre andre høyblokker i Oslo som har gjennomgått fine rehabiliteringer. En av disse er STK Alcatels kontorblokk på Økern. Denne bygningen er blitt spesielt fin, omsorgsfull rehabilitering på detaljnivå sikrer at svært mange av de opprinnelige kvalitetene er behold.

Hotell 33 på Økern i Oslo viser fint hvordan Erling Viksjøs bygninger kan pusses opp.

I 1972 jobbet det, ifølge Wikipedia, 4000 mennesker her - STK var en av Oslos aller største arbeidsplasser. Administrasjonsbygget med adresse Østre Aker vei 33 ble oppført i 1968. Det er et svært flott bygg, som signaliserer at de som fikk bygget det hadde mye penger. Så gikk det nedover,  men historien endte likevel godt for dette bygget.

STKs kontorbygning ble i 2007 ombygget til hotell. Det er et veldig lekkert hotell, og en skikkelig demonstrasjon av hvor stort potensial Høyblokken har for å tre frem som noe av det vakreste og mest tidsmessige av det som den nære etterkrigstid har gitt oss.

Naturbetongen, en spesiell blanding av småstein, sand og sement, ble utviklet av Erling Viksjø og setter et særpreg på nesten alt han tegnet. Dette materialet  begynner å få en renessanse. Leser man interiørmagasinene og designpressen, er det påtagelig hvilken oppmerksomhet den rå betongen og dens mange ulike uttrykk får i dag.

Kranselag for Høgskolen i Bergen

Statsbygg arrangerte i dag  kranselag for Høgskolen i Bergen. Arealet på prosjektet er 51.000 kvadratmeter, og kostnadsrammen er på 2,43 milliarder NOK (prisindeks pr juli 2011).

Ved årsskiftet var mer enn 95% av entreprisene kontrahert, og råbyggene er ca. 50 % ferdigstilt. Pr. i dag er det 230 personer som arbeider på byggeplassen.

• Les mer om prosjektet.
• Følg høgskolens bildeblogg om prosjektet.