28 august 2007

Forbildene er mange - fra asiatiske bambushytter til barns gebrekkelige byggverk i eplehagen. Men den moderne tretopp-hytta har gjerne litt fasiliteter å skilte med i tillegg til ubestridelig sjarm.

-Våre kunder kan få innlagt strøm og vann. Vask, dusj og wc kan installeres i hytta, sier Alain Laurens, grunnleggeren av de franske firmaet Cabané Perchée, som har bygd over 60 tretopphytter omkring i Europa.

- Da vi startet opp for fire år siden var 90 prosent av bestillingene våre lekehytter for barn. I dag bygger vi nesten bare for voksne, rundt tretti hytter per år. Hyttene er rettet mot et pengesterkt publikum som ofte ønsker seg baderom og flatskjerm oppe i trærne, sier Daniel MacLure fra Blueforest, et engelsk firma med globalt nedslagsfelt. Prisen på en hytte fra Blueforest, levert og montert i Skandinavia, vil begynne på 200.000 kroner for en enkel løsning og kan, som MacLure påpeker, ende omtrent hvor som helst. Verken Cabané Perchée eller Blueforest har hatt noen oppdrag i Norge enda, men ettersom vi her i landet har det som skal til - stadig flere penger og stadig flere tommeltotter per person -finnes det trolig et marked for luftslott hos oss også.

Bo i trærne - tb.no

Blue Forest

Bo i trærne

23:47

26 august 2007

Anleggsområdet i Bjørvika ble i dag åpnet for publikum, som et lite forspill til åpningen av Operaen den 12. april neste år.

Under Åpen dag slapp Statsbygg publikum ut på det enorme marmortaket som blir et flott offentlig uterom. Fra taket får man utsikt over byen og fjorden, og et overblikk over byutviklingen i Bjørvika.

De som ønsket det kunne la seg avbilde av profesjonelle fotografer foran Operaen .

Bjørvika har i mange år vært dominert av motorveier, jernbanespor og havnearealer. Plan- og bygningsetaten har under Åpen dag base på teaterbåten MS Innvik som ligger ved Havnelageret, og stiller med fire informasjonsposter i området med bilder av nye Bjørvika. Foruten å snakke med planleggerne, kan publikum ved hjelp av to datamaskiner på MS Innvik følge en tidsakse og se hvordan Bjørvika har utviklet seg fra år 1000 og frem til i dag, men også se hvordan fremtidens Bjørvika vil bli. I tillegg vises informasjonsfilmer om fjordbyutviklingen og elver og vassdrag i Oslo.

�pen dag på Operaen søndag 26. august! - Statsbygg

Åpen dag på Operaen

23:19

24 august 2007

En egen arkitektkonkurranse for det nye senteret på Føyen i Bergen ble vunnet av stavangerbyrået Helen og Hard med prosjektet "Cumulus"

Bygget er planlagt slik at det ikke endrer silhuetten til Fløyen sett fra Bergen sentrum, men det skal likevel gi en spektakulær opplevelse med bruk av mye glass.

- Vi har lagt opp til en opplevelsesløype gjennom bygget, og blant annet mulighet for å gå oppe på taket i fint vær. Når det er dårlig vær kan man oppleve det fra innsiden, sier styreleder og partner i Helen og Hard, Siv Helen Stangeland.

En kunstig sol skal gi solstemning i utkikksrommet dersom bygget blir innhyllet i regn og tåke. Det vil også bli bygd et eget rom der de ulike typene regn man kan oppleve i Bergen. det er også froselått en løsning for å simulere regnbuer.

Slik blir "nye" Fløyen - ba.no

Nybygg på Fløyen i Bergen

20:38 ,
Som vinner av konkurransen om nybygg for Westerdals School of Communication har juryen valgt Kristin Jarmund Arkitekter AS.

Juryen sier at forslaget er godt gjennomarbeidet og prosjektet fremstår som konkurransens sterkeste arkitektoniske helhetsløsning. Presentasjonen viser en god tilnærming til skolens funksjoner og stor forståelse for dens egenart. Forslaget viser ambisjoner og løsninger som er i samsvarer med ønskene om en moderne designskole og et signalbygg på Vulkan.

Det foreslås, en utbygging mot elvebredden med potensial for kontakt med elva, samtidig som allmenn tilgjengelighet langs elvebredden sikres.

Totalt skal 55.000 m2 utvikles og det vil være en miks av rehabilitering av gamle industrilokaler og nybygg. Vulkan Eiendom eies av Aspelin Ramm Eiendom AS og Anthon B Nilsen Eiendom AS.

Designskole med nybygg

20:02

22 august 2007

Det norske arkitektkontoret Brendeland & Kristoffersen ligger an til å få være med på å tegne deler av deltagerlandsbyen til London-OL i 2012.

Kontoret er et av 47 arkitektkontor som er plukket ut i den internasjonale konkurransen om å være med på OL-prosjektet. Det er det eneste nordiske arkitektkontoret som er med.

Det skal bygges en ny bydel i London til OL, og boliger for fremtiden. Totalt er det snakk om over 4000 boliger. Sjansene for å kunne sette sitt preg på OL-byen er ganske gode. Et sted mellom 20 og 30 av arkitektene får nemlig oppdrag på prosjektet til 2 milliarder pund.

Brendeland & Kristoffersen skapte seg et navn da de tegnet massivtreblokka på Svartlamoen i Trondheim. Kanskje blir det massivtre i London også.

VVS Aktuelt - Hovedside - Norske arkitekter til OL

Norske arkitekter til OL 2012

23:02
BackUp er stolen hvor du trener ryggen mens du sitter. Den beste måten å trene støttemusklene er gjennom balanseutfordring for rygg og mage. BackUp stimulerer de vigtigste støttemusklene.

Når du sitter på stolen, bringes kroppen inn i en komfortabel og balansert sittestilling. Ved å plassere bena på den avdempede fotplaten vil hele kroppen vippe i alle retninger på den røde justerbare kulen. Dette ligner bevegelsen du får ved å padle, ri, eller vandre i skog og mark.

BackUp® er designet av Freddy Johnsen og Jostein Magerøy og fikk Norsk Designråds utmerkelse Merket for god design 2007.

I Månedens Form viser Norsk Form ulike utstillinger som problematiserer og belyser temaer innenfor områdene design, arkitektur og by- og stedsutvikling.

BackUp, Månedens form

22:50
Oppmålingstegninger av gamle norske hus og anlegg er en viktig kilde til informasjon om vår byggeskikk. Slike tegninger finnes i mange ulike arkiver.

På 1950-tallet ble mange av disse tegningene registrert i ett kartotek, Antikvarisk oppmålingskartotek, under ledelse av Arne Berg. De fleste registrerte oppmålingene er av bygninger med en viss antikvarisk verdi.

Antikvarisk oppmålingskartotek ble opprinnelig ført i fire komplette eksemplarer. De ble plassert på flere steder. De fire komplette eksemplarene av kartoteket er ikke lenger identiske, fordi eierne ikke har vært konsekvente med å sende informasjon om rettinger og nye innførsler til hverandre.

ANTON består stort sett av innskannede kartotekkort fra Antikvarisk oppmålingskartotek. Kortene er skannet inn som enkle PDF-filer. Ingen OCR-behandling er foretatt. Noe søkbar informasjon finnes for hver bygning. Eks.: Bygningens navn og adresse og årstall for oppmålingen.

I tillegg til de skannede kortene, inneholder ANTON informasjon om oppmålinger gjort av arkitektstudenter ved NTNU i forbindelse med diplomoppgaver og særkurs fra 1970-tallet og framover.

ANTON

Oppmålingstegninger av gamle norske hus

22:38
Bruno Mathsson-Priset 2007 blir tildelt danske Louise Campbel.

Mathsson-fondet sier i sin begrunnelse:
Louise Campbell är en designer som experimenterar med material och teknik samtidigt som hon både utvecklar och finslipar sitt formspråk. Hon vidgar samtalet om morgondagens funktion och skönhet.

I en presentation av Louise Campbell skriver fondledamoten Hedvig Hedqvist: Lättheten och tyngden i hennes innovativa formspråk är en kombination av tänjande av material och teknik i precis gestaltning. Ljus och skugga tillhör de mer överraskande, men viktiga, parametrarna, eftersom mellanrummen - luften - finns med som utmanande komponenter.

Louise Campbell har utbildat sig till designer i såväl England som Danmark. Hon blandar också hälsosamt sitt danska kulturarv med brittisk esprit. För den designintresserade publiken utanför Danmark blev Louise Campbell först uppmärksammad för den fjärilsliknande lätta stolen till kronprins Fredrik. Med ett laserskuret mönster bär den inte bara bekvämt sin brukare utan kastar också en elegant skugga i rummet. Arbetet med böjd laserteknik har hon senare utvecklat i stolarna Veryround och Spiderwoman.

2004 fick Louise Campbell uppdraget att rita inredningen till den danske kulturministerns kontor. Där återfinner man självklar dansk kvalitet men också en känsla av personlig atmosfär. Färgstarkt och fräckt har hon placerat det danska kulturministeriet inom optimistiskt ceriserosa väggar.

Just nu utforskar Louise Campbell möjligheterna med glas, porslin, stål, gummi, textil, plaster, foam, asfalt, trä, ull och papper i sin studio. Det finns anledning vänta sig intressanta lösningar från denna kreativa men ansvarsfulla formgivare.

Bruno Mathsson-Priset kommer att utdelas av Sveriges ambassadör i Danmark, Lars Grundberg, i samband med en ceremoni vid Svenska ambassaden i Köpenhamn tisdagen den 4 september.

Louise Campbell Bruno Mathsson priset 2007

Bruno Mathsson prisen 2007

22:30
Høsten 2006 arrangerte blilyst arkitektkonkurransen moderne boløsninger på bygda. Hensikten var å bringe fram nye tanker på hvordan man kan utvikle gode og fremtidsrettede bomiljøer på bydene.

I tillegg til den enorme responsen fra hele landet kom det også inn bidrag fra Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Tyskland. Noen valgte å fokusere på urbane verdier, mens andre har spunnet videre på allerede eksisterende byggetradisjoner i trøndelagsregionen.

Konkurransen er nå avsluttet og vinnerne kåret. I en container totalforvandlet og omgjort til et omreisende utstillingslokale ønsker blilyst å presentere de premierte og et utvalg av de innsendte bidragene. Kom og få en vaffelbeta og se hvordan bygda kan bli i fremtiden, i en container fylt med tøffe triks og magiske muligheter.

Utstillingen vil ha følgende turneliste utover høsten:

Røros 03.aug - 05.aug
Os 07.aug - 08.aug
Holtålen 10.aug - 12.aug
Rennebu 17.aug - 19.aug
Vågå 27.aug - 29.aug
Selbu 31.aug - 02.sep
Namdalen 06.sep - 08.sep
Oslo

:: Blilyst ::

Mobil utstilling "moderne boløsninger på bygda"

22:13

20 august 2007

Street Art, sjablongkunst, kunst eller hærverk? Utstillingen med Rolf M Aagaard, mangeårig fotograf i Aftenposten, er et resultat av hans sterke interesse for dette uttrykket. Han har trålet strøk og gater i norske og utenlandske byer for å finne eksempler på StreetArt.

Resultatet av hans møysommelige dokumentering har ført til denne utstillingen og bokutgivelsen. Street Art er forbudt og derfor utføres den anonymt, den dukker opp uanmeldt og ingen vet når den er borte.

De to kanskje mest kjente kunstnerne som startet med Street Art på 80-tallet var Jean-Michel Basquiat og Keith Haring. Formspråket ble utviklet på gatene i New York før det tok veien til den internasjonale galleriverdenen. I dag er den mest kjente spraymalende kunstner den engelske Bansky. Hans identitet er ukjent, men arbeidene hans selges allerede på kjente auksjonshus for millionverdier.

De som ferdes i det offentlige byrom kan ikke ha unngått å legge merke til et nytt kunstnerisk uttrykk; bilder malt med spray ved hjelp av sjablongstensiler. De finnes på husvegger, mest gamle bygårder, på selve gatelegemet eller elektriske bokser av ulike slag. Små eller store figurer, kvinne eller mannsansikter, pingviner, duer, en knyttet neve, Pippi som løfter en hest, Bush, Lenin, Che, eller Jens Stoltenberg.

Et personlig uttrykk plassert for å glede eller et budskap for ettertanke. Sjablongkunstnerne er ikke taggere eller grafittimalere. Det er bilder skapt av unge mennesker som vil være med å forme "sitt" offentlige byrom.

Street Art er forbudt og derfor utføres den anonymt, den dukker opp uanmeldt og ingen vet når den er borte. En sentral underliggende problemstilling for street art-utøvere er hva som skal få komme til uttrykk i det offentlige rom. Om Street Art er kunst eller hærverk er det ulike meninger om, men en ting synes sikkert: Gratis kunst i byrommet når frem til langt flere mennesker enn i et galleri.

Stenersenmuseet

StreetArt på Stenersenmuseet

22:33

50 cm tykke vegger.
Foto: NorOne
Det som hevdes å være Norges første "passivhus" etter den tyske PHPP-standarden bygges nå i Sørum kommune i Akershus. I Tyskland, Østerrike og Sveits, er det til nå bygget over 3000 passivhus.

Huset skal være selvforsynt med energi. Hele byggeperioden filmes og dokumenteres av NRK / FBI. Byggestart var 10. mai 2007, og huset skal være ferdig senhøsten 2007.

Passivhus er bygninger med ekstremt lavt varme- og energibehov. Oppvarmingsbehovet er under 15 kWh/m2/år (vanlig er >150).

Denne definisjonen gjelder for mellom-europeisk klima, men det er også oppnåelig i norsk klima, sier Tor Helge Dokka fra SINTEF.

Årlig totalt energibehov vil ligge rundt 90 kWh/m2/år (vanlig er 150-300). Husets tetthetsgrad skal ikke overskride n50 < 0,6 h^-1, tilsvarer infiltrasjon på 0,060 oms/t.

Boligen blir det første som Passivhaus-Institut i Darmstadt, Tyskland (www.passiv.de) PHPP-sertifiserer i Norge.

Prosjektet realiseres i samarbeid med Husbanken og SINTEF. Prosjekterende ingeniør er Passivbau fra Kaltenkirchen/Tyskland (passivehouses.eu/)

NorONE

Norges første passivhus (?)

22:00 ,

SINTEF Byggforsk har utarbeida ein forbrukarrettleiar som gjer det lettare å ta omsyn til miljø- og inneklima ved oppussing og modernisering av bustader.

Nordmenn pussar opp ofte og moderniserer heim og hytte for store summar kvart år. Saman med produkt vi kjøper, medfører dette ein miljøbelastning og får konsekvensar for alle.

Rettleiaren tek blant anna for seg planlegging av langsiktige løysningar, energisparande tiltak, kva du som forbruker kan gjere sjølv av arbeid og kva du ikkje bør gjere sjølv. Den tek også for seg helse- og miljøfarlige stoff som kan finnast i bustader frå forskjellige tidsperiodar, gode råd om miljøriktige val av materialar og løysningar, farleg avfall og avfallshandtering.

Rettleiaren "Miljøriktig oppussing og modernisering av boliger" (4,02 MB) kan lastast ned frå Husbanken sitt bibliotek.

Husbanken - Ny inneklimarettrettleiar med praktiske råd

Ny inneklimarettrettleiar

21:39
Husbanken, kommunene, byggebransjen, arkitekter m.fl. har et stort behov for eksempler på gode boligprosjekter.

Databasen ønsker å rette søkelyset mot prosjekter med spesielle kvaliteter i tråd med Husbankens tre satsingsområder:
- Byggeskikk og bokvalitet
- Miljøvennlig boligbygging
- Universell utforming

I tillegg finner du harde fakta som adresse, tiltakshaver, arkitekt, antall boliger, utnyttelse, byggeår, mm. Ved å krysskoble søkeord kan du for eksempel finne fram til prosjekter med de kvaliteter du er på jakt etter, spesielle steder i landet, bygget innenfor en bestemt tidsperiode.

Databasen er ny og antall prosjekter er nå begrenset, mens intensjonen er at dette skal bli, etter noen år, den databasen der du finner det som er av interessante boligprosjekter i Norge. Alt fra eneboliger til større bokk- og byboligprosjekter er med.

Hva er et godt boligprosjekt?
Enhver utbygger eller arkitekt kan legge inn "sine" prosjekter i databasen. Beskrivelse av viktige kvaliteter følger den mal databasen er bygget opp over. Dette sendes så elektronisk til det aktuelle avdelingskontor i Husbanken. Her blir hvert prosjekt vurdert før det slipper inn i databasen. Husbanken vil godkjenne alle prosjekter som har en alminnelig og akseptabel standard. Det er dermed ikke sagt at prosjektet har forbilledlige kvaliteter. Et "akseptabelt" prosjekt uten spesielle kvaliteter vil være å finne i databasen, men vil ikke bli markert dersom du søker på spesielle kvaliteter.

For gode prosjekter/forbilder vil Husbanken markere hvilke kvaliteter som skal være søkbare. Det vil si at noen prosjekter for eksempel bare vil dukke opp ved søk på god arkitektur eller for eksempel miljøvennlig boligbygging, mens andre forhold ved prosjektet ikke er av spesiell interesse. Hvilke kvaliteter som er spesielt ved et prosjekt vil derfor variere. I presentasjonen av hvert enkelt prosjekt vil du finne et smilemerke for de kvaliteter som er fremhevet. Beskrivelsen er den som innsender selv har utformet, eventuelt med en kommentar fra Husbanken.

Rettigheter
Husbanken forutsetter at alle opplysningene som legges inn kan benyttes fritt, også illustrasjonene. Dersom noen ønsker høyoppløslige bilder for videre presentasjon må dette hentes hos den aktuelle tiltakshaver/arkitekt.

Databasen er utarbeidet av Husbanken i samarbeid siv.ark. MNAL Johan-Ditlef Martens, som i også har vært prosjektleder.

Husbanken - Husbanken lanserer nå en ny elektronisk database for gode boligprosjekter

Database for gode boligprosjekter

21:36

12 august 2007

Hvis du lar deg friste til å kjøpe for eksempel et par uekte Ray-Ban solbriller til 100 kroner hos en gateselger i Italia, risikerer du en bot på tusenvis av euro. Kan du ikke kan betale boten kontant kan alternativet bli en tur i fengsel.

Selv om det er forbudt å kjøpe falske merkevarer de fleste steder i verden, er tilbudet av falske varer større enn noensinne. Piratkopier av blant annet DVD-er, solbriller, klokker og vesker florerer.
Kontrollen av piratvarer har blitt skjerpet i EU, skriver business.dk.

Italia går lenger enn mange andre land for å beskytte sine eksklusive merkevarer som i stor stil er utsatt for piratkopiering.

Har du for eksempel kjøpt en falsk Gucci-veske i Thailand kan vesken bli konfiskert i Italia. I tillegg får du en bot på tusenvis av kroner, og i verste fall ender du i kasjotten.

Kopibriller kan koste 25.000 kroner - Fashion & design

Kopivarer kan bli svært dyre

19:32

11 august 2007


Ett av de over hundre innsendte forslagene.
Fra fredag 10. august til mandag 13. august kan du se de 104 utkastene som ble sendt inn til den åpne arkitektkonkurransen om ny Holmenkollbakke. Utkastene kan sees i Bjølsenhallen.

Ifølge arkitekt Finn Sandmæl har imidlertid bystyret og byrådet i Oslo har bedt verdens arkitektelite om å bygge ett: "nytt styrehus på en råtten fiskebåt".

Arkitektkonkurransen vil ikke ha noen vinnere, den krever intet og man får organisert middelmådighet. Systemet er ikke visjonært - det har bare en temporær interesse av å løse det umiddelbare.

Derfor spør jeg, er det mulig å vekke opp nye og gamle velbemidlede personer i Norge og se at alle putter noe i potten for sammen skal vi vise verden at her på bjerget har vi en ingeniør- og entreprenørkompetanse som sammen med vår tradisjonelle shippingelite kan skape underverker?

Sandmæl presenterer sine egne visjoner for prosjektet og avslutter slik:

Oljesokkelnasjonen Norge overser fullstendig i dette prosjektet ingeniørstanden; den eneste utøvende bransje som bygger med hendene og skaper realverdier. Gitt bransjen frie hender og Holmenkollåsen hadde sett ut som en Jarlsbergost med ganger, tunneler og veier med aktiviteter i alle retninger som hadde løst all fremtidig aktivitet i åsen. Dette uten årelang politisk svada.

Man budsjetterer 5- 6 milliarder eller mer, og vi får et ingeniør- og arkitektonisk mesterverk som lager større bølger enn et enslig vikingeskip på Bygdøy.

Derfor folkens:

1. Gi ingeniørstanden sjansen først.
2. Kapitalen; frigjøre eders tiende. La Kollen starte.
3. Motvillig slipp arkitektene til.
4. Umiddelbart, la oss starte på nytt.

Holmenkollen: Start på nytt!

- Start på nytt i Holmenkollen

19:19 ,

08 august 2007

Stressless kom på markedet i 1971 og ble raskt en internasjonal suksess. Produsenten Ekornes har de siste ti årene vokst seg til å bli en av Europas største møbelprodusenter. Et av de viktigste suksesskriteriene er spesialisering på ett område: Stressless-kolleksjonen.

Robotiseringen av produksjonen gir så lave produksjonskostnader per enhet at selskapet fortsatt kan være en viktig aktør i den globale konkurransen. Administrerende direktør ved ekornes, Nils-Fredrik Drabløs, besøker jevnlig konkurrerende møbelprodusenter i utlandet. Han blir stadig forundret over hvor de fleste konkurrentene legger hovedtyngden av sin innsats.

- Konkurrentene er flinke til å følge med på trender, og har fokus på produktutvikling, salg og marked. Satsingen på den industrielle siden av møbelproduksjonen er imidlertid svak. De mangler nødvendig kompetanse for å kunne ta i bruk kostnadssparende teknologi og for å koordinere denne med underleverandører. Lave kostnader per produsert enhet er, sammen med kvalitet, avgjørende for å konkurrere internasjonalt, sier Drabløs.

Ekornes la ned sin produksjon i utlandet på begynnelsen av 1990-tallet. Siden den gang har Ekornes bygget opp fabrikker i Norge basert på høy kompetanse og produksjonseffektivitet.

- Vi har en egen ingeniørstab inhouse hvis hovedoppgave er å videreutvikle, industrialisere og robotisere bedriften. Ingeniørstaben jobber parallelt med designavdelingen som består i overkant av 30 møbeldesignere, industridesignere, ingeniører og produktutviklere. De to miljøene jobber tett sammen om hvordan nye ideer kan settes ut i livet ved hjelp av eksisterende produksjonsapparat. Hvis det ikke går, kjøpes nytt utstyr inn. De to avdelingene utgjør et meget viktig ledd i vår satsing på at Ekornes skal holde sin posisjon som kunnskapsbedrift, sier Drabløs.

Les mer hos Norskindustri.no og hos Ekornes.

Stressless

18:43

07 august 2007

Vadsø kommune har avholdt en begrenset plan- og designkonkurranse om et nytt museumsbygg i byens sentrum. a-lab AS fra Oslo gikk av med seieren.

Blant kriteriene i konkurranseprogrammet inngikk ønsket om "et signalbygg og samspill med omkringliggende bygg" samt "vektlegging og styrking av kvenenes identitet og tilstedeværelse i regionen".

Vinnerprosjektet kjennetegnes av et tårn med fire lukkede volumer og tre åpne mellometasjer «stablet på hverandre», hver etasje med egen identitet og innhold. Bygget har en sentral trapp og heis, felles adkomsthall med bibliotek og skjermet uterom «tilrettelagt for ulike aktiviteter mot byen». Funksjoner tilknyttet drift ol er samlet i en base i nederste etasje.

Juryen påpeker at det vertikale preget er et "grep juryen har sansen for. Hele prosjektet er et formidlingskonsept". Og videre: "Signatur som vil bli lagt merke til. Landemerke. Skulpturelt. Lett og transparent."

Juryen konkluderer med at løsningen innebærer stor risiko, men er "spektakulært" og byr på den "eneste mulighet til å få et bygg av denne karakter i Finnmark".



Vinnerforslaget Objects of ideas (PDF)

Nytt landemerke i Vadsø

23:56 ,

05 august 2007


Et nominert interiør, Ekebergrestauranten.
Juryen for prisen Designers Saturday Awards Best Interior har gjort første del av sin jobb. Med juryleder Eero Koivisto, fra den internasjonalt anerkjente designtrioen Claesson Koivisto Rune, Stockholm i spissen, har juryen nominert 10 prosjekter. De nominerte interiørene, er valgt ut blant prosjektene presentert i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening, NIL sine årbøker for 2006 og 2007.

Prisvinnerne blir først offentliggjort på Designers Saturday; pressefrokost lørdag 8. september kl. 08.30 i DogA, Norsk Design og Arkitektursenter. Styret i Designers Saturday og Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres forening opprettet i 2005 DS Awards. Formålet er å fremme interessen for interiørarkitektur og gi studenter og etablerte utøvere, påskjønnelse for viktig og godt utført arbeid.

Kriterier:

Et vellykket innredningsprosjekt er avhengig av en grundig analyse av behov og et godt samarbeid mellom oppdragsgiver, interiørarkitekt, arkitekt og brukere. Prisen tildeles interiørarkitekter MNIL i prosjekter hvor interiørarkitekt og oppdragsgiver i samarbeid har skapt et nyskapende og bemerkelsesverdig resultat.

De nominerte prosjektene, med kontaktpersoner:

(Ordnet etter årboknummer; NIL årbøkene 06 og 07 og sidetall.)
  • 06/38 Ekebergrestauranten:
    Radius Design v/Thomas Ness interiørarkitekt MNIL
  • 06/55 Butikk i DogA, Norsk Design og Arkitektursenter:
    Linda Evensen Design, v/Linda Evensen interiørarkitekt MNIL
  • 06/56 Bokhandel for Akademika:
    Kristin Jarmund Arkitekter AS: Kristin Jarmund sivilarkitekt MNAL/interiørarkitekt MNIL
  • 06/66 Loftsinnredning for institusjonen Fritt Ord:
    Askim/Lantto Arkitekter; Anne Sofie Fet, interiørarkitekt MNIL
  • 06/104 BI Campus Nydalen, innredning av fellesarealer:
    Nils Torp arkitekter og interiørarkitekter v/Trine Rosenberg, interiørarkitekt MNIL.
  • 07/59 Spaghetti Frisør Oslo:
    Intarkia v/ Ellen S. Klingenberg interiørarkitekt MNIL/arkitekt MNAL
  • 07/66 Kari Traa Concept Store:
    Haltenbanken v/Ørjan Djønne, interiørarkitekt MNIL
  • 07/72 My world – the new subjectivity in design, utstilling DogA:
    Morten S. Kaels Designstudio, v/Merethe Strømmen interiørarkitekt MNIL
  • 07/95 DNB NOR Kongensgatekvartalet:
    Zinc AS, v/Elisabeth Paus interiørarkitekter MNIL
  • 07/113 Foajé for Riksteateret:
    Kristin Jarmund Arkitekter AS, v/Kristin Jarmund, arkitekt MNAL/interiørarkitekt MNIL
Mer om de nominerte

Best Interior 2007

18:40
Torsdag 16. august forsvarer Gro Lauvland sin doktorgradsavhandling: Verk og vilkår. Christian Norberg-Schulz’ stedsteori i et arkitekturfilosofisk perspektiv.

Norberg-Schulz' arkitekturfilosofi har preget minst to generasjoner arkitekter. Forestillinger om "genius loci" (stedets ånd), omverdenskrise, mening og meningstap, sted og stedsidentitet, tradisjon og autentisitet, er forestillinger som assosieres med Norberg-Schulz. Denne tenkningen kan i seg selv betraktes som en kritikk av senmodernismens byggerier, av de generelle løsningene, som i norsk sammenheng ikke minst har preget landlige områder og tettsteder. Forholdet mellom arkitektur, sted og identitet taper seg knapt i aktualitet av den pågående globaliseringen og avindustrialiseringen av byene. (Kilde)

Lauvland (1962) er utdannet sivilarkitekt, med etterutdanningsmaster i urbanisme. Hun har sammensatt erfaring som arkitekt; i tillegg til å undervise, har hun drevet med prosjektering og planlegging, utviklingsarbeid og forskning. Hun er for tiden ansatt ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Sammendrag:
Avhandlingen er et innlegg i en diskusjon om arkitekturens betydning i vår tid. Det overordnete siktemålet er å studere den moderne arkitekturteoriens og -filosofiens grunnspørsmål. Christian Norberg-Schulz (1926-2000) etablerte et arkitekturteoretisk språk i den hensikt å bidra til forståelsen av arkitekturverkets og stedets betydning. Målet med avhandlingen gjenspeiles derfor i en konkret forskningsoppgave: å tolke Norberg-Schulz’ publiserte bøker, artikler og essays. Tekstene er hentet fra den perioden av forfatterskapet der han, på bakgrunn av den filosofiske fenomenologien, legger frem og etter hvert videreutvikler en egen stedsteori.

Avhandlingsteksten består av fem kapitler, der de første kapitlene gjelder stedsteorien som inngangsport for forståelse og drøfting av arkitekturverkets betydning i vår tid. Det fjerde kapittelet rommer tre temadrøftinger. Her sees Norberg-Schulz’ bidrag i sammenheng med tekster av filosofene Hannah Arendt (1906-1975), Knud E. Løgstrup (1905-1981) og Hans-Georg Gadamer (1900-2001). Temadrøftingene kan sies å inngå i avhandlingens metode for å belyse de problemer som er reist innledningsvis. I dette kapittelet omgjøres det som fremstår som stedsteoriens sentrale temaer til arkitekturteoretiske spørsmål. Det ene spørsmålet vedrører våre omgivelsers betydning for vårt selvforhold, mens det andre omhandler betydningen av våre skapende virksomheter, og er dermed mer direkte knyttet til arkitekters praksis. Vitenskapsteoretiske og epistemologiske forhold blir behandlet i den tredje drøftingen. Alle drøftingene kan knyttes til Norberg-Schulz’ forståelse av sammenhengen mellom det som er gitt oss i naturen og det vi selv skaper.

I det oppsummerende og konkluderende kapittelet, ”Arkitektur som uren kunst”, sees temadrøftingene under ett. Her formuleres den grunnholdningen som ligger bak behandlingen av de tre temaene. Avhandlingen forsøker å vise hvordan temaene aktualiserer andre arkitektoniske prinsipper enn de vi finner i Norberg-Schulz’ stedsteori, samtidig som betydningen av hans bidrag til arkitekturteorien understrekes.

Christian Norberg-Schulz’ stedsteori

18:37
Abonner på: Innlegg ( Atom )

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism