30 juni 2013

Kommunal- og regionaldepartementet sender på høring et forslag til forenklinger og andre endringer i plan- og bygningsloven (byggesaksdelen). Departementets forslag tar utgangspunkt i stortingsmeldingen Gode bygg for eit betre samfunn; Ein framtidsretta bygningspolitikk (Meld. St. 28 (2011-2012)). Behovet for effektivisering og forenkling av plan- og byggesaksprosessene er også fremhevet i stortingsmeldingen Byggje – bu – leve; Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar (Meld. St. 17 (2012-2013)).

Høring- forenklinger i plan- og bygningsloven



Tesla viser her hvordan det er like lett å få ny, frisk energi inn i S-modellen, som det er å fylle på en vanlig bil. Du kjører inn, reservasjon trengs ikke – hver stasjon har ca. 50 batteripakker på lager, og i løpet av 90 sekunder er batteripakken din ute og en nyladet er på plass.

Teslas byttestasjoner er ganske omfattende, de koster ca. en halv million dollars å bygge og vil i første rekke bli bygget parallelt med Teslas egne ladestasjoner. Forskjellen på de to blir «Free or fast». Supercharger-lading er gratis og bytte koster. Selve byttingen er ganske komplisert siden batteriene i Tesla er væskekjølte. Det er derfor utviklet et system som sørger for at slangene kobles fra, og til igjen, uten at en eneste dråpe spilles.

For en en ny fullalder batteripakke betaler du en sum som tilsvarer ca. 60 liter bensin.

Kilde: BilNorge.no

Tesla med batteribytte på 90 sekunder

Foto: Mahlum
Telegrafbygget i Kongensgate 21 regnes som 1920-tallets signaturbygg i hovedstaden. Telegrafbygget var det første virkelige store byggeprosjektet i Televerkets historie, og sin tids absolutt største og mest påkostede byggeprosjekt. Da Telenor inviterte til omvisning, var interessen stor, noe som førte til at det ble det satt opp en ekstra omvisning rett etter den første.

Bygget ble endelig ferdig i 1923, i en periode med eksplosiv utbygging av teleteknologi. Det var på denne tiden noen få privatpersoner fikk tilgang på telefon i hjemmet. En utvikling som kom samtidig med automatisering av telefonsentraler, og den første automatiserte sentralen så dagens lys i 1920. Det var imidlertid først på 1980-tallet at telefonen ble allemannseie, så eksklusiviteten på denne tiden var stor.

Arkitektonisk perle åpnet for publikum



Bidrag til det nye tidsskriftet sendes til redaksjonen@tidsskriftetA.no. Det er også er mulig å bestille abonnement.

tidsskrifteta.no

Tidsskriftet A

Stavanger kulturskole og Stavanger katedralskole vant Statens Byggeskikkpris 2013, i konkurranse med 60 påmeldte fra hele landet.



- Dette er et enestående prosjekt der både byggherre og arkitekt har hatt høye ambisjoner - og de har virkelig lyktes.
 Barn og unge i Stavanger har fått et kulturelt skoletilbud av ypperste klasse, sier juryleder Anne Enger.


Stavanger kulturskole og Stavanger katedralskole. Arkitekter: Arkitekturverkstedet / Asplan Viak AS.

Statens byggeskikkpris til Stavanger

28 juni 2013

I Regjeringskvartalet finner vi noen av modernismens mest spennende avtrykk på norsk kunst og arkitektur. Pablo Picassos kunst i møte med Erling Viksjøs arkitektur var revolusjonerende. En utstilling ved Nasjonalmuseet - Arkitektur er et bidrag i debatten om Regjeringskvartalets skjebne, og en motvekt mot forslaget om å rive bygningene. Utstillingen demonstrerer kvartalets arkitekturhistoriske og kunstneriske kvaliteter i internasjonalt format, med vekt på Pablo Picassos verker.


Picasso – Oslo. Kunst og arkitektur i Regjeringskvartalet

27 juni 2013

Foto: Teigen, ant. 1960
Administrasjonsminister Rigmor Aasrud mottok i dag rapporten ”Konseptvalgsutredningen for fremtidig regjeringskvartal” fra en konsulentgruppe bestående av Metier, Opak og LPO arkitekter.
 
Utredningen anbefaler at regjeringsbyggene Y-blokka, H-blokka, R4 og S-blokka rives for å gi plass til nybygg. Av rapporten går det frem at ”merkostnaden ved å gjenbruke Høyblokka […] er beregnet å ha en kostnad uttrykt i nåverdi for analyseperioden fram til 2064 på ca. 400 MNOK.” Utrederne anbefaler ikke gjenbruk av bygget, men å bevare kunsten den rommer. I følge rapporten er det ”fullt mulig å bevare den innvendige kunsten i Høyblokka, og kunsten i gavlen på Y-blokka.” 

Utrederne mener gavlen på Y-blokka med kunstverket utført av Pablo Picasso og Carl Nesjar har særskilt verneverdi . Ved eventuell riving av Y-blokka bør videre bruk av gavlen vurderes. Utredningen foreslår blant annet å bevare kunstverket som et framtidig kunstverk i regjeringsparken, la kunstverket inngå i en framtidig bygning som et premiss i en senere arkitektkonkurranse, eller inngå som et element i et fremtidig minnested. 

Utrederne synes å ha liten forståelse for at kunsten i Regjeringskvartalet er del av en helhet. Den mister mye av sin verdi dersom den fjernes fra den sammenhengen som den opprinnelig ble laget for. Her er det nesten bare å hensvise til Statsbyggs fakataark om Høyblokka:
Både i eksteriøret og interiøret har bygningen integrert kunst i form av sandblåst naturbetong etter forlegg fra kjente kunstnere. Samspillet bildene imellom og mellom bildene og bygningen gir en egen spenning og tilfører Høyblokken en unik kvalitet. Arkitekt Viksjø har selv tegnet piktogrammene på de vindusløse fasadene utvendig. Kai Fjell, Inger Sitter og Carl Nesjar har tegnet motivene i vestibylen, og i trapperommets forskjellige etasjer fi nner vi arbeider av Inger Sitter, Carl Nesjar, Odd Tandberg, Pablo Picasso, på regjeringskvartalet ble banebrytende i internasjonal sammenheng. De to Tore Haaland og arkitekt Viksjø.

Foreslår å rive de skadde regjeringsbyggene

26 juni 2013

henninglarsen.com
Den danske arkitekten Henning Larsen døde for noen dager siden, 87 år gammel.

Larsen ble internasjonalt kjent for Utenriksministeriet i Riyadh (Saudi Arabia, 1984), Den danske ambassaden i Riyadh (1987) og for Malmø stadsbibliotek (Sverige, 1997).

I Danmark er han trolig mest kjent for Den kongelige danske opera (2004), dels på grunn av kontroversen med byggherren.

Henning Larsen er død

Erling Viksjø og Regjeringsbygningen
For nær to år siden skrev vi "La regjeringsbygget stå". Saken har ennå ikke fått en endelig løsning, og mange er bekymret for utfallet. Regjerings-bygningen er et av de beste eksemplene på monumental modernisme innen norsk kunsthistorie der den kunstneriske utsmykningen er integrert i selve arkitekturen.

Signer underskriftskampanjen: Bevaring av høyblokken i regjeringskvartalet

I et debattinnlegg, først publisert i Klassekampen, tar sivilarkitekt og antikvar Siri Hoem til orde for å slutte rekkene om bevaring av bygget:


Å komme til hovedstaden skal være en fest med historisk sus. Her skal man oppleve bygninger og kultur som er nasjonen verdig. Men dere tar fra oss rom etter rom. Opplevelsen av romantikkens malerier på 1800-tallets murvegger i Nasjonalgalleriet skal erstattes av langdryge vandringer i et nytt gigantmuseum.

Dere vil frata oss lukten av boksamlingene mellom søylene i Deichmanske bibliotek. Ekkoet i Hovedpostkontorets store hall er snart en glemt historie. Stadig mister vi rom med historisk sjel og fortellinger om en hovedstad som tok form.

Kan ikke løsningen være både bevaring og fornyelse? Dette handler om mer enn funksjoner og kunstsamlinger; bygningene som historisk ramme er minst halve opplevelsen. Kulturminnene er uerstattelige, de er kilder til glede og historiekunnskap. De kan moderniseres, men er med oss gjennom stille og storm. Ikke frata oss dette!

Høyblokka trenger deg nå!

24 juni 2013

Akershus EnergiPark har fått 13.000 m2 med solfangere ferdig montert. Anlegget produserer allerede varme fra skogsflis, bio-olje, deponigass og varmepumpe og har nå altså tatt i bruk sola.

Solfangernes areal er på størrelse med to fotballbaner og produserer omtrent 4 GWh energi i året. Det tilsvarer varmeforbruket til 400 husstander. Den maksimale effekten på anlegget er ca. 7 MW, eller 10.000 panelovner, på en flott soldag. Til tross for kalde og mørke vintermåneder, har det en årsvirkningsgrad på nærmere 45%. Solfangerne reduserer bruken av andre energikilder i sommerhalvåret.

Solfangeranlegget åpnet i Akershus EnergiPark

17 juni 2013

Høyesterett viste til at også bygningskunst kan være et åndsverk, og fant på bakgrunn av en gjennomgang av lovhistorien at det ikke kunne oppstilles et særlig strengt krav til verkshøyde på dette området

Byggherren var i kontakt med Norske Hus Boligsystem AS (Norske Hus) med sikte på oppføring av et hus av typen Ambassadør. Dette typehuset ble tegnet av arkitekt Steinar Sagen i 1998, og rettighetene til tegningene var overført til Norske Hus.

Forhandlingene førte ikke til at avtale ble inngått, og byggherren valgte i stedet å få tredjemann til å oppføre et hus for seg. Hovin Bygg AS bistod i den forbindelse med tegninger til byggesøknad.

Norske Hus fant at det oppførte huset krenket deres rettigheter til hustypen Ambassadør, og anla søksmål mot byggherren og mot Hovin Bygg AS. Norske Hus fikk i tingretten medhold, og i forhold til byggherren er tingrettens dom rettskraftig. Hovin Bygg AS anket til lagmannsretten, som frifant selskapet. Kravet til verkshøyde ble ikke ansett å være oppfylt.

Høyesterett mener typehuset Ambassadør er et åndsverk

Foto: jinterwas
Sverige vil stå for det aller meste av utbyggingen av vindkraft i det norsk-svenske elsertifikat-samarbeidet de nærmeste årene. Norske selskaper må finne partnere nå hvis norsk vindkraft skal få sin del av elsertifkatstøtten.

– Det haster å komme på banen. For å rekke å få ny vindkraft på nett før 2020, må vindkraftselskapene ha en åpen dialog med hverandre og potensielle leverandører for å sikre tilgang til den beste og mest kostnadseffektive teknologien som finnes, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud i NVE.

Løpet kjørt for norsk vindkraft?

12 juni 2013

Utgangspunktet er SSBs prognoser for årene som kommer. Ved å endre visse grunnleggende forutsetninger for norsk økonomi, kan modellen regne seg frem til konsekvensene dette får på andre parametre, for eksempel boligpriser, lønnsutvikling, arbeidsledighet, innvandring, brutto nasjonalprodukt osv. Med de forutsetningene SSB har lagt til grunn, blant annet oljepris på rundt dagens nivå på 100 dollar fatet, skal boligprisene øke 11 prosent de neste tre årene.

- Hvis man så "sjokker" norsk økonomi ved å sette 50 dollar fatet i stedet, vil det innebære en halvvering av investeringene i Nordsjøen. Likevel vil boligprisene stige 2,1 prosent de neste tre årene i dette scenarioet. Og en nominiell boligprisutflatning kan neppe karakteriseres som det store boligkrakket, konkluderer Danske Bank Markets, Bernt Christian Brun..

Brun mener imidlertid at et varig oljeprisfall i alle fall på sikt kan få større konsekvenser enn det modellen tilsier.

- I slikt scenario kan man kanskje begynne å snakke om slutten på Norges oljefordeler. I så fall kan man rettferdiggjøre å sammenligne norsk økonomi med situasjonen før 1975. Da hadde vi 75 prosent av Sveriges bruttonasjonalprodukt, mens bnp nå er 50 prosent høyere enn i Sverige. I et slikt perspektiv snakker vi om en mye mer dramatisk situasjon for Norge.

Kilde: DN.no

- Boligprisene er nærmest immune mot oljepris-sjokk

10 juni 2013

Mens europeiske land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland planlegger store off-shore vindmølleanlegg, så går dette prosjektet ett skritt videre i form av en "vindturbin by".



Norge anses å ha de beste forholdene i verden for å utnytte vindkraft til havs. Designfirmaet OnOffice mener at turbinbyen vil være i stand til å dra nytte av vær, geografi, ressurser og tilgjengelig teknologi for å utnytte denne utømmelige kraftkilden.

Europe's wind turbine city

Turbine city

Vi snakker ikke om "Beffen" i Bergen, men større saker, beregnet på å krysse Sognefjorden. Fra 1. januar 2015 settes verdens første batteriferge i drift mellom Lavik og Oppedal. Et årsforbruk på 1 million liter diesel blir erstattet med strøm. Fergen er under bygging ved Fjellstrand verft og blir ferdig høsten 2014.


- Det er utrolig spennende å få en helt utslippsfri ferge, sier administrerende direktør Ivan Fossan i rederiet Norled.

Siemens Norge har utviklet teknologien som skal drive fergen fremover. Selve ladingen av fergebatteriene tar bare ti minutter.

-  Dette er omtrent de samme batteriene som sitter i elbilen Nissan Leaf. Fergen skal ha omtrent 50 ganger så stor batterikapasitet som denne elbilen, sier prosjektleder Edmund Tolo ved Fjellstrand verft.

Strømforbruket på én tur over fjorden er 150-200 kilowattimer (kWh). På ett år vil forbruket være 3 millioner kWh, eller like mye som årsforbruket i omtrent 150 husholdninger.

Kilde: Aftenposten

Verdens første batteriferge er norsk

07 juni 2013

TNS Gallup Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner til ulike energikilder. 1032 personer svarte på den siste undersøkelsen.

Undersøkelsen viser blant annet at fra å ha vært den nest viktigste saken høsten 2009 er klimaendringene nå nederst på listen over hva de yngste målgruppene mener er Norges største utfordringer. Det viser TNS Gallup Klimabarometer som nylig ble presentert på Litteraturhuset i Oslo.

- På spørsmål om hva som er de største utfordringene Norge står ovenfor, havner klima nå helt nede på 11. plass blant de yngste. Til sammenlikning plasserer de eldre aldersgruppene klima på 6. og 7. plass.

TNS Klimabarometer 2013

05 juni 2013

En langvarig strid om hvor Oslos nye Munch-museum skal bygges ble endelig lagt død i forrige uke. Lambda-bygget i Bjørvika og en betydelig byutvikling på Tøyen ble resultatet av det politiske kompromisset mellom SV, Høyre, Venstre og KrF.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet var imidlertid ikke med på planen, men i sitt innlegg under onsdagens bystyremøte bekreftet endelig Rieber-Mohn at Ap er med på laget.

- Når flertallet i dag velger Lambda vil vi trekke alle øvrige forslag knyttet til lokalisering. For at det ikke skal være noen tvil om at strek er satt stemmer vi for forslaget om at reguleringsplan for Lambda, så raskt som mulig, fremmes for bystyret. Vi kommer ikke til å stemme sammen med Fremskrittspartiet og vi kommer lojalt til å følge opp bystyrets flertallsvedtak, sa Rieber-Mohn.

Kilde: osloby

Lambda vedtatt

03 juni 2013

I helga ble byer og tettsteder på Østlandet rammet av overvann og oversvømmelser under et særdeles kraftig regnvær. Problemet med overvann i byer og tettbygde strøk hører man imidlertid ellers sjelden noe om. Det til tross for kostnadene knyttet til disse skadene er store.

Overvannsproblemene er økende fordi klimaforandringene har ført til et stadig våtere, villere og mer ekstremt vær, ifølge Klimatilpasningsmeldingen. I denne meldingen ble det også slått fast at avløpsnettene i byene og på tettstedene jevnt over er underdimensjoner til å ta unna for de stadig økende vannmassene.

Ifølge tall fra Norsk Vann, vann- og avløpsbransjens interesseforening, trenger vann- og avløpsanleggene å oppgraderes for 490 milliarder kroner for å møte fremtidens behov. Assisterende direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann sier folk flest må belage seg på høyere vann- og avløps-utgifter i fremtiden. Hun ber også regjeringen så raskt som mulig avklare hvem som skal være ansvarlig myndighet for overvann.

Kilde: DN.no

Styrtregn er et betydelig problem i byene

from my feet's point of view

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism