19 august 2022

I sommer har jeg eksperimentert en god del med å skape bilder gjennom tekst ved hjelp av tjenester basert på kunstig intelligens. I denne sammenhengen blir "Prompt engineering" eller "prompt craft" viktig – de som anvender språk (i vid forstand) på komplekse måter blir best skikket til å føre kreative dialoger med maskiner. Her er det mye interessant og det berører en rekke temaer som jeg skriver om i Digitale medier og materialitet.

Her vil jeg imidlertid dele et konkret forsøk, en form for skisseøvelse med Open AIs Dall-E. Her bruker jeg den versjonen som gir bilder med relativt lav oppløsning, men jeg tror likevel dette gir et visst inntrykk av hvordan en kan jobbe med dette i fremtiden.

Jeg begynner med denne teksten: "A small modernist cottage in the style of Frank Lloyd Wright placed in the pine woods with mountains in the background."

Resultatet ble i første omgang disse fire bildene:


Jeg velger å jobbe videre med det ene bildet. Her er altså ideen å gi Dall-E det bildet som "hyttebyggeren" er mest fornøyd med og generere nye skisser med dette om utgangspunkt. På et tidspunkt kommer en til en serie bilder som kan gi grunnlag for å utarbeide tegninger ved hjelp av sammenlignbare teknikker som det f eks Spacemaker benytter. Merk at ting beveger seg raskt på omsrådet maskinlæring og kunstig intelligens, jmf nevnte Spacemaker som ble solgt for et par milliarder, kun noen år etter oppstarten.

Et mer reelt scenario vil innebære at en også gir maskinen tekstkommandoer som bidrar til å raffinere bildene i den retningen oppdragsgiveren ønsker. Det er nok i denne sammenhengen at en fagperson vil kunne spille en betydelig rolle også i fremtiden. Her ville jeg kanskje lagt til et ønske om en utvendig trapp opp til takterrassen.

Det som kan fremstå som ansatsen til en takterrasse forsvinner imidlertid på den neste versjonen som maskinen gir meg:


Neste versjon:


Og jeg avslutter med denne versjonen:



Foreløpig har jeg jobbet lite med tekstbeskrivelsen, noe som åpenbart har stor betydning. Et litt mer raffinert forsøk med "A wide angle photo of a small modernist cottage in the style of Frank Lloyd Wright placed in the pine woods with mountains in the background. An outside staircase leads up to a terrace at the top of the flat roof. "


:Det er åpenbare svakheter i hvordan maskinen tolker teksten, men det er likevel grunn til å spørre segVil dette kunne ha betydning for arkitekters rolle i fremtiden. Åpenbart, slik jeg ser det, ikke minst gitt at denne teknologien fremdeles er helt i begynnelsen. 

Bildene genereres med teknikker som ikke baserer seg på 3D-modeller. Det er dermed ikke en direkte link til det som kan danne grunnlag for tegninger. Jeg tror imidlertid denne delen absolutt er løsbart, jmf denne saken på Archdaily som allerede er noen år gammel. Her vises det også til et spennende prosjekt ved Harward.


Den videre utviklingen betyr nok ikke at profesjonelle blir uten oppgaver, men måten en kommuniserer med kunder vil utfordres.

Arkitektur med kunstig intelligens

Illustrasjon: Jon Hoem / Dall-e
Solebergiklyngen har publisert en rapport der Multiconsult har beregnet det tekniske potensialet for produksjon av solkraft i Norge. Det viser seg å være betydelig.

Dagens anstrengte kraftsituasjon med tørke i Sør-Norge (og Europa) har vist sårbarheten med et vannkraftbasert kraftsystem. Lite regn blir imidlertid ofte fult av mye sol og solkraft vil kunne bidra positivt i samspill med andre fornybare energikilder som vann- og vindkraft. Fram mot 2030 vil den nordiske energisituasjonen bli strammere og i Norge er energibehovet og tilgjengelig produksjonskapasitet ujevnt fordelt over landet. Solkraften kan bidra med energi i en «vårknipe» med lite vann i magasinene, og i perioder med lite vindkraft, fordi vindkraft og solkraft sjeldent har maksimal produksjon samtidig. 

Mengden solinnstråling som treffer Norge årlig er enorm og er langt større enn det totale energiforbruket og norsk eksport av olje og gass. Men i Norge bygges solkraft først og fremst på bygninger og derfor er det mer interessant å knytte en potensialstudie for solkraft i Norge opp mot bygningssektoren. Slike studier har vært gjennomført tidligere, men ikke med samme detaljeringsgrad som dette. 

Situasjonen i Norge i dag er slik at det er lav tetthet av solkraftanlegg og dermed relativt få utfordringer med kapasitet i kraftnettet. Med økende andel solkraft i energiforsyningen vil imidlertid utfordringene tilta. Noen av nett-utfordringene knyttet til høy grad av solkraftproduksjon kan imidlertid løses ved aktiv bruk og styring av vekselrettere. 

I 2021 utgjorde årlig solkraftproduksjon en promille av Norges totale kraftproduksjon. Potensialet for solkraft er derimot stort. Resultater fra kartleggingen av det tekniske potensialet for solkraft på tilgjengelige tak og fasader i Norge anslår et potensial på ca. 87,1 GWp som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 65,6 TWh/år. Det er høyest teknisk potensialet på Østlandet (NO1). Til sammenligning utgjør utbygd vannkraft og vindkraft henholdsvis 138,3 TWh/år og 15,8 TWh/år. Det er grunn til å tro at det i tillegg er betydelig potensial for å utnytte «grått land» eller «beslaglagt mark» (arealer som allerede er berørt av menneskelig aktivitet) til solkraftproduksjon. Resultater fra kartleggingen viser at det tekniske potensialet for solkraft på jordbruksareal som kan være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier ligger på 144,1 GWp, som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 133,3 TWh/år. Til sammen vil da teknisk potensial for solkraft på bygg og solkraft på beslaglagt mark utgjøre ca. 231,2 GWp og 199,0 TWh/år. 

Teknisk potensial for solkraft på bygg i Norge er beregnet basert på tilgjengelig tak- og veggareal for solceller på bygg hvor det er gjort generelle betraktninger for hvor stor andel av tak og fasade som kan benyttes til solkraft. Det er videre gjort generiske beregninger av produksjonspotensial for de ulike prisområdene i Norge i henhold til lokale klimaforhold. Underlaget for beregningene er basert på kartdata hvor det er innhentet arealtall for samtlige bygninger i Norge og således utgjør grunnlaget den mest nøyaktige kartleggingen som er gjort i Norge hittil. Tidligere studier som har basert seg på databaser over «oppvarmet» areal, men denne kartleggingen inkluderer også bygg uten oppvarming som for eksempel garasjer. 

EU har de to siste årene kommet med massive ambisjoner for utvikling av det Europeiske kraftsystemet mot 2050. Med lanseringen av «The European Green Deal» i slutten av 2019 som inkluderer dokumenter som EUs industristrategi, «Renovation wave,» «Circular Economy Action Plan», «Farm to Fork» og en lang rekke flere, samt regelverkspakken "Fit for 55" som kom i juli 2021, satte EU opp tempoet i fornybaromstillingen i Europa, og 2022 skulle vise seg å øke det enda mer. For Solkraftbransjen i Norge er det viktig at videre vekst bidrar med ny kraftproduksjon på en bærekraftig måte og at veksten skjer med god kvalitet. Samtidig er det i dagens anstrengte kraftsituasjon nødvendig å skaffe mye kraft på kort tid slik at kraftbalansen bedres og strømprisene holdes nede. Solenergiklyngen har, basert på innspill fra sine egne medlemmer, konkludert med at manglende kunnskap og arbeidskraft i hele verdikjeden utgjør to av de viktigste hindrene mot videre vekst av norsk solkraftbransje. Det er ikke bare utfordringer hos leverandør og installatør, men i hele verdikjeden. En annen viktig flaskehals for raskere utbygging er hindringer i regelverket. Utviklingen av solkraft i Norge kunne hatt en annen hastighet dersom det ble stilt krav i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. Bærekraftig vekst med god kvalitet kan sikres gjennom: 
  • Klimakrav og krav til solceller i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. 
  • Delingsløsninger for solkraft som gjør det lønnsomt å bygge ut solkraft utover eget strømforbruk 
  • Det etableres en ordning for deling av strøm også i næringslivet (tilsv. Borettslag) slik at det kan etableres mikronett med lokal energiproduksjon og energilagring som muliggjør lokale energiløsninger 
  • Øke/fjerne grensen på 500 kWp for deling av solkraft i høringsnotatet fra RME og Skatteetaten. 
  • Grensen for plusskunde endres fra 100 kW til en individuell tilpassing hvor effektstørrelsen på hovedsikringen til bygget gjøres gjeldende. 
  • Økt og bedret utdanningstilbud for å øke kunnskapen om solkraft i hele verdikjeden. Hele verdikjeden trenger også økt tilgang på arbeidskraft. Solkraft må inn i læreplanen for yrkesfaglig utdanning i bygg- og elektrofag. Tilbudet for ingeniører må også utvides. 
  • Klare veiledere og prosesser for utviklere av storskala solkraft knyttet til blant annet konsesjonsprosessen og nettilknytning. Forenklede vilkår eller unntak for konsesjonsplikt for alle solcelleanlegg tilknyttet bygg. 
  • Det er også et ønske om at støtten fra Enova opprettholdes.

Solkraft kan bli større enn vannkraft i Norge

21 juli 2022

Foto: Harald Christian Eiken / Statens vegvesen
Statens vegvesen snora til ein ny særeigen installasjon i turistvegfamilien. Det nye servicebygget er inspirert av omgjevnadene.

Med servicebygget sin særeigne og spesielle arkitektur har Helen & Hard arkitektar gitt rasteplassen i Indre Ålvik ny identitet. I tillegg til naturen på staden har arkitektane utforska geologien med sine sediment, sprekkar og foldar.

– Vi ønskte å understreke dei intime og nesten hemmelege kvalitetane til plassen ved å byggje toaletta som ein del av landskapet, fortel arkitekt Karen Jansen på Helen & Hard.

Resultatet er eit bygg beståande av tilverka furustammar og betong. Trestammane er henta frå området langs Hardangerfjorden. Dei to bygningskroppane under den felles takkonstruksjonen har eit standard toalett og eit HC-toalett, i tillegg til teknisk rom. Taket er ein betongkonstruksjon med tilslag av grus og rullesteinar.

Peder Nernæs på Horda Tre AS gjekk i gang med gravemaskin og godt mot etter å ha fått oppdraget:

– Vi måtte ut i skogen og velte tre med maskin for å få opp den rette rota med riktig vinkel, fortel han. Etter reinsing, kløyving, vasking, tørking og impregnering sette ein saman modular av 4 – 5 stammar med festejern som vart heiste på plass og impregnerte på nytt med treolje.

Foto: Harald Christian Eiken og Frid-Jorunn Stabell / Statens vegvesen:















Tyrvefjøra rasteplass

SINTEF har  utarbeidet en veileder som gir råd om hvordan man vurderer byggematerialer for ombruk.

Byggenæringen genererer mye avfall, og både rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer. I dag bruker vi stort sett nye byggematerialer, som i høy grad er lagd av helt ubrukte råvarer.

– Ombruk av byggevarer kan gi miljøgevinster som er helt nødvendige for en bærekraftig ressursforvaltning, sier seniorforsker Thale Sofie Plesser i SINTEF.

Uansett om byggevaren er ny eller brukt, vi må vite hvilke egenskaper den har. For nye byggevarer har vi et veletablert system for produktdokumentasjon. Men når en byggevare er i bruk, vil den utsettes for slitasje og egenskapene kan endre seg.

Den nye veilederen Ombruk av byggematerialer. Veileder for dokumentasjon av ytelser prøver å besvare spørsmålet om egnethet for fire sentrale byggevaretyper: innvendige glassvegger, vinduer og dører, ventilasjon og sanitærutstyr.

For hver byggevare gir veilederen en beskrivelse av kartlegging før ombruk, problemer man kan forvente å støte på, mulighet for utbedring av skader og dokumentasjon av egenskaper ved ombruk.

– Utgangspunktet for veilederen er at metodene eller prinsippene som brukes for vurdering av nye byggevarer også kan brukes for vurdering av brukte byggevarer. Men ettersom vi kan forvente at brukte byggevarer i større eller mindre grad er utsatt for slitasje, er vurdering av slitasje et viktig punkt i veilederen, sier Plesser.

Dersom byggevarens originaldokumentasjon fortsatt finnes, er denne et godt utgangspunkt for vurderingen av byggevaren. Veilederen beskriver betingelser for at originaldokumentasjonen fortsatt kan benyttes.

Veilederen er primært skrevet for profesjonelle rådgivere, tiltakshavere og utførende som ønsker å benytte brukte byggevarer i prosjekter sine.

Veilederen er en leveranse i forskningsprosjektet REBUS. Målet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap for mer effektiv ombruk av bygningsmaterialer sammen med sentrale aktører i byggenæringen.

Last ned veilederen her.

Veileder for ombruk av byggematerialer

20 juli 2022

Stiftelsen Lillehammer museum planlegger i samarbeid med Lillehammer kommune å bygge ny kunsthall under bakken på Stortorget, i tett tilknytning til dagens kunstmuseum. Fire arkitektkontorer kom sine forslag til hvordan Kunsthall Innlandet kan utformes under Stortorget i Lillehammer. Nå stilles forslagene ut i Lillehammer Kunstmuseum.

Juryens begrunnelse for forslaget "Bergtatt"
Juryen fremhever følgende punkter med ”Bergtatt” som avgjørende for at forslaget ble utpekt som vinnerprosjekt (hele rapporten ligger vedlagt lenger ned):

Prosjektet har tolket situasjonen og svart ut konkurranseoppgaven best med tanke på Stortorget, forbindelsen mellom eksisterende og nytt, samt den nye kunsthallen. Prosjektet er inviterende og bygger videre på de historiske elementene med banken, de bevaringsverdige trærne og Torggutua. Prosjektet, både ute og inne, står godt mot det eksisterende museumsbygget til Snøhetta.

Juryen mener at «Bergtatt» er prosjektet som har forstått situasjonen best.

Forbindelsen fra eksisterende foaje ned til ny kunsthall besvares best av de fire forslagene, både logistisk, praktisk og arkitektonisk. Dette inkluderer blant annet måten prosjektet inkluderer flerbrukssal for formidling og prosjektrom i en arkitektonisk tiltalende helhet.

Prosjektet legger opp til utvidet sambruk, og gir museet fleksible arealer som kan benyttes av ulike brukergrupper.

Stortorgets gulv, vegetasjon, helning, samt materialitet er godt løst og har et godt samspill med foreslåtte krystallformede overlys. Krystallene kommuniserer godt med kunsthallens forrom og gir interessante kvaliteter og egenkarakter.

Kunsthall Innlandet er et viktig prosjekt i forbindelse med 200-årsfeiringen av Lillehammer by i 2027, som også markerer 100-årsjubileet for Lillehammer Kunstmuseum.












Fire utvalgte arkitektkontor deltok
Fire arkitektkontor  har levert forslag. Disse ble valgt ut av til sammen 31 arkitektkontorer som hadde meldt sin interesse for å delta i konkurransen. De har siden midten av februar jobbet med hver sine planer for utforming av Kunsthall Innlandet.

De fire utvalgte arkitektkontorene som har levert forslag er:
  • Dorte Mandrup A/S og Marianne Levinsen Landskap ApS (Danmark)
  • Lundgaard & Tranberg Arkitekter, SLA (LARK), RAM Arkitektur (Lillehammer), Aaen Engineering (Danmark)
  • MDH Arkitekter SA, JKMM Arkkitehdit OY, MASU Planning ApS (Norge/Finland)
  • Snøhetta (Norge)
Forslagene har fått navnene 2609, Bergtatt, Isløsing og Understrøm. Det er ikke oppgitt hvilke arkitektkontorer som står bak de ulike forslagene, fordi utkastene skal vurderes anonymt.













Kunsthall Innlandet

17 juli 2022

Foto: BuildingPoint
Robothunden Spot kan både se og høre. Den kan ta bilder med et 360 graders kamera, gjøre analoge sensormålinger og ta detaljerte bilder med PTZ-kamera (Pan, Tilt, Zoom). I tillegg kan den bruke infrarødt kamera for å avdekke varmgang og akustisk kamera for å lete etter ulyder.

Marius Fidje Hope er ansvarlig for bygningsinformasjonsmodellering (BIM) forteller at det er risikabelt å jobbe om man skal gjøre målinger langs E18 i Bærum.

– Vi kommer nok aldri til å stille krav om at man må bruke denne typen roboter i anbudene våre, men vi kan nok stille funksjonskrav som gjør at de egner seg godt i en del prosjekter. Særlig i prosjekter som enten krever arbeid i utfordrende terreng eller er tett på annen trafikk, sier Hope til TU.no.

Robot overvåker anleggsarbeidet

08 juli 2022

Foto: Norsk Friluftsliv
I september skal Nordisk Natt i Naturen markeres for første gang. - Bli med på feiringen av en flott fellesnordisk tradisjon, oppfordrer Norsk Friluftsliv.

Markeringen er et samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Sammen inviterer de alle i Norden til å komme seg ut og oppleve en natt i naturen.

– Vanen med å tilbringe mye tid ute året rundt er noe som forbinder oss med de andre nordiske landene. Det er en flott fellesnordisk tradisjon, som fortjener en feiring, sier Linn Elise Jakhelln, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Friluftsliv.

Norsk Friluftsliv er fellesorganisasjonen for de 18 store friluftslivsorganisasjonene i Norge. De står bak Nordisk Natt i Naturen, i samarbeid med organisasjonene Friluftsfrämjandet i Sverige, Friluftsraadet i Danmark og Suomen Latu i Finland.

Vil utfordre folk i Norge
Samtidig som markeringen skal styrke samarbeid og samhold i Norden, innebærer den også et vennskapelig element av konkurranse.

– Målet her i Norge er jo selvsagt å bli det landet som får flest folk med ut i naturen. Vi håper folk er klare for å ta utfordringen, sier Jakhelln.

Natt i naturen er ingen ny oppfinnelse her i Norge. Den nasjonale sove-ute-natten har blitt markert første helg i september hvert år siden 2015, som en del av Friluftslivets uke.

– I år har natten fått en ny vri, men for mange i Norge er markeringen allerede blitt en tradisjon, forteller kommunikasjonsrådgiveren i Norsk Friluftsliv.

Sover ute lørdag 3. september
Nordisk Natt i Naturen er en felles feiring, men i Norge og Sverige vil markeringen finne sted lørdag 3. september, og i Finland og Danmark lørdag 27. august.

Det er altså bare å holde av den første lørdagen i september allerede nå.

Nordisk natt i naturen

Asfaltlegging, Trøndelagskontrakten. Foto: Kristian Ulstad.
Norge er verdensledende når det gjelder klimakutt for asfalt. Statens vegvesen ligger an til å redusere CO2-utslippene på asfalt med 70 prosent innen 2030. Samtidig økes levetiden.

Statens vegvesen har som mål å halvere klimautslippet på ti år, men etter to år er de allerede halvveis til målet. Trolig reduseres CO2-utslippet fra asfalt med 70 prosent innen 2030.

Thor Asbjørn Lunaas, teamleder for asfalt i Statens vegvesen, forteller at vi i år har fire pilotkontrakter hvor en kombinasjon av asfaltens levetid, CO2-utslipp og pris avgjorde hvilken entreprenør som vant anbudet.

Mindre miljøfiendtlig asfalt

07 juli 2022

Planlegging og bygging av vei er komplekse oppgaver, og metodene som benyttes endrer seg etter hvert som teknologiske nyvinninger blir tilgjengelige. Håndtegnede planer på folie ble på 1980- og 90-tallet erstattet med data-assistert konstruksjon (DAK), der tegningene ble digitale. På 2000-tallet ble skannerteknologien tatt i bruk til kartlegging av terreng og innmåling av bygg og konstruksjoner. Omtrent samtidig startet man å prosjektere digital 3D-geometri istedenfor 2D-tegninger. Nøyaktige geometrimodeller av eksisterende terreng og planlagt terreng muliggjorde styring av anleggsmaskiner.

Informasjonsmodellering er et nytt teknologisk sprang. Objekter modelleres i konseptuelle, digitale modeller, og sammenhenger og avhengigheter mellom objektene defineres. De konseptuelle modellene kan inneholde all informasjon om objekter som tidligere har vanlig å skrive i dokumenter, f. eks krav til dimensjonering, beregninger eller utførelse. Tilsvarende kan krav til et system av objekter, f. eks et VA-nettverk eller veinettverk spesifiseres. 

Et eksempel er nyåpnede Randselva bru på E16 Eggemoen-Åsbygda. 634 meter bru med 900 meter firefeltsvei. Hovedentreprenør er PNC Norge.

Modellbasert prosjektering

18 juni 2022

Bilde: GE




Kilde: Faktisk.no

Fakta om mikroplast og vindturbiner

16 juni 2022

Sirkulær Ressurssentral vil trolig bli Europas største lager og handleplass for materialer som skal brukes om igjen. Prosjektet har nå fått rammetillatelse av Plan- og bygningsetaten i Oslo til å oppføre sentralen på Økern.

Et 4500 kvm stort telt skal i første omgang utgjøre sentralen. Dette teltet gjenbrukes etter at det har stått ved regjeringskvartalet, 

– Dette blir byggenæringens svar på Fretex. Etableringen av Sirkulær Ressurssentral er et viktig skritt på veien til å gjøre byggebransjen avfallsfri og helsirkulær. Godkjenningen fra Plan- og bygningsetaten gjør at vi nå kan forvente oppstart innen utgangen av 2022. Dette blir en storskala pilot fram til utgangen av 2025, som skal bidra til å gjøre brukte byggevarer like attraktive som nye, og gi umiddelbare kutt av Co2 utslipp fra byggebransjen, sier Håkon Iversen, daglig leder i Sirkulær Ressurssentral.

Resirqel, som har spesialisert seg på ombruk av byggevarer, står bak ideen til sentralen. De fikk med seg Statsbygg, Oslo kommune og foreningen Pådriv, som bidrar til bærekraftig byutvikling.

Pådriv har vært en motor i prosessen med å få på plass samarbeidspartnere, finansiering og tomteplass. Resirqel skal bygge opp og drive mellomlager- og videreformidlingsløsninger for brukte byggematerialer i ressurssentralen.

– Ambisjonen vår er et effektivt, trygt og kundevennlig tilbud. Vi skal understøtte en ombruksbransje i rask vekst, og ombrukssentralen vil sannsynligvis være den største av sitt slag i Europa. Vi skal etablere attraktive mellomlagrings- og videreformidlingstjenester for ombruksmaterialer. Dette er utfordring vi brenner for å løse, og som vi allerede har samlet mange dyktige, gode krefter rundt, sier Martin S. Eid, gründer og ombruksrådgiver i Resirqel.

Du kan finne mer informasjon om Sirkulær Ressurssentral på Pådriv sine nettsider.

Sirkulær Ressurssentral skal forenkle og øke ombruk av materialer fra byggenæringen slik at bransjen anser ombruk som et førstevalg, og på den måten bidra til å redusere bransjens klimafotavtrykk:
  • Etablere og drive en bærekraftig fysisk sentral for logistikk, mellomlagring, kjøp, salg og dokumentasjon av brukte materialer fra byggenæringen.
  • Jobbe for bransjenormer for ombruk av materialer fra byggenæringen, bl.a. gjennom minstekrav på dokumentasjon for mottak av materialer.
  • Være foretrukket samarbeidspartner for byggeprosjekter som ønsker å realisere ombruk av materialer.

Sirkulær Ressurssentral

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism