Stavanger2008 sitt prosjekt Norwegian Wood og Stavanger kommune har avholdt en internasjonal plan og designkonkurranse om å bygge den nye trehusbyen på Siriskjær i Urban Sjøfront, ett av de viktigste byutviklingsområdene i Stavanger.
Juryen har valgt å premiere prosjekter som svarer best på hovedformålet; å bygge den nye trehusbyen på Siriskjær med fokus på energi- og miljøoptimalisering og en helhetstenkning når det gjelder arkitektonisk kvalitet. Prosjekter som løser bysituasjonen på en god måte, har et robust konsept med bygg som fremstår som innovativ trearkitektur med egen identitet er blitt prioritert. I tillegg har det vært viktig å se på forslagenes fleksibilitet og potensial i forhold til videre utvikling.
Juryen endte opp med "Innanfor Utanfor", et forslag som berømmes for en markant nytenkning av trehusbyen:
Vinnerprosjektet viser en sterk vilje til nytolkning av Stavangers sjøfront og sammenkobler dette med en analyse av Siriskjær-områdets industrielle volumer og ønsket om kontakt til sjøen. Juryen mener at vinnerprosjektet er det byformmessig best lokalt tilpassede forslaget, samtidig som det er det arkitektonisk sterkeste forslaget. Det djerve formspråket med store, skjeve volumer, som presset av vinden, skaper et evig dynamisk spill av lys og skygge som vil bli unikt for stedet.
Prosjektet er også interessant fordi det representerer et alternativ i form av enkle konstruksjonsløsninger i form av massivtre med færrest mulig sjikt og et fåtall elementer. Samtidig er dette et godt energikonsept med kompakte bygningsformer med relativt lite ytterareal i forhold til gulvareal.
Utdrag fra juryens kommentar:
Hovedgrep og arkitektonisk kvalitet
Siriskjær er sentral for utviklingen av den urban sjøfront i Stavanger. Med utgangpunkt i det historiske sentrum rundt Vågen vil ”Blå promenade” langs sjøen skape en sammenheng mellom den gamle havnefronten; sjøhusrekken og de nye områdene som utvikles langs sjøen. Siriskjær vil på denne måten integreres i trehusbyen. Karakteristisk for området er stedets robuste karakter, nærheten til de store siloanleggene og de ombygde store fabrikkene, bl.a. Tou Bryggeri, nå Tou Scene.
Juryens mener at disse karaktertrekkene, sammen med de unike utsiktsforholdene utover sjøen og Ryfylke og lokale sol- og vindforhold, må ha stor betydning for den urbane løsningen og hovedgrepet som velges. Juryen konstaterer at mange av forslagene ikke i tilstrekkelig grad nytolker stedets unike karakter. Verken byvillaer plassert i et stereotypt mønster (Robinwood, Seafront living mv.), massive bygningsmasser som stenger for kontakt mellom sjøfront og fremtidig bebyggelse bak (au coin du monde, texture, massiv passiv), eller rekkehusbebyggelse i tett-lav skala (Fager) oppleves som svar på den unike urbane utfordringen på Siriskjær.
Prosjektet Innanfor Utanfor markerer en overbevisende sterk vilje til nytolkning av Stavangers sjøfront og sammenkobler dette med en analyse av Siriskjærområdets industrielle volumer og ønsket om kontakt til sjøen. Dette forslaget har overbevist juryen om at det er lokal tilpasset og den byformmessige beste løsningen. Arkitektonisk kvalitet utvikles i en kontekst.
Juryen har fokusert mye på behovet for å få frem en ny arkitektur som kan fortelle historien om Siriskjær, et robust industriområde som før var utenfor bystrukturen, men som nå skal transformeres og ha sin egen urbane identitet, som knytter Siriskjær til trehusbyen Stavanger uten å etterape den gamle byen. Her er behov for identitetsskapende og spektakulær arkitektur som knytter seg til og sier noe om stedet. Spesielt har de store volumene som rommer både den store og den lille skala i både Innanfor Utanfor og Watercity åpenbare kvaliteter.
Trebruk
I konkurranseprogrammet sto følgende mål om trebruk: Bebyggelsen på Siriskjær skal planlegges og prosjekteres som fleretasjes trebyggeri. Tre skal inngå som et hovedmateriale og i utgangspunktet brukes både i hovedkonstruksjon, overflater, detaljer og øvrige komponenter. Tre skal imidlertid brukes der det er fornuftig å bruke tre.
Miljøbegrunnelsen er viktig for bruk av tre. Tre skal i prosjektene også være det beste valget ut i fra tekniske og økonomiske vurderinger. Innovativ trebruk i en urban sammenheng med bruk av lokal/regionale skogressurser er et hovedpoeng .
Konkurranseforslagene baserer seg i hovedsak på kjente trekonstruksjoner og trebruk. Juryen hadde gjerne sett noen forslag med mer innovative trekonstruksjoner. På den annen side er det nevnt i visjonen at Siriskjær skal sette en standard for moderne urbant trebyggeri. Flere av forslagene trekker i denne retning ved å bruke tre på en god måte i fleretasjebygg. I de beste forslagene uttrykker arkitekturen at den er i tre og er i en skala som spiller med resten av byen og området.
Det er tydelig at mange av arkitektene ser store muligheter i å benytte massivtreelementer i urbant og miljøriktig byggeri. Juryen ser at det er behov for mer kunnskap når det gjelder konstruktiv trebeskyttelse. Som utvendig kledning har flere forslag beskrevet lerk, der kjerneved av furu er et fullgodt alternativ.
Innanfor Utanfor er det prosjektet som er djervest i sin trebruk, samtidig som valgte løsninger er løsbare med dagens teknologi. Meander har også en overbevisende løsning og kanskje det lettest realiserbare, med et rasjonelt, trolig kostnadseffektivt byggesystem (bl.a. standardiserte elementer med stor grad av repeterbarhet).
Juryens kritikk i sin helhet.
Datadesignet prøvebygg i form av et stort Camera Obscura på Honnørbrygga ved Royal Garden Hotel i Trondheim. Prosjektet lanseres med åpning lørdag 9.12. kl.12:00
Prinsippet bak camera obscura kan demonstreres veldig enkelt med en boks (som kan være på størrelse med et rom) med et hull i den ene siden. 
Camera Obscura i stor skala
Erik Berg, Seniorrådgiver i Seksjon for miljø og bærekraftig utvikling i Utenriksdepartementet, har skrevet en kronikk i Dagbladet basert på samfunnskritikeren Mike Davis, siste bok «Planet of Slums» (se 
Turning Torso blei til fordi direktøren i det lokale bustadbyggjelaget HSB Malmø hadde sett eit bilete av skulpturen Twisted Torso, laga av den spanske arkitekten Santiago Calatrava. Han tenkte at det måtte vera mogeleg å laga ei bustadblokk med same forma, som ein vridd menneskekropp. Direktøren tok straks kontakt med Calatrava.
Innlegg
