Musikk og arkitektur – Iannis Xenakis

Romakustikk har hatt mye å si for utviklingen av musikk, men her skal det handleom arkitekten og komponisten Iannis Xenakis. I dag er det tyve år siden han døde.

Møtet mellom musikk og arkitektur finner vi i form av Philips paviljongen ved verdensutstillingen i 1958 i Brüssel. Philips ønsket at paviljongen skulle huse et multimediespill som en form for feiring av den teknologiske fremgangen etter krigen. 

Bygget ble designet av arkitektkontoret til Le Corbusier, og i oktober 1956 ble Le Corbusiers skisser for paviljongen betrodd Iannis Xenakis. Hans oppgave var å oversette skissene ved hjelp av matematikk. På samme tid jobbet Xenakis med sin musikalske komposisjon "Metastasis", som var sterkt påvirket av Le Corbusiers proporsjonale skala, Le Modulor, basert på Fibonacci-rekken og sammenhengen med det gyldne snitt.

Musikk og arkitektur – Iannis Xenakis

17:14 Arkitekturhistorie , Kunst , Skulptur

Formenes økonomi

Per Kristian Nygårds (f. 1979) utstilling i Vigelandmuseet har fått tittelen Formenes økonomi. Her utforsker Nygård forholdet mellom økonomi og form, og hvordan økonomien er med på å legger premissene for utformingen av våre omgivelser. Samtidig er han opptatt av monumentet som idé. 

Vigelandmuseet var atelieret til Gustav Vigeland (1869–1943) og står i dag nærmest som et monument over ham. Den nyklassisistiske bygningen ble reist på 1920-tallet med kostbare materialer; eik, messing og marmor. Inne i dette praktbygget har Nygård laget et annet monument; en triumfbue.

Triumfbuer ble tradisjonelt reist i marmor, med flotte skulpturelle dekorasjoner. Nygårds triumfbue er bygget opp av scanblokker. Scanblokken representerer noe billig og prefabrikkert som vanligvis skjules ved at det bygges inn eller mures over. Mens mange av Nygårds tidligere installasjoner kjennetegnes av at de er nærmest forførende vakre – møter vi her en grå mur. Det er som om han vil distansere seg fra den sanseligheten vi finner i tidligere verk – samtidig som han fremdeles ønsker å fremprovosere en kroppslig reaksjon. Hvordan opplever betrakteren denne veggen? Hvordan kjennes det på kroppen?

I sal 11 og 12 har Nygård laget mindre skulpturer av u-blokker, en litt annen variant enn den mest vanlige lecablokken. Dette er et materiale han benyttet første gang i Blokk visningsrom i Bergen i 2019. Denne utstillingen inneholdt blant annet en rund Colosseum-liknende skulptur der blokkene var satt oppå hverandre på en slik måte at de dannet et dekorativt mønster. Utstillingen i Vigelandmuseet inneholder en liknende skulptur, bare større, lettere og tettere i formen. Den inneholder også trapper i ulike varianter. Trapper som ikke leder noe sted. Ruiner som minner om hus som en gang stod der. Arbeidene i Bergen ble av kunstneren beskrevet som en skisse til et monument over en tilstand der økonomien er premissleverandør for fantasien. Denne beskrivelsen passer også til skulpturene i Vigelandmuseet.

Det siste arbeidet i utstillingen er en installasjon av tujaplanter plassert i parken foran museet. Tujaplanten er en av de mest vanlige plantene i norske hager – likevel blir den gjerne sett på som litt vulgær. Den velges ofte fordi den er vintergrønn – altså på bakgrunn av sin funksjon og ikke sin estetiske kvalitet. Akkurat som lecablokken.

Per Kristian Nygård forklarer hvordan han tenker om verkene han har skapt i utstillingen og hva det vil si å stille ut i Vigelands tidligere ateliér.

Formenes økonomi

17:47 Kunst

Fantastiske maskiner, av Boris Artzybasheff

Boris Artzybasheff var en russikfødt illstratør bosatt i USA. Han er kjent for sine surrealistiske tegninger av maskiner.

Fantastiske maskiner, av Boris Artzybasheff

12:08 Kunst

Henie Onstad åpner digital kunstkanal

Torsdag 26. mars åpner Henie Onstad Kunstsenter en digital kunstkanal som vil strømme konserter, digitale omvisninger fra de koronastengte utstillingene og annet eksklusivt materiale til publikum. Anerkjente og kompromissløse Ulver er første band ut.

– Stengte kulturinstitusjoner gir store konsekvenser for kunstnere, kulturarbeidere, publikum og samarbeidspartnere i lang tid fremover. I denne tiden vil Henie Onstad strekke seg lengst mulig for å understreke kulturens betydning, sier Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

Henie Onstads svar på den akutte tilstanden er å strømme eksklusivt og tidligere upublisert materiale av høy kvalitet fra arkivene. I digitale konsertformater vil publikum få eksklusive opptak, bestillingsverk og tidligere upubliserte konserter med artister som Ulver, Lindstrøm, When og Moon Relay. I tillegg tilbys digitale omvisninger i de stengte utstillingene Picasso 347 og New Visions, en improvisert digital feiring av Arnold Haukelands 100-års jubileum 28. mars samt verk fra Ultimafestivalen fremført på museet.

Selv om bilder på skjerm aldri kan erstatte en fysisk opplevelse, ønsker kunstsenteret å bidra til viktige møter med kunsten i en tid hvor hele det tradisjonelle kulturlivet er stengt ned.

Med innhold fra artistene, kunstnerne og utstillingene på Henie Onstad, programmering fra Feed og design fra teamet på ANTI åpner Henie Onstad Art Channel 26. mars. Nettstedets første konsert-strøm vil presentere et 8 minutters tidligere upublisert utdrag og råmiks fra det anerkjente norske bandet Ulvers bestillingsverk til senteret, opprinnelig fremført 15. april 2018.

Henie Onstad Art Channel er utviklet i samarbeid med Feed og ANTI.

Henie Onstad åpner digital kunstkanal

23:31 Kunst , Museer

Tree of Ténéré

Kunstverket “Tree of Ténéré” er et 18 meter høyt kunstig tre skapt av kunstneren Alexander Green. Det kunstige treet har over 125.000 programmerbare LED-lamper og lager et fargerikt lys-spill som styres ved hjelp av datamaskiner.

Verket står i Trettenparken på Filipstad brygge og plasseringen har blitt svært vellykket. Trettenparken skal være en del av hovedpromenaden langs vannet. I planene til Oslo Havn er det blant annet foreslått skatepark, bordtennis, løpebane, basketballbane og volleyballbane.

Parken skal bare bli stående til byggearbeidene på Filipstad starter. I området er det tenkt 2900 boliger samt næringsbygg, kafeer, restauranter, en stor park, hotell, barnehage og skole.

Tree of Ténéré

20:58 Kunst

Et halvt århundre med Picasso på veggen

I dag er det nøyaktig femti år siden Pablo Picasso signerte Carl Nesjar sitt fotografi av verket han, Nesjar, hadde skapt etter Picassos anvisninger. På denne måten godkjente Picasso verket, som Nesjar hadde overført ved å sandblåse naturbetongen i fasaden. Enn så lenge kan du se Fiskerne på enden av Y-blokka.

Picasso var 75 år da Nesjar møtte ham i Cannes i 1957. Nesjar og Picasso samarbeidet i 17 år, et samarbeid som resulterte i en rekke skulpturer og bygningsutsmykninger rundt omkring i verden.

Slik ser en for seg at verket kan arte seg i det nye regjeringskvartalet:

:

Et halvt århundre med Picasso på veggen

23:21 Kunst , Regjeringskvartalet , Y-blokka

Urban Voices - from place making to place listening

Spennende prosjekt (en variant av dette) som introduserer ideen om ‘place-listening’ som et verktøy for å forme en rikere by. To 'verksteder' fokuserer på hvordan vi kan tenke byutvikling utenfor samtidens fokus på produktivitet og vekst, og hva kunst og lek kan bidra med her.

I verkstedet får deltakerne være med på en oppdagelsesferd i Oslos gater. Utstyrt med en lydopptaker, en spill-manual og et kart, blir grupper på 4-5 deltakere oppfordret til å stille spørsmål ved bygninger, gater, mennesker og plasser de møter. Samtalene, fortellingene og diskusjonene vil bli tatt opp via lydopptakerne, og lydfilene vil bli brukt til å skape en performativ lydvandring - et slags dokumentarteater hvor byrommet er scenen og publikum selv er med som formidlere av forestillingen.

Lydvandringen blir en del av hovedprogrammet til Oslo arkitekturtriennale 2019 og vil også dokumenteres i en lydbasert utstilling på ROM for kunst og arkitektur.

Prosjektet Urban Voices - from place making to place listening er et samarbeid mellom kunstnerkollektivet zURBS, Oslo arkitekturtriennale, Nasjonalmuseet og ROM for kunst og arkitektur.

Sjekk også Cecilie Sachs Olsen sine nettsider ved Royal Holloway University.

Via Auditolocomotiv

Urban Voices - from place making to place listening

20:15 Dokumentasjon , Kunst

Le Corbusier – Litografi

Utstillingen "Le Corbusier – Litografi" åpner 12. oktober 2018 og står til 20. januar 2019 ved Nasjonalmuseet – Arkitektur. Her vises litografier fra Le Corbusiers aller siste leveår. Arbeidene var høydepunktene i en stor minneutstilling om Le Corbusier i Kunstindustrimuseet i 1966, kort tid etter hans død. Nå vises verkene for første gang igjen i en utstilling.

– Siden 1918 har jeg malt regelmessig hver dag. Gjennom maleriene fant jeg formene til min arkitektur, sa Le Corbusier i et intervju i 1962. Han så seg selv først og fremst som plastisk kunstner. Det finnes ikke noe skille mellom maleri, skulptur og arkitektur i det kreative arbeidet – alt er en helhet. Jeg maler bilder som i sin natur er skulpturer, hevdet han.

Til utstillingen i 1966 åpner fikk kurator og arkitekt Robert Esdaile bygget en utstillingspaviljong inne i museet, der reproduksjoner av arkitekturmodeller, skulpturer og malerier ble presentert. Det norske publikummet må få øynene opp for Le Corbusiers varierte produksjon! Esdaile kjøpte også ti originale litografier fra Le Corbusiers aller siste leveår. Disse blir høydepunktene i minneutstillingen.

For første gang siden 1966 vises nå disse grafiske verkene i en utstilling. Med «Le Corbusier – Litografi» utvider Nasjonalmuseet sitt fokus på sammenhengen mellom Le Corbusiers arkitektur og billedkunst. Mens «Le Corbusier ved havet», som vises i Villa Stenersen, presenterer kunstnerskapet i 1930-årene, konsentrerer denne utstillingen seg om 1950- og 1960-årene. I arbeidene fra denne perioden går lignende kurvede former igjen i arkitekturen, skulpturene, maleriene og de grafiske arbeidene.

Kapellet hans i Ronchamp fra 1955 sjokkerte det internasjonale arkitektmiljøet med sine skulpturelle og såkalt irrasjonelle former. Her presenteres det gjennom «øynene» til norske arkitekter, med fotografier fra samlingen og presseomtaler fra samtiden. Litografiene fra minneutstillingen i Oslo vises sammen med dokumentasjonsmateriale fra utstillingen.

Litografiene er innlånt fra Oslo kommunes kunstsamling. I anledning utstillingen er verkene nylig konservert.

Le Corbusier – Litografi

20:35 Arkitekter , Kunst , Utstillinger

Pottery is back!

Foto: Kunstnerforbundet

"Pottery is back!" er basert på en utlysning om å sende inn forslag til samtidspotter og en juryering av innsendte arbeider. Over 100 søknader kom inn og fra dette materialet er 29 kunstnere utvalgt til å vise sine verk på utstillingen. Utstillingen favner ulike innfallsvinkler til samtidspotter, materialer, bruksting og historien.

Utlysningen og utstillingens tittel "Pottery is back!" inviterer til diskusjon og til å gjøre opp status i et produktivt felt. Bruksverdien har vært et av de store diskusjonstemaene det siste året og "Pottery is back"” utfordrer denne diskusjonen gjennom utlysning og utstilling. Utstillingen og valget av Gjertrud Steinsvåg som kurator, er ledd i Kunstnerforbundets satsning på presentasjon av norsk kunsthåndverk, skriver Kunstnerforbundet i en pressemelding.

Steinsvåg oppsummerer prosjektet slik:

– Det er ikkje tvil om at leiken og refleksjonen rundt kva pottery er uttrykk for i aller høgaste grad forskast på. Pottery is Back! som prosjekt er basert på observasjonen om at kunsthandverket sine verdiar og kvalitetar er høgaktuelle. Vi har søkt etter responsar og fått 26 ulike svar. Viktigare enn å problematisere pottemakeriet og keramikken, peikar kunstnarane i utstillinga på gjeldande verdiar i eit samfunnsperspektiv.

Utstillingen Pottery is Back! åpner i Kunstnerforbundet 14. januar. Utstillingene står til 14. februar.

Kilde: Kunstnerforbundet

Pottery is back!

22:52 Kunst , Skulptur

Bård Breivik (1948 - 2016)

Med Bård Breiviks er død, og med det er et unikt kunstnerskap slutt. Breivik ble en global kunstner, og det er få paralleller til det hn etterlater seg.

Se intervjuet NRK gjorde med Breivik like før jul, 2015.

KUBE, utstilt i Bergen. Foto: Anne Worner

Første gang han ble vist i offentligheten var Vestlandsutstillingen i 1969. Tittelen, «Oscar» tydet på at debutanten hadde store mål, og i ettertid er det lett å se verket som et tydelig signal fra 20-åringen. Allerede året etter vakte Breivik oppsikt da Norsk kulturråd gikk til innkjøp av hans suverent bearbeidete «13 bokser» i metall.

BT.no hadde et lengre intervju – "Kunsten å ta farvel" – med Breivik på slutten av fjoråret. Intervjuet er gjemt bak betalingsmuren, men Aftenposten har en versjon.

Breivik ble spurt om hva han i ettertid er mest fornøyd med:

– De svarte skrinene i "History I, II og III" fra 1972. Jeg er lei for at de ikke er samlet. Hele serien min med varianter over en padleåre, stilt ut som helhet på 36 stykker i Malmö 1980, skulle jeg gjerne også sett samlet. Det var stor interesse for det, men ingen informerte meg. Dette var mitt store gjennombrudd i Sverige. Derfor er det en stor glede at "Partitur for en lengre samtale" er samlet i Bergen.

En av mine personlige favoritter, "Transfiguration", laget av plater fra tanker fra det gamle gassverket i Bergen.
Foto: Bosc d'Anjou

Bård Breivik har vært interessert i å eksperimentere med skulptur som idé og grunnleggende form. Et tidlig arbeid av Breivik, som preges av en denne tilnærming er serien History I-III fra 1972–74. Den består av tre skrin som inneholder små objekter, både naturlige og menneske­skapte. 

History I inneholder tolv flintsteiner, tolv smidde jernstykker og tolv små barrer i høypolert stål. I History II finner vi tjue leirkuler på et rutenett som ser ut som et brettspill, mens det siste skrinet, History III, rommer en samling gåtefulle gjenstander som har blitt beskrevet som et alfabet over skulpturelle urformer – steiner, bein, blikkformer og geometriske figurer. Breivik var påvirket av nomadiske stammekulturer. Som mange av tidens kunstnere delte han Merz’ motkulturelle tanker og var opptatt av å skape alternativer til Vestens materialisme og rasjonalisme.

Breivik ble hovedlærer i skulptur ved det nyetablerte Vestlandets Kunstakademi. Materialbevissthet var et viktig tema i undervisningen. Kombinasjonen av nye ideer og kunnskaper ble formidlet med en entusiasme, som oppildnet og bygget opp under troen på egne ressurser hos studentene. Ryktene spredde seg om Breiviks undervisning, og han ble rekrutert til et professorat i skulptur ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm.

Gulatinget. Foto: Nina Aldin Thune

Hans kreative pendling hadde to hovedmål de siste tiåra. I Kina fikk - og får -han posthumt realisert sine siste monumentale prosjekter, med avansert digital og teknologisk assistanse.

Utsmykkingen til Institutt for Informatikk i Oslo fra 2011 og fjorårets bidrag til nybygget for Lillehammer Kunstmuseum vil bli regnet som hovedverker. Det samme «Tusenårsstedet Gulatinget» fra 2005. 

Helt til det siste var Bård Breivik oppsatt på at Klosterenga skulle bli sluttsteinen i livsverket. Så må skje.

Klosterenga skulpturpark. Foto: Helge Høifødt

Kilde: Dagbladet.no

Bård Breivik (1948 - 2016)

18:18 Kunst

– Mangler et språk for å snakke om kunst

Marianne Heske har vært billedkunstner i mer enn 40 år. Hun mener at når oljerikdommen nå går mot slutten, må vi lytte til kunstnerne og bruke dem i det store skiftet som skal komme.

– Vi har i altfor lang tid latt økonomer og politikere bestemme det meste, selv det som har med estetikk å gjøre, som for eksempel arkitektkonkurranser. Vi har velutdannede og språkmektige kunstnere her i landet. Det må være slutt på myten om kunstneren som sitter med sin rødvin og venter på at lyset skal falle på eplet.

Estetikk og kultur må i større grad inn i skoleverk, pedagogikk og samfunnet som helhet, mener Heske.

– Innvandrerne holder på sin kultur på godt og vondt. Vi er en utsatt og liten stamme. Når vi tegner et norsk nasjonalmuseum bør det ha norske arkitekter.

• Les om Heskes siste prosjekt House of Commons

Einar Solbu, styreleder for Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse, er langt på vei enig med Heske i at forståelsen for hva kunst er, er dårlig her til lands.

– Vi mangler et språk for å snakke om hva kunst er. Her kan man se en ond sirkel, i og med at kunstfagene er underprioritert i skolen. Menneskene som kommer ut i den andre enden har ikke med seg forståelsen av hva kunst er.

Kilde: Aftenposten

– Mangler et språk for å snakke om kunst

23:10 Kunst

Hans Haacke – Critical Issues in Public Art

Den tyske konseptkunstneren Hans Haacke, bosatt i New York, var i Oslo i fjor høst og holdt et foredrag, som del av foredragsserien Critical Issues in Public Art, i regi av KORO.

Haackes mest kjente verk, Germania, i den tyske paviljongen på Venezia-biennalen i 1993, hadde eksplisitte referanser til nazi-Tyskland på 30- og 40-tallet. For verket vant han Gulløven.

Under siste Veneziabiennale viste han det nyproduserte arbeidet World Poll (2015), i tillegg til en samling tidligere verker.



Foredragsserien er viet til begrepet «involvering» eller «medvirkning». Denne sesongens foredragsholdere er invitert til å reflektere rundt spørsmål om reell innflytelse versus pseudoinvolvering, kunstnerisk autonomi versus deltakelse og påvirkning, og alternative måter å organisere og produsere kunst i offentlige rom på: Organiske samarbeidsmodeller og beslutningsprosesser som forplikter seg til en mer undersøkende praksis samt smidige arbeidsformer fremfor kompromiss.

Kilde: KORO

Hans Haacke – Critical Issues in Public Art

01:23 Kunst , Utsmykking