26 juni 2006

Onsdag skal Kunnskapsdepartementet møte bergenske representanter for Ap, SV og Sp og dikutere nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen.

Politikerne vil dokumentere at det ikke blir billigere å lyse ut ny konkurranse enn å videreføre samarbeidet med Snøhetta. Det anses som viktig å få til et moderne bygg ved Store Lungegårdsvann, særlig fordi nesten alle nye kulturbygg kommer i Oslo. Hålogaland teater er eneste unntak.

Staten bør stå ved løftene som er gitt Kunsthøgskolen, som lojalt har slått sammen to skoler og driver under vanskelige forhold.

I et brev til kunnskapsminister Øystein Djupedal skriver fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg at Snøhetta bør få utarbeide et revidert og billigere prosjekt, i stedet for at det blir utlyst ny konkurranse.

- Statsbygg har opplyst til BT at Snøhettas skole koster 41.400 kroner pr. kvadratmeter, mens høyskoler vanligvis ligger på 30.000 pr. kvadratmeter. Lar det seg forsvare å bygge så dyrt?

- Ja, det gjør det. Tenk bare på all verdiskapingen som skjer her på Vestlandet. Skolen kunne blitt et kjennemerke for byen og for fylket. Når Snøhetta sjenerøst har sagt seg villig til å bearbeide sine planer, bør ikke departementet si blankt nei.


Styret for Kunsthøgskolen i Bergen har skrevet brev til kunnskapsminister Djupedal to ganger og bedt om et møte. Uten respons!

Presser på for Snøhetta - bt.no

Presser påfor Snøhetta

25 juni 2006

New Yorks guvernør og byens borgermester har lagt fram reviderte planer for the World Trade Center Memorial.

Snøhettas Visitor Orientation and Education Center er fortsatt med i de reviderte planene. Arbeidet er utført for å justere prosjektene innenfor de økonomiske rammene på 500 millioner dollar.

The analysis is the result of a month long process spearheaded by builder Frank Sciame, CEO of FJ Sciame Construction Company and Sciame Development. Included in the process were victims’ families, Lower Manhattan business and residential communities, members of the memorial jury, architects and other stakeholders.

World Trade Center Memorial Design - Sciame Report Released
The Lower Manhattan Development Corporation (LMDC) will immediately begin a seven day public comment period. Upon consideration of public input, the LMDC Board of Directors is expected to consider and adopt a final design by the end of the June.

To view the report and obtain additional information please click on the links below:

Ny versjon av 9/11 Memorial

21 juni 2006

Sivilarkitekt Aina Lian i arkitektfirmaet Heras i Drammen hadde en rekke utfordringer da hun skulle tegne gigantbygget, etter at Larkas AS på Lillehammer hadde tegnet skisseprosjektet.



Hun kaller formen og uttrykket til Krystallen for oppsiktsvekkende.

- Vi understreker hovedvolumet ved å trekke platematerialet rundt som en ramme, mens de mellomliggende feltene blir utformet som delvis tette og delvis åpne glassfelt. Svalganger og balkonger varierer i dybde, uavhengig av hvordan de ligger over hverandre. Dette for å markere det stramme i hovedbygningskroppen og samtidig skape spenning og variasjon i de lange fasadene, sier Aina Lian.

Blokk A, som har innflytting i desember 2007, har utkraging for hver etasje i sørgavl. Øverste etasje ligger 10 meter utenfor veggen til første etasje.

TU.no - Spektakulært på Kvitfjell

Spektakulært på Kvitfjell

13 juni 2006

Byteltet i Egersund var et kulturelt fullskala eksperiment på byens mest sentrale sted - en rivningstomt som før ble brukt til parkering.

Fra 1997 til 2005 ble byteltet brukt når man trengte en felles samlingsplass beskyttet mot regn, men levetiden til teltduken er ute og nå ønsker man å skape noe nytt basert på erfaringer fra byteltet.

Målsettinger for "Byrommet"

▪ Fungere som distriktets unike og fleksible storstue.
▪ Konserter, konferanser, utstillinger, LAN, kulturelle happenin gs og …
▪ Ressurs for eksisterende og nytt hotell
▪ Klimakontrollerte omgivelser – fra skøytebane rundt jul til torghandel,
møteplass og ”vinterstue” vår og høst?
▪ Glitrende symbol på et levelig lokalsamfunn

Tanker om løsning:

▪ Utnytting av eksisterende fundamentering og div. installasjoner til
byteltet.
▪ Toalettkapasitet i eksisterende servicebygg
▪ Lydisolering. Bruk av laminert glass
▪ Store adkomstporter for lastebiler/truck
▪ Lysanlegg også for nattlig ”fargelegging”
▪ Fleksibelt serveringsanlegg
▪ Utstyr til og fra eget lager

Planløsninger


Byrommet - klikk for større bilde

Cabaret scene / catwalk - klikk for større bilde

Isbane - klikk for større bilde

Scener - klikk for større bilde

Scene / åpen buffet / servering - klikk for større bilde


Presentasjon av Byrommet

"Byrommet" i Egersund

Kastellet skole er bygget som en to klasserekkers 1-10 skole med spesialavdeling for elever med utviklingshemming. Skolen skal fokusere på nye arbeidsformer, nye evalueringsformer, fleksible arbeidstidsordninger for elever og lærere, elevmedvirkning og større vekt på praktisk/estetiske fag.

Skolen er et 100% nybygg hvor valg av utbyggingskonsept og arkitekt skjedde på grunnlag av en arkitektkonkurranse som ble vunnet av Div.A arkitekter våren 2001.

Juryen sier dette om skolen:

- Kastellet School brings the forest that surrounds it into the children’s daily lives: in the timber vertical brises soleil and in the wooden decking between the classrooms. A hierarchy of indoor spaces reflects the latest thinking in education in Norway, allowing for teaching in large lecture halls or small tutorial groups. This is an exquisite place to grow up in.

Mer om skolen (fra Utdanningsdirektoratet)
De fleste skoleprosjekter omfatter tilbygg, ombygging og nybygg ifm allerede eksisterende skoleanlegg. I disse tilfellende anbefales det at skolens ledelse og andre representanter fra skolen trekkes inn i planleggingen på et tidligst mulig tidspunkt og både bidrar til å legge premissene for utformingen, deltar gjennom konseptutviklingsfasen (gjerne gjennom arkitektkonkurranser) og ivaretar brukerrollen i gjennomføringsperioden. Brukermedvirkning gjennom hele planlegging og gjennomføringsperioden vil sikre forståelse for de valgene som gjøres underveis og øke sannsynligheten for at bru-kerne blir fornøyde med sluttresultatet.

En gjennomgående skolegate fungerer også som adkomst til et hirarki av uterom
(tegninger fra prosjektet)


Fysisk utforming
Skolen er lokalisert på Nordstrand og nær inntil villabebyggelse og friområder. Skolens utearealer vil først bli ferdigstilt til våren, men er allerede nå tilrettelagt for lekeapparater, beplantning og elevhager. Skolebygningene er organisert i en kamstruktur med basearealene fordelt tre 2 etasjers fløyer på tvers av et hovedhus (kulturhuset) med fellesfunksjoner som bibliotek, elevkafe, gymsal/kultursal, administrasjon og ulike spesialfunksjoner. `Basearealene er bundet sammen med hovedhuset med utvendige broer og adkomster på tvers av en utvendig "skolegate". Mellom Basene er det "privati-serte" utearealer for elevene.

Basearealene er lokalisert på hver side av en felles gangsone. Skolen er tilrettelagt for nye og varierte undervisnings-former som bla innebærer aldersblandete klasser og åpne og fleksible løsninger. Hver av basene har arealer for stille arbeid i lukkede rom, åpne elevlandskap som er dimensjonert for at hele klassen skal kunne ha fellesaktiviteter samtidig og på samme sted og aktivitetsarealer som er tilrettelagt for ulike elevarbeider. Hvert plan har også felles rom for formidling. Dette er lukkede rom som er plassert i enden av basene. Alle basene har direkte utgang til egne utearealer, enten som terrasser eller som utearealer på bakkeplan.


Erfaringer etter 3 måneders drift
Etter åpningen har skolen vært kritisert i media for betydelige innkjøringsproblemer. Kritikken er i første rekke knyttet til støy som oppstår når forskjellige aktiviteter, støyende og stille, skal gjennomføres samtidig. En typisk konfliktsituasjon oppstår når elever beveger seg i felleskorridoren når det pågår stille aktiviteter i elevlandskapet. Grunnen til at støy får utvikle seg hevdes å være en kombinasjon av åpne planløsninger og støygenererende/ reflekterende materialer som bruk av trappetrinn av metallgitter og utstrakt bruk av lydreflekterende materialer.

Skolens ledelse bekrefter kritikken i samtale med rådgivningstjenesten, men understreker samtidig at helhetsinntrykket er en meget velfungerende skole med gode planløsninger og romopplevelser. Skolen konkluderer med at det er behov for en effektiv lydskjerming mellom de enkelte basene og gangarealene. Valget av metallgitter i de åpne trapperommene innendørs blir betraktet som et feilgrep som bidrar til å forsterke lydproblemene.

Kasetlett School; Oslo, Norway.

Kastellet skole tildelt RIBA Awards

09 juni 2006

- Dette er modig. Det er imponerande at de tør å vera så nytenkjande, sa landbruksminister Terje Riis-Johansen da han la ned "grunnsteinen" til første store massivtre-prosjektet på Vestlandet.

Veidekke Entreprenør A/S har teke på seg jobben med å byggja dei tolv samanhengande einebustadene i massivtre, som kjem til å bli eit landemerke i åsen mellom Pedekfabrikken og Trollhaug-krysset. Massivtrebygga vil delvis stikka ut i lause lufta. Entreprenøren må syta for solid bardunering. Moelven skal levera dei prefabrikkerte treelementa.

Landbruksministeren delte ut milde gåver under den nordiske Trebykonferansen i Bergen. 35 millionar kroner vil regjeringen bruke for å få fart på trebruken i 2006. På Innovasjon Noreg sitt kontor i Bergen ventar dei berre på dei gode søknadene frå treindustrien og bransjen elles.

I området Ådland/Espeland i Fana skal det byggjast ein ny bydel. Perspektiv Arkitekter har planlagt dei første 300 bustadene i massivtre

Arkitekt Todd Saunders har laga denne prefabrikkerte hytta i samarbeid med treprodusentar i Canada. Han er glad for den nye norske viljen til nytenking når det gjeld trearkitektur.

Den positiske viljen er stor i Bergen til å byggja nytt i tre, men det tek tid før annonserte prosjekt blir byggeklare. Det finst utbyggjarar som har droppa massivtreplanar fordi dei ikkje kjende seg trygge på løysinga teknisk og økonomisk, og det finst utbyggjarar med planar som dei inntil vidare held tett til brystet.

Vaxsjø i Sverige skryter av å ha bygd Nordens største trehus på Vaxsjø Universitet. I byen ligg også ein ti etasjar høg kornsilo frå 1917, teikna av den svenske modernisten Asplund. Denne blir no omgjort til bustadblokk. Regionen rundt denne byen er prega av fråflytting og manglande arbeidsplassar. Vaxsjø vil byggja nye bygg i tre også for å skapa ny aktivitet og nye arbeidsplassar i regionen, fortalde arkitekt og professor Erland Ullstad.

Det er også bakgrunnen for at Landbruksavdelinga til Fylkesmannen i Hordaland engasjerer seg i arbeidet med trebyen.


Mer om dette: Med tre skal byane moderniserast - bt.no.

Med tre skal byene moderniseres

06 juni 2006

I forbindelse med utbyggingen av Lørenskog nye senter, skal det bygges en 70 meter lang gangbro over riksvei 159.

Selve brobanen plasstøpes i betong. Dette er en hengebro, men den får bare en skråstilt pilar. Kablene er forankret i selve broen.

Tilsvarende bro finner vi ikke i Norge og det er Arkitektskap AS og Aas-Jacobsen AS som vant arkitektkonkurransen.

Prisen ligger i underkant av 8 millioner kroner. Etter planen skal broen stå klar til sommeren 2007.

Entreprenør blir først valgt i 2007 med byggestart tidlig på året.

Unik gangbro - Teknisk Ukeblad.

Unik gangbro

Bergens Tidende har besøkt møbelfabrikken Vitra:

I og omkring ein gammal kirsebærhage i utkanten av vesle Weil am Rhein har Vitra-sjef Rolf Fehlbaum etter tur sleppt til Frank O. Gehry, Nicholas Grimshaw, Zaha Hadid, Tadao Ando og Alvaro Siza. Resultatet er ei samling med byggverk som det knapt finst maken til på andre industriområde frå vår tid.

Vitra er ein attraksjon på fleire måtar. Fabrikken produserer både møbelklassikarar av verdskjende designarar som Ray og Charles Eames, George Nelson, Jean Prouve og Verner Panton. Men Vitra skaper og nye møbeltrendar ved hjelp av dagens designarar som Philippe Stark, Hella Jongerius og det franske brødreparet Ronan og Erwan Bouroullec.






Den indisk-britiske arkitekten Zaha Hadid skulle eigentleg teikna ein stol for Vitra. Men etter eit møte med dama i London, kom Fehlbaum heim med avtale om at ho skulle teikna ein brannstasjon for verksemda som låg i utkanten av byen, og difor ikkje tilhøyrde noko fast branndistrikt. Brannstasjonen hos Vitra var det aller første bygget Hadid fekk ført opp. Dette var i 1993. Seinare har ho vekt oppsikt med spektakulære byggverk i mange land.

Nærast vegen ligg designmuseet. Ein kritkvit skulptur av ein bygning som ser ut som ein underleg plante som har grodd rett opp av det grøne graset. Dette er amerikanaren Frank O. Gehry sitt verk. Museumsbygget her frå 1997 var hans første arbeid utanfor USA. Seinare teikna han den berømte Guggenheimmuseet i Bilbao. Designmuseet blir brukt til skiftande designutstillingar.

Vitra blei starta av sveitsaren Villi Fehlbaum i 1934. Det var vitrineskåp det gjekk i, heilt til fader Fehlbaum ramla over ein stol av Ray og Charles Eames på ei møbelmesse i USA. Dermed var det gjort. Frå den dagen er det stolar det har handla mest om hos Vitra. Og oppsiktsvekkjande industriarkitektur.


Arkitektur som sel møblar - bt.no.

Vitra.com

Arkitektur som selger møbler

02 juni 2006

Design skal brukes på en gjennomtenkt og systematisk måte der Bybanen i Bergen skal inngå i byen som et integrert, urbant element og bidra til å løfte byens estetiske kvaliteter og styrke byens identitet. Den skal videre fremstå som moderne og fremtidsrettet med forankring i Bergens kulturhistorie og egenart. Bybanen skal innpasses i byenes gater og rom som et åpent system med få funksjonelle barrierer.

Design skal kombineres med effektiv og økonomisk drift og vedlikehold. I designprosessen skal det tas hensyn til at Bergen har et klimatisk forhold med mye regn og vind og lange perioder hvor det er relativt mørkt. Bybanen prioriterer bruk av standardelementer, forutsatt at de kan tilpasses ønsket visuell profil.

Juryens avgjørelse faller den 23. juni 2006.

Det er laget en test video i forbindelse med designutstillingen:

MPG (modem)
MPG (bredbånd

De fire designforslagene

Bildene viser designforslagenes håndtering av endestasjonen i Starvhusgaten ved Telegrafen/Byparken.


Banen_vaar-7
DC_BEinspired-6
Draapen-10
Lysning-12
  • Lysning
  • (Se komplett forslag som PDF: 16,0 mb)

    Design konkurransen 2006.

    Bybanen i Bergen - Designforslag

    01 juni 2006

    Statens byggeskikkspris 2006 tildeles Hausmannsgate 16 i Oslo. Ved valg av innhold og en særpreget arkitektonisk gjennomføring av Hausmannsgate 16 er det skapt et sammensatt byprosjekt som vil gi positive ringvirkninger i et strøk som trengte nettopp det. Prosjektet er forbilledlig fordi det tar utgangspunkt i muligheter og stedlige kvaliteter, de nye brukerne i utstillingsbygget har fått bidra til å skape innhold med særpreg – og prosjektet tar ansvar ut over seg selv og gir nye kvaliteter tilbake til omgivelsene.

    Hausmannsgate 16 gir alle oss som kommer dit nærkontakt, glede og opplevelse knyttet til videreutvikling av byen og historien. Med et spennende og egenartet møte mellom nytt og gammelt tror vi mange vil hente inspirasjon herfra til å tenke nytt og offensivt i det viktige arbeidet med byomforming og stedutvikling fremover. En prøvestasjon for transformatorer er her transformert på glitrende vis!

    Inn i den moderne verden
    Hausmannsgate 16 er etter juryen mening et anlegg der det er lagt omsorg og kvalitet i hele prosjektet og i arealene omkring. Byantikvaren har fulgt hele prosessen og kvaliteter fra transformatorbygget som teknisk kulturminne er ivaretatt i bygningen innenfor en helt spesielt løsning fra arkitektens side.

    Små, men vakre inngrep i fasaden signaliserer at industribygget inneholder noe helt nytt og attraktivt. Presis materialbruk, stål, farget glass, rene flater og bevisst lyssetting kontrasterer de gamle veggene inne. Vi er inne i en moderne verden som har funnet sin plass i et kulturminne.

    På en forbilledlig måte er anleggets omgivelser en del av prosjektet, parken med de store kastanjetrærne er trimmet og foredlet, fortau er reparert og supplert, Østre Elvebakke strammet opp. Den gamle brosteinen er satt på nytt i bakgårdene.

    Et skapende fellesskap ved Akerselva

    Norsk Form og Norsk designforum er de første leietakere i det gamle transformatorbygget. Et ikke-sted er omdannet til et offentlig møtested inne og ute. Alle har fått tilgang til rekreasjonsarealene ved elven. Et eget bygg med 40 mindre boliger inntil den gamle industribygningen bidrar til hverdagliv og trygghet i området over døgnet. Sammen med naboskapet til Elvebakken skole og kulturkirken Jacob kirke dannes et spennende og nytt kraftsentrum for informasjon, utdannelse og opplevelse av kultur og estetiske fagområder.

    Attraktive boliger
    Det må være attraktivt å bo i de nye boligene mot elven. Dette bygget har egen adkomst fra Østre Elvebakke. Bygget inneholder 1, 2 og 3-roms boliger, som i de øvre etasjene er meget vakkert og godt løst. I de nedre etasjene er boligene små og bedre lysforhold ville vært ønskelig. Til gjengjeld har de direkte oppgang til en stor, felles takterrasse.

    Hedrende omtale gis til:

    1. Nye Bislett stadion i Oslo for et særdeles vakkert utformet anlegg som tross økte dimensjoner også gir nye byromskvaliteter tilbake til sine omgivelser. Kvaliteter fra det gamle anlegget gjenkjennes i det nye og skaper tilhørighet og kontinuitet. Hedrende omtale gis her til Arkitektfirmaet C.F Møller Norge AS og Oslo kommune v/Friluftsetaten.

    2. Borkeplassen – ”Branntomta” i Trondheim for dristig samtidsarkitekttur i tre, glass og stål i et historisk trehusområde - et sammensatt sentrumskvartal med forretninger, kontorer, restauranter og boliger. Et sårbart fornminneområde er vernet gjennom et dristig konstruktivt grep og den nyoppdagete og historiske Borkegaten tilfører nå byen og prosjektet nye kvaliteter.

    3. Fokuskvartalet i Tromsø for et nyskapende organisatorisk grep med samlokalisering av nye rådhusfunksjoner, kino og bibliotek. Juryen vil spesielt fremheve omskapningen av Candela-skallet fra et utskjelt prosjekt fra 70-årene til et nytt og vakkert ikon for Tromsø sentrum med et funksjonelt og flott bibliotek.
    1. Stortingsgaten 6 i Oslo for et kontorbygg av meget høy arkitektonisk kvalitet – et moderne og høyverdig samtidsuttrykk - på et viktig hjørne mot hovedstadens mest sentrale byrom.

    1. Arendal rådhus og kulturhus med Sam Eydes plass for et å ha omskapt en rutebilstasjon til et nytt kraftsentrum for byen med et samlokalisert rådhus og kulturhus og kollektivterminal. Juryen vil her spesielt fremheve Sam Eydes plass som er blitt et vakkert byrom i godt samspill med omkringliggende gater og bygninger – en verdig, men også folkelig plass som tjener mange formål.

    Statens byggeskikkspris 2006

     
    Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism